Erindringer - Kristenbloggen

frelst, alle disse får fort vekk tungene sammen med sin åndsdåp. En kvinne
kom i går kveld på møtet i felleslokalet ved Ankertorvet av nysgjerrighet og
ble frelst, renset og døpt i Guds Ånd og begynte å tale med tunger på samme
møte. Stedet og beskjeftigelsen avgjør heller intet, som vi allerede har
påvist. En kvinne fikk til og med sin ilddåp mens hun skurte gulvet, og samtidig
så hun sin Frelser.»
I Byposten
Begynner nå beretninger om hvordan vekkelsens gang utover verden tar til å
gjøre seg gjeldende. Under «Glimt fra Vesten» meddeles om vekkelsens
framgang i Amerika. Det kommer også stadig skrivelser fra de nordiske land
til bladet. I denne boken var det likevel meningen for det meste å holde seg
til det som fant sted i mer direkte tilknytning til mitt eget arbeid. Likevel må
jeg nok innimellom meddele litt fra utlandet og andre steder i Norge.
Forskjell på før og nå.
I begynnelsen var alt dette med tungetale, profetisk tale og helbredelser m.
m. i forbindelse med dåpen i den Hellige Ånd og Ild så nytt, at tusener sto
spørrende: «Mon det er mulig? Kan de gamle under og tegn gjenta seg? Kan
vi vente vekkelse slik som blant de først kristne?» Og når dette skrives er det
over tredve år siden pinsevekkelsen kom. Folk begynner å forstå alt sammen
langt bedre. Den gang artet møtene seg ofte som et eneste stort ettermøte.
Det ble ofte ikke anledning til å preke; tiden ble opptatt med sang, bønn, frie
vitnesbyrd og bønn for alle dem som stormet fram og ville bli frelst eller
helbredet eller åndsdøpt. I tidens løp har det likevel vist seg at alle disse
sjeler trengte en fast, klar og enkel forkynnelse av evangeliet til stadighet.
Verket måtte bygges opp ved Guds ord og bønn. Men vi har alltid sørget for,
så sant det lot seg gjøre, at ettermøtet ble holdt med innbydelse til sjelene
om å søke inn til Gud, så det kan sies at om enn meget av den nysgjerrighet
som til en begynnelse gjorde seg gjeldende, er borte, så er likevel vekkelsen
fremdeles der. Det har vært en stadig vekkelse i alle disse tredve år. Men
tilbake til dagboken.
Fra Fredrikshald skriver pastor Severin Larsen den 6. februar 1907 om vidunderlige
ting som foregikk der. I Stockholm skriver «Dagens Nyheter» at det
har intervjuet prestene Engström og Hurtig som begge var til stede da en vel
kjent frue tilhørende metodistsamfunnet ved tre forskjellige anledninger
talte til forsamlingen på språk som var både henne og de tilstedeværende
151