Erindringer - Kristenbloggen

nighet, og nå forstår jeg at tiden må være kommet for å reise. I lang tid har
de holdt spesielle møter om det i Sunderland og bedt om vekkelsens ild.»
I dagboken står følgende overskrift over min skrivelse fra Sunderland: «Ilden
er falt i Sunderland, England.» Jeg tar et utdrag av beretningen:
3. september 1907: «Ære være Gud! Han har begynt et stort verk her i
Sunderland. Jeg sier «her». Ja, tenk, nå er jeg igjen i England og sitter i en
statskirkelig prestegård og skriver disse linjene. Hvem skulle trodd det for et
halvt år siden? At jeg skulle bli sendt til England anså jeg mulig, men at den
første som ville be meg komme skulle bli en statskirkeprest, var det siste jeg
hadde trodd. Men Herrens tanker er ikke våre. Jeg hadde lenge ingen lyst til
å komme hit, men hadde likevel lyst til å gjøre min Mesters vilje.
De siste dager i Kjøbenhavn var rike på velsignelse. Da min familie reiste til
Kristiania, sa en til meg baketter: «Det var en kostbar last De sendte avsted
der.» «Ja,» svarte jeg, «av jordiske eiendeler det kosbareste jeg har — mitt
alt! Men de er også hans, lagt i den eviges hånd, hvor jeg enn ferdes.»
Det siste store møtet ble avholdt i Konsertplaéet og avsluttet med ettermøte
i den mindre sal ved siden av. Vi hadde tre møter for Guds barn og også flere
166
Bilde av familien, tatt i Danmark 1907.