Living Water News - Levende Vann

Ebeneser - så langt har Herren hjulpet oss
Der tok Samuel en stein og satte den opp mellom Mispa og Sjen. Han kalte steinen
Eben-Eser – “Hjelpesteinen” – og sa: “Så langt har Herren hjulpet oss.” (1. Sam. 7:12)
Profeten Samuel la merke til Guds inngripen og var snar til å markere seieren, slik at
den ikke skulle bli glemt. Det er lett å glemme Guds ledelse. Jeg tror det ville være bra
om vi reiste Ebeneser’e i dag. Ikke nødvendigvis bokstavelige steiner, men en markering
av spesielle øyeblikk gjennom et takknemlig tilbakeblikk er på sin plass. Det gir mot
og styrke til å gå framtiden i møte.
Silvia og jeg reiste en Ebeneser for ca. 10 år siden da vi giftet oss - inkludert en bokstavelig
stein som vi har til dags dato. Det er en historie for seg selv, så den må jeg heller
fortelle en annen gang. Vi visste at Gud hadde ledet oss så langt, og sammen la vi
livene våre i Hans hender. Nå er vi trådt over terskelen til 2013, og vi kan se tilbake på
10 år i felles tjeneste. Vi minnes spennende prosjekter i forskjellige deler av verden - fra
Bibelstudier i hjemmene, til offentlige møteserier i Europa, og misjonsturer i det store
utland. Vi minnes utfordrende øyeblikk, som da vi ikke fikk lov til å fortsette møteserien
i lokalet vi hadde leid fordi det kom for mye folk, eller da vi ble frastjålet alt utstyret
vårt i Afrika, eller da et kraftig jordskjelv rammet byen vi arbeidet i. Likevel er det nettopp
disse prøvende øyeblikkene som har brent seg fast i hukommelsen vår. Vi har
lyse og dyrebare minner fra disse stundene da vi følte vår hjelpeløshet og vårt behov
for Gud sterkest. Gud vendte det som så ut til å være et nederlag til en velsignelse.
Dyrebare sjeler fant veien til Jesus!
De siste 10 årene har vi hatt privilegiet av å se mange mennesker slutte seg til Guds
bevegelse. Og på denne vandringen, mens vi underviser andre, lærer vi mest selv -
lekser man ikke får i klasserommet, men i praktisk misjons-tjeneste. Over de siste årene
har vi hatt privilegiet å videreformidle noen av disse lærdommene til frisk ungdom
som ønsker å tre i tjeneste for Gud. Vi føler det er verd å reise en ny Ebeneser idet
vi tenker på alle de spennende ungdomsprosjektene i Skandinavia som vi har hatt
privilegiet å ta del i.
Herren har i sannhet ledet så langt - og Han har hjulpet oss gjennom deg! Hvis det
ikke var for deres bønner og økonomiske støtte, ville Levende Vann ikke ha eksistert.
Vi ønsker å benytte anledningen til å markere dette øyeblikket, og takke
dere av hele vårt hjerte for at dere gjør det mulig for oss å fortsette med
å spre Adventbudskapet verden over. Vi har hatt et pakket program
de siste årene, og det er på grunn av deres støtte at vi kan gjennomføre
alle disse oppdragene. Vi ser fram imot mange flere spennende
prosjekter, som vi ber om at vil bidra til å bringe Guds rike nærmere
og forberede et folk for Jesu gjenkomst. Takk for deres bidrag mot å
realisere denne lengselen! Så langt har Herren hjulpet oss.

Av Silvia Pel
Vi lever i et veldig sekulært sam-
funn. Religion er nærmest blitt et
banneord. Tro blir betraktet som et
svakhetstegn - en utopisk støttestav
for dem som ikke klarer seg selv. Få tør
innrømme at de har behov for Gud.
Bibelen åpenbarer imidlertid at
Gud har lagt evigheten ned i hvert
menneskehjerte - en lengsel etter
opphavet, Skaperen. I dypet av hver
sjel er det et tomrom som ingen andre
enn Jesus kan fylle. Men for mange
er denne lengselen fortrengt av alle
mulige avledninger.
Men på tross av at mange ikke vil
innrømme sine åndelige behov, er
det visse behov de ikke kan fortrenge.
Hvis kroppen verker, eller mor blir rammet
av kreft - er det noe håndgripelig
som man må se i øynene. Helse-sek-

toren er presset, og mange finner ikke den hjelpen de leter etter. Smertestillende
medikamenter gir ingen varig løsning.
I Bibelens verdenssyn er mennesket en helhet. Alle aspekter spiller inn
for et kvalitativt liv. Den fysiske biten kan ikke løsrives fra den mentale,
sosiale eller åndelige dimensjonen. Jesu tjeneste på jorden er det beste
eksempel på et helhetlig møte med menneskehetens behov. Han viste
omsorg både for sjel og kropp.
Høsten 2012 underviste vi på Matteson Misjonsskole. Det var en velsignelse
å se elevenes begeistring over å lære mer om både helse og
frelse - samt deres iver etter å sette kunnskapen ut i praksis. Helse-expo
er et fantastisk middel til å komme i kontakt med mennesker, “vise dem
sympati, møte deres behov og vinne deres tillit”.
Våren 2012 holdt vi helse- og Bibel-foredrag i Mysen sammen med Matteson
Misjonsskole. Vi hadde flere gjester fra bygda på besøk. Jeg ble spesielt
godt kjent med et eldre ektepar. De ga tydelig uttrykk for at de verdsatte
møtene. Dama betrodde imidlertid at hun hadde fått diagnosen
kreft. Vi utvekslet litt tanker og råd i forhold til kosthold og livsstil, og jeg ga
henne en pakke ‘artimisia’ - en bitter urt som har hjulpet mange kreftsyke.
Ved nyttårstider fikk jeg en uventet e-post fra ei dypt takknemlig dame:
Hun hadde forsøkt å følge en sunn livsstil og drukket urteteen trofast - og
var blitt så frisk og fin! Og best av alt: Hun ga all ære til Gud! Det er stort å
få være Guds forlengede arm til å nå ut til en lidende menneskehet.
Foto: Matteson Misjonsskole | Frida Torstensson | Nadine Dekkerhus

“De holdt seg trofast til apostlenes lær
brytelsen og bønnene... Hver dag hold
tempelplassen, og i hjemmene brøt de
med oppriktig og hjertelig glede. De s
-Apg. 2:42.47
Av Silvia Pel
Apostlenes Gjerninger er slik en inspir-
erende bok! Fra et lite knippe mennesker,
tent av Helligåndens flamme, spredte evangeliet
seg til hele den dakjente verden i løpet
av en mannsalder.
Hva var hemmeligheten bak den eksplosive
veksten? Vel, de første kapitlene åpenbarer
at de troende hadde et samstemt sinn,
de brukte tid sammen - i bønn, studie av
Guds Ord og fellesskap.
Høsten 2012 fikk vi en liten smak av apostlenes
fellesskap i mange forskjellige land. Det
var en intens periode med nye land hver helg -
et herlig mangfold av unike inspirasjons-helger!
I slutten av august var vi tilbake til en menighet
i Holland, hvor vi holdt en møteserie i
2007. Det var inspirerende å møte igjen noen
av dem som besøkte møteserien den gang
- nå som aktive medlemmer. Programmet
besto av en kombinasjon av Bibelrelaterte

e og fellesskapet, til brødst
de trofast sammen på
brødet og spiste sammen
ang og lovpriste Gud.”
tema, barneprogram, helseforedrag og matdemo - og var rettet mot søkere så vel
som etablerte troende.
En annen helg som har brent seg fast var inspirasjonshelga i København. I begynnelsen
av 2012 arrangerte Adventkirken København møteserien “After 2012 - hva vil
framtiden bringe?” For et par år siden var det bare noen få grå hoder igjen i den historiske
menigheten sentralt i Danmarks hovedstad. De knoklet og gjorde en prisverdig
innsats, men hadde behov for yngre støttespillere og nytt blod. I dag er Adventkirken
København en blomstrende og aktiv menighet med mer enn doblet medlemsantall.
Daniel talte til en fullsatt kirke over temaet: “Fanget i kryssilden - den store strid og deg”.
Dette var også temaet for den påfølgende inspirasjonshelga i regi av Matteson
Misjonsskole. “Stridens kjerne” - et møte som kastet nytt lys over Guds lov, var revolusjonerende
for mange. Vi følte vi kunne stemme med David i Salme 1: “Salig er den
som... har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.” “Sannheten
om fristelse - selvkontroll i en verden ute av kontroll” var også belysende, gripende og
relevant. “Hvor er du?” stakk hull på Djevelens løgner om Guds karakter. “Min drøm og
Hans drøm” illustrerte vår avhengighet av Gud. “Den vanskeligste bønnen” viste hva
det innebærer å be ‘la Din vilje skje’. Du kan lytte til hele serien på livingwater.no!
Plassen tillater ikke en utførlig beskrivelse av alle inspirasjonshelgene, men vi vil avslutte
med å takke Gud for Ordets forvandlende kraft og alle de herlige menneskene
vi har blitt kjent med.
Foto: Christian Hjortland | Daniel & Silvia Pel

Av Daniel Pel
I løpet av høsten og vinteren 2012 besøkte vi Reformasjonens land
(Tyskland) flere ganger. Noen av stedene der jeg holdt møter var i nær-
heten av historiske monumenter som minnet oss om hva som skjedde i løpet
av det 13. til 15. århundre. Martin Luther var en sentral figur i bevegelsen som
forfektet Romerkirkens tradisjoner og framhevet Skriftens klare lære. Han
oppmuntret folk til å se hen til ‘Bibelen og Bibelen alene’ som rettesnor, og
finne frelse i ‘Kristus og Kristus alene’. Dette burde være vårt motto også i
dag. Vi vandrer i reformatorenes fotspor, og i Guds kraft er vi kalt til å lede
folk til Guds Ord som aldri svikter. Det er veldig inspirerende å lese reformasjons-historien.
Vi motiveres til å løfte sannhetens banner høyt og plante
det på det europeiske kontinent - og i verden ellers. Boken “Mot Historiens
Klimaks”, skrevet av Ellen White, forblir en av mine favoritter når det gjelder
reformasjonen og etterdønningene. Boken drar oss inn i bildet og viser at vi
er kalt til å ta del i reformasjonsarbeidet Guds Ånd utretter i vår tid. Selv om
vi føler oss små i forhold til fortidens tapre helter, er det vår forrett å gjøre vår
lille del for å nå ut til mennesker i mørke med evangeliets klare lys.
Vi var blitt invitert til å holde en intensiv, profetisk møteserie i Stadtroda,
en liten landsby i Türingen (Tyskland). Hver kveld kom det gjester fra bygda.
Det var spennende å bli kjent med deres bakgrunn og åndelige vandring.
Et hjertevarmt, katolsk ektepar stilte trofast opp. De var betatt av budska-

pet, og fortalte at de aldri tidligere hadde opplevd en så levende og
ekte forkynnelse av Guds Ord i sin menighet. I løpet av seminaret så vi på
kristendommens reise gjennom forskjellige avsnitt av kirkehistorien. Først
ble menigheten formet, men det tok ikke lang tid før den ble deformert.
Dette var en gradvis utvikling som strakk seg over århundrer. Vi kjenner
igjen betegnelsen ‘den mørke middelalder’. Reformasjonen fulgte deformasjonen,
idet sannheten ble gjenoppdaget. Omsider vil verden få
oppleve en full gjenopprettelse - og vi er kalt til å ta del i denne prosessen.
Idet jeg identifiserte disse forskjellige fasene i kirkehistorien, pekte jeg
også på religiøse systemer som har vært med til å forvrenge Gudsbildet.
Vi ba om at disse historiske og profetiske sannhetene ikke skulle støte folk
bort, men heller vekke, advare og dra dem til Jesus. Ved Guds nåde
merket vi ut fra samtalene med våre nye venner at det var nettopp det
som skjedde.
Et annet ektepar med evangelisk bakgrunn kom også trofast til møtene
og uttrykte sin begeistring over det de lærte. Temaet “Antikrist avslørt”
tiltalte dem spesielt. De satt som spikret under den drøyt timelange
presentasjonen. Foredraget la et historisk-profetisk grunnlag ut fra Daniel
kapittel 7, og bygget opp imot Antikrists komme. Det første de utbrøt
da vi snakket sammen etter foredraget var: “Det var som påskekrim!”
Etter foredraget, som ble holdt fredag kveld, ønsket forstanderen for-

samlingen ‘god sabbat’ ;) Hele neste dag hadde ekteparet grublet over
hva han mente med det. “Vi må spørre dem i kveld”, ble de enig om.
Kveldens presentasjon bar tittelen “Å finne hvile” - og handlet nettopp
om sabbaten. Nok en gang var paret fullstendig revet med. “Dette er helt
utrolig”, utbrøt de så snart foredraget var slutt. “Vi kom hit med spørsmål
om sabbaten, og har fått et svar på en og en halv time. Utvetydig! Fra nå
av vil vi begynne å holde Herrens sabbat.”
I løpet av tiden i Stadtroda fikk vi anledning til å besøke Wartburg slottet.
Etter at Luther hadde avlagt sitt vitnesbyrd for Riksdagen i Worms i 1521, ble
han bortført til dette slottet. Livet hans sto på spill, siden han nektet å trekke
tilbake sine skrifter mot Roms undertrykkelse og ubibelske påstander. Selv
om han var blitt lovt beskyttelse, var Rom bestemt på å knuse reformatorens
innflytelse før den spredte seg videre. Fredrik III av Sachsen, som var positivt
innstilt til Luther, satte i verk en hemmelig plan for å beskytte munkens liv. På
vei tilbake fra Worms, ble Luther plutselig overfalt og ført til slottet i Wartburg.
Ingen visste hvor han var. Skjermet fra kiv og strid, hadde Martin Luther ro til
å skrive - og her oversatte han Det nye testamentet, slik at folk kunne lese
Skriften på sitt eget språk. Idet jeg gikk gjennom rommene på slottet forestilte
jeg meg hvordan det måtte være for Luther. Uten å kjenne framtiden,
satte han sin lit til Gud. Han tillot ikke omstendighetene å hindre ham fra å
spre lyset. Hvilken lærdom for oss i dag!
Vi klatret opp i Wartburg-tårnet og nøt en fantastisk utsikt fra toppen
av slottet. Vi skuet over skog og marker, med små, idylliske landsbyer i
det fjerne. Høsten var kommet, og trærne var spekket med gul, oransje
og rødt. Skjønnheten var blandet med en følelse av alvor. Mye av det

eformatorene kjempet for, var gått tapt. Vekkelsen blant menn og kvinner
som gransket skriftene for å finne sannhet, syntes så fjern fra vår tids
virkelighet. Og likevel er vi kalt til å vandre i deres fotspor - ja, mer enn
det - vi er kalt til å ta del i den endelige gjenopprettelsen. Vi bestemte
oss for å knele ned der og da og be om at dette måtte bli en realitet i
våre liv. Vi var tre stykker igjen oppe i tårnet. Akkurat idet vi bøyer oss i
bønn, kommet det et fremmed ektepar opp trappene. De kneler ned
ved siden av oss og spør om de kan be sammen med oss! Bønnene
våre forenes idet vi ber om at reformasjonens ånd må vekkes på nytt.
Jeg merker at bønnene til våre nye venner er så inderlige og oppriktige,
og det fyller hjertet mitt med glede. Noen ganger føler vi oss ensomme i
troen. Under omvisningen spurte jeg meg selv hvor mange som egentlig
forstår betydningen av denne severdigheten. Gud ledet oss i kontakt
med et par som var der med en hensikt. Det var sannelig et guddommelig
sammentreff!
Når Martin Luther sto framfor Riksdagen i Worms, uttalte han disse
berømte ordene: “Hvis jeg ikke blir beseiret ved Skriftens vitnesbyrd eller
ved åpenbare fornuftsargumenter – for jeg tror verken på paven eller på
konsilene alene ettersom det står fast at de flere ganger har tatt feil eller
har motsagt hverandre – så forblir jeg beseiret ved de skriftsteder jeg har
anført, og min samvittighet forblir fanget i Guds Ord. Jeg verken kan eller
vil tilbakekalle noe, for det er verken sikkert eller frelsebringende å gjøre
noe mot ens samvittighet. Her står jeg, jeg kan ikke annet. Må Gud hjelpe
meg, Amen.”
La oss også stå fast på Skriftens klare Ord! Guds Ord vil aldri svikte.
Foto: Daniel & Silvia Pel

Foto: Christian Hjortland | Daniel Pedley
Av Silvia Pel
Ingen av oss hadde drømt om at oppslutningen skulle blir så stor.
Ekebyholmskolen yret av liv under IMPACT Scandinavia - en ungdomskonferanse
som ble holdt i Sverige fra 27. desember 2012 til 1. januar
2013. Mer enn 400 deltagere var samlet for å bli inspirert og utrustet til
å ‘avslutte verket på jorden’.
Selv om konferansen i første rekke var rettet mot ungdom i Skandinavia,
nådde nyhetene lenger. Vi hadde mer enn 20 nasjoner representert
- og fra Romania kom de med en hel busslast på 60 ungdommer!
Fellesskapet var dynamisk, med så mange ungdommer fra forskjellige
nasjonaliteter representert. Mange unge savner et åndelig nettverk. Man
kan føle seg ganske ensom i troen hvis man til daglig er i et miljø som er
preget av irreligiøsitet. Det er en utfordring å holde lyset tent midt i moralsk
mørke. Man kan fristes til å tro at man står alene, og at det kanskje er nødvendig
å gi avkall på visse ‘sære’ prinsipper for å tilpasse seg vennekretsen.

Hensikten med konferansen strakk seg imidlertid videre enn å knytte
vennskap og nyte et åndelig fellesskap. Det var et sterkt fokus på personlig,
åndelig fornyelse, med henblikk på å gi videre. Vi er satt som et
lys i denne verden. Vi er kalt til å gjøre et IMPACT - sette varige spor i
menneskers liv og berøre verden med Guds kjærlighet og sannhet.
Derrek Morris delte sterke, personlige vitnesbyrd knyttet til åndskampen
som er åpenbart i Guds Ord. Jesse Zwiker inspirerte til sann,
hebraisk tankegang, der kunnskap handler om praktisk anvendelse og
erfaringsmessig kjennskap. Reidar Kvinge ga oss et historisk-profetisk
overblikk i presentasjonen “Guds profetiske klokke”, og viste hvordan
Gud har brukt mennesker opp igjennom tiden til å bære et særskilt og
relevant budskap. Daniel Pel mante til hjerteransakelse gjennom talen
“Immun mot evangeliet” og inspirerte til fornyet kjærlighet, forløsning
og seier gjennom presentasjonen “En ny identitet”.
I tillegg til hovedtalerne, var det et godt utvalg av work-shops med
tema som strakk seg fra profetier, lederskap, kristen psykologi, åndelig
krigføring og bønn til hvordan man kan studere og gi Bibelstudier, rekreasjon,
forhold, ekteskap og helse-evangelisme.
Under det siste møtet - første morgen av det nye året - fikk ungdommene
anledning til å ta beslutninger basert på undervisningen i
løpet av konferansen. Responsen var overveldende: Mange ønsket å
bli mer aktive for Gud, begynne på Bibelskole, bli med på en av sommerens
IMPACT misjonsturer, eller til og med arbeide fulltid for Gud.
På neste side kan du lese et lite utvalg tilbakemeldinger fra deltagere
fra forskjellige land. Må Herren vanne frøene som er sådd!

Foto: Mariann Volkonski

Siden sist har vi oppdatert web-siden livingwater.no med ny og frisk de-
sign, nye lyd- og video-filer, artikler, o.s.v. Foreløpig er siden tilgjengelig på
engelsk og norsk, men vi håper å føye til svensk, dansk og tysk etter hvert.
Vi kan også nevne at hele settet av Amazing Facts Bibelstudie-hefter (27
temaer) er oversatt til norsk av Andreas Klungsør - og alle disse studieheftene
ligger nå tilgjengelig på livingwater.no.
Websiden er tilrettelagt som en ressurs både for personlig åndelig utvikling
og utadrettet misjon. Grip anledningen! Å anbefale en webside er en enkel
måte å sette folk i forbindelse med et vell av verdifull informasjon.

Av Daniel Pel
Millioner av mennesker stiller seg
spørsmålet: Hvem vil løse verdens floker?
På verdensplan konfronteres vi med uoverskuelige
utfordringer på så mange plan - fra
ustabil økonomi til truet miljø, global usikkerhet
og moralsk forfall... og vi kunne fortsette
listen. Samtidig har vi alle en stakk med personlige
utfordringer fra dag til dag. Familiesammenbrudd
og ensomhet blomstrer - i
kommunikasjonens tidsalder. Depresjon og
mentale lidelser øker i takt med underholdningstilbudene,
i en kultur som angivelig skal
stille hvert behov. Og spørsmålet henger i
lufta: Hvem vil løse verdens floker?
Det ser ikke ut til at noen nasjonal- eller
utenriks-politikk kan komme med varige
løsninger på samfunnets skrikende utfordringer.
Kanskje handler det ikke om å
få rett person i rett stilling til rett tid? Kanskje

er problemet mye dypere enn vi kunne forestille oss. Bibelen peker på problemet
i klare ordelag - og det finnes ingen menneskelig løsning: “Hjertet er mer svikefullt
enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det?” (Jer 17:9) Menneskehjertet
er kjernen til problemet. Alle verdens utfordringer - enten på politisk
eller personlig plan - bunner seg i et hjerte avskåret fra Gud. Heldigvis finnes det
en løsning. I Bibelen finner vi et håpefullt løfte, som vil bli realitet når vi slipper Gud
til: “Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet
ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.” (Esek. 36:26) Dette kan skje
ene og alene på grunn av Jesu offerdød. Jesus tok vår synd på seg, slik at Han
kan benåde oss og utføre en livreddende hjertetransplantasjon. Så hvem vil løse
verdens floker? I dypeste forstand er det Jesus! Fordi spørsmålet er så relevant, og
svaret så tidløst, valgte jeg å kalle den profetiske møteserien jeg holdt i Canada
i begynnelsen av året: “Bortenfor morgendagen - hvem vil løse verdens floker?”
Den 9. januar 2013 gikk vi om bord i flyet med Vancouver (Canada) som reisemål.
Med arbeidet mitt som forkynner og underviser i forskjellige land, har det
blitt en rutine å fly. Men akkurat denne flyturen har brent seg fast i hukommelsen. I
timevis var vi vitne til et levende maleri i sterke farger idet vi ‘jaget’ solnedgangen.
Jeg kunne ikke annet enn å takke min himmelske Far for at Han gledet oss med en
slik utsikt på den lange flyturen. Midt i kaoset åpenbarer Gud seg som den som har
tømmene i sine hender. Skaperverket bekrefter denne virkeligheten idet vi stadig
støter borti fingeravtrykkene til Vår Herre som holder planetene i sine baner. Håpet
vårt kan strekke seg videre enn morgendagen, for Han har lovt at Han vil løse verdens
floker! Kanskje skjer det ikke alltid slik vi forventer eller ønsker, men løftet står
fast som en urokkelig forsikring. Denne vissheten fikk meg til å utarbeide en splitter
ny 20-delers serie, som fokuserer på håpet Bibelens profetier gir oss.

Noen få dager etter at vi ankom Canada, var profeti-seminaret i gang. Det var
et samarbeidsprosjekt mellom White Rock SDA-menighet og Amazing Discoveries TV.
Den første kvelden hadde vi ikke så mange som forventet, men interessen var på topp.
Idet ukene gikk, hadde vi flere og flere besøkende, og idet vi nådde avslutningen
hadde antallet økt, heller enn å avta. Som evangelist må jeg alltid minne meg selv om
at det ikke er kvantiteten, men kvaliteten, som teller. Interessen holdt seg høy, og jeg
har sjelden vært vitne til en så engasjert gruppe mennesker. White Rock menighet er
en liten menighet med et gjennomsnittlig deltagerantall på 30. Da jeg talte siste sabbat
etter serien, var kirken stappfull med over 80 deltagere. Pris Herren!
Det var en velsignelse å snakke med folk etter møtene, og i løpet av tiden i Canada
knyttet vi mange nye vennskap. Fire dyrebare sjeler har allerede gitt uttrykk for
at de ønsker å bli døpt. Ei av de besøkende, Helga, inviterte oss på middag en dag.
Hun tok oss med på restaurant og begynte å dele sin livshistorie. Jeg lyttet nøye. Jeg
hadde sett hvordan hun kom til møtene kveld etter kveld, men nå hadde jeg anledning
til å bli kjent med personen bak navnet. Hun fortalte oss om det store steget hun
hadde tatt i ungdommen - å flytte fra Tyskland til Canada. De eneste ordene hun
kunne på engelsk var “god morgen”, men da skipet ankom Canada om kvelden,
tok hun umiddelbart i bruk det ordforrådet hun hadde.
Et tøft liv fulgte. Hun ble raskt gift, men fant snart ut av at
mannen levde et dobbeltliv. Hun fikk to sønner, men den ene
døde, og håpet for framtiden svant. Jeg kjente på smerten
idet hun fortalte sin historie. Det ble klart for meg at bare
En kunne lege hennes knuste hjerte. Av alle historiene
hun fortalte - og tro meg, det var mange - var
det en jeg aldri kommer til å glemme. Den viser Guds

kjærlighet og ømhet ovenfor oss på en så
vakker og talende måte!
Helga forteller at det kom til et punkt
i hennes liv da alt syntes håpløst. Hun blir
med på en båttur for å friske opp sinnet,
men det virker ikke til å hjelpe. Hun kan ikke se
noen mening med å fortsette livet. Hun lener seg over rekkverket, og tenker at hun
like godt kan ende livet i de blå bølgene. Livet går revy framfor henne. De mørke
øyeblikkene ser ut til å stenge alle lyse minner ute. Idet hun er i ferd med å kaste seg
ut i vannet, viser plutselig en hval seg. Hun ser på det massive sjødyret med forundring.
Bilder fra en gammel bibelhistorie dukker opp: Profeten Jona som forsøkte å
flykte fra Gud, men ble slukt av en hval. Hun forteller historien på en slik måte at vi må
trekke på smilebåndene. Men så slår en ny tanke ned i hennes sinn: “Gud sendte
denne vakre skapningen ene og alene for min skyld. Han elsker meg og bryr seg om
meg. Han har en plan for livet mitt!” Jeg forsikrer henne umiddelbart om at nettopp
det er tilfelle. Samtalen fortsetter til sent på kveld. En av de siste tingene Helga forteller
er at hun føler at tiden vi har hatt sammen har gitt henne en ny start i livet.
Vi vet at vi tjener en Gud som drar oss til seg selv. Noen ganger er det vanskelig
å se bortenfor morgendagen. Livets floker kan synes uløselige. Men skaperverket
vitner om at Gud fortsatt har kontrollen. Ikke gå glipp av undrene rundt deg! Legg
merke til Skaperens håndarbeid, og la ærefrykten gripe tak i deg og lede deg til
å tilbe Mesteren. Gud har sendt sin Sønn. Jesus har løst syndens floke gjennom sin
offerdød. Vi har blitt lovt en endelig gjenopprettelse. Denne jorden vil bli gjenskapt
i all sin skjønnhet. Og i mellomtiden kan vi glede oss over solnedganger og sjødyr -
kjærlighetstegn fra Skaperen.
Foto: Silvia Pel | Matheusz Sobczak | Sias van Schalkwyk

Fortalt av Edna til Silvia Pel
Jeg vokste opp i Filippinene. Som familie holdt vi oss til de katolske
tradisjonene, men vi hadde ingen levende erfaring med Gud
og Hans Ord. Vi gikk trofast til messe, men fra jeg var ganske liten
stilte jeg meg mange spørsmål. Jeg husker at jeg kikket opp på
statuene i kirka - jomfru Maria, Jesus og helgenene - og mitt lille
sinn undret seg: “Hvorfor ber vi til disse statuene? Hvem er de - hva
betyr de?”
Vi hadde noen snille naboer. De gikk aldri til messe, men hver lørdag
gikk de til Syvende Dags Adventist menigheten. I 8-års alderen
kom det til et punkt der min nyssgjerrighet kom til uttrykk: “Hvorfor
går dere i kirka på lørdag? Hvilken Gud tilber dere?” De inviterte
meg til å bli med på et Bibel-seminar. Jeg var begeistret! Endelig
kunne jeg få lære mer om Gud og Bibelen.
Oppglødd gikk jeg tilbake til foreldrene mine. Jeg fortalte dem om
invitasjonen fra naboene våre. De var ikke glade i det hele tatt.
“Disse menneskene følger ikke vår tro”, forklarte de, “du ble født
katolikk og du vil dø som katolikk”.

Men lengselen i hjertet mitt etter å lære den levende Gud å kjenne
var sterk. Advarsler og trusler kunne ikke holde meg tilbake. Hver kveld
rømte jeg hjemmefra for å være med på møtene. Jeg elsket det.
Kveld etter kveld lærte jeg mer om Jesus, min Frelser, og jeg ble grepet
av Ham. Jeg begynte å lese Bibelen. Jeg kunne bare ikke få nok.
Foreldrene mine var rasende over min stahet og ulydighet. Hver
kveld, når jeg kom tilbake fra møtene, ble jeg slått med en stokk.
Kroppen min verket - jeg var sår og bløende. Men kjærligheten til
sannheten overgikk smerten, og jeg fortsatte å komme trofast til
møtene. Jeg elsket fortellingene og sangene. Å kjenne Jesus som
min personlige Frelser var veldig dyrebart for meg.
Idet Bibel-seminaret gikk mot slutten, ble det gitt en dåps-appell.
Mange kom fram. Jeg var en av dem. Men siden jeg bare var 9
år gammel, fortalte de meg at jeg var for ung. “Men jeg har lært
mye, jeg leser i Bibelen min og jeg ønsker å tilhøre Jesus”, insisterte
jeg. De ble enig om å begynne med personlige Bibelstudier. Jeg
var lykkelig!
Like før de skulle holde den store dåps-høytideligheten, hadde jeg
en utrolig drøm. Jeg så en stige som nådde helt fra jorden til himmelen.
I enden av stigen var det et strålende lys. Ved foten av stigen
så jeg en sterk scene. Trofaste mennesker holdt opp Bibelen, mens
sinte menn forsøkte å skade dem og brenne den hellige boken. Se-

nere forsto jeg at dette var et syn om Guds trofaste martyrer. Drømmen
gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg fortalte den til naboene
våre, og de leste historien om Jakobsstigen for meg. Jeg hadde aldri
tidligere hørt den fortellingen.
Foreldrene mine foraktet imidlertid drømmen. For å hindre at jeg
skulle bli døpt, gned de alle de fine klærne mine i gjørme, slik at jeg
ikke skulle ha noe tøy å ha på meg. Jeg øste ut mitt hjerte for Herren.
Tidlig om morgenen snek jeg av gårde i bare shorts. Jeg fant veien til
elva der dåpen skulle holdes - og hvilken glede, den dagen gikk jeg
inn i pakt med min Jesus!
Ting ble ikke lettere hjemme etter dåpen. Foreldrene mine tok meg
ut av skolen, og fikk meg til å jobbe hardt. De prøvde å tvinge meg til
å selge grønnsaker på Sabbaten. Jeg rømte hjemmefra hver Sabbat
og ble slått idet jeg kom hjem om kvelden. Foreldrene mine begynte
å kjøpe bare mat som de visste var uren, som svin og krabber. Jeg
nektet å spise uren mat, og måltidene mine besto for det meste av
kokt ris. Det var en ildprøve for ei lita jente. Jeg ropte til Herren - og
Han hørte mitt rop!
Naboene våre så at jeg led. Herren brukte dem for å redde meg.
Nabodama hadde ei søster som bodde oppe i fjellene. Hun fortalte
henne om min situasjon, at jeg ønsket å gå på skole og leve ut min
tro. De bestemte seg for å holde meg skjult i fjellene et års tid og senere
sørge for at jeg fikk skolegang.

Oppe i fjellene lærte jeg mye, som å plante ris. Jeg nøt friheten til å
leve ut min tro og lære mer om Gud og skaperverket. Etter et års tid
kom ei annen søster av familien på besøk. Hun bodde i Manila. “Jeg
liker denne lille jenta”, sa hun, og spurte om jeg ville bli med henne til
Manila for å gå på skole. Det var alltid min drøm, og jeg takket ja til
tilbudet. Men av frykt for å bli oppdaget av mine biologiske foreldre,
endret jeg navnet mitt. Oppholdet i Manila var ikke uten utfordringer,
men jeg ba stadig til Gud: “Led meg, Herre - hvor du leder, vil du
også gi meg kraft til å være”.
Fem år gikk fra dåpen og flukten til fjellene. I mellomtiden hadde
mine biologiske foreldre anklaget naboene våre for bortføring, og
det hadde utviklet seg til en heftig rettssak. De truet naboene våre
med fengsel. Omtrent på samme tid hadde mine fosterforeldre i Manila
fått anledningen til å reise til Canada, og de hadde latt meg
tilbake.
På denne tiden hadde mine biologiske foreldre funnet ut av hvor jeg
befant meg, og de kom for å hente meg. Når jeg så dem, kjente jeg
dem ikke igjen. Jeg hadde mange traumatiske minner, så jeg hadde
antagelig fortrengt mye av barndommen for å beskytte meg selv.
Mine biologiske foreldre fortalte at de var blitt gjenfødte kristne, og
de lovte meg at jeg skulle få gå på skole hvis jeg kom hjem. Følelsene
mine strittet imot, men samtidig visste jeg at det ikke var Guds vilje
å holde på bitterhet. Foreldrene mine trengte også å se og erfare
Guds kjærlighet. Så jeg fulgte med dem.
Kort sagt - noen tunge år fulgte. År med misbruk og hardt arbeid. Likevel
forsøkte jeg å være lojal mot Gud og familien min. Til tider gikk
jeg på skole fra klokka 6 på morgenen til klokka 2 på ettermiddagen,
etterfulgt av arbeid fra klokka 3 til midnatt. Jeg klarte å tjene
nok penger til å bygge et trehus til familien min. Jeg vokste opp i en
stråhytte.

Jeg kjempet for å tjene nok penger til å fortsette utdannelsen min.
En dag fortalte ei venninne at jeg kunne få en jobb der jeg kunne
tjene det jeg trengte i løpet av bare en ukes tid. Jeg var begeistret.
Hun ba meg møte opp lørdag kveld. “Du må se pen ut - og ta på
deg et kort skjørt”, la hun til. Jeg stusset over den replikken. Jeg var
ung og uskyldig. Jeg visste ikke hva jeg rotet meg bort i. Idet jeg
møtte venninna mi lørdag kveld, tok hun meg med til et mørkt sted.
Jeg vil spare dere for resten av detaljene, men det var et umoralsk
sted - selveste helvete! Jeg ropte til Herren i fortvilelse: “Fri meg ut
fra dette stedet. Din Ånd kan ikke være her!” Han beskyttet meg,
og ved Guds nåde fikk jeg reddet ut venninna mi også - som en
gren reddet ut av ilden.
Tolv år gikk fra dåpen og flukten til fjellene. Plutselig en dag fikk jeg
et brev fra min fostermor i Canada. Jeg hadde ikke hørt fra henne
på mange år. Hun spurte om jeg ville komme til Canada. Jeg var
henrykt!
Enda en gang opplevde jeg et Herrens mirakel. For å komme inn
i Canada måtte jeg bestå et intervju der de sjekket min språklige
begavelse. Jeg kunne ikke snakke engelsk. Før intervjuet jobbet jeg
hardt for å lære meg noen engelske gloser og setninger. Jeg ba
Herren om visdom og veiledning. De første spørsmålene svarte jeg
med de få standard-setningene jeg hadde lært meg utenat. Idet
vi kom mot slutten av intervjuet, stilte sensoren imidlertid et spørsmål
som jeg overhodet ikke visste hvordan jeg skulle svare. Jeg satt som
lammet. Svetten rant. “Hører du ikke hva jeg spør deg om, åpne
munnen din!”, kommanderte sensoren. Jeg ba. Inderlig. Og så åpnet
jeg munnen. En flom av ord rant fra leppene mine. Jeg har ingen
aning om hva jeg sa, men omsider tok sensoren hånden min
og sa: “Du har bestått - du kan reise til Canada!” Hjertet mitt slo
med en ubeskrivelig glede i dyp takknemlighet til Gud.

Jeg visste imidlertid ikke hva slags utfordringer som ville møte meg i
et vestlig land. Mitt første år i Canada har jeg mest lyst til å glemme.
Jeg ble riktignok satt i forbindelse med mennesker fra samme trossamfunn
som meg, men dessverre må jeg si at livet de levde ikke var
rent. De tok meg med på verdslige fornøyelser, festing og drikking.
Jeg skammer meg over å si at jeg fornektet min Herre som hadde
gjort så mange mirakler i mitt liv. Farene ved overflod og framgang er
mange ganger større enn prøvelser, fattigdom og forfølgelse.
Men min himmelske Far etterjaget meg med sin kjærlighet. Han ledet
meg til ACTS - en GYC-konferanse i Canada. Den kraftfulle forkynnelsen
grep meg, og jeg fornyet min overgivelse til Herren. Fylt av
takknemlighet til Gud for Hans trofasthet, vokste ønsket seg stadig
sterkere om å nå ut til min familie med Guds kjærlighet. Sammen med
noen venner, begynte vi å planlegge en misjonstur til Filippinene. Herren
velsignet of stadfestet vår visjon, og i skrivende stund kan jeg se
tilbake på tre misjonsturer til mitt hjemland. Mitt hjerte flyter over av
takknemlighet idet jeg kan fortelle dere at min mor - og flere andre fra
vår familie - har tatt imot Jesus som sin personlige Frelser og blitt døpt
som Syvende Dags Adventister.
For noen måneder siden ble jeg spurt om å jobbe for Amazing Discoveries
- en kristen TV stasjon. Jeg er evig takknemlig for hvordan Herren
har ledet i mitt liv og føler det som et stort privilegium å være involvert
i denne virksomheten som når ut til tusenvis av mennesker med evangeliets
gode nyheter.