Erindringer - Kristenbloggen

DØPT I DEN HELLIGE ÅND OG ILD
ETTER AP. GJ. 2, 4.
EN skildring av erfaringen den 15. november ble sendt hjem til Norge dagen
etter at ilden falt, for å bli tatt inn i Byposten og andre blad. De hadde tatt
imot skildringen av min første opplevelse den 4. oktober, og nå følte jeg at
mine venner burde få vite utfallet av det hele.
Jeg talte som sagt ikke i tunger den 7. oktober. Jeg hadde aldri sett noen ta
imot den Hellige Ånds dåp. Denne mektige erfaring som ble søkt og mottatt
av alle i den første kristne menighet (Ap. gj. 19, 2; 1. Kor. 12, 13) syntes å
være helt ukjent i de kristne menigheter i våre dager, når jeg unntar en del
personer som jeg har lest og hørt tale om, og ganske få selv av disse talte i
tunger eller skrev noe om dem.
I Ap. gj. finner vi som før omtalt tungene i forbindelse med tre mektige utgytelser
av Ånden. Av de andre to tilfellene, nemlig i Samaria og Paulus' åndsdåp,
forstår vi at det heller ikke der var en unntagelse fra den alminnelige
regel. Men jeg hadde aldri sett ilden falle, og kjente svært lite til tungene, før
nyhetene om Guds mektige gjerning i Los Angeles nådde meg. Hadde jeg
mottatt tilstrekkelig undervisning om denne mektige sannheten før, da
kunne jeg som br. Cook skrev i sitt brev, ha «gått igjennom med Herren»
inntil tungene var kommet, allerede 7. oktober.
Hvor merkelig at alt dette skulle være så fremmed for oss! Hvilket stort
ansvar hviler ikke på kirken som har lagt denne store velsignelse til side i
lunkenhet og vantro!
Herren viste meg likevel gjennom dette brudd i min erfaring at det er mulig
å motta kraftige meddelelser av Ånden uten å tale i tunger, men dersom vi
tar imot en full pinsedåp, som disiplene «i begynnelsen», da blir den ledsaget
av tunger, profetisk tale (Ap. gj. 19, 6) og lovprisning (10, 46). Men især
vil tungene gjøre seg gjeldende, for de skulle være det spesielle tegn i den
nye husholdning (Mark. 16, 17).
121