Erindringer - Kristenbloggen

gripe inn i hjemmene og bre seg vidt, og gjennom Guds barn sendes ut i
verden.»
9. september 1907: «I går var en velsignet dag. Herren åpenbarte sin herlighet
iblant oss. Slik sang av forsamlingen, idet Ånden fylte hjertene med
takknemlighet, har jeg aldri tidligere hørt. I går kveld (søndag) var det som
en fest, idet vi takket Herren for de seierrike første åtte dager, Halleluja!»
11. september 1907: «Det har vært stor glede blant vennene her over den
seier Gud har gitt oss. De hadde i ukevis holdt hva en i England kalte «Waiting
Meetings» (ventemøter). I timevis holdt de stille bønn sammen, eller
avvekslet med høylydt bønn og sang, på kne hele tiden.» De brødre og
søstre som er kommet igjennom er allerede en kraft på møtene og over alt
hvor de kommer. Tungetalen tolkes stadig vekk og virker kraftig. Vi hadde
fått mange deilige budskap fra Herren på den måten. Sangen i Ånden var til
dels rent betagende. Det var glimt fra det «himmelske kor».
«Br. Boddy er trofast. Ennå har han ikke fått sin åndsdåp, men står på Bibelens
grunn og øver en velsignet innflytelse på alle. Enten han står på prekestolen
i kirken eller er med på de andre møter, så står han resolutt og helhjertet
med i denne bevegelse. Han sa forleden i forsamlingen: «Jeg er beredt på
hva det skal være. Dersom ikke kirken vil ta imot denne velsignelse fra Herren
og hindre meg i å utbre den, så forlater jeg heller min stilling som prest i
statskirken. Men det vil vel ikke kirken gjøre.» .
Jeg spør i dagboken etter denne bemerkning: «Hvem vet?»
«Det er vidunderlig å se den forandring som foregår med dem som mottar
åndsdåpen. Ansiktene stråler og de svake, forsakte stemmene blir sterke og
klare. De som aldri før turde opplate sin munn på møtene, blir frimodige, og
uten frykt vitner de om blodets frelsende og rensende makt og om Åndens
fylde. Å, disse forvandlede ansiktene, hvor de fyller oss med fryd og drar
våre tanker mot himlen! Enkeltes fryd har vært ubeskrivelig, ja, i virkeligheten
alles. Etter lang kamp har enkelte plutselig brutt igjennom til full seier.
De har ropt: Herlighet, herlighet.
Onde ånder måtte drives ut før enkelte kunne komme igjennom. Den kamp
en bror måtte kjempe en kveld i sakristiet var spesiell hård. I samme øyeblikk
jeg la mine hender på hans hode, falt han om på gulvet i voldsomme
rykninger. Det ble en hård kamp, men Gud førte ham seierrik igjennom, og
169