Tall-leksikon - Matematikk på nett - Nordreisa videregående skole

Dagens tall:
29,530588853
• Gjennomsnittlig lengde på en måned, dvs. den gjennomsnittlige tida det tar mellom to fullmåner. Altså den
gjennomsnittlige tida månen dreies i forhold til sola. Denne tida varierer mellom 29,27 og 29,83 dager gjennom
året.
• 29,530588853 dager er lik 29 dager 12 timer 44 minutter og 2,9 sekunder
• Kalendere har alltid hatt problemer med å få dager, måne(de)r og år til å gå i hop, fordi de ikke gjør det! Et år
består av 365,2421987 dager, dvs. 365,2421987 : 29530588853 = 12,3682667 måner. Ønskedrømmen er
naturligvis et år som består av 12 måne(de)r som består av et pent antall uker og dager. Muslimer baserer sin
kalender på 12 måner, men de utgjør bare 354,367056 dager, dvs. 10,8751427 dager for lite. Det betyr at året
blir forskjøvet med 10,8751427 dager pr. år. Derved vil hver måned i løpet av 33,58504884 år ha gått en runde
rundt kalenderen. Og slik beveger de muslimske månedene seg.
• Ellers skal vi merke oss at plasseringa av nyttår er tilfeldig: Russisk kalender, den gregorianske, starter året et
stykke ute i januar. Og månedskiftene i andre kalendere, for eksempel den norrøne nedafor, er ikke samtidig
med våre månedskifter, derimot et stykke ute i våre måneder. Og hvorfor skal året være nytt når det er på det
mørkeste og kaldeste – på den nordlige halvkule?
• Vi løser månedproblemet litt annerledes enn dem som lar månen bestemme: Vi har ” glemt” at måned er lik
måne, og vi vil ha 12 måneder i året: Januar 31 dager, februar 28 eller 29 dager, mars 31, april 30, mai 31, juni
30, juli 31, august 31, september 30, oktober 31, november 30 og desember 31 dager.
• Norrøn og etter hvert islandsk, kalender så slik ut: (Den er ikke i bruk i dag, men noen islandske helligdager
stammer fra den.)
- Året hadde 12 måneder, 6 er vinter-måneder, 6 er sommermåneder.
- Månedene startet alltid på én fast ukedag, ikke en fast dato: Þorri startet for eksempel alltid på en fredag
mellom 19. og 25. januar. Góa startet på en søndag mellom 18. og 24. februar. (Det fantes to varianter: Den
eldre kalenderen lå 10 dager foran dette systemet.)
- Vintermåneden besto av skammdegi, korte dager:
1. Gormánuður (midtoktober - midtnovember, "slaktemåneden" eller "Gór's måned")
2. Ýlir (midtnovember - midtdesember, "Yulemåned")
3. Mörsugur (midtdesember - midtjanuar, "fetemåneden")
4. Þorri (midtjanuar - midtfebruar, "frossen snø-måneden")
5. Góa (midtfebruar - midtmars, "Góa's måned")
6. Einmánuður (midtmars - midtapril, "alene-måneden")
- Sommermånedene besto av nattløse dager, náttleysi:
1. Harpa (midtapril - midtmai, Harpa er et kvinnenavn, muligens en glemt gud, den første dagen i harpa
ble feira som Sumardagurinn fyrsti, den første sommerdagen)
2. Skerpla (midtmai - midtjuni, en annen glemt kvinnelig gud)
3. Sólmánuður (midtjuni - midtjuli, "solmåneden")
4. Heyannir (midtjuli - midtaugust, "måneden for høying")
5. Tvímánuður (midtaugust - midtseptember, "to" ellerr "den andre måneden")
6. Haustmánuður (midtseptember - midtoktober, "høstmåneden")
• Andre inndelinger følger også delvis måneden:
- Fire årstider med tre måneder i hver
- Vintersolhverd, med midtvintersblotet i den mørkeste tida da man drakk jól. (i dag ca. 21. desember)
- Sommersolhverv, når sola snur (i dag ca. 21. juni)
- Vårjevndøgn når dag og natt er like lange (i dag ca. 21. mars)
- Høstjevndøgn når daga og natt igjen er like lange (i dag ca. 21. september)
57