Erindringer - Kristenbloggen

«Nå ble møtene så mange og iblant varte de så lenge at jeg holdt opp med å
telle dem. Herren vet om det hele. Min første preken ble holdt for nesten 26
år siden, den 5. desember 1880. Nå var jeg litt over 44 år gammel. Loddet
var kastet, og jeg kunne ikke og ville ikke for mitt livs skyld vende tilbake!»
«1. desember 1906: Utmerket møte i går kveld. I går ettermiddag vitnet jeg
om min opplevelse i «Gospel Tarbernacle». Må Gud æres ved det!»
«3. desember: Vi er blitt angrepet i avisene i dag, og jeg har nettopp skrevet
et svar. I «New York American» sto en vill, såkalt skisse av de scener som det
sies hadde funnet sted på våre møter og en artikkel som viste klart at forfatteren
så vel som tegneren ikke hadde noe begrep om det de skrev og tegnet.
Min tid i New York nærmet seg nå sin avslutning. Det arbeid jeg hadde utført
på gatene og andre steder i den store staden måtte jeg da oppgi. Og de som
hadde mest å si (for tiden da) anså det klokt for meg å vende hjem. Men la
meg ennå anføre noen få tilfeller fra gatene:
Jeg møtte en dag et vanskeligere tilfelle enn vanlig: «Er De en kristen, min
herre?» spurte jeg en bred, kraftig herremann, antagelig forretningsmann,
like etter at jeg hadde samtalt med en annen.
«Hva mener De? Vil De vite om jeg er et kirkemedlem?»
«Nei, slett ikke. Men om De har gitt Deres hjerte til Gud?»
«Hvorledes, hva mener De?»
«Om De har åpnet Deres hjerte og liv for Kristus?»
«Jeg skal si Dem hva min religion er: Jeg tror på å behandle alle mennesker
rettferdig.»
«Det er: De vil behandle dem på rett vis, forstår jeg.»
«Ja.»
«Og — i kjærlighet.»
«Det er riktig,» svarte han litt uvillig idet han forsvant for meg med kjærlighet
til dem jeg taler med. Må de alle bli frelst!» disse ord kan nå? Gud, frels
ham!
131