Erindringer - Kristenbloggen

MITT FØDESTED
NÅR en reiser gjennom Devonshire ses elven Tamar, og på den andre
strandbredden ligger provinsen Cornwall, den sydvestlige ende av England.
Den første byen en kommer til der, er Calstock, som har sin beliggenhet på
fjellsiden og når helt ned til elven som farer forbi. Idet toget stiger høyere og
høyere blir utsikten ennå mere vakker og tiltalende. Her er i grunnen noe av
det vakreste en kan se i Syd-England.
Toget stanser ved en liten by som heter Gunnislake. Tidligere reiste en med
«coach», en eiendommelig kjørevogn med flere hester i spann foran. I mine
skoledager reiste jeg ofte med coach, helt fra Tavistock til Gunnislake og
Albaston. I den sistnevnte byen ble jeg født 22. juli 1862.
Naturen heromkring er helt forskjellig fra mange av de strekningene en ser i
andre deler av landet. Landskapet hever og senker seg i vakre formasjoner,
dekket med et rikt åkerland. Det er inndelt med utallige «hedges» eller
gjerder av jord og sten, hvor det som regel vokser «blackberry» (bjørnebær)
busker på toppen.
En ser merkene etter en mengde gruber rundt omkring Albaston. Landskapet
er likevel skjønt og luften frisk og opplivende. Denne delen av England,
såvelsom provinsen Devonshire, er bekjent i den kristne verden for de store
vekkelser som fra tid til annen har funnet sted der. Særlig under John
Wesleys og George Whitefields forkynnelse. Senere er Cornwall blitt kjent
gjennom pastor Mark Pearse' interessante skildringer av menn som Billy
Bray og pastor Haslem.
Min far, Alexander Barratt, ble født i 1827. Han ble omvendt til Gud i tyve
års alderen og sluttet seg straks til metodistkirken (Wesleyanerne), hvor han
begynte å virke i søndagsskolen. Hans omvendelse fant sted på et ettermøte
i min bestefars hjem. Samtidig ble tre av hans kamerater frelst. Den ene av
disse var min onkel, mr. Jackman. De hadde først vært på et vekkelsesmøte
og samlet seg etterpå hos bestefar. De tok hver sitt hjørne i værelset og var
bestemt på å bli frelst den samme kvelden. Far var den siste som fant fred.
Da de var kommet igjennom omfavnet de hverandre og stilte seg med oppadvendte
blikk midt på gulvet og sang den kjente lovsangen:
10