Erindringer - Kristenbloggen

City. Det er det største lavvann jeg har hatt hittil. Og tanken kom på ny:
Hvorfor ikke reise hjem til Norge? Mens jeg ba, slo det ned i meg at jeg skulle
se etter i den gamle lommeboken min og riktig nok, der fant jeg en
dollarseddel. Det var tilstrekkelig til å hjelpe meg å sende brevene mine og
reise til Brooklyn til et stevne for de norske predikanter der. Så bestemte jeg
meg for å se hva Herren ville gjøre. Jeg hadde bare å fortsette her i Amerika
fordi biskopen hadde påbudt meg å gjøre det.»
Fredag 19. oktober: «På stevnet for de norske predikanter i Brooklyn fortalte
jeg mine opplevelser i de siste 14 dager, og mange ble velsignet. Halleluja! Å,
hvilket herlig liv dette er! Min nye sang som jeg oversatte til norsk: Jeg har
nået Sions sollyse høye osv., sang jeg, og den ble hjertelig mottatt av forsamlingen
som stemte med i koret. Da br. Hanson ga innbydelsen, ble alterringen
snart fylt av kristne som ba om åndsdåpen, og syndere som søkte frelse.
Det vil nok ta for stor plass å gå i detaljer. Mange vil finne skildringen i mine
dagbøker.
Biskop Wincent sendte meg noen meget interessante brev etterat han hadde
mottatt en skildring av opplevelsen min. Han trodde at jeg allerede var
fylt av Ånden tidligere. Jeg framholdt så tydelig som mulig det bestemte verk
som den Hellige Ånd hadde utrettet nå. Han skrev mange nydelige ord, men
jeg påsto like fullt at jeg virkelig hadde mottatt en avgjort opplevelse som
jeg tidligere ikke hadde opplevd.
Jeg var ikke klar med hensyn til Åndens gaver. Jeg ventet ikke tungene som
et bestemt bevis for pinsevelsignelsen. Men vennene i Los Angeles skrev og
sa at jeg måtte trenge meg fram og motta tungene. Som svar på dette skrev
jeg: «Jeg er villig å være hva som helst for min dyrebare Frelser!»
23. oktober: «Jeg søker tungemålsgaven og andre tegn på pinsekraften som
Gud i sin nåde vil skjenke meg.»
24. oktober: «Har bedt hele dagen. Inntok ingen lunsj, men søkte gavene
intenst. Fornyet mine løfter, ba og priste Gud. Innvidde meg på nytt, skjønt
jeg ikke visste om noen spesiell hindring — alt tilhører Jesus! Jeg har studert
saken om igjen og har følt ilden brenne ofte, men venter en fornyelse av
Ånden i forbindelse med tungemålsgaven og andre gaver som Herren måtte
sende.
117