Filmanalyse av "Titanic" - Høgskolen i Østfold

Tekst og Mening Emnekode: ITM10601
Eksamen 2012 Kand.nr.: 49
Tekst og Mening
Høgskolen i Østfold, Halden
Vårsemester, 14.05.2012
Analyse av Titanic (1997)
Kandidatnummer: 49

Tekst og Mening Emnekode: ITM10601
Eksamen 2012 Kand.nr.: 49
Filmanalyse av Titanic (1997)
Det romantiske dramaet Titanic som er regissert av James Cameron i 1997, lå i tolv år
øverst på listen som den mest inntektsbringende filmen noensinne, før den ble forbigått
av science fiction filmen Avatar fra 2010 1 , regissert av samme mann. Titanic er basert på
historiske fakta fra forliset av skipet RMS Titanic i 1912, men selve romansen mellom
karakterene Rose og Jack er ren fiksjon 2 .
Men selv om fortellingen om Rose og Jack er oppspinn, er omgivelsene og
klassesamfunnet rundt dem klare fakta. I 1912 var skillet mellom fattig og rik sterkt
utpreget og folk ble behandlet etter hvor de stod på rangstigen.
Jeg har valgt å se nærmere på hvordan hovedpersonene i filmen, Rose og Jack,
blir fremstilt ved hjelp av filmatiske virkemidler.
Jeg vil i slutten av oppgaven forklare og definere de ulike begrepene som jeg bruker i
denne analysen.
Handlingen utspiller seg om bord på luksusskipet Titanic i 1912. Fattiggutten Jack
Dawson vinner en billett til jomfruturen til skipet. Med på reisen er også rikmannsjenta
Rose DeWitt Bukater som tvinges til å gifte seg med Caledon Hockley. Til tross for alle
klasseskiller og til hennes familie sterke fordømmelse, forelsker Rose og Jack seg dypt og
lidenskapelig i hverandre. Men kun få dager etter at Titanic har forlatt land, treffer det
på et isfjell og synker til bunnen av Atlanterhavet i løpet av noen timer.
Rose er den ene av filmens to hovedpersoner. Hun er 17 år og oppfører seg som en lady
av hennes rang er forventet å gjøre. Utad er hun akkurat slik en veloppdragen pike
burde være. Men Rose føler seg fanget i et nett. Innesperret og oversett. Hun må daglig
takle presset om å leve opp til forventingene, som hennes mor og alle rundt henne har
satt for henne. På grunn av familiens dårlige økonomiske tilsand, tvinges Rose til å gifte
seg med Caledon Hockley, en arrogant og stereotypisk herremann.
1 http://www.titanicmovie.com/#/about
2 http://creativeorange.hubpages.com/hub/titanic-­‐fact-­‐vs-­‐titanic-­‐fiction

Tekst og Mening Emnekode: ITM10601
Eksamen 2012 Kand.nr.: 49
Jack er den andre av filmens to hovedpersoner. Han blir fremstilt som en enkel og fattig
gutt fra arbeiderklassen uten noe bestemt hjem eller plan i livet. Han er en fabelaktig
god tegner og livsnyter, som reiser rundt i verden der livet fører han. Han beskriver seg
selv som et blad som blåser i vinden. Første gang han ser Rose klarer han ikke å ta
blikket fra henne og blir fasinert av hennes vakre vesen. Men han blir stadig minnet på
at hun er av en annen klasse enn ham og utenfor hans rekkevidde.
Et tydelig og forkastelig klasseskille var faktum i den vestlige verden på starten av 1900-­‐
tallet. Vi ser i filmens begynnelse at sosieteten kunne gå fritt om bord på skipet mens
realiteten for alle på tredje klasse var en helsesjekk før de fikk adgang til
ombordstigning på skipet. Titanic var tydelig delt inn i tre forskjellige passasjerklasser
som følge av klasseskillet.
Vi blir geleidet tilbake i tid til Titanics fordums prakt den dagen skipet legger ut
på sin jomfrutur. Kameraet svever over havnen og det klippes til oversikts-­‐ og nærbilder
av folk på havneområdet. Det brukes en high-­‐angle shot når døren på en vogn åpnes. Det
zoomes sakte og nært inn på Rose som trer ut av vognen i alle sin prakt, med en enorm
hatt, som for en kort stund skjuler hennes identitet. Dette skaper mystikk og
nysgjerrighet hos publikum som lurer på hvem hun er. Den ikke-­‐diegetiske musikken er
med å bygger opp spenningen til hun endelig hever hodet. Det er tydelig at hun er en
viktig person. Nærbildet av Rose gjør at vi kommer mer inn på henne og det virker med
en gang mer personlig. Hennes første replikk er ”Er det så spesielt? Det er jo ikke større
enn Mauretania?”. Det vises tydelig gjennom den første replikken at hun er en jente med
egne og sterke meninger og som vanskelig lar seg imponere. Hun karakteriseres
gjennom klær og frisyre som er pent og pyntelig, språket og gester. Som en del av den
øvre klassen menget Rose seg med millionærer, kongelige og andre medlemmer av
”klubben”. Men det som syntes å være det perfekte liv, var for Rose et liv i fangenskap.
Når Rose går om bord i skipet hører vi en voice-­‐over fra gamle Rose som forteller:
”Det var et drømmeskip for alle andre. For meg var det er skip som førte meg tilbake til
Amerika i lenker”. Denne replikken gjør at publikum lurer på hvorfor hun er så ulykkelig
og hva utfallet av ulykken hennes vil bli. Dette skaper en potensiell plot for senere i
filmen og får publikum til å ønske å finne ut mer.

Tekst og Mening Emnekode: ITM10601
Eksamen 2012 Kand.nr.: 49
Mise-­‐en-­‐scene
Filmens mise-­‐en-­‐scene i form av kostymer og omgivelsene rundt, tillater oss som
publikum å se karakterenes plass i samfunnet. I åpningsscenen ble vi introdusert for de
to hovedpersonene som to komplette motsetninger av hverandre. Vi ser Rose som
ankommer med stil i sine staselige klær og som får gå om bord før alle andre som en
passasjer på første klasse. Samtidig ser vi Jack i en røykfull pub iført sine grå og kjedelige
klær der han gambler bort det han eier og har mot to billetter til Titanics jomfrutur. Jack
sier til vennen sin, Fabrizio, ”Når man ikke har noen ting, har man heller ingenting å
tape”. Med denne replikken er det ingen tvil for publikum om hvor på rangstigen Jack og
vennen hans befinner seg.
Belysningen som brukes når vi ser Rose er high-­‐key, mens i puben der Jack sitter
er snuskete og mørkt belysning brukt, low-­‐key. Fra dette kan vi konkludere med at Rose
er fra overklassen, mens Jack er fra arbeiderklassen.
Tommy Ryan, Jacks nye bekjente, kommer med en bemerkning senere i filmen
når Jack ser på Rose for første gang, ”Du vil ha engler flygende ut av ræva før du får
nærme deg en sånn jente” . I denne scenen står Rose på dekket over dem og low-­‐angle
shot er brukt som kameraets vinkel og filmer Rose der hun står i full belysning. Denne
subjektive kameraposisjonen og belysningen brukes for å få henne til å fremstå som
overlegen og glamorøs. Denne fremstillingen mellom overklassen og arbeiderklassen er
representativ for klassesystemet. Arbeiderklassen om bord var plassert i rom på laveste
dekk, mens førsteklasses passasjerene var symbolsk plassert over dem på øverste dekk.
Kinematografi
En viktig scene for å illustrere filmens kinematografi er fly scenen der Jack og Rose står
foran på spissen av Titanic. Kameraet begynner å panorere mot Rose og Jack idet Jack
ber Rose lukke øynene og tre opp på relingen av båten. Denne lave kameravinkelen
understreker Rose sin posisjon i samfunnet. Effekten av at vi som publikum ser opp til
dem gjør at vi føler at de er på et helt annet nivå. De rømmer til en tilværelse, borte fra
de sosiale skillene og andres fordømmelse.
Kameraet zoomer inn til et nærbilde av Rose og Jack i en lav vinkel. Øynene til
Rose er fortsatt lukket, og Jack ser på henne. Dette gir en følelse av at Jack har full
kontroll og Rose stoler på han. Figur plasseringen gir dem kontroll over situasjonen, fri
fra sosiale begrensninger, der de står fremst på skipet og leder Titanic.

Tekst og Mening Emnekode: ITM10601
Eksamen 2012 Kand.nr.: 49
Kinematografien gjør at skipet virker uovervinnelig. Klippingen i scenen skifter
sakte mellom totalbilder til ultranære bilder. Dette er Rose og Jacks øyeblikk, der de står
vendt utover havet og nesten flyr av gårde som for å erobre verden. Kameraets 360
graders bevegelser gjør at vi som publikum føler at vi flyr sammen med de. Ikke-­‐
diegetisk lyd, kjenningsmelodien til filmen, spiller i bakgrunnen og det ultranære bildet
av Rose og Jack gjør at seerne får føle den energien mellom de og får se følelsene som
utspiller seg i detalj.
Scenen er vakker og romantisk på grunn av sin rike mise-­‐en-­‐scene og fordi
filmkunsten inviterer publikum til å føle intensiteten av Rose og Jacks første skyss.
Sekvensen spiller en stor rolle i historien siden dette er det første romantiske øyeblikket
mellom hovedpersonene.
Semiotikk
”Signs are something much more extensive – in fact, everything is signs, to the extent that
everything means something to us” (Gillespie og Toynbee 2006:28). Dette var Charles
Sanders Peirces definisjon av tegn. For ham var alt tegn, og de tre tegntypene hans er
symboler, ikoner og indekser. Ved bruk av de forskjellige tegntypene til Peirce, klarer
James Cameron å moralisere filmopplevelsen for seerne gjennom symbolsk funksjon. De
forskjellige stilistiske elementene i filmen får en tematisk betydning og er med å
fremhever karakterene i filmen.
En scene i filmen som får dette godt frem er fly scenen med Rose og Jack i
solnedgangen på spissen av skipet. Jack fører Rose som har øynene lukket, og ber henne
tre opp på relingen. Når Rose åpner øynene sier hun at hun flyr. Jack synger forsiktig inn
i ørene på Rose ”Come Josephine, in my flying machine. Going up she goes, up she goes.
Balance yourself like a bird on a beam. In the air she goes, there she goes”. Sangen handler
om en gutt på frierføtter 3 . Jack vil at Rose skal fly av gåre med han, selv om han ikke har
noe annet å tilby henne enn et enkelt liv i frihet.
En annen viktig scene er sexscene i bilen. I bakgrunnen av bildet, på veggen inne i
bilen henger det to røde roser. Røde blomster betyr ”jeg lengter etter deg” og antallet to i
blomsterspråket betyr ”jeg vil reise bort med deg”. Begge betydningene symboliserer det
3
http://www.lyricsplayground.com/alpha/songs/c/comejosephineinmyflyingmachine.s
html

Tekst og Mening Emnekode: ITM10601
Eksamen 2012 Kand.nr.: 49
både Rose og Jack føler for hverandre. Begge lengter etter hverandre og vil reise bort fra
alt og alle. Fra sosieteten og fra planene. Når Jack sitter foran i førersetet spør han hvor
hun skal hen, og Rose svarer ”To the stars”. Den symbolske betydningen er ”Stjerner
dukker opp etter en kjedelig periode med sorg, som et tegn vises håp og inspirasjon i ditt
liv igjen. Du begynner å finne noe meningsfullt i livet eller i det du gjør 4 ”. Rose har lengtet
etter et annet liv. Hun er lei livet i sosieteten og sier hun føler det er som å gå i en slags
tåke der hver dag er lik den forrige, hver samtale er tomt snakk og menneskene hun er
sammen med er overfladiske og tomme.
Kjerne-­‐ og komplementærscene
Et eksempel på en kjernescene er scenen der Jack blir beskyldt for å ha stjålet
diamantkjedet, ”Havets hjerte”. Uten denne scenen ville historien fremstått
usammenhengende ettersom ”Utfallet av kjernescenen avgjør om oppgaven blir
vanskeligere eller lettere for hovedkarakteren – frem til neste kjernescene inntreffer”
(Bakøy og Moseng 2008:25). I denne scenen ser vi Jack bli satt i en klemme. Han påstår å
snakke sant, men Rose tviler og vet ikke hva hun skal tro. Dette skaper en avstand i
mellom dem. Dette ser vi på måten blikket til Rose flakker, og hun unngår Jacks blikk når
han titter på henne og sier det bare er løgn. Rose gjør heller ingenting for å stoppe
pågripelsen av Jack.
Men i en film er de komplementære scenene vell så viktige som kjernescenene.
Det er i de komplementære scenene at karakterenes relasjoner utdypes og miljøet
skildres. Et eksempel på en slik scene er når Jack sitter på dekket og tegner, sammen
med Fabrizio og deres nye bekjente, den irske Tommy Ryan. Vi ser hundene fra første
klasse blir luftet på dekket til tredje klasse, og Tommy sier ”Det er typisk. Hundene fra
første klasse kommer ned hit for å drite”. ”Så vet vi hvor vi er på rangstigen” kommenterer
Jack og Tommy svarer ”Som om vi kunne glemme det?”. Disse replikkene er med å forme
publikums oppfattelse av karakterene. De beskriver følelsene til tredje klasses
passasjerene om måten de blir behandlet på og vi forstår at de aksepterer sin plass i
samfunnet.
4 http://tarotnorge.twice.se/Stjernen-­‐tarot.html

Tekst og Mening Emnekode: ITM10601
Eksamen 2012 Kand.nr.: 49
Dramaturgi
Aristoteles´ teori (Bakøy og Moseng, 2008) om den klassiske fortellermåten går ut på at
det er handlingsutviklingen som er det viktigste ved historien. Dernest kommer
egenskapene til karakterene, som er avgjørende for de valgene de gjør.
Filmen Titanic følger Aristoteles dramatiske spenningskurve 5 som er delt inn i
tre; eksposisjon, vendepunkt og klimaks.
Eksposisjon I filmens begynnelse (eksposisjon) blir filmens hovedpersoner og konflikt
presentert for publikum. Handlingen settes i gang og vi får se mer av filmens miljø og
bikarakterer. Vi følger Rose, Cal og moren inn i skipet. De eiendelene de tar med seg om
bord er statussymboler og tegn på velstand. I sterk kontrast til scenen med Rose og
følget, ser vi Jack og Fabrizio på puben der de akkurat har vunnet to billetter til Amerika.
De løper i all hast for å rekke å komme om bord før skiper reiser. De hoier og roper av
glede, og praktisk talt ser på seg selv som kongelige som får dra med Titanic til Amerika.
Disse to scenene er med å skildre de to hovedpersonene og får godt frem de store
motsetningene i miljøet de befinner seg i ved hjelp av lyssetting, kostymene og
omgivelsene rundt.
Vendepunktet i filmen finner sted når Titanic treffer isfjellet. Vi får vite tidligere i filmen
er det ikke nok livbåter til halvparten av menneskene om bord. Rose og Jack skjønner
raskt at situasjonen er alvorlig og skynder jeg for å advare Cal og Roses mor.
Filmens klimaks, det vil si når konflikten tilspisses i en ultimativ krise hvor det siste og
skjebneavgjørende vendepunktet realiseres (Bakøy og Moseng 2008), er når Titanic
begynner å synke og det oppstår fullstendig kaos blant menneskene på skipet.
Avslutning I filmens avslutning har katastrofen inntruffet og helten, som i denne filmen
er Jack fordi han hjelper Rose med å oppnå målet sitt, har frosset i hjel i det iskalde
vannet. Men Jacks død var ikke forgjeves. Til tross for tapet av Rose første kjærlighet,
har Rose kommet til en fred med seg selv. I avrundingen av filmen ser vi de overlevende
ankommer New York og Frihetsgudinnen, som representerer frihet, strekker seg
gudommelig over dem. Rose har avslått sin plass i samfunnet, og er i ferd med å oppfylle
sitt ønske om å få oppleve et nytt liv. Rose sier i filmens nåtid at Jack frelste henne på
alle måter en person kan bli frelst på. Rose var sterkt motivert til å endre sin situasjon og
fikk ønsket sitt oppfylt. Jack hjalp henne med å oppnå dette målet.
5 http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=419

Tekst og Mening Emnekode: ITM10601
Eksamen 2012 Kand.nr.: 49
I denne oppgaven har jeg sett på hvordan de forskjellige filmatiske virkemidlene er med
å fremstille hovedpersonene Rose og Jack. Jeg har tatt for meg flere ulike scener som
illustrerer dette på en god måte. Ved hjelp av blant annet lyssetting, kamerabruk og
semiotikk fremstiller James Cameron hovedpersonene på en måte som gjør det lett for
publikum å registrerer hvem karakterene er, deres sosiale status og deres personlige
konflikter. Publikum klarer å identifisere seg med karakterene og dermed også føle med
dem.
Cameron har valgt å bruke en subjektiv fortellerstil gjennom hele filmen. Det er
gamle Rose som forteller historien gjennom voice-­‐overs og flash-­‐backs. Dette er med på
å skape en ramme rundt selve filmen. En av konsekvensen ved å bruke subjektiv
fortellerstil er at publikum ikke får tilgang til de andre karakterenes følelser og tanker.
Måten James Cameron har valgt å skildre hovedpersonene og omgivelsene rundt,
hjelper seerne å leve seg inn i historien og bli kjent med personene siden vi kommer så
tett innpå livet deres. Publikum skaper en forståelse av hvordan opplevelsen av
katastrofen var for de tilstedeværende og hvordan noe av det største og antatt sikreste
menneskene hadde skapt til da, er skjørere og svakere enn vi tror.
Begrepsforklaring:
• High-­‐angle shot er en høy vinkel posisjon der vi ser ned på motivet (Bordwell og
Thompson 2010).
• Low-­‐angle shot er en vinkel posisjon der vi ser opp på motivet (Bordwell og
Thompson 2010).
• Diegetisk lyd er lyd som tilhører fiksjonsuniverset. Ordene som uttales av
karakterene, lyder fra objekter i historien og musikk fra instrumenter i filmen er
alle eksempler på diegetisk lyd (Bordwell og Thompson 2010).
• Ikke-­‐diegetisk lyd er lyd som er utenfor fiksjonsuniverset, lyd som kommer fra en
kilde utenfor filmens verden. Bakgrunnsmusikk som er lagt til i filmen er et
eksempel på ikke-­‐diegetisk lyd (Bordwell og Thompson 2010).
• Mise-­‐en-­‐scene er det i filmen som stilles til skue. Begrepet inkluderer setting,
lyssetting, kostymer og karakterenes oppførsel (Bordwell og Thompson 2010).
• High-­‐key belysning er en generell belysning som bruker full lys og
bakgrunnsbelysning for å skape liten kontrast mellom lysere og mørkere

Tekst og Mening Emnekode: ITM10601
Eksamen 2012 Kand.nr.: 49
områder. Vanligvis for å fremheve ulike lysforhold eller tider på dagen. Denne
lyssettingen blir som oftest brukt i dramafilmer (Bordwell og Thompson 2010).
• Low-­‐key belysning skaper sterkere kontraster og skarpere og mørkere skygger.
Den er mye mindre intens enn high-­‐key belysningen (Bordwell og Thompson
2010). Low-­‐key teknikken blir ofte brukt for å illustrere mørke og dystre scener i
film.
• Kinematografi er et av grunnelementene som er unike for film med levende
bilder. Kinematografi dreier seg ikke bare om hva som er filmet, men også
hvordan det er filmet. Dette utbredes i tre forskjellige grupper; lyssetting,
bildeutsnitt og kamerabevegelser (Bordwell og Thompson (2010).
• Semiotikk betyr tegn og er studiet av tegnsystemer og den mening de kan gi og av
hvordan vi ser noe og skaper mening av de(Gillespie og Toynbee 2006).
• En kjernescene er en hendelse som viktig for selve sammenhengen i historien.
Om man tar bort en kjernescene, så vil historien fremstå som usammenhengende
(Bakøy og Moseng 2008)
• En komplementær scene er episoder som ikke har direkte påvirkning på utfallet
Referanser:
eller senere hendelser. I de komplementere scenene utdypes karakterenes
relasjoner og miljøskildringen (Bakøy og Moseng 2008).
• Bakøy, Eva; og Jo Sondre Moseng (red.) [2008]. Filmanalytiske tradisjoner, Oslo:
Universitetsforlaget.
• Bordwell, David og Kirsten Thompson [2010]. Film Art: An introduction, New
York, NY: McGraw Hill.
• Gillespie, Marie og Jason Toynbee [2006]. Analysing media texts, Maidenhead:
Open University Press.