Erindringer - Kristenbloggen

gater og streder før og har hatt en lidenskap for sjeler. Men å, hvor helt
annerledes jeg har det nå. Jeg våknet i natt ved tretiden, og da begynte
Ånden å be inne i meg for alle dem jeg talte med i går. Jeg gråt av glede ved
tanken på Jesu nåde og elsket disse folk som jeg aldri i mitt liv hadde sett
før.
I går traff jeg en amerikansk predikant som så meg på møtene i sommer.
Han ble så glad da han hørte om alt dette. «Du ser ti år yngre ut,» sa han,
«og har fått av den salvelse som forblir.» Og det vil den, så sant jeg stadig
hviler i Jesus alene. Be for meg, venner, at det må skje og at Guds ild må falle
på alle hans tjenere, hele hans menighet på jorden, og over kjære, gamle
Norge!
På møtet i går kveld kom min søster inn. Jeg får så sjelden se henne. Hun var
på gjennomreise og jublet og gråt av glede da hun fikk høre alt dette og se
meg. Da jeg traff pastor Trelstad i går, sa jeg: «Det er ikke den gamle Barratt
du ser lenger, bror.» Og jeg fortalte ham så hva Gud hadde gjort for min sjel.
Mens jeg kjempet, før kraften kom, tenkte jeg på enkelte hjemme i Norge
som kanskje mangen gang var blitt harm på meg idet jeg stormet fram for å
få mitt igjennom, og jeg bestemte meg for at jeg ville be dem alle om tilgivelse
straks jeg kom hjem. Jeg har vært hastig, pågående og hadde en ubendig
vilje, så jeg syntes jeg kunne trosse den onde selv, men Gud vet hvor
dum jeg var. Og jeg vet at når jeg ber om dette, så tilgir de meg alle sammen.
Innerst inne i hjertet mitt var jeg ærlig og mente det bra, men det
framfusende sinn, som iblant ble temmet og undertvunget, men som igjen
brøt fram, det har kanskje såret mange. Jeg trodde nå at jeg snart skulle få
se dere igjen og be personlig om tilgivelse, men nå får dere gi meg den likevel.
Jeg gråter og ber mens jeg skriver dette. Må Herren være oss alle nådig!
110
«Jesus, Jesus, Jesus sikter
alt mitt hjertes ønske til,
og seg herved sterkt forplikter
at jeg vil hva Jesus vil;
hjertet i meg glad og still
roper: Herre, som du vil!»
Herren være med dere alle!»
T. B. Barratt.