Erindringer - Kristenbloggen

Alle de andre tegn hadde funnet sted
blant de troende før pinsedag. Jeg
skrev derfor i min beretning til bladene:
«Det ser ut for meg at da jeg talte
i tunger, så skjedde det i forbindelse
med en kraft som langt overgikk alt
det jeg tidligere hadde opplevd, og at
opplevelsen 7. oktober var en herlig
innledning til dåpen i den Hellige Ånd
og ild som jeg tok imot 15. november
1906. Det er mulig at jeg gjorde et
feilgrep 7. oktober og forstyrret Åndens
gjerning ved å vente hjelp fra
andre. Jeg måtte iallfall vente en hel
måned før Ånden kom som på pinsedag,
så jeg brøt ut i tunger og høylydt
priste Gud i den Hellige Ånds kraft.
Men denne gang var det ikke noe
som forstyrret den guddommelige
Ånds virkninger. Og resultatet av det
ble at det samme utvortes tegn på
Åndens nærvær ble sett og hørt som
I Amerika 1906.
på pinsedagen i Jerusalem. Jeg lærte
også at den forandring som bevirkes i
vårt liv ved den Hellige Ånd når vi blir Guds barn (gjenfødt) var en annen
erfaring enn åndsdåpen, for i åndsdåpen fyller Jesus oss og dypper oss ned
så å si i Åndens eget vesen (1. Tess. 5, 23—24; 1. Kor. 3, 16—17). — Min
skildring av åndsdåpen var følgende:
«Mange vil forbauses og stå tvilende overfor det som jeg nå skriver, men
andre vil glede seg, det er jeg overbevist om, og mange vil søke denne velsignelsen.
Jeg ventet omtrent en uke etter min opplevelse den 7. oktober, og forventet
stadig at tungene ville komme; men intet skjedde. Da skrev jeg på nytt til Los
Angeles for om mulig å få vite grunnen til at tungene ikke kom. De ba meg
bare å bli innfor Herren i bønn, så ville han selv lede meg. En dag tilbrakte
jeg tolv timer for Herrens åsyn for å finne ut hva han mente om saken. Å,
hvor herlig det var her i stillheten alene med Herren!
122