Erindringer - Kristenbloggen

åndsdåp som på pinsedag. Mange kristne forstår seg ikke på dette. Det er
vel og bra å ha medynk med en søkende sjel, men mange av dem som har
det, burde selv ned på kne og søke et renset hjerte. Det må også komme
derhen med alle de nysgjerrige sjeler på møtene at de vender blikket bort
fra mennesker og lærer sin egen nød å kjenne og lar Herren få sin vei med
dem. Mot slutten av omtalte formiddagsmøte kom Åndens fylde over denne
bror da han satt på en benk. Han talte i tunger med stor kraft og det lenge.
En kvinne falt på gulvet foran ham under kraften, og han begynte å innby
folk på engelsk til å komme og søke frelse. Han talte fire forskjellige språk
den formiddag; så gikk han like opp på talerstolen og formante på norsk folk
til omvendelse. Og straks etter lå det en mengde på sine kne rundt om.
Noen søkte frelse, noen et renset hjerte og noen åndsdåpen. Et lite vidunder
var skjedd for folkets øyne. Det samme som på pinsedag.
At det er Guds kraft og ikke et menneskes forståes av den usigelige lykke i
Gud som denne mann erfarte. Han hadde vært predikant i flere år og mange
sjeler var blitt frelst i denne tid ved hans virksomhet, men en slik kraft som
denne hadde han aldri tenkt seg muligheten av å oppnå, fortalte han. Jeg
spurte ham om han kunne tale engelsk. «Nei,» svarte han. Og på talerstolen
uttalte han at han slett ikke kjente til noe av det han hadde talt, men Herren
anerkjente vitnesbyrdet ved å frelse sjeler der på stedet; og det var naturligvis
et ennå større under.
Hermed blir så med et slag alle rasjonalistenes utsagn om at under ikke kan
skje slått over ende. Herren vil gjøre de vise til skamme og åpenbare sin
makt gjennom dem som helt stoler på ham.»
«Mange snilde Guds barn har naturligvis tidligere tatt imot mektige salvelser
av den hellige. Og hadde de visst om muligheten av å søke ildtungene med
det samme, så hadde de gjort det. Det kommer en fylde av kraft og kjærlighet
og seier i ens ånd med ildtungene.»
«En som vi hadde bedt med fikk sin ilddåp da hun gikk på gaten. En bror
talte i tunger på et møte i 2. metodistkirke nyttårsdag. Folk ble bestyrtet
(Sml. Ap. gj. 2, 7), og store og små falt på kne for Herren. Pastoren måtte
bestemme et møte for de nyvakte den følgende kveld.
Tungene har vært hørt i Calmeyergatens Misjonshus. Vi håper at de også i de
kretser vil forstå at det er Herren som taler til dem. Ja, vi tror de vil det. De
ildfylte sjeler tilhører de forskjelligste samfunn og misjoner og bærer ilden
140