Erindringer - Kristenbloggen

Det var riktig mange på møtet i går
kveld; sjeler ble frelst og mange
søkte renhet og Åndens dåp. Det var
også en del spottere til stede, men
Guds Ånd vil forfølge dem.»
Straks etter at jeg var kommet hjem
til Kristiania, deltok jeg i metodistenes
årskonferanse. Det var ved denne
anledning jeg begjærte å bli løst
fra min forbindelse med den. Den
11. juli leste jeg opp min rapport
eller erklæring.
Den inneholdt min rapport til biskopen
og årskonferansens medlemmer.
Jeg forklarte hvorledes Herren
hadde ledet meg siden jeg kom hjem
Gregersen og Thelle.
fra Amerika, og framholdt meget
klart at jeg for framtiden ikke kunne bindes til noen bestemt plan og at dette
muligens også kunne skille meg fra Bymisjonen som jeg hadde elsket og
virket for. For det løp stadig inn innbydelser fra alle kanter av landet, så vel
som fra andre land, om å komme og holde evangeliske møter. Jeg følte at
mitt arbeid burde utfolde seg etter den Evangeliske Allianse-plan så meget
som mulig, og at jeg burde møte alle disse krav som ble stilt meg, uansett
hvor de kom fra.
Likevel håpet jeg at konferansen ikke ville nedlegge Bymisjonen, da «den
kunne, dersom den ble ledet rett, være til uvurderlig nytte i hovedstadens
religiøse liv». Jeg takket biskopen og brødrene for broderskapet i de år som
var gått, for all den kjærlighet som var vist meg og all overbærenhet siden
jeg var en ung mann. Jeg ba om konferansens forbønner, og trøstet meg til
at Guds velsignelse ville i rikt mål hvile på den kirke som jeg hadde tilhørt
siden min barndom.
Jeg kunne vanskelig holde tårene tilbake da jeg leste opp rapporten, men jeg
følte at jeg måtte gå den vei Gud ville jeg skulle gå.
163