Erindringer - Kristenbloggen

Når vi har fått denne åndsdåp, er vi ganske forskjellig fra hva vi var før — og
vil gjøre alt for ikke å miste den. Den bereder oss for bålet — eller hva det
enn måtte komme!
Må Gud gi deg denne herlige åndsdåp snart. Det er vår inderlige bønn.
Fru I. May Throp.» 2
Alt dette sto i min skrivelse til Byposten, og jeg bemerket mens jeg oversatte
hennes brev: «Jeg måtte slutte med skrivingen og gå ned på møtet. Det
brente i mitt bryst hele tiden. Det var en nordmann der på møtet som ofte
gikk på møtene våre i 1. metodistmenighet i Christiania. Han kjente meg
nesten ikke igjen, sa han, og da jeg vitnet, var det en annen klang — halleluja!»
Men la oss fortsette med skrivelsen til Byposten:
«Nå er det skjedd! Hvordan skal jeg kunne takke Herren for hans usigelige
nåde mot min sjel. Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle hans navn! Etter å
ha mottatt ovenstående brev, bestemte jeg meg til at jeg ville ha den samme
velsignelse som er omtalt i Ap. gj. 2 og som vennene i Los Angeles hadde
fått. Jeg trengte det både for å leve for Gud og arbeide for ham. Men enda
jeg før renselsen hadde oppgitt alt, så kom det ennå så mange minner opp
fra mitt tidligere liv at jeg ble meget bedrøvet. Jeg trodde at Jesus hadde
renset mitt hjerte nå. Jeg holdt fast på ordet om troen i Ap. gj. 15, 9. De
hjertebønner som steg opp hver dag inntil søndag kveld da jeg fikk velsignelsen,
var uten tvil en følge av Åndens mektige innflytelse over mitt sinn
og hjerte.
Jeg skulle både her og der, men måtte oppgi nesten alle mine ærend ute i
byen. Så fastet jeg også. La meg få lov til å si i denne forbindelse at det gjorde
vi i Norge en gang, en flokk predikanter som kom sammen til hellighetsmøte
som varte noen dager. Men selv om jeg den gang var overmåte sterkt
opptatt av hellighetsspørsmålet, da vi kom sammen i Sarpsborg og fastet, så
var det ikke det alvor med det slik som det ble denne gangen. Flere av predikantene
talte nokså leflende om fastevesenet siden, og aldri har jeg fastet
siden heller før nå. Jeg leste Guds ord om igjen. Å, hvilken hjelp det ble for
2 Det var dette brev som prof. Linderholm mente var apostolisk.
105