Erindringer - Kristenbloggen

sto på de høyeste benkeryggene og nedover. Da grep Guds Ånd meg som i
New York og jeg talte til folket på mine kne og begynte å be. Jeg følte at
Jesus ville seire på det møtet. Folk begynte å synke i kne for Herren. En kvinne
ropte høyt i forsamlingen. Tre kvinner hørte et bønnemøte over sine
hoder som av tusen mennesker og hellig ild ble sett av en.
Nettopp i det øyeblikk kom en bror hen og sa at møtet måtte sluttes. Jeg sa
at det var umulig for nå ville Herren seire. Men denne bror ba folket gå ellers
ville lyset slukkes. Dette var uten tvil Satans knep. Jeg talte noen ord til forsamlingen
og ba de kristne som søkte kraften å holde sammen. «Ja, går dere
ikke nå, så rydder vi lokalet med politi,» sa en som var fremmed for meg.
Det var intet for våre møter usedvanlig i publikums holdning. Den liknet uten
tvil folkets holdning i Jerusalem den dag ilden falt og de talte i tunger, for da
«strømmet hopen sammen og ble forvirret.» Hadde Herren fått råde istedenfor
kjøttet, så hadde store ting funnet sted. Men også dette skal tjene
Kristi sak til gode. «Konversasjonen», hvor det forrige møte ble holdt, og det
siste skulle holdes, ble stengt. Men så åpnet Frelsesarméen sine dører og der
hadde vi et herlig møte like til den stund som var bestemt for avreisen.
Bladene ville få det til at jeg var jaget fra byen. Men nå har de samme menn
som hindret meg og en mengde andre bedt meg komme tilbake. De beklager
at møtet i Tivoli ble avbrutt og tror at Guds Ånd vil seire.»
Så var jeg en tur i Spydeberg. Der var det snestorm. Men folket fylte bedehuset
skjønt møtet bare var gjort kjent pr. telefon. Pastor Røisland fra Frikirken
i Sarpsborg var også til stede og en frikirkepredikant fra Mysen. Før vi
reiste dagen etter, hadde vi igjen et velsignet møte i bedehuset.
Lensmannen hadde ringt opp i telefonen til br. Kiserud etter vår avreise for å
høre om det hadde vært noen «galskaper» på møtene. Kiserud forlangte
naturligvis en forklaring. «Ja, det var da dette med tungetalen.» Kiserud
kunne da opplyse at «både han og flere andre derute hadde nå fått Åndens
dåp og talte i tunger. Halleluja!»
«Samme aften talte vi i metodistkirken og baptistkirken i Fredrikshald. Den
følgende dag var det ettermiddagsmøte i metodistkirken som varte til kl. 3
og om kvelden møter i frikirken og metodistkirken igjen. Ilden brenner herlig
i Fredrikshald — Guds hellige ild! Pastor Smedstad fra Sarpsborg var også til
stede og talte på møtene.»
156