Erindringer - Kristenbloggen

ligste, men kjærligheten. Men at det synes å framgå av beretningen i Ap. gj.
at tungene fulgte den fulle pinsedåp.
Pastor Ågren fra Uppsala, metodistkirkens mest kjente predikant i Sverige,
sammen med herr fabrikkeier Söderberg og datter var også til stede. De er
kommet hit for å få korrekte meddelelser om vekkelsen, da bladene i Sverige
har opptatt mange av de forvrengte framstillinger som har stått i en del
Kristianiablad. Mange anmodninger er imidlertid kommet inn fra flere menigheter
der om et besøk.»
«Tilslutningen til møtene er nå så stor at vi tør neppe avertere dem. Mange
sjeler søker Gud. Og det er skarer av Guds barn som søker et renset hjerte og
Åndens dåp. Trengselen utenfor de mindre lokaler om kvelden ble så stor at
møtene i et av dem måtte innstilles inntil videre.
Utenbys fra kom det meddelelser om at ilden faller — priset være Herren. Vi
må ligge ham riktig nær i bønn, da er vi sikker på seier. Vi vil ikke oppta noen
kamp med motstanderne med hensyn til møtenes gang. Vi krever bare ærlig
behandling, men får vi ikke det, så takker vi Herren like fullt! Alt tjener den
til gode som elsker ham!»
14. januar: «En bekjent ungdomsleder, redaktør for et kristelig ungdomsblad,
er kommet fra Gøteborg for å studere forholdene og selv søke velsignelsen.
Han beretter at i Kjøbenhavn har bladene også tatt opp saken. Redaktører
for andre religiøse blad i Stockholm og Ørebro har intervjuet oss.
Pastor S. og frue fra Gøteborg er også her i anledning vekkelsen. Han talte til
stor oppmuntring i går. Omlag 30 har nå fått Åndens dåp med tungene, og
det er uten tvil mange som vi ikke vet om.»
«I Grønland 9 (Frelsesarméen) er vekkelsen brutt ut.
Herlige møter ble også holdt hos baptistene i Tabernaklet siste uke. Trengselen
på møtene i går var overmåte stor. I alle lokaler var Guds Ånd kraftig til
stede, mange sjeler ble frelst og andre søkte sin pinsedåp.»
«Nå strides de lærde om tungene. Sinnssykelægene har lyst til å få folk til å
tro at Guds kraft gjør folk gale. Vi vet at hemmelige synder, last og vantro
kan gjøre det, men aldri har Guds kraft gjort det. Verden tåler ikke at Guds
barn er glade. På politiske og sosiale sammenkomster med klirrende toddyglass
er de ville av begeistring. Men Guds barns rene glede ender i galehuset,
142