Erindringer - Kristenbloggen

Det forbauser meg at jeg må vente så lenge, tilsynelatende forgjeves. Men
Gud har naturligvis sin mening med det. Å, måtte denne besegling av
pinsekraften snart bli gitt meg!»
25. oktober: «Jeg har hvilt godt og nyter fullkommen fred. Jeg vet det var en
stor utgytelse av Ånden jeg mottok den 7. oktober, men jeg ønsker det fullbrakte
verk. På en måte blir det aldri fullbrakt på jorden, men pinsevitnesbyrdet
eller beseglingen på denne kraft (tungene) og ennå mer kraft ønskes.
Når jeg ser tilbake på mitt liv og idet jeg i mine tanker minnes hva Kristus har
gjort og fremdeles gjør for meg, da kan jeg bare prise ham. Tenk: det er i dag
ett år siden jeg første gang så Amerika. Det har vært et merkverdig år. Klokken
1.30: Jeg søker fremdeles gaven, men hvilken herlig stund jeg hadde
med Herren i morges. Han var selv til stede her. Den hellige ild brente i min
sjel og fylte meg med glede som et beger som flyter over. Glade halleluja-
rop brøt fram. Priset være hans navn!»
«Jeg hørte Gipsy Smith i går kveld i Grace metodistkirke. Det var et meget
åndelig møte, og Gud ga ham stor kraft. Jeg hørte ham en gang for lenge
siden i Hull, England, da han holdt sitt berømte foredrag: «Fra sigøynertelt til
plattform». Han kjente meg igjen da jeg hilste på ham.»
«Jeg tok ikke imot tungene i går, og ennå i dag har jeg ikke tatt imot dem,
men Gud velsigner meg på en herlig måte!»
«Jeg har skrevet til Los Angeles for å få svar på flere spørsmål. I tidligere brev
fortalte de meg om forfølgelser, endog fra, metodister, men de minnet meg
om at den Hellige Ånd kan bare fylle oss helt når vi er ferdig med oss selv.
Jeg har fremdeles disse brevene. De gleder seg over å høre om min opplevelse.
La meg her anføre noen linjer fra et brev:
«Idet jeg leste ditt brev kunne jeg føle at Ånden beveget meg og gjennomstrømmet
meg med glede og bar vitnesbyrd om det store arbeid som er
utført i ditt hjerte. Må Herren bevare deg i denne nådens tilstand og dype
ydmykhet som du nå fryder deg over. Jeg omtalte din opplevelse på møtet i
går og det var stor glede i forsamlingen. Tungene skulle følge åndsdåpen.
Hvis du var forblitt under kraften til Herren hadde fullført sitt verk, så ville du
sikkert ha talt i tunger. Ikke for å bruke dem på misjonsmarken, men som et
bevis for deg på at pinsekraften er kommet, slik som det skjedde hos Kornelius
og i Efesus. Noen kan gå flere dager etter åndsdåpen før de taler i tunger,
men hvis du ikke taler i tunger, så har det alltid en tendens til å ebbe ut.
118