Erindringer - Kristenbloggen

«Pris Gud fra hvem alt nåde kom, pris Ham uti Hans helligdom, pris Ham, o
folk, i alle land! pris Fader, Sønn og Hellig Ånd! »
De hadde aldri sunget den på den måten før, med slik trosvisshet og glede.
Da tonene til den gamle lovsangen døde hen, så visste de alle at de hadde
begynt et nytt liv. I 1909, 62 år etterpå, besøkte jeg landsbyen og oppsøkte
det hus og det rom hvor Gud hadde møtt dem. Idet jeg sto hvor de hadde
stått, måtte jeg prise Gud for all hans godhet mot meg. Da var de alle fire i
himlen!
Det hendte ofte i de dager at det ble holdt vekkelsesmøter, lik de som fant
sted på Wesleys tid i Cornwall og Devonshire. Folk ble plutselig grepet under
en sang, en salme, eller mens det ble prekt, og sank ned på gulvet som om
de var blitt rammet av en usynlig hånd. Det var de også. Den Hellige Ånd
hadde berørt dem! Men snart sto de på sine føtter igjen og priste Gud for
frelsen. Det var naturligvis mange som ble frelst uten at de sank i gulvet. Det
ble ikke oppstilt noen fast regel for Åndens gjerning. Det var likevel ikke en
sjelden foreteelse, især når Ånden ble så mektig utgydt, at Ordets ljå meiet
folk ned, så endog sterke menn ble lagt i støvet.
Kaptein Kent og kaptein Skewis var vel kjente arbeidere i disse dagers vekkelse.
Ifølge et brev jeg har fremdeles, som var skrevet av min bestefar, ble
en mengde sjeler frelst. En del kom igjennom først etter opp til seks timers
veldig bønnekamp innfor Guds ansikt. De sjeler, som var overbevist om
11