Living Water News - Levende Vann

Oppe i fjellene lærte jeg mye, som å plante ris. Jeg nøt friheten til å
leve ut min tro og lære mer om Gud og skaperverket. Etter et års tid
kom ei annen søster av familien på besøk. Hun bodde i Manila. “Jeg
liker denne lille jenta”, sa hun, og spurte om jeg ville bli med henne til
Manila for å gå på skole. Det var alltid min drøm, og jeg takket ja til
tilbudet. Men av frykt for å bli oppdaget av mine biologiske foreldre,
endret jeg navnet mitt. Oppholdet i Manila var ikke uten utfordringer,
men jeg ba stadig til Gud: “Led meg, Herre - hvor du leder, vil du
også gi meg kraft til å være”.
Fem år gikk fra dåpen og flukten til fjellene. I mellomtiden hadde
mine biologiske foreldre anklaget naboene våre for bortføring, og
det hadde utviklet seg til en heftig rettssak. De truet naboene våre
med fengsel. Omtrent på samme tid hadde mine fosterforeldre i Manila
fått anledningen til å reise til Canada, og de hadde latt meg
tilbake.
På denne tiden hadde mine biologiske foreldre funnet ut av hvor jeg
befant meg, og de kom for å hente meg. Når jeg så dem, kjente jeg
dem ikke igjen. Jeg hadde mange traumatiske minner, så jeg hadde
antagelig fortrengt mye av barndommen for å beskytte meg selv.
Mine biologiske foreldre fortalte at de var blitt gjenfødte kristne, og
de lovte meg at jeg skulle få gå på skole hvis jeg kom hjem. Følelsene
mine strittet imot, men samtidig visste jeg at det ikke var Guds vilje
å holde på bitterhet. Foreldrene mine trengte også å se og erfare
Guds kjærlighet. Så jeg fulgte med dem.
Kort sagt - noen tunge år fulgte. År med misbruk og hardt arbeid. Likevel
forsøkte jeg å være lojal mot Gud og familien min. Til tider gikk
jeg på skole fra klokka 6 på morgenen til klokka 2 på ettermiddagen,
etterfulgt av arbeid fra klokka 3 til midnatt. Jeg klarte å tjene
nok penger til å bygge et trehus til familien min. Jeg vokste opp i en
stråhytte.