Erindringer - Kristenbloggen

funnet.» I dagboken 30. desember står det: «Ennå er det ikke mer enn 8
dager siden (23. desember 1906) det første store møte ble holdt i Turnhallen,
og det er skjedd så meget på den korte tiden at vi bare kan stå stille og
takke Herren for hans usigelige nåde mot oss.
Helt fra det første møte har det vært en mektig kraft over hjertene — den
Hellige Ånds kraft. Vi tør ikke foreskrive ham noen orden for de møter som
holdes. Det er intet bestemt program uten det som Ånden selv bestemmer.
Snart er det en sang i fellesskap, snart er det en tunge eller en profetisk tale
eller en lære. (1. Kor. 12, 3.) Sang, vitnesbyrd og bønn griper inn i hverandre.
Iblant kan en stor stillhet legge seg over møtet når ingen tør si noe, men
Herrens røst taler sterkt i stillheten. Den kan avbrytes av en sang i tunger,
eller et vitnesbyrd eller noe annet; men en får ikke noe begrep om et slikt
møte med mindre en har vært der. Til dels har det vært meget sterke utbrudd
av Guds kraft som ingen kan forklare på naturlig måte. For som regel
har det hittil vært de troende som har vært gjenstand for den, men når en
har erfart noe liknende selv, så forstår en det. Guds ord framført i Åndens
mektige kraft treffer nemlig et Guds barns hjerte og overbeviser ham eller
henne om sløvhet, partiskhet, verdslighet, egenkjærlighet, kjødelighet,
stolthet, åndelige krefter fra mørkets rike, som man har gitt etter for. Så
kommer den fullstendige hengivelse under Guds vilje — en Getsemanekamp!
Og en slik kamp går ikke av uten sterke rop for manges vedkommende;
noen blir så overveldet at de ligger på gulvet og roper på Herren. Noen
blir helt avmektige en stund under Åndens arbeid. De besvimer ikke. Det er
ingen fare med det, og det ender ofte med at de taler med tunger eller profeterer
i Ånden, fylt av en ubeskrivelig lykke og seier. Halleluja! Men slike
sterke tilfeller er mer sjeldne, andre får det på en ganske annen måte, mer
stillferdig. Det er så mange forskjellige gemytter til, så Guds Ånd arbeider
forskjellig på dem alle. Men en merkverdig forandring inntreffer med alle
som kommer helt igjennom. De mest stille og tilbaketrukne mennesker blir
modige som løver, all menneskefrykt brennes opp, og det gis dem en underbar
seier over alle vanskeligheter. Det er vidunderlig å se på de strålende
ansikter og høre de jublende utrop. Her som i Los Angeles og New York
følger det mektige, jublende halleluja med! Iblant ler de og gråter samtidig
av glede. Les salme 126.
Det er omtrent unødvendig å gjøre møtene kjent; vi bare forteller folk hvor
de skal holdes. I går sto skaren så tett i Studentersamfunnet at det var vanskelig
å røre på seg. Det er naturligvis meget nysgjerrighet også. Folk håper å
136