Erindringer - Kristenbloggen

4. september 1907: «Møtene holdes hver dag i den store «Parish Hall» kl. 3
em. og kl. 7.30 kveld. Vi har ettermøte i kirkens sakristi etter hvert møte. Det
er en stigende interesse blant de troende for møtene. Folk fra forskjellige
samfunn og Frelsesarméen deltar. Det er mest de troende som kommer
ennå, men i går kveld kom en mann helt opp gjennom salen og begjærte
forbønn frivillig og overga seg til Gud. . . . Ilden faller hver dag. Møtet i natt
varte til kl. 3 morgen. Vi forventer store ting her. Be, be meget for
Sunderland og England og for meg, deres ringe bror i Herren.»
N. B. Hører at dr. Pierson, som ellers har manet meget til forsiktighet i bladene
vedrørende denne bevegelse, har skrevet og sagt at bevegelsen i Skandinavia
var ledsaget av de ekte tegn på at verket var Guds. Sogneprest S. i
Kjøbenhavn anførte Pierson i sitt blad «Annexet» imot møtene der og sa at
det ikke var av Gud. Vil han nå anføre Piersons mening om det?»
Møtene fortsatte i Åndens kraft. «En ung lærerinne fikk sin Åndsdåp og talte
i tunger. En god og kjent predikant av «Konvensjonen» i Hearthfield ble døpt
i den Hellige Ånd og ild, og på kveldsmøtet talte han i tunger med lovprisning
til. Å, hvilken usigelig jubel! Hele møtet ble oppløst i gråt og lovprisning.
En diakonisse ble åndsdøpt og talte i tunger på samme møtet. En ung kristelig
arbeider som fikk sin Åndsdåp på et av de første møter, var til stor velsignelse
på møtene . . . Slike møter, som de vi har nå, har de ikke hatt her før.
Herren står midt iblant oss!» —
«I går kveld holdt vi på til sent igjen. Kvelden før holdt vi ikke ettermøte for å
hvile litt. Klokken ble over 2 innen vi nådde hjem i natt. Syv stykker brøt
igjennom i går og talte i tunger. Mange andre ble storlig velsignet av Herren.
To av dem lå på gulvet under Åndens kraft i lang tid. Om ikke lenge priser de
Herren i tunger. Den ene sang herlig i Ånden.»
Her følger en interessant skildring i demonbesettelse. Men plassen tillater
bare et utdrag av dagbokens skildringer: «En kvinne, som kom hjem etter en
veldig åndsdåp i sakristiet, hvor hun hadde talt og sunget i tunger, tydet og
lovpriste Herren. Hun sier at da hun la seg, gikk det en skjelving gjennom
hennes manns legeme. Han er uomvendt og lå i sengen ved siden av. Slik
kraft gikk det fra henne.»
Det er bare fem dager siden møtene begynte, så etter tegnene å dømme på
møtene og resultatene ellers, begynner denne vekkelse her likeså kraftig
som vekkelsen i Kristiania ved juletider. Lovet være Herren! Vi tror at den vil
168