Erindringer - Kristenbloggen

Hvor mange det er som nå taler i tunger i Danmark er uvisst, men det er blitt
mange på de siste åtte dagene. Bevegelsen har nå grepet så sterkt om seg at
vi finner det er uriktig å avslutte møtene. Det er da bestemt, om Gud vil, at
jeg reiser til Kristiania mandag for å overvære metodistkirkens årskonferanse
og så vende tilbake om åtte dager. Min familie skal da følge med for å tilbringe
ferien hos Nissens på Grønnæs herregård. Hvor lenge oppholdet i
Danmark kan bli er uvisst.»
Middagsmøtene varte opp til 3—4 timer. «I går fortalte en bror at en del
venner kom fra vårt møte i Markuskirken i Rigensgate. De hadde da bestemt
seg for å gå til et hus og holde bønnemøte. En av søstrene i flokken følte seg
tilskyndet av Guds Ånd å gå til et større danselokale og vitne om Jesus. Som
et bevis for at en alltid bør adlyde Guds Ånd, fortelles at da hun sto inne på
gulvet og talte med noen der, falt hennes blikk på en kvinne på galleriet som
lå med hodet foroverbøyd som hun var i bønn eller sov. Hun gikk straks opp
til henne og la hånden på hennes skulder idet hun sa: «Våkn opp, du som
sover, og stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg!» Det kom likevel
ikke noe svar. Hun merket da til sin store forskrekkelse at vedkommende var
i ferd med å ta sitt liv ved et kvelningsforsøk. Hun skrek da så høyt at de
dansende føk avsted som om de var stukket. Hun fikk skåret over båndet om
munnen og førte den unge kvinne til hennes hjem og reddet hennes liv fra
døden.
I går kveld var det flere metodistpredikanter på møtet. Lørdag samtalte jeg
med frk. E. H., som var den første som talte i tunger i Danmark. Straks før jeg
skulle avsted til møtet i Markuskirken i går kveld, fikk jeg et brev fra Lyngby,
en villaby i nærheten av Kjøbenhavn, og av det forstår jeg at ilden er falt
også der.»
5. juli: «I går fikk jeg et ord av en bror som var meg til stor trøst: Ap. gj. 18,
8—10. Vi har måttet stanse flere i sine vitnesbyrd på møtene, for de har hatt
en uren ånd, en løgnens ånd har talt gjennom dem. Til dels hørte de med til
de såkalte «skyskraperene» og til dels til «Milleniets Daggry». Vi bør vokte
oss over hele linjen for slike retninger så de ikke kommer fram i våre møter.
Vi vil ikke fordømme disse folk, men vi må beklage dem og be for dem og
stenge veien for deres synsmåter på våre møter.
162