Erindringer - Kristenbloggen

En ung mann sto rett overfor en stor butikk. Idet jeg gikk forbi, spurte jeg
ham om han var en kristen. Han tok sigaren ut av munnen og sa: «Nei, og jeg
ønsker ikke å bli det.» — «Hvorfor ikke?» spurte jeg, og så begynte samtalen.
Han bannet omtrent hele tiden. Jeg bønnfalt ham inderlig: «Å, tal ikke
på den måten, venn! Dette er Guds kall til Dem.» «Nå vel, det avgjør saken,»
svarte han, «jeg går til helvete.» Han ba meg flere ganger å gå til helvete. Jeg
fortalte ham at jeg ikke skulle dit. Så sa han at det var det samme hvor jeg
ville hen, han skulle dit. Det siste ord han talte til meg var: «Gå til helvete!»
Men likevel følte jeg at det ord jeg hadde talt til ham hadde truffet ham, og
han vil, håper jeg, bli frelst.
En herre som sto på fortauget og leste på en stor plakat på Broadway, snakket
jeg til. Det sto en mengde menn der og stirret på resultatene av en baseball-kamp.
Jeg sa til ham: «Jeg håper at den dag vil komme da folk blir like
villige til å stå og se tallet på de sjeler som blir rapportert som frelst. Den
dagen kommer sikkert.» Han smilte, ga sitt bifall og vendte om for å gå sin
vei; men stanset da jeg spurte ham om han var en kristen. «Ja,» svarte han,
men han hadde ikke hjertet i dette svaret, så jeg måtte gi ham et budskap.
En av dem jeg talte til, viste seg å være en tysker. Hans barn gikk på søndagsskole,
og han hadde tidligere hatt med disse religiøse saker å gjøre, men
nå hadde han det så travelt at han hadde overlatt det til sine barn. Vi gikk
sammen et godt stykke, og han takket meg da vi skiltes. Jeg mottok i går et
hyggelig brev fra pastor Seymour, Los Angeles. Men nå er seieren vunnet,
halleluja. Amen! Gud utdyper sitt verk mer og mer.»
Dette ble skrevet i oktober, og jeg visste ikke dengang at Gud hadde en ennå
større velsignelse i vente for meg, nemlig den fulle dåp i den Hellige Ånd og
ild.
Søndag 14. oktober: «Jeg overvar misjonsmøtet i Tabernaklet om formiddagen
hvor dr. Adna Simpson prekte, og misjonskollekt ble tatt opp. Sammen
med kollekten om kvelden kom det inn over 70 000 dollar. Jeg anser dr. A. B.
Simpson for å være en av de største predikanter i vår tid.
Om kvelden prekte jeg i dr. Byrts kirke i Brooklyn. Han førte meg til Epworthligamøtet
(ungdomsmøtet) først, hvor jeg deltok. Vi ble forbauset over at
det var så mange til stede ved det møtet, og likeså ved gudstjenesten i kirken.
Jeg tror Gud velsignet sitt ord for mange. Alterringen ble fylt ved mø-
115