Erindringer - Kristenbloggen
Erindringer - Kristenbloggen
Erindringer - Kristenbloggen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
VEKKELSEN BRER SEG<br />
DEN sang som jeg skrev i Amerika, både på norsk og engelsk, ble nå hjertelig<br />
sunget overalt. Det er nr. 213 i Maran ata:<br />
146<br />
Jeg har nået Sions sollyse høye<br />
og har lagt den dystre dalbunn igjen.<br />
Her i Jesus jeg meg rett kan fornøye,<br />
selv om Satan brummer hen!<br />
Kor :<br />
Her fra tid til tind det ruller et «halleluja!»<br />
midt i solglans, midt i solglans.<br />
Å, hvor praktfullt, hvilke syner det for alle er<br />
som Guds kjærlighet attrår!<br />
Lenge søktes Åndens fylde, men aldri<br />
vant jeg opp på dette sollyse fjell.<br />
Her jeg blir nå med min Jesus bestandig,<br />
priser ham av hjertets vell!<br />
Ofte sa jeg alt var lagt på hans alter;<br />
å, hvor mildt min Frelser talte til meg!<br />
Men jeg var dog mest en nidkjær forvalter —<br />
inntil Jesus fikk mitt «jeg»!<br />
Nå er hjertet fylt med ild fra det høye,<br />
gledens sanger bruser fram som en flod.<br />
Å, om alle for Guds ord vil seg bøye —<br />
renses i det dyre blod!<br />
Sangen gir nettopp uttrykk for hva de befridde sjeler hadde opplevd. De<br />
hadde ligget i en dyster dalbunn, de hadde trellet under loven, de mente det<br />
godt, men var for det meste nidkjære forvaltere inntil Jesus fikk deres jeg.<br />
Da kom ilden fra det høye og fylte hjertetemplet, da fikk de oppleve at det<br />
var en kraft i kristendommen som kunne heve en over det hverdagslige, det<br />
kjødelige sinn og meddele en fullstendig seier i ånden. De ble fylt av brennende<br />
kjærlighet både til Gud og nesten!
Change language