Erindringer - Kristenbloggen

Finneys erfaring ble meg til stor hjelp i de dager. Jeg leste hans levnetsbeskrivelser
sammen med Bibelen inntil det skrek inne i meg om hjelp. Flere
ting dr. A. B. Simpson skrev i sitt blad hjalp meg meget. Men det forunderligste
er at jeg visste alt dette før, og hadde preket det mangfoldige ganger.
Og skjønt jeg hadde erfart så meget, så var det som nytt nå. Jeg måtte gjennomgå
det linje for linje, ord for ord, og det ofte med gråt og intens bønn på
mine kne, og ofte på mitt ansikt mot gulvet.
Så fikk jeg høre om vekkelsen i Los Angeles (den jeg skrev om). Jeg sendte
straks et brev til venner der og forklarte min stilling så godt som det var
mulig for meg. Men en kan jo aldri finne ord for det som er dypest inne i ens
hjerte. På et møte hvor evangelist I yal (vi er blitt personlige venner) talte
her hos Simpson, ba jeg dem be for meg at jeg måtte få hjertet fylt av Guds
Ånd.
Men det jeg først trengte var å bli renset i Jesu blod, så jeg kunne tro at jeg
var renset fra alle mine synder. Å, kjære venn! Er du kommet dit, da vet du
at den kamp kan bli like stor, kanskje større enn da du første gang søkte
Herren.
Søndag for åtte dager siden, etter lange kamper på kne, tok jeg Bibelen bort
til vinduet og øynene mine falt på noe. (Men nå er det glemt, merkverdig
nok.) Øyeblikkelig grep jeg den fulle renselse i min dyrebare Frelsers blod. Jeg
lo og gråt samtidig, lenge. Å, hvor lykkelig jeg ble! Jeg hadde visst holdt på
en halv time på denne måten, da noen norske venner kom for å hilse på
meg. De så visst hvor forgrått jeg var, og jeg måtte fortelle dem om Guds
nåde mot min sjel.
Dette gikk til tirsdag. Da kom det brev fra Los Angeles. Jeg skal gjengi det.
Det er et merkelig brev. Jeg leste det flere ganger, og deler av det stadig
vekk. Vennene der borte framholder at når hjertet er renset, så skal en ikke
stanse med det, men be Herren — (å, hvor det brenner i min sjel mens jeg
skriver dette) — at han vil fylle det rensede tempel med den samme åndsdåp
som på pinsedag. Det visste jeg måtte gå an å oppnå. De tror der borte at de
samme tegn kan følge dem som tror, nå som på pinsedag. Det har jeg også
trodd; men hvor ofte har det ikke vært kamp mellom oss predikanter om
det. Det var bare for den tid da kristendommen skulle innføres, ble det sagt.
Vi har pint våre sjeler nesten til døde med vår vantro og gitt kirken og ver-
103