Erindringer - Kristenbloggen

det noe Satan ikke vil, så er det dette at talen om blodet skal seire. Han tapte
slaget på Golgata, men angriper nå Kristus gjennom hans legeme — menigheten.
Men det hjelper ikke Satan. — Han har mange medhjelpere og
håndtlangere, det er sant. Han bruker penn, blekk, bibel, viser og en del
forblindede kristne, og sine egen store, mørke hær, både den synlige og den
usynlige imot oss, men den blodstenkte fane skal ikke fires ned! Det er det
kampen dreier seg om — tungetalen er bare et ytre påskudd for angrepet.
Vår kamp er mot rasjonalisme, vantro, synd og djevel, og det under blodets
tegn — det hellige Jesu blod, og i hans Hellige Ånds kraft! Derfor skal vi også
seire i alle ting, ja, mere enn seire, Halleluja!»
«Mange frelses, Guds barn renses og fylles med den Hellige Ånd. En mengde
hjem er fornyet og prydet med Jesu rene og velsignede nærvær og Åndens
klare lys. Lovet være Herren!»
Ovenstående sto i april-nummeret av Byposten, og er et sant uttrykk for den
Åndens kamp som pågikk i de dager og fremdeles pågår der hvor vekkelsen
trenger seg fram. Samtidig innløp det meddelelser fra utlandet om vekkelsens
framgang rundt omkring i verden og fra de mange steder i Norge hvor
ilden slo ned.
I april-nummeret sto det også om de store møter som Albert Lunde og Ludv.
Hope holdt i Calmeyergatens misjonshus, i festningens gymnastikklokale og
andre steder. De hadde likevel ingen forbindelse med våre møter.
«En mengde husmøter ble holdt av vekkelsens venner, hvor Guds Ånd falt
over de bedende med ild og kraft. I Turnhallen måtte vi stenge dørene en
halv time etter møtets begynnelse. Grunnen var den, at mange kom etter at
Guds ord var prekt, og var derfor ikke grepet av det talte, men dumpet opp i
ettermøtet med et uforstående sinn. Kritiske og nysgjerrige fór de så om i
den store hallen og forstyrret møtet. Men denne nye ordning virket utmerket.
Det ble langt mer ro. Når så et kort ettermøte var holdt, ga vi de søkende
billett til et par andre lokaler, hvor Guds Ånd kom med stor kraft. Flere så
endog ildtunger. Herren være lovet for hver sjel som blir frelst og for hver
som renses og blir døpt i den Hellige Ånd.»
«Men iblant ble Ånden utgydt så mektig på de offentlige møter at hele møtet
ble et «ettermøte». Kraften var så stor at jeg ikke kunne preke, men
måtte bare gå omkring og veilede de søkende, be for dem og undervise
dem.»
158