Erindringer - Kristenbloggen

18. februar 1907: «Igår var det syv uker siden disse møtene begynte. En
mengde sjeler er frelst, — grundig frelst; og hvor mange Guds barn det er
som er renset i Jesu blod og fylt med den Hellige Ånd, vet vi ikke. Det er
mange. Gud være lovet! Han vet det, og folket som kommer, vet også om
det. En ilddøpt sjel setter merker etter seg!
På et middagsmøte siste uke reiste en ung luthersk prest seg og begjærte
forsamlingens bønn. Han skulle nettopp tiltre et nytt kall her i landet, og
ønsket Åndens dåp så alt kunne bli nytt. Br. Brengle i Frelsesarmeen deltok i
et middagsmøte siste uke og brakte oss et herlig budskap fra Mesteren.
Flere av våre danske brødre reiser denne uke etter et lengere opphold her.
Herren følger dem og tender sin ild over hele Danmark. Pastor Rohrback fra
Florakyrkan i Stockholm, som har besøkt oss, har siden vært i Finnland og
forteller om stor vekkelse på møtene der. Flere svenske predikanter har
vært på besøk igjen. En evangelist fra Gottland søker å bli åndsdøpt.»
2. mars 1907: «Siste lørdag kveld og søndag formiddag ble møtene holdt i
Turnhallen og da lokalet var opptatt om kvelden (søndag) ble skarene fordelt
på forskjellige steder: metodistkirken i St. Olavsgate, på Grünerløkken, i
Torvgaten 7 og Citypassasjen, men det viste seg utilstrekkelig til å romme de
mange som ville inn. Mandag kveld var metodistkirken på Grünerløkken
igjen overfylt av hungrige skarer, og Guds kraft var følbar til stede. For meg
personlig var både dette møte og møtet i Torvgaten 7 samme dag ualminnelig
herlig da Guds kraft virket så underbart på meg så jeg både sang og talte i
tunger. Mitt legeme ble dreid rundt av kraften to ganger, så jeg vendte meg
mot forskjellige deler av forsamlingen. Under en lang pause da jeg sto stille i
bønn uten å røre meg under Åndens makt, ble mitt hode bøyd bakover og
mine hender løftet opp i bedende stilling av den usynlige makt. Idet jeg
profeterte i Ånden og bønnfalt folket om å vende seg til Gud, førtes mine
hender sammensluttet fram og tilbake mot brystet med stor heftighet. Jeg
ble drevet til å synge og sangen var bøyelig og klar, men til dels så kraftig at
den hørtes nede i portrommet. Den ble drevet fram av Guds Ånd med
uimotståelig makt så det føltes som om hele min sjel ville flytte ut av hylsteret.
Derpå ble jeg omgitt av et herlig lys. Herren være æret for alt han gjør!
Men vi søker ikke bare tegn. Det største tegn for oss er Golgatakorset og de
største under er sjelers frelse og Guds barns renselse, og det at de fylles av
hans Ånd. Men vi priser ham likevel for «de medfølgende tegn» (Mark. 16,
20), og han sier selv at disse skal følge dem som tror.
153