Erindringer - Kristenbloggen

oklade i går, ikke var lite opprørt med hensyn til min erfaring med tungene.
Og jeg undres om ikke de trodde det var best å få meg avsted hjemover til
Norge så snart som mulig. Kan hende de tenkte at jeg var kommet under en
eller annen uheldig innflytelse. Biskopen mente at det var best jeg allerede
tok lørdagsbåten denne uke. Det være som det kan. Jeg må la meg lede av
den Hellige Ånd. Jeg er lykkelig og tilfreds med hans underbare vilje og innflytelse.
Og hvilke resultater som enn må følge av at jeg er lydig mot ham, så
tar jeg imot dem i hans styrke og i min velsignede gjenløsers navn.»
«På et møte som jeg overvar mandag kveld snek det seg inn en fremmed
ånd, idet noen vitnet. Det var helt motsatt den Ånd Gud hadde gitt meg. Jeg
kan ikke være enig med den kjødelige larm som noen gjør, og de ville hopp
som om de var på en lekeplass. Jeg forlot møtet sammen med min søster
som ved et merkelig sammentreff også var til stede der den kveld. Jeg fryder
meg og kan rope mitt halleluja sammen med de glade sjeler i Sion, men ville
skrik er noe ganske annet. Likevel fordømmer jeg ingen, men behøver ikke å
arbeide side om side med dem som tillater kjødet å råde i steden for Ånden,
med mindre jeg kan løfte dem høyere eller tilføye deres hjerter større lys
ved den Hellige Ånd. Da jeg kom hjem og ba og la mitt hode på puten,
strømmet en usigelig fred innover min sjel. Gud vil bevare meg ved sin nåde.
Halleluja!»
25. november: «Siste uke var merkverdig på flere måter. Om kvelden onsdag
møtte jeg herr og fru Mead som var misjonærer fra Los Angeles. De var på
tilbaketur fra Afrika. Jeg hadde ventet på dem en tid, og de ga meg en klar
forståelse av vekkelsen i Los Angeles. Torsdag kveld var vi på misjonshallen
250—14. Str. Og deretter i misjonsmøte i 40. Str. mellom 8. og 9. Ave.
Her mottok seks personer en full pinsedåp med tungene. Fredag kveld ble vi
invitert til en persons hjem som ga seg ut for å søke denne velsignelse, men
han og hans venn søkte bare ordstrid. Resultatet ble at jeg skrev en brosjyre
over emnet som br. Mead ba meg sende til Los Angeles forat den kunne bli
trykt der.»
Slik begynte den lange kampen jeg ble ledet til å kjempe i alle disse år mot
vekkelsens motstandere i tilslutning til mitt evangeliske arbeid. Det ble sagt
at jeg var den første i New York som tok imot pinsebevegelsen med tungene
som tegn. Gud alene vet det. For ikke lenge siden fikk jeg høre av br. Oscar
Halvorsen at han omtrent samtidig søkte den samme velsignelse etter les-
129