Erindringer - Kristenbloggen

se hos befolkningen som ingen annen ting i det siste. Utlandet sender korrespondenter
hit og predikanter fra fjerne landsdeler kommer til Kristiania for
å se om disse ting har seg slik. Det er medlemmer av våre menigheter og
foreninger som det for en stor del gjelder, nettopp dem som vi er satt til å
våke over. Burde vi ikke da komme sammen og rådslå om hvordan dette kan
nyttiggjøres for Guds rike iblant oss. Pastor Barratt skildrer i sitt blad et
gripende øyeblikk da en stor forsamling i New York av biskoper og prester,
som hadde hørt om hans åndsdåp, på stedet knelte ned i endrektig bønn til
Herren om at de selv måtte få Åndens fylde. Tro om ikke også vi burde gjøre
slik endrektig bønn. Mange ber om dåpen i den Hellige Ånd daglig i sitt lønnkammer,
men det er en stadig gjentagelse i Ap. gj. at de som ble fylt av Ånden
ble det ved endrektig bønn. — Vi står her overfor liv, hysterisk, uklart,
svermerisk, men likevel — liv. Hvem skal råde bot på troens mangler?» Dertil
svarte vi: «Det hykleriske, uklare og svermeriske følger med enhver vekkelse.
Det fulgte med de «gammeldags gode lutherske vekkelser» også. Saken er
den at Guds kraft er slått ned i et morass av synd og last og forspilte liv, ned i
en skare av fortørkede, verdsligsinnede, stivnakkede, egenkjærlige, kritiserende,
bakvaskende navnkristne, og da får vi ikke være så forskrekket om det
spruter litt til alle kanter av det smuss som Satan har belagt hovedstaden
med!»
Like etter dette, i samme nummer av Byposten, står: «Vekkelsen er brutt ut i
Skövde i Sverige. Sjeler frelses, Guds barn renses og fylles med Guds Ånd og
taler med tunger.»
9. februar 1907: «Vi hørte om en av predikantene som har vært her fra Sverige,
at han var blitt omvendt. Alt var blitt så nytt og velsignet for ham og
hans menighet.»
«Vi har nå f. t. besøk av brødrene Plum og Rasmussen fra Kjøbenhavn, utgiver
og redaktør av Kirkeklokken, som er godt kjent. Likeså av pastor Mygind,
dansk statskirkeprest.
149