Erindringer - Kristenbloggen

VARALDSØY I HARDANGER
HARDANGERFJORD anser jeg for å være Norges skjønneste fjord. Den strekker
seg som en mektig arm langt inn i landet og fører Nordsjøens salte
strømmer inn mellom de høye fjellene og de grønne engene.
Varaldsøy er en øy, som på kartet likner meget en pære, like i gapet på fjorden.
I gamle dager tendte de varder på dens høyeste fjell når fienden nærmet
seg, og vardenes lys kunne ses også ved andre tider på året. Derfra
skriver antagelig navnet Varaldsøy seg.
Dette klare lys kunne godt være et symbol på den hellige ild som senere
skulle tennes der oppe mellom fjellene.
Når vi talte om Varaldsøy, så sa vi som bodde oppe ved grubeanlegget: «Oppe
på fjellet.» Det var nemlig der svovelkisgrubene ble startet og hvor vi fikk
vårt første permanente hjem i Norge. Fjorden lå som et bredt, skinnende
sølvbånd rundt øya, og fortsatte sin vei forbi Strandebarm, forbi Jondal,
inntil den stanset inne i Odda, hvor Folgefonnsbreen og den evige is glimtet
fram over fjellene, og Buarbreens ismasser trengte seg ned mot fjorden. En
del av Folgefonn kan også ses fra forskjellige steder på Varaldsøy. Reiser en
inn gjennom Maurangerfjord, som skjærer seg inn gjennom fjellene nord-øst
for Varaldsøy, så kommer en til Bondhusbreen, hvor Folgefonnen brytet seg
vei ned til fjorden.
På den nordvestlige del av øya er det en liten gård som heter Haukeness.
Der på gården bodde en bondepike ved navn Herborg. Det var bl. a. hennes
oppgave å gjete kuene oppe på fjellet.
Denne kvinne hadde en merkelig drøm. Hun så i drømmen flere hus deroppe
hvor hun gjetet kuene. Det var spesielt ett hus som vakte hennes oppmerksomhet.
Det var bedre og av større betydning enn de andre, syntes hun. Så
gikk hun hen til huset og spurte fruen der om hun kunne bli tjenestepike i
hjemmet og ble antatt som sådan.
Hun drømte videre at hun så mange mennesker samlet til andakt i dette
hjemmet og under andakten falt, til hennes store forundring, husets frue på
kne, noe som var meget ualminnelig blant lutheranerne i de dager. Så
våknet hun og utbrøt: «Dette kan aldri finne sted!» Det ble sagt at hun
drømte alt dette tre ganger.
16