Living Water News - Levende Vann

Jeg kjempet for å tjene nok penger til å fortsette utdannelsen min.
En dag fortalte ei venninne at jeg kunne få en jobb der jeg kunne
tjene det jeg trengte i løpet av bare en ukes tid. Jeg var begeistret.
Hun ba meg møte opp lørdag kveld. “Du må se pen ut - og ta på
deg et kort skjørt”, la hun til. Jeg stusset over den replikken. Jeg var
ung og uskyldig. Jeg visste ikke hva jeg rotet meg bort i. Idet jeg
møtte venninna mi lørdag kveld, tok hun meg med til et mørkt sted.
Jeg vil spare dere for resten av detaljene, men det var et umoralsk
sted - selveste helvete! Jeg ropte til Herren i fortvilelse: “Fri meg ut
fra dette stedet. Din Ånd kan ikke være her!” Han beskyttet meg,
og ved Guds nåde fikk jeg reddet ut venninna mi også - som en
gren reddet ut av ilden.
Tolv år gikk fra dåpen og flukten til fjellene. Plutselig en dag fikk jeg
et brev fra min fostermor i Canada. Jeg hadde ikke hørt fra henne
på mange år. Hun spurte om jeg ville komme til Canada. Jeg var
henrykt!
Enda en gang opplevde jeg et Herrens mirakel. For å komme inn
i Canada måtte jeg bestå et intervju der de sjekket min språklige
begavelse. Jeg kunne ikke snakke engelsk. Før intervjuet jobbet jeg
hardt for å lære meg noen engelske gloser og setninger. Jeg ba
Herren om visdom og veiledning. De første spørsmålene svarte jeg
med de få standard-setningene jeg hadde lært meg utenat. Idet
vi kom mot slutten av intervjuet, stilte sensoren imidlertid et spørsmål
som jeg overhodet ikke visste hvordan jeg skulle svare. Jeg satt som
lammet. Svetten rant. “Hører du ikke hva jeg spør deg om, åpne
munnen din!”, kommanderte sensoren. Jeg ba. Inderlig. Og så åpnet
jeg munnen. En flom av ord rant fra leppene mine. Jeg har ingen
aning om hva jeg sa, men omsider tok sensoren hånden min
og sa: “Du har bestått - du kan reise til Canada!” Hjertet mitt slo
med en ubeskrivelig glede i dyp takknemlighet til Gud.