Erindringer - Kristenbloggen

mener de. Nei, venn — i himmelen! Verdensgleden ender ofte i galehuset og
alltid i evig mørke.»
Senere: «Bladene, både de religiøse og verdslige, har hatt det travelt. Stor
motstand har møtt bevegelsen. Men den går seierrik fram, for Gud er i den.
De svenske, danske, finske, amerikanske, engelske og tyske aviser skriver om
bevegelsen, og nå tror jeg at mine bønner den merkverdige natten i New
York vil bli bønnhørt. Denne vekkelsen vil feie rundt hele Europa, ære være
Gud!
Hvor mange møter jeg har hatt siden jeg kom hjem, kan jeg ikke si. Jeg har to
à tre om dagen. Og møtene varer fire à fem timer, og iblant vel så det. Vekkelsen
sprer seg over hele landet. Jeg har naturligvis meget korrespondanse
for uten alt det øvrige arbeid, men Gud vet hvilket arbeid han har gitt meg å
utføre og hvorledes han kan støtte og hjelpe meg. Nå er det ikke tale om å
slå til retrett. En kan ikke komme bort fra dette, og ikke ønsker jeg å gjøre
det heller. Gud er min glede og styrke evinnelig! Halleluja!»
Senere: «Det er merkverdig hvor hurtig vekkelsen brer seg utover Norge.
Gud har sikkert beredt veien for den. Den tendte an som varme i tørt gress. I
steden for å oppsøke folket, så kom de til oss. Skarer fyller de lokaler vi bruker.
De er altfor små til å romme de hungrige hjertene som kommer. Folk
kommer fra fjern og nær. En stor skare er blitt døpt i den Hellige Ånd, og har
tatt ilden med seg hjem igjen. Det er virkelig merkverdig å se hvordan den
Hellige Ånd leder sitt eget verk. En måtte skrive flere bøker hvis en skulle
skildre vekkelsens utvikling i detaljer.»
16. januar 1907: «Sist søndag var det tre uker siden første møte ble holdt i
Turnhallen. Lite tenkte vi den gang at Herrens ord ville gripe om seg med slik
kraft og med så stort omfang på så kort tid. Vi ventet å se herlige ting, det er
sant, men Herren gjør langt mer enn vi tenker og aner.»
Falske rykter.
«Det er blitt satt ut de mest forskrekkelige rykter blant folket gjennom Kristiania-bladene
om vekkelsen, og de er igjen blitt gjengitt i utenlandske blad.
Men dette har bevirket at prester, predikanter og redaktører har følt det
maktpåliggende å komme hit for med egne øyne å se om det forholder seg
slik som det er sagt. Det taler mindre gunstig for bladreferentenes ærlige
framstilling av forholdene når en har så liten tillit til dem at en må reise fra
143