Erindringer - Kristenbloggen

tets avslutning av menighetens ledende menn og medlemmer som søkte
åndsdåpen.»
Mandag 15. oktober: «Jeg hadde en god dag i går. Akkurat på det samme
sted hvor Jesus møtte min sjel søndagen forut og omtrent på samme klokkeslett.
Ære være hans navn!»
Arbeidet på gatene fortsetter. Iblant er det mange gripende scener. Jeg har
ikke så lite skrivearbeide, særlig brevskriving, og jeg forteller om Guds herlige
gjerninger og hvor viktig det er å bli fylt med Guds Ånd. Herren har hjulpet
meg ut av mange finansielle vanskeligheter også.
Dagen, etter min opplevelse ba dr. Neff meg å holde vekkelsesmøter i Degroot
metodistkirke, Newark. Jeg lovte uten videre å gjøre det. Senere reflekterte
jeg nærmere over svaret. Jeg skrev til ham og framholdt som en
betingelse at de ledende menn og medlemmer ville søke et rent hjerte og
den Hellige Ånds dåp og ikke se hen til meg, men til den Hellige Ånd som
vekkelsespredikanten. At jeg ikke kunne komme med mindre det skjedde på
disse betingelser, og hvis en vekkelse av den slags skulle bryte ut, da kunne
de vente de medfølgende tegn og at møtene ville vare hele dagen. Da ville
også en vekkelse i verden bli det naturlige resultat. Jeg mottok brev fra pastor
Neff hvor han uttalte at han ikke trodde det ville være heldig å holde
hellighetsmøter. De var vant til denslags i Amerika, så det var ikke noe nytt
for dem. Og han var sikker på at forsamlingen ikke ville støtte meg i et slikt
foretagende. Han ønsket at jeg skulle preke Jesus Kristus som Frelser og
appellere til de uomvendte. Men jeg svarte ham at det ville jeg nok gjøre,
men hvis ikke menighetens ledere ville bøye seg for Gud og være villig til det,
så ville det ikke bli noen vekkelse i menigheten. Jeg ba ham å lese min skrivelse
for styret da jeg ikke ønsket å opptre noe sted heretter hvor styret ikke
var enig i denne framgangsmåten. Jeg ville ikke engang føle meg hjemme
hos dem hvis de ikke var det.
Det ble ikke noe av møtene der.»
Torsdag 18. oktober: «Jeg kom virkelig i et knipetak i går. Alle mine innsamlinger
var ebbet ut. Min hustru hadde mottatt hva hun skulle ha som vanlig,
så det var i orden, og alle mine personlige utgifter var møtt, unntatt leien for
siste uke her på hotellet. Jeg hadde utbetalt den siste cent jeg hadde, så jeg
hadde ikke til porto engang. På kontoret ville ikke dr. Leonard utbetale noe i
forskudd, skjønt jeg fortalte dem at jeg var lovet 50 dollar av dr. Hall i Forest
116