og «salg av sex - Reassess

med klare og distinkte kjennetegn. Mye lå i grenseoppgangen mellom hva
«prostituerte» gjorde, og hva de selv gjorde. Siden prostituerte var kvinner
som gikk på Strøket eller Kaien, var man ikke prostituert hvis man hadde
kontakt med en mann i en svømmehall eller i en leilighet. Hvis mannen var
en bekjent eller en kjæreste, traff heller ikke begrepet «prostitusjon». Prostituerte
fikk dessuten penger for sine tjenester. Det var derfor Bente la vekt på
at hun og venninnene bare fikk gaver. Den prostituerte ses også ofte som et
offer som blir brukt av kunden. Gibril lo av mannen som var villig til å betale
penger for at han skulle se på ham mens han runket. En annen jente forklarte
at hun «lurer» og utnytter sin faste kunde; han gir henne alt for mye stoff i
forhold til det hennes «tjenester» for ham egentlig er verdt, og hun stjeler
både stoff og penger fra ham uten at han merker det. De definitoriske
kjennetegnene vi i dagligspråket gir en prostituert kvinne eller mann, brukes
altså til å trekke grensen mellom den stigmatiserende og fjerne rollen som
«hore» og det de selv er og gjør.
Vi kan ane et mønster av forsvar i deres persepsjon av sin situasjon: Det
er viktig å legitimere overfor seg selv og andre at de ikke er «horer». Men
den prisen de betaler er at det blir vanskelig for dem å få innsikt i egen
situasjon. Oppgaven for de ansatte i Uteseksjonen eller Barnevernet ble ofte
å bidra til bevisstgjøring, til å utvikle et bedre språk, til å støtte dem i å sette
egne grenser. Samtidig var det viktig å identifisere de grensene de forsøkte å
opprettholde eller faktisk klarte å markere. Ofte var det også nødvendig å ta
på alvor de følelsesmessig sterke – om enn destruktive – båndene ungdommene
kunne ha til voksne som på en eller annen måte var involvert i deres
bytte eller salg av seksuelle tjenester.
3.6 Viktige faktorer på veien
Er det mulig å identifisere trekk ved ungdommenes liv som kan forklare at
nettopp disse ungdommene har havnet i en slik situasjon at de bruker sex
som et middel for å oppnå andre goder? Høigård og Finstad (1986) skriver at
de er kommet fram til én hovedkonklusjon etter noen år som prostitusjonsforskere:
«Penger er grunnen til prostitusjon, først og sist» (s. 77).
I de historiene vi har beskrevet synes det ikke riktig å legge en slik
ensidig vekt på at behovet for penger ligger bak. Vi er mer interessert de
prosessene som leder ungdommene dit de har kommet. I disse prosessene
spiller åpenbart mange flere elementer inn. I litteraturen som vi gjennomgikk
i kapittel 2 og analysene som kommer i kapittel 4, er det flere faktorer som
har betydning. Likevel er det viktig å understreke at det ikke finnes én eller
– Sex for overlevelse eller skyggebilder av kjærlighet? – 45