årsberetning - Dyrebeskyttelsen - Dyrebeskyttelsen Norge

2009 

ÅRSBERETNING

2 DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2009

RESPEKT FOR INDIVIDET 

DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2009 3

DYREBESKYTTELSEN NORGE 

ANNE WESTEN | STYRELEDER DYREBESKYTTELSEN NORGE 

Leder 

I 2009 feiret Dyrebeskyttelsen Norge 150 år. Vi markerer dermed 

jubileet for landets største og eldste dyrevernorganisasjon. 

Grosserer D. Graah var i 1858 på vei inn i en hestedrosje i London 

da han fikk overrakt en løpeseddel med budskapet «Vær 

ikke haard mot dyrene». Da han kom hjem til Norge fikk han 

løpeseddelen oversatt og publisert i en rekke aviser. Dette ble 

startskuddet for Foreningen mot mishandling av dyr, mange år 

senere omdøpt til Dyrebeskyttelsen Norge. 

På grossererens tid fantes det verken pelsdyroppdrett eller industrielt 

husdyrhold i Norge. Likevel trengte dyrene en beskytter 

og talsperson. Dyr ble brukt på stadig flere områder, ikke 

alltid med særlig tanke på dyrs egenverdi. Denne utviklingen 

har fortsatt frem til vår tid, og 150 år senere ser vi at omfanget 

av mishandling og misbruk av dyr har økt. 

Men vi ser også at engasjementet og kunnskapet om dyr har 

økt tilsvarende. Over hele verden dedikerer mennesker tid og 

krefter på å skape en verden uten undertrykkelse av dyr. Og det 

går fremover: Regjeringer diskuterer dyrs rettigheter, forbud 

begrenser hva som skal være tillatt å gjøre med dyr, og flere 

mennesker strømmer til dyrevernorganisasjonene. 

ANSIKTENE UTAD 

Vår viktigste ressurs er menneskene som utgjør Dyrebeskyttelsen 

Norge. Over hele landet bruker mennesker i alle aldre 

tid og krefter på dyr og er våre ansikter utad. Mange dedikerer 

nær sagt all våken tid til å hjelpe et hjemløst dyr, snakke med 

en politiker om pels eller dele ut informasjon i nærmiljøet. De 

er også våre øyne og ører ned til de minste avkrokene av landet. 

Dyrene trenger disse vaktbikkjene mer enn noen gang før. 

SMELTEDIGEL AV ENGASJEMENT 

Med nær tredve forskjellige lokalavdelinger er Dyrebeskyttelsen 

Norge en smeltedigel av engasjement i alle former og varianter. 

Når vi samler kreftene i samme retning ser vi konturene 

av hvilken imponerende innflytelse vi kan ha som organisasjon. 

Vi kan samle oss til én sterk og målrettet stemme og sørge 

for at dyrene får den forsvareren de trenger, akkurat når det ser 

som mørkest ut. 

Men mangfoldet kan også være en utfordring. Med sterkt engasjement 

kommer også sterke meninger, og ønsker om å dra i 

forskjellig retninger. Som paraplyorganisasjon, hvor alle lokalavdelinger 

er selvstendige organisasjoner, kjenner vi særlig på 

disse utfordringene. Vår fremgang og vår evne til å tale dyrenes 

sak fremover avhenger av at vi klarer å styre vårt engasjement 

i én felles retning. 

FOKUSOMRÅDER 

Særlig mye ressurser har vi det siste året brukt på tre utvalgte 

fokusområder - områder hvor vi har særlig kompetanse eller 

gode muligheter for gjennomslag. 

Et slikt område er pelsdyroppdrett. Debatten nådde nye høyder 

i 2008 da bilder fra over 100 norske pelsfarmer ble vist til pu- 

Over hele verden dedikerer mennesker tid og krefter på å skape en verden uten undertrykkelse av dyr. 

Og det går fremover: Regjeringer diskuterer dyrs rettigheter, forbud begrenser hva som skal være tillatt 

å gjøre med dyr, og flere mennesker strømmer til dyrevernorganisasjonene. 


likum. Nye bilder av dyr med avbitte ører og haler eller store 

åpne sår satte pelsdyrsaken tilbake på kartet i en ny avsløring 

i 2009. Nå ble det også satt store spørsmålstegn ved Mattilsynets 

kompetanse og habilitet. Dyrebeskyttelsen Norge har 

vært tungt involvert i både avsløringene og arbeidet mot det 

politiske miljøet for å få gjennomslag for et forbud. 

Dyrebeskyttelsen Norge er den eneste landsdekkende organisasjonen 

som arbeider med praktisk dyrevern. I mangel 

av et offentlig tilbud er vi siste håp for de mange hjemløse 

dyrene som går for lut og kaldt vann etter å ha blitt dumpet 

eller født av hjemløse dyr. I 2009 samlet vi dokumentasjon 

på omfanget i rapporten «Hjem, kjære hjem?» som ble distribuert 

til politikere og forvaltningsorganer. Målsetningen 

er at også det offentlige tar sin del av ansvaret for å hjelpe de 

hjemløse dyrene. 

I år har vi også høstet noen frukter av vårt mangeårige arbeid 

mot hvalfangst. Norge har vært et av få land i verden hvor 

hvalfangst har vært lite kontroversielt, og mangelen på en 

åpen debatt om fangsten har vært påfallende. I 2009 satte vi 

oss fore å gjenåpne hvalfangstdebatten. En utstillingsturné 

og kampanje har bidratt til sterkere fokus på hvalfangst enn 

vi har sett på mange år. 

KRAFTTAK FOR FREMTIDEN 

I 2009 har mye tid og krefter blitt brukt på at vi i større grad 

skal fungere og fremstå som én samlet organisasjon. I inneværende 

år har vi holdt på dette fokuset. Nå ligger mulighetene 

foran oss til å utvikle Dyrebeskyttelsen Norge videre. 

Sammen kan vi bli en stemme for dyrene med kraft som er 

en 150-åring verdig. 

Anne Westen, Styreleder 

Oslo, mars 2010 

Innhold 

Leder 4 

Fakta om Dyrebeskyttelsen Norge 6 

Dette er Dyrebeskyttelsen Norge 6 

Dyrebeskyttelsen Norge over hele landet 7 

Sekretariatet 8 

Dyrebeskyttelsen Norge 150 år 10 

Viktige hendelser i 2009 12 

Fokusområder 14 

Pelsdyroppdrett 14 

Hjemløse dyr 18 

Hvalfangst 22 22 

Fokus 

Andre arbeidsområder 26 

Kommunikasjon og informasjon 28 

Økonomi 30 


FAKTA OM DYREBESKYTTELSEN NORGE 

Dette er Dyrebeskyttelsen Norge 

Dyrebeskyttelsen Norge er landets største og eldste dyrevernorganisasjon. 

Siden 1859 har vi arbeidet for at dyr skal bli behandlet 

med medfølelse og respekt. 

Med over 10.000 medlemmer i ryggen taler vi dyrenes sak overfor 

publikum, myndigheter og media. Vi sprer nye tanker der man 

ikke lenger ser verdien av et dyrs liv. Vi griper inn der dyr blir 

utsatt for urett. 

ORGANISASJON 

Dyrebeskyttelsen Norge er en landsdekkende paraplyorganisasjon 

som har nærmere 30 tilsluttede lokalavdelinger. Lokalavdelingene 

opererer selvstendig, men er forpliktet til å arbeide i tråd 

med paraplyorganisasjonens vedtekter og etiske plattform. 

Dyrebeskyttelsen Norge har et sekretariat med kontor i Oslo. Sekretariatet 

fungerer som serviceorgan for resten av organisasjonen, 

og arbeider med dyrevernspørsmål på nasjonalt nivå. 

Flere legater og stiftelser administreres av Dyrebeskyttelsen 

Norge: Lisa Kristoffersens Minde, Fond for alternativ forskning 

og Birkedals legat. I styrene for disse legatene og stiftelsene sitter 

også representanter fra Dyrebeskyttelsen Norge. Paraplyorganisasjonen 

har også en stiftelse hvor styret er samsvarende med 

paraplyorganisasjonens sentralstyre. 

DYREBESKYTTELSEN NORGE 

Stiftelsen Dyrebeskyttelsen Norge 

Birkedals Legat 

Lisa Kristoffersens Minde 

Fond for alternativ forskning 

Landsmøte 

Sentralstyre 

Lokalavdelinger 

FORMÅL 

Dyrebeskyttelsen Norges formål er å sikre dyrs rettigheter og 

velferd. 

Gjennom informasjon, påvirkning og direkte hjelp til dyr i nød 

arbeider Dyrebeskyttelsen Norge for at dyr skal oppnå respekt og 

anerkjennelse som likeverdige enkeltindivider med egenverdi - 

uavhengig av hvilken nytteverdi de måtte ha for mennesker. 

Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at dyr skal tilkjennes grunnleggende 

rettigheter som sikrer dem et liv i henhold til deres artsspesifikke 

behov og gir dem mulighet til positiv livskvalitet. 

MOTTO 

Dyrebeskyttelsen Norges motto er «Respekt for individet». Der 

enkeltdyrene raskt forsvinner, skjult bak statistikk eller retorikk, 

er det Dyrebeskyttelsen Norges oppgave å rette fokuset tilbake 

på enkeltindividet som trenger beskyttelse. 

Med dette utgangspunktet arbeider Dyrebeskyttelsen Norge på 

en rekke arenaer for å avdekke og reagere på dyremishandling. 

Dyrebeskyttelsen Norge samarbeider tett med dyrevernmyndigheter 

og politi i vanskjøtselssaker, og arbeider for strengere regelverk 

gjennom rollen som høringsinstans og interessent hos myndighetene. 

Dyrebeskyttelsen Norge er en av de sentrale aktørene 

for å tale dyrenes sak på det politiske plan. 

Sekreteriat 



Dyrebeskyttelsen Norge over hele landet 

NORDLAND 

Avd. Mo i Rana 

Avd. Nordland 

TRØNDELAG, MØRE OG ROMSDAL 

Avd. Møre og Romsdal 

Avd. Nord-Trøndelag 

Avd. Trondheim og omegn 

HORDALAND OG 

SOGN OG FJORDANE 

Avd. Hordaland 

Avd. Sogn og Fjordane 

ROGALAND OG AGDER 

Avd. Arendal 

Avd. Farsund 

Avd. Haugaland 

Avd. Kristiansand 

Avd. Mandal 

Avd. Sør-Rogaland 

= HJELPESENTER 

HEDMARK OG OPPLAND 

Avd. Hedmark 

Avd. Toten/Gjøvik 

Avd. Hadeland 

Avd. Lillehammer 

Avd. Otta 

BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK 

Avd. Drammen og omland 

Avd. Kongsberg 

Avd. Ringerike 

Avd. Tønsberg-Horten 

OSLO, AKERSHUS OG ØSTFOLD 

Avd. Oslo og Akershus 

Avd. Fredrikstad og omegn 

TROMS OG FINNMARK 

Avd. Finnmark 

Avd. Tromsø 

Avd. Harstad 

SENTRALSTYRET 2009 

STYRELEDER 

Karina Udnæs, Kristiansand. * 

STYREMEDLEMMER 

Anne Westen, Oslo. 

Kjell Karl+sson, Nord-Trøndelag. 

Marte Bjørkmann, Tromsø. 

Haldis Quale, Farsund. 

Hege Johansen, Oslo. 

VARAMEDLEMMER 

Aud Vogt Johansen, Drammen. 

Håkon von Hirsch, Drammen.** 

Anne Linn Henriksen, Hedmark. 

* Trakk seg i perioden og ble erstattet av 

nestleder Anne Westen. 

** Trakk seg i perioden. 



Sekretariatet 

Dyrebeskyttelsen Norges sekretariat fungerer som serviceorgan 

for lokalavdelingene og arbeider med nasjonale dyrevernsaker. 

Sekretariatet har en utstrakt kontakt med publikum og mottar et 

stort antall telefoner, brev, faks og e-poster daglig. Ulike spørsmål 

om praktisk dyrevern, medlemskap, produktsalg og varierte spørsmål 

om dyr besvares daglig. 

Sekretariatets hovedmottak av e-post tok i 2009 i mot flere tusen 

henvendelser fra publikum. I tillegg rettes også en stor del spørsmål 

via e-post og telefon direkte til de enkelte ansatte på sekretariatet. 

SEKRETARIATETS ANSATTE 2009 

Sekretariatet hadde i 2009 følgende ansatte: 

Carl-Egil Maastad – sekretariatsleder 

Jannicke Gram – juridisk rådgiver 

Odd Harald Eidsmo – informasjonsansvarlig 

Ingvill Eriksen – rådgiver/resepsjonist 

Tanya Schumacher – sjøpattedyrrådgiver 

Tora Synnøve Kristiansen – barne- og ungdomsansvarlig 

Linda Rognli kampanjeansvarlig og redaktør for Dyrenes Forsvarer 

og Dyrenes Verden 

Sekretariatets ansatte har en sammensatt og bred kompetanse 

innen områder som jus, mediahåndtering, økonomi, lobbyvirksomhet 

og naturligvis arbeid innen våre fagområder, slik som 

hjemløse dyr, pelsdyr eller sjøpattedyr. Sekretariatet bistår lokalavdelingene 

og arbeider kontinuerlig for å øke inntektene og gjennomslagskraften 

for lokalavdelingene i sitt område. 

Sekretariatet arbeider også med den administrative siden av Dyrebeskyttelsen 

Norge, blant annet gjennom håndtering av medlemsregisteret 

og avtalegiromedlemmer. 

NYE NETTSIDER OG AKTIVITET PÅ SOSIALE MEDIER 

Gjennom nye nettsider og økt aktivitet på sosiale medier som 

Facebook og Twitter, har kontakten med publikum nå blitt intensivert. 

På Facebook har Dyrebeskyttelsen Norge en gruppe med 

over 14 000 medlemmer og en fanside med over 1600 medlemmer. 

Sidene administreres av Dyrebeskyttelsen Norges sekretariat 

og oppdateres jevnlig. De sosiale mediene er nyttige verktøy 

for å raskt distribuere informasjon om Dyrebeskyttelsen Norges 

arbeid, og for å mobilisere medlemmer og sympatisører til aktiv 

innsats for dyr i forskjellige saker. 

EKSTERN REPRESENTASJON 

Dyrebeskyttelsen Norge sitter i en rekke eksterne utvalg og grupper. 

Representasjonen gir oss mulighet til å påvirke bredt, blant annet 

overfor politiske miljøer, miljøvernorganisasjoner og fagmiljøet 

innen dyrevelferd. Representanter fra Dyrebeskyttelsen Norges 

sekretariat opptrer også på foredrag og kurs for å spre respekt og 

kunnskap om dyr. 

Satser online 

Dyrebeskyttelsen Norge har i løpet av 2009 satset på å nå 

publikum gjennom økt fokus på organisasjonens nettsider og 

gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter. 


ALTERNATIVMESSEN. Sekretariatet opptrer på en rekke steder for å verve medlemmer eller spre informasjon om Dyrebeskyttelsen Norge. Her fra Alternativmessen 2009. 

NORECOPA 

Norges første plattform for alternativer til dyreforsøk, Norecopa, 

ble etablert i oktober 2007. Plattformen skal være et forum hvor 

representanter fra interessepartene rundt dyreforsøk kan forsøke å 

oppnå enighet om utfordringene som det enkelte landet står overfor. 

Plattformen skal videre være et kompetansesenter i spørsmål 

som angår «de tre R-ene» (replace, reduce, refine) innen dyreforsøk. 

Foreløpig har ikke plattformen midler til å støtte forskning 

på alternativer, men det arbeides med å få bevilgninger på sikt. 

Jannicke Gram fra Dyrebeskyttelsen Norge sitter som varamedlem 

i styret i Norecopa. 

RÅDET FOR DYREETIKK 

Rådet for dyreetikk er et uavhengig, statlig råd som utreder og gir 

uttalelser om ulike aspekter ved dyrehold. Rådets uttalelser høster 

respekt og tillit i samfunnet og disse refereres til i flere sammenhenger. 

Landbruksdepartementet er blant institusjonene som bruker 

rådets uttalelser. 

NORDISK DYREBESKYTTELSESRÅD (NDR) 

NDR samarbeider og utveksler informasjon om felles nordiske 

dyrevernsaker. Medlemslandene er også behjelpelige med å skaffe 

hverandre informasjon og materiell til felles kampanjer. Dyrebeskyttelsen 

Norge er medlem i NDR, og Carl-Egil Mastad deltok i 

2009 på årsmøtet på Island. 

WORD SOCIETY FOR THE PROTECTION OF ANIMALS (WSPA) 

WSPA er en internasjonal paraplyorganisasjon for dyrevernorganisasjoner 

over hele verden. Dyrebeskyttelsen Norge er medlem og 

samarbeider tett med WSPA. WSPA ønsker å styrke dyrenes status 

og har hele verden som sitt arbeidsfelt, med særlig fokus på Øst- 

Europa og Asia. WSPA er en nær samarbeidspartner i arbeidet mot 

norsk hvalfangst. 

DEN INTERNASJONALE HVALFANGSTKOMMISJONEN (IWC) 

Tanya Schumacher og Linda Rognli deltok som observatører i 2009 

på det årlige møtet i hvalfangstkommisjonen, denne gangen på 

Madeira, Portugal. 

DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2009 9 

FOTO: LINDA ROGNLI

DYREBESKYTTELSEN NORGE 150 ÅR 

150 år i dyrenes tjeneste 

Artister, publikummere og frivillige fylte Rådhusplassen i Oslo 

for å feire Dyrebeskyttelsen Norges 150 år i dyrenes tjeneste. 

I 2009 var det 150 år siden grosserer D. Graah tok initiativet til å starte 

en organisasjon for landets dyr. I 1858, under et besøk i London, fikk 

han overlevert en løpeseddel med budskapet «Vær ikke haard mot 

dyrene». Da grossereren kom hjem fikk han oversatt løpeseddelen 

til norsk og publiserte den i flere norske aviser. Dette var startskuddet 

for «Foreningen mot Mishandling av Dyr». Navnet ble endret i 

1863 til «Foreningen for Dyrenes Beskyttelsen i Christiania» og i dag 

kjenner du organisasjonen som Dyrebeskyttelsen Norge. 

JUBILEUMSARRANGEMENT 

150 års jubileet ble markert med et arrangement på Rådhusplassen 

i Oslo siste lørdag i august. En rekke kjente og kjære artister stilte 

opp for Dyrebeskyttelsen Norge, blant annet Elisabeth Andreassen, 

Venke Knutson og Asgeir Borgemoen. Arrangementet var også 

fylt med aktiviteter for barna gjennom kunnskapstelt, loddsalg og 

tryllekunster. Vegetarisk mat ble solgt fra egen matbod og var blant 

de mest populære tilbudene på plassen. En storskjerm lyste utover 

byen med Dyrebeskyttelsen Norges budskap og satte prikken over 

i-en på et vellykket arrangement. 

POLITIMESTER VAR MEDLEM 

I jubileumsåret telte Dyrebeskyttelsen Norge over 10 000 medlemmer 

fordelt på 27 lokalavdelinger fra nord til sør. Da organisasjonens 

første medlemsmøte ble avholdt 17. oktober 1859, var det kun menn 

som var medlemmer. Medlemslisten fra 1859 er interessant lesning 

og teller både en professor, politimester, kriminaldommer, flere leger 

og politifullmektige. Etter hvert kom også kvinnene med og de 

stiftet en egen forening «Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse». 

Sammen med «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania» 

ansatte de en felles lønnet inspektør som skulle arbeide med 

dyrevernsaker. 

De neste årene var arbeidet i foreningen preget av blant annet ønsket 

om skjerpede lovbestemmelser for dyreplageri. I 1862 ble et lovforslag 

framsatt for Stortinget. Mange klager kom det også til foreningen 

om hvordan dyr ble transportert med jernbane og dampskip. 

Flere undersøkelser og anmeldelser ble gjort av medlemmene og 

nye, skjerpede regler trådte i kraft i 1906. 

ARBEID OVERFOR MYNDIGHETENE 

Da som nå fikk ikke foreningen mye oppmerksomhet for sine synspunkter 

hos styresmaktene, men i 1929 fikk foreningen innført et 

påbud om å bedøve alle dyr før de slaktes. Andre saker som sto på 

foreningens agenda på midten av 1900-tallet var problemet med at 

ville dyr stadig mistet flere av sine leveområder, bruk av hester til 

tømmerkjøring, transport av dyr og regler for hønsehold. En annen 

sak som foreningen jobbet mye med på 50-tallet var fangst av isbjørn 

i Norge. Foreningen tok sterk avstand fra fangsten som involverte å 

sende isbjørnunger til dyrehager i utlandet. Med Fiskeridepartementets 

velsignelse fortsatte transporten av levende isbjørnunger til utlandet 

helt ut på 60-tallet. Også fangst av andre sjøpattedyr opptok 


Jubileumsfeiringen på Rådhusplassen i Oslo ble markert av en rekke kjente og kjære 

artister til stor glede for ivrige publikummere. 

organisasjonen på 60- og 70-tallet. I et møte med Fiskeridepartementet 

22. oktober 1971 ble både selfangst og hvalfangst debattert. I pressen 

hadde det gjentatte ganger fremkommet at hvalen ofte ble utsatt 

for store og langvarige lidelser. 

I 1984 feiret Dyrebeskyttelsen Norge 125 års jubileum og kunne se 

tilbake på et omfattende engasjement i mange dyrevernsaker. Krav 

om regler for avliving og transportering av levende dyr, lovvern for 

dyr, bedring av forholdene for forsøksdyr, motarbeidelse av burhønsdrift 

og andre former for industrielt husdyrhold er noen av sakene 

organisasjonen har hatt fokus på. 

DYREBESKYTTELSEN NORGE I DAG 

Dyrebeskyttelsen Norge er i dag landets største og eldste dyrevernsorganisasjon. 

Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at dyr ikke skal 

defineres som «ting», men få grunnleggende rettigheter og anerkjennelse 

som følende vesener. Vi vil styrke dyrs rettsvern og bedre kunnskapene 

om dyr og deres behov. Som høringsinstans og gjennom 

deltakelse i offentlige utvalg arbeider organisasjonen for å forandre 

regelverk som i dag tillater misbruk og overgrep mot dyr, blant annet 

i kjøttindustri, som underholdning eller for pelsproduksjon. Dyrebeskyttelsen 

Norge arbeider også for et redusert kjøttforbruk, en avvikling 

av dyreforsøk og utvikling av alternative metoder til dyreforsøk. 

En annen av dagens store utfordringer er arbeidet med hjemløse dyr. 

Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger utfører et omfattende praktisk 

og frivillig arbeid for å hjelpe hjemløse dyr som katter, kaniner, 

gnagere og hunder. I 2008 reddet organisasjonens lokalavdelinger 

over 3600 dyr. 

Medlemsbladet 

Dyrenes Forsvarer 

ALLE FOTO: JEANETTE LANDFALD BÆKKEVOLD. 

I dag får alle medlemmene i Dyrebeskyttelsen Norge medlemsbladet 

Dyrenes Forsvarer fire ganger i året. I 1897 ga også foreningen 

ut et eget tidskrift, kalt Dyrenes Ven. Tidsskriftet kom ut en gang 

hver måned og kunne bestilles på Steen’ske Bogtrykkeri eller på 

posten. 

Gjennom årenes løp har bladet gjennomgått en rekke forandringer 

og i jubileumsåret 2009 startet også arbeidet med en oppfriskning 

av bladet, både for layout og det redaksjonelle innholdet. Første 

utgave i ny drakt kom i første nummer i 2010. 

1953 

1984 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2009 

 

 

 

 

 

2010 

 

DF_forside.indd 1 10-03-10 11:54:06

DYREBESKYTTELSEN NORGE 2009 

Viktige hendelser i 2009 

JANUAR 

Dyrebeskyttelsen Norge deltar i åpen høring i Stortingets næringskomité 

om lov om dyrevelferd. 

Veterinærforeningen utnevner Toralf Metveit til æresmedlem 

på grunn av hans innsats for dyrevern. I begrunnelsen sier den 

norske veterinærforeningen «Toralf Bernt Metveit er utnevnt 

til æresmedlem for sin utrettelige kamp for dyrenes velferd og 

rettigheter. Gjennom dette arbeidet har han gjort særlig fortjenestefull 

innsats for veterinærstanden og løftet veterinærenes 

anseelse». Toralf Metveit har i en årrekke vært engasjert i Dyrebeskyttelsen 

Norge blant annet som styreleder og styremedlem. 

FEBRUAR 

I forslag til nytt handlingsprogram går Frps programkomité enstemmig 

inn for å gradvis avvikle subsidiene til pelsdyrnæringen. 

MARS 

Ny dyrevernlov vedtas. Dyrebeskyttelsen Norge kritiserer mangelen 

på endringer for dyr i industriene, men applauderer de 

små skrittene man tar i riktig retning. Et av forholdene som 

er kritikkverdig er at dyr som blir fratatt eier kun kan omplasseres 

hvis eier samtykker til dette. Hvis ikke blir dyret avlivet. 

Blant fremskrittene er at dyr tilkjennes egenverdi, innføring 

av generell varslingsplikt og kompetansekrav til personer som 

har ansvar for dyr. 

Fokus 

APRIL 

Arbeiderpartiet svikter pelsdyrene ved å stemme nei 

til forslaget om å innlemme forbud eller avvikling av 

statsstøtte i partiets program. Likevel var det en hårfin seier 

til pelstilhengerne i partiet. Dyrebeskyttelsen Norge arbeidet 

intensivt i forkant av partiets landsmøte, blant annet gjennom 

lobbyvirksomhet på lokalt og nasjonalt nivå. 

Fra april 2009 blir det forbudt å kastrere grisunger uten bedøvelse 

i Tyskland. Forbud er tidligere innført i Sveits og Dan- 

mark. Norge var det første landet som innførte forbud mot å 

kastrere grisunger uten bedøvelse. 

Årets hvalfangstsesong starter 1.april – kvoten for sesongen 

2009 er på 885 vågehval. 

12 DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2009 

FOTO: RESPECT FOR ANIMALS 

MAI 

I 2008 skrev Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) en 

rapport på oppdrag for Mattilsynet som skulle gi svar på flere 

spørsmål om pelsdyroppdrett. VKMs rapport konkluderte med 

at pelsdyroppdrett var forsvarlig, men hadde basert rapporten 

på blant annet hemmeligholdte kilder fra pelsbransjen selv. 

Forskerne bak rapporten nektet å utlevere kildematerialet til 

Dyrebeskyttelsen Norge, men måtte senere se kildene bli offentliggjort 

da Mattilsynet krevde dem tilsendt. Rapporten 

inneholdt også andre svakheter: Forskerne hadde brukt nederlandsk 

industrilandbruk på 90-tallet som sammenligningsgrunnlag 

for pelsdyr i Norge. I mai krevde Mattilsynet at konklusjonen 

måtte skrives om. 

JUNI 

Etter omfattende press fra 

dyrevernorganisasjoner 

over hele verden forbyr 

EU handel med selprodukter. 

Dette innebærer 

at selprodukter ikke vil 

være tillatt å importere 

eller selge innen EU. Dyrebeskyttelsen 

Norge har 

arbeidet for forbudet, i motsetning til norske myndigheter som 

har klaget forbudet inn for WTO. 

Dyrebeskyttelsen Norge lanserer nye nettsider. Sidene har jevnlig 

blitt utvidet med nytt innhold siden lanseringen - noe som 

vil fortsette i 2010. 

Mattilsynet vurderer å tillatte visse typer slanger og øgler. I dag 

er det forbud mot hold av reptiler og amfibier i Norge, noe som 

har bred støtte i opinionen. Dyrebeskyttelsen Norge har arbeidet 

aktivt mot en slik oppmykning av regelverket og mener dette 

kan bidra til at enda flere dyr kan bli utsatt for vanskjøtsel.

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM 

FOTO: NETTVERK FOR DYRS FRIHET 

Dyrebeskyttelsen Norge deltar som observatører på årets møte i 

den Internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) i Portugal. 

Dyrebeskyttelsen Norge lanserer rapporten 

«Hjem, kjære hjem?» og nye kampanjenettsider 

www.dyrutenhjem.no Rapporten 

overrekkes overrekkes Landbruks- og matminister 

matminister 

Lars Peder Brekk. 

JULI 

AUGUST 

«Høysesong» for de frivillige i 

Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. 

Flere lokalavdelinger 

melder om rekord inntak av 

hjemløse dyr, spesielt katter. 

Dyrebeskyttelsen Norge feirer 150 år på Rådhusplassen i Oslo. Dekning 

på både radio og TV sørger for godt oppmøte fra publikum, til 

tross for noe motstand fra værgudene. 

Få måneder etter at Mattilsynet og landbruksministeren «friskmeldte» 

landets pelsdyrgårder etter en inspeksjonsrunde, avdekkes 

nye uholdbare forhold. 

Dyrebeskyttelsen Norge 

arbeider tett med Nettverk 

for dyrs frihet, som hadde 

dokumentert forholdene, og 

bidro til den massive pressedekningen 

i etterkant. 

Fokus 

Fokus 

Den norske veterinærforening vedtar at de går inn for å avvikle 

pelsdyroppdrett i Norge. 

Skipet «Full City» går på grunn på Såstein ved Langesund med 

1120 tonn tungolje. Grunnstøtingen skjedde ved fuglereservatet 

Lille Såstein, i en sårbar tid for sjøfuglene. Etter press fra dyrevern- 

og miljøorganisasjoner åpnet myndighetene for å sette i gang redningsarbeid 

av sjøfugler. 

Utstillingen «Øye til øye» har 

verdenspremiere i Oslo. Samtidig 

lanseres kampanjen «Det store 

bildet» hvor publikum inviteres 

til å vise sin motstand mot norsk 

hvalfangst. 

SEPTEMBER 

Stortingsvalg 2009. Forut for valget sender Dyrebeskyttelsen 

Norge ut en spørreundersøkelse om hjemløse dyr til de ulike 

politiske partiene. Svar ble mottatt fra Miljøpartiet De Grønne, 

Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Høyre og avdekket et fortsatt 

manglende engasjement for problemet. 

OKTOBER 

Skrekkbilder også fra danske pelsfarmer. Den danske organisasjonen 

Anima besøker et titalls danske pelsfarmer og avdekker 

horrible forhold: Dyr med avbitte lemmer, åpne sår og store verkebyller 

lever på farmene. Dokumentarprogrammet Operation X 

viser film fra pelsfarmene og setter i gang en stor debatt om pelsdyroppdrett 

i Danmark. 

NOVEMBER 

Dyrebeskyttelsen Norge har innvolvert seg i skjebnen til en rekke 

dyr som blir forsøkt smuglet inn til Norge. Dyrebeskyttelsen Norge 

tar igjen ansvar da et nytt rekordbeslag av 28 katter, tre fugler 

og to hunder gjøres høsten 2009. 

DESEMBER 

Dyrebeskyttelsen Norges nye visuelle profil er på plass. Den tradisjonelle 

poten er beholdt, men har gjennomgått en oppfriskning. 

I tillegg er bruk av farger og skrifttyper gjennomgått for at vi skal 

fremstå likt og formidle våre sentrale verdier. 

Mattilsynet foreslår forbud mot elefanter på sirkus. Det er i ny forskrift 

for fremvisning av dyr at Mattilsynet slår fast at elefanter 

ikke skal være på «positivlisten» - listen over hvilke dyr som er 

tillatt å fremvise. 


FOTO: BRYANT AUSTIN 

Fokus

PELSDYROPPDRETT 

0,8 kvadratmeter netting. Buret til en rev i norsk pelsdyroppdrett gir ikke store muligheter for utfoldelse. 

Minken, et dyr med svømmehud mellom tærne, sperres inne på under 0,3 kvadratmeter uten å noensinne føle 

jord eller vann under potene. 



Fokus 

414 

I BEGYNNELSEN AV 2009 VAR DET KUN 414 PELSFARMER 

IGJEN I NORGE. SIDEN 1996 ER GJENNOMSNITTLIG 

68 PELSFARMER NEDLAGT HVERT ÅR. 

Dette er saken: 

Vakker pels har gjort rev og mink til ettertraktede dyr for 

pelsproduksjon. Men på pelsfarmer står dyrene innesperret i 

minimale nettingbur, uten kontakt med bakken elelr mulighet 

til å få utløp for naturlige adferdsbehov. 

Regelverket tillater at rev og mink holdes på under én 

kvadatmeter netting. Mange av dyrene reagerer med abnorm 

adferd på innesperringen og lemlester seg selv eller andre. 

Flere dreper egne valper. 

Dyrebeskyttelsen Norge arbeider aktivt for en avvikling av 

pelsdyroppdrett. De siste årene har vi også vært involvert i 

avsløringene av omfattende brudd på dyrevernloven på norske 

pelsfarmer. 


FOKUSOMRÅDE PELSDYROPPDRETT 

Pelsdyroppdrett 

Etter at sjokkbilder fra over 100 norske pelsfarmer ble sendt 

på TV2 endte 2008 opp som et mareritt for pelsdyrnæringen i 

Norge. 2009 skulle vise seg å bli enda verre. 

Like etter avsløringen av omfattende brudd på dyrevernloven på 

norske pelsfarmer annonserte Mattilsynet at de ville gjennomgå 

samtlige farmer i en nasjonal tilsynsrunde. I et møte med Dyrebeskyttelsen 

Norge i forkant av tilsynsrunden fortalte Mattilsynet at 

formålet skulle være å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold 

i pelsdyrnæringen. I juni var konklusjonen fra tilsynsrunden klar: 

Mattilsynet og landbruksminister Brekk «friskmeldte» landets 

pelsfarmer. 244 pelsfarmer var besøkt, og konklusjonen var at «forholdene 

generelt var i tråd med regelverket». Dyrebeskyttelsen 

Norge avviste konklusjonen og pekte på spørsmål rundt Mattilsynets 

habilitet, inspeksjonstidspunkt og feilaktige konklusjoner. 

KREATIV MATEMATIKK 

Problemene begynte allerede før tilsynsrunden: I en intern medieplan 

som Dyrebeskyttelsen Norge fikk tilgang til, datert 12.03.2009 

(altså før tilsynsrunden var ferdig), kommer det frem at Mattilsynet 

hadde klare tanker om hva de kom til å finne på gårdene, og hvordan 

de ønsket å fremstille dette i media. «Hvordan er forholdene i norske 

pelsdyrfarmer? Det generelle inntrykket så langt er at forholdene i 

norske pelsdyrfarmer er i henhold til regelverket.» het det i medieplanen. 

Tittelen på pressemeldingen etter tilsynsrunden var også 

til forveksling lik den forberedte medieplanen: «Forholdene i norske 

pelsdyrhol er generelt i henhold til regelverket». 

Det var vanskelig å se hvordan Mattilsynet kom frem til denne 

konklusjonen. Tilsynsrunden ble gjennomført i en periode av året 

hvor det kun var avlsdyr på gården. Med andre ord ville man vanskelig 

kunne få et realistisk bilde på det daglige livet på pelsfar- 


3AVBITT HALE. Rev 

med avbitt hale på 

norsk pelsfarm i 2009. 

Til tross for at pelsdyroppdretterne fikk beskjed om hvilken 

dag Mattilsynets inspektører kom på besøk ble det funnet så 

alvorlige mangler at det resulterte i varsel om vedtak på 58% 

av revefarmene og 24% av minkfarmene. 

mene. Til tross for at pelsdyroppdretterne i tillegg fikk beskjed om 

hvilken dag Mattilsynets inspektører kom på besøk ble det funnet 

så alvorlige mangler at det resulterte i varsel om vedtak på 58% av 

revefarmene og 24% av minkfarmene. I forkant av inspeksjonen 

påpekte Dyrebeskyttelsen Norge overfor Mattilsynet at tilsynsrunden 

ikke ville gi holdbare resulatater. Likevel valgte tilsynet å 

opprettholde planene. 

NYE SKREKKBILDER 

Mattilsynets konklusjon ble også gått etter i sømmene gjennom 

en ny inspeksjon av Dyrebeskyttelsen Norges samarbeidspartner 

Nettverk for dyrs frihet. Under to måneder etter at landbruksminister 

Brekk hadde annonsert at «norske pelsdyr har det bra» ble 

det på ny avdekket grove brudd på dyrevernloven på over 40 pelsfarmer. 

Til forskjell fra Mattilsynets inspeksjon ble dyrevernernes 

kontroll gjennomført i en periode da pelsfarmene var fylt opp med 

nye valpekull. Funnene var sjokkerende: På en rekke farmer ble 

det funnet dyr med avgnagde labber eller ører, og valper drept av 

mødre eller søsken. På en farm lå fremdeles kroppsdeler av en død 

revevalp igjen i buret. Bildene ble vist på NRK Dagsrevyen, som 

selv oppdaget en rev med avbitt bein da de besøkte en pelsfarm i 

Hedmark. Overfor pressen påpekte Dyrebeskyttelsen Norge at funnene 

var sjokkerende, men samtidig ikke overraskende: Mattilsynet 

hadde selv valgt å inspisere pelsfarmene på et tidspunkt som 

ikke ga noen realistisk bilde av bransjen. 

I etterkant av avsløringen følte Mattilsynet likevel at de hadde god 

kontroll: - Jeg vil si at vi har en god kontroll på denne næringen, 

fortalte tilsynsdirektør Kristina Landsverk til NRK. Samtidig nektet 

både hun og landbruksministeren å se opptakene, til tross for at 

begge hadde friskmeldt bransjen få måneder tidligere. 

ØKT MOTSTAND MOT PELSDYROPPDRETT 

I etterkant av de nye avsløringene økte Dyrebeskyttelsen Norge 

presset ovefor de politiske partiene. Flere skjerpet tonen overfor 

pelsdyrnæringen. Venstre har uttrykt stor bekymring for forholde- 



FOTO: DYREVERNALLIANSEN 

AVBITT ØRE. Mink med 

avbitt øre på norsk 

pelsfarm i 2009. 

ne og ønsker en avvikling i 2012 hvis ikke forholdene bedres. Partiet 

Rødt ønsker å avvikle statsstøtten. Selv landbruksministeren 

måtte krype til korset og si at bransjen neppe tåler en ny avsløring 

uten at det må få konsekvenser. 

Også veterinærer med tilknytning til Dyrebeskyttelsen Norge har 

arbeidet for en avvikling av pelsdyrnæringen. En debatt innad i 

Den norske veterinærforening resulterte i september med at foreningen 

vedtok at man nå ønsker en avvikling av pelsdyroppdrett 

i Norge. 

ARBEIDERPARTIET SVIKTET PELSDYRENE 

I forkant av Arbeiderpartiets landsmøte var det fremmet forslag 

om å enten avvikle statsstøtten eller avvikle pelsdyroppdrett totalt. 

Dyrebeskyttelsen Norge drev intens lobbyvirksomhet i månedene 

før møtet, men tapte knepent. Med 163 mot 136 stemte Arbeiderpartiet 

for å fortsatt finansiere dyremishandling. 

- Vi mener landsmøtet har gjort partiet en bjørnetjeneste. Arbeiderpartiet 

hadde muligheten 

til å vise at de tok dyrevern 

på alvor, men endte opp 

med å forsvare en næring 

som har satt dyremishandling 

i system. For de tusener 

av pelsmotstandere 

som finnes i Norge er Ap et 

uaktuelt valg til høsten, sa 

Odd Harald Eidsmo, informasjonsansvarlig 

i Dyrebeskyttelsen 

Norge til pressen 

etter avgjørelsen. 

Positivt var det likevel at 

partiet var dypt splittet i 

saken. Flere fylkeslag, delegater 

og AUF hadde argu- 

PELSFARMENE FORSVINNER 

Antall pelsfarmer i Norge og medlemmer i Norges Pelsdyralslag (1996-2007) 

mentert kraftig mot pelsdyroppdrett. Den økende motstanden mot 

pelsdyroppdrett, nå også i de større politiske partiene bekrefter inntrykket 

av at pelsdyroppdrett lever på lånt tid. 

Pels i media 

Kontroversen rundt pelsdyroppdrett har i perioder gitt 

massiv mediedekning, både gjennom radio, TV og aviser. 

Dyrebeskyttelsen Norge har gjennomført et stort antall 

intervjuer med media og bidratt til å holde fokuset på 

pelsdyroppdrett høyt gjennom pressemeldinger og personlig 

kontakt med journalister. 


HJEMLØSE DYR 

En katt, kanin eller andre familiedyr som blir hjemløse utsettes for lidelser i form av sykdom, mangel på mat, 

vann eller et klima de ikke har forutsetninger for å klare seg i. I tillegg er det større fare for at hjemløse dyr 

utsettes for mishandling. 


Fokus 

FOTO: LINDA ROGNLI 

3600 

DYR BLE TATT HÅND OM AV DYREBESKYTTELSEN NORGES 

LOKALAVDELINGER I 2008. DETTE ER LIKEVEL KUN TOPPEN AV 

ISFJELLET. 


Flere tusen dyr går til enhver tid hjemløse i Norge. Dyrene er 

overlatt til seg selv, utsatt for sykdom, matmangel og et klima 

de ikke har forutsetninger for å klare seg i. 

Manglende sterilisering og kastrering og mangelfulle 

restriksjoner på kjøp, salg og avl bidrar til å forverre problemet. 

Dyrebeskyttelsen Norge er den eneste landsdekkende 

organisasjonen som arbeider med praktisk dyrevern. Våre 

lokalavdelinger redder hver dag dyr som er hjemløse eller i nød. 

I mangel av en offentlig ordning som sikrer dyrene mulighet 

til å få et nytt, godt hjem, omplasserer Dyrebeskyttelsen Norge 

over 3.600 dyr hvert år. 


FOKUSOMRÅDE HJEMLØSE DYR 

Hjem, kjære hjem? 

Rapporten «Hjem, kjære hjem?» dokumenterte 

det omfattende frivillige arbeidet som 

legges ned for å redde Norges hjemløse dyr. 

Menneskene i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger 

redder liv hver dag. Vinteren 2009 ble tallene tallene og og 

bildene fra deres arbeid arbeid samlet inn til en rapport om hjemløseløse 

dyr. Målet er er å synliggjøre synliggjøre det det omfattende arbeidet som som 

gjøres for å redde redde Norges hjemløs dyr - og mangelen mangelen på på hjelp hjelp 

fra det offentlige. 

FOTO: LINDA ROGNLI 

Myndighetenes tilbud til hjemløse dyr er tilnærmet ikkeeksisterende. 

Dyrebeskyttelsen Norge har lenge kjempet 

for at det offentlige skal ta sin del av regningen for å redde 

hjemløse dyr i nød, men inntil videre er det kun utgifter til 

avliving av dyr som dekkes. 

FLERE DYREARTER 

Stadige telefoner om hjemløse katter har vært hverdagen i flere år 

for de mange frivillige i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. 

Men hjemløshet rammer også andre dyr. Chinchillaer, marsvin og 

tamrotter er blant de mange dyrene som er lett tilgjengelig gjennom 

dyrebutikker eller privat avl og som raskt blir kjøpt som en 

spontan handling. Senere ender mange opp som hjemløse. 

Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdeling i Oslo og Akershus er blant 

dem som har opplevd økning av nye arter hjemløse dyr. I 2007 fikk 

lokalavdelingen inn 83 kaniner, mens tallet var økt til 131 i 2008. 

Også dyr som marsvin, tamrotter og gnagere rammes i større grad 

av hjemløshet. 

Over 3600 hjemløse dyr ble tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen 

Norges lokalavdelinger i 2008. Dette er likevel toppen av isfjellet: 

Lokalavdelingene får et stort antall henvendelser de aldri får kapasitet 

til å rykke ut på.. 

SYKE DYR 

Både veterinærer og menneskene som jobber på Dyre- 

beskyttelsen Norges hjelpesentre opplever personlig hva 

hjemløshet kan bety for en katt eller kanin. Hjemløse 

dyr som kommer inn er ofte preget av sykdom eller 

skader. Mange er fulle av parasitter og underernærte 

etter lange dager uten mat. 

En rekke veterinærer samarbeider tett 

med Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. 

En av veterinærene 

uttaler følgende om en hjemløs 

katt: «Den kan leve utrolig lenge 

med skader og sykdom, uten mat 

og drikke og under de verst tenkelige 

forhold». En annen veterinær påpeker at 

det ikke finnes et verdig liv for en hjemløs 

katt. 


Hjemløse dyr i media 

Rapporten «Hjem, kjære hjem?» ble omtalt i en rekke aviser landet over 

etter lanseringen. Ved ulike anledninger har også rapporten blitt referert til 

i løpet av året når media har fokusert på saker 

om hjemløse dyr. 

I tillegg er hjemløse dyr i større grad 

utsatt for mishandling. Å fastslå dyremishandlingens 

reelle omfang, er en 

umulig oppgave da det ikke finnes 

sikre tall på det totale antallet hjemløse 

dyr, og ingen vet hva som skjer 

med dyr som står uten vern og oppfølging. 

HVA GJØR MYNDIGHETENE? 

Myndighetenes tilbud til hjemløse 

dyr er tilnærmet ikke-eksisterende. Dyrebeskyttelsen Norge 

har lenge kjempet for at det offentlige skal ta sin del av regningen 

for å redde hjemløse dyr i nød, men inntil videre er det kun utgifter 

til avliving av dyr som dekkes. Landbruks- og matdepartementet 

påpeker at Mattilsynet ikke har midler til å behandle eller innlosjere 

hjemløse dyr. 

Dermed utføres dette arbeidet i stor grad av frivillige. Bare i 2008 

omplasserte Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger over 3000 

dyr . Kostnadene for det frivillige arbeidet beløper seg til over 

7 millioner kroner. Dette er en økning fra 2001 på nærmere fem 

millioner kroner og en økning fra 2006 på nesten to millioner 

kroner. 

Nettsiden www.dyrutenhjem.no 

viser enkeltskjebner som har blitt 

reddet av Dyrebeskyttelsen 

Norges lokalavdelinger. Her får 

publikum også tips og råd om 

hva de bør gjøre hvis de finner 

et hjemløst dyr. 

RAPPORT. Dyrebeskyttelsen Norge, ved kampanjeansvarlig Linda Rognli, overrakte 

rapporten «Hjem, kjære hjem?» til Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. 

Rapport til 

landbruksminister Brekk 

Rapporten «Hjem, kjære hjem?» ble overrakt landbruksog 

matminister Lars Peder Brekk juni 2009. Brekk uttrykte beundring 

over arbeidet som blir lagt ned av de frivilige i Dyrebeskyttelsen 

Norges lokalavdelinger. Han lovte å bringe saken videre til 

Mattilsynet og påpekte at dyrevelferd er et viktig tema for 

departementet. I en kronikk like etter overrekkelsen fraskrev 

imidlertid Brekk seg alt ansvar for hjemløse dyr som lider. Brekk 

påpekte at «staten ikke kan ha ansvar for å ta vare på våre 

bortkomne eller neglisjerte dyr». 

Rapporten er også sendt til hver enkelt stortingsrepresentant med 

et personlig brev og til alle lokale avdelinger av Mattilsynet. 


FOTO: INGVILL S. M. ERIKSEN 

DYREBESKYTTELSEN NORGE AVD. OSLO OG AKERSHUS

NORSK HVALFANGST 

I norske farvann drepes hundrevis av vågehval hvert år. Dyrebeskyttelsen Norge ønsker å stille myndigheter 

og publikum øye til øye med havets giganter for å fremme et annerledes syn på hvaler. 


Fokus 

FOTO: BRYANT AUSTIN 

1 av 3 

ER ENIGE I AT NORGE BØR BEGYNNE Å TRAPPE NED 

KOMMERSIELL HVALFANGST AV DYREVELFERDSÅRSAKER 


I 1982 vedtok den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) 

fangststopp for kommersiell hvalfangst, men Norge reserverte 

seg mot forbudet. Norge er et av få land i verden som fremdeles 

opprettholder hvalfangsten. 

Hval drepes med en eksploderende harpun. Ofte tar det lang 

tid før dyret dør, i noen tilfeller over én time. Tall fra norske 

myndigheter viser at over 20% av dyrene ikke dør momentant. 

Dyrene drepes for kjøttet, selv om det kun i liten grad finnes et 

marked for hvalkjøtt. 

Dyrebeskyttelsen Norge har arbeidet aktivt for et forbud i flere 

tiår, og var også aktive da debatten raste på 80-tallet. 


FOKUSOMRÅDE NORSK HVALFANGST 

20% av hval fanget i norsk hvalfangst dør ikke 

momentant. Noen bruker flere minutter, mens enkelte kan lide 

i over en time før de dør. I en spørreundersøkelse gjennomført 

av Dyrebeskyttelsen Norge og samarbeidspartnere mener kun 

21 % at dette er akseptabelt. 

Øye til øye med 

giganter 

Selv om Norge ikke er noen frihavn for verdens hvaler, har de 

majestetiske dyrene lenge hatt en sterk stemme internasjonalt. 

Dyrebeskyttelsen Norge har i en årrekke arbeidet for at også norske 

myndigheter skal slutte seg til det internasjonale hvalfangstforbudet. 

2009 ble året da vi utvide fokuset ytterligere: Fra lobbyvirksomhet 

overfor stortingspolitikere tok vi debatten tilbake 

til offentligheten. 

Å tale dyrenes sak er kjernen i Dyrebeskyttelsen Norges arbeid. 

Dette gjelder ikke minst når dyrene er så annerledes og fjerne fra 

oss som hvalene. De kan ikke kommunisere som en hund og gir 

ikke tydelig uttrykk for sin misnøye som en rev i bur. Likevel er 

det ikke vanskelig å forstå hvilke enorme lidelser de går gjennom 

når de får en eksploderende harpun i kroppen. 

Å formidle dette, også i et land der de nyter så lite beskyttelse og 

respekt som Norge, har vært et fokusområde for Dyrebeskyttelsen 

Norge i flere tiår. Allerede på 80-tallet var vi sentrale i debatten, 

blant annet gjennom en rekke innlegg i foreningens navn. 

Tilbake til 1983 sto et av dem på trykk i VG, skrevet av Are Rasmussen: 

«Kynisk og teknisk snakkes det bare om bestand og ressurs. Paragraf 

9 i dyrevernloven slår fast at ‘Avlivning av dyr skal gjerast på 

slik måte at dyret ikkje kjem i fare for å lida i utrengsmål’. En som 

har bivånet hvalfangsten i Antarktis på nært hold har uttalt: Ord 

er ikke nok til å beskrive denne jakten og nedleggelsen av hvalen. 

En må ha opplevd den selv for å fatte uhyggen ved dette overgrep 

Kun 7 % spiser hvalkjøtt ofte eller regelmessig, 

19 % har aldri spist hvalkjøtt. 

MENINGSMÅLING, UTFØRT MAI – JUNI 2009 FOR DYREBESKYTTELSEN NORGE OG SAMARBEIDSPARTNERE. 

mot et dyr som kanskje er mer intelligent enn mennesket, men 

som fra naturens hånd er helt forsvarsløs mot det bestialske mennesket». 

UNIK UTSTILLING 

Gjennom lobbyarbeid og informasjon rettet mot publikum og 

media fremmer Dyrebeskyttelsen Norge argumenter for et forbud 

mot hvalfangst. I 2008 fikk statsminister Jens Stoltenberg 

overrakt flere hundre underskrifter mot norsk hvalfangst og i 

jubileumsåret 2009 arrangerte vi verdenspremieren for utstillingen 

«Øye til øye» på Litteraturhuset i Oslo. Utstillingen er den 

største og mest detaljerte utstillingen av undervannsbilder av 

hval noensinne. 

Hvalenes verden er normalt lite tilgjengelig for oss mennesker. 

Men gjennom en langvarig og tålmodig prosess klarte fotograf 

Bryant Austin å vekke 

hvalenes nysgjerrighet 

- og tillit. Bildene i utstillingen 

ble tatt på nært 

hold for å kunne fange 

opp detaljer, og satt 

sammen med en fotomosaikkmetodeinspirert 

av NASA. Flere av de 

imponerende fotografiene 

viser for første gang 

hval i naturlig størrelse. 

UNDERSKRIFTER. Styreleder i 

Dyrebeskyttelsen Norge, Anne 

Westen, undertegner kampanjen 

«Det store bildet» under åpningen 

av utstillingen Øye til øye på 

Litteraturhuset i Oslo. 

24 DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2009 

FOTO: DYREBESKYTTELSEN NORGE 

7% 

19%

fotoreportasjen 

Bak Bryant Austin er verdens første fullskalabilde av en hval. Spermh mhvalkalven er satt sammen av rundt 15 høyoppløselige fotografier. 

38 A-MAGASINET 14. AUGUST 2009 

hans og legger en finne rundt magen 

UTSTILLING 

på ham. I noen sekunder driver de 

Denne helgen kan du se 

slik, før Austens assistent trekker ham 

utstillingen «Øye til øye» 

på Litteraturhuset i Oslo. 

til side. De svømmer raskt tilbake til 

båten. 

En hvalkalv på 2,5 tonn kan gjøre 

KNØLHVALEN KIKKER opp på Bryant mye skade. I løpet av flere sesonger i 

Austin, som ligger i vannflaten og vannet med hvaler har Bryant Austen 

fanger henne gjennom kameralinsen. ligget ansikt til ansikt med langt stør- 

Plutselig sperrer hun øynene opp. re dyr enn som så. Men de har aldri 

Hun ser hva som er i ferd med å skje. rørt ham. Tvert om mener Austen de 

Austen aner ingenting før noe treffer omhyggelig har unngått å treffe ham 

ham i ryggen og skyver ham gjennom med finner, med kraftige haler, med 

vannet. Han ligger så stille som mulig tannrike kjever som gnafser i seg 

og puster gjennom snorkelen mens store blekkspruter. 

hvalungen presser kjaken mot ryggen Prosjektet er å gjengi bilder av hva- 

ler i full størrelse. De største lerretene til øye», som først skal vises iNorge, 

er nesten seks meter lange. De detal- siden blant annet i Japan. Håpet er at 

jerte bildene viser hver rynke, skader møtet med hvalen ifull størrelse kan 

etter haibitt og parasitter. 

gi hvalfangstnasjoner et nytt syn på 

– Mennesker blir i mediene stadig verdens største dyr. 

fremstilt som større enn de er, mens – Når du befinner deg øye til øye 

hvaler alltid fremstilles som mye min- med en hval, innser du hvor lite vi vet 

dre enn i virkeligheten. Det ville jeg om dem. Det er noe bak øyet deres 

endre på, forklarer Austen. 

som forteller deg at dette er komplek- 

Han har startet og leder organise, intelligente vesener. Men de lever i 

sasjonen Marine Mammal Conser- en virkelighet som vi ikke kan nå. 

vation Through the Arts (MMCTA) ingrid.synnove.torp@aftenposten.no 

og har hatt en fascinasjon for sjøens 

pattedyr siden han var liten. Nå sam- Kilder: NOAH – for dyrs rettigheter, 

arbeider han med flere dyrevernsor- Dyrebeskyttelsen Norge, WSPA 

ganisasjoner om utstillingen «Øye 

A-MAGASINET 14. AUGUST 2009 39 

Utstillingen er et skritt på veien for å 

gi nordmenn et annerledes blikk på 

hvaler. Sammen med fotografiene fikk 

publikum høre hvalsanger fra blå- og 

finnhval som gir et lite innblikk i 

hvalenes komplekse og fascinerende 

verden. Mer fokus og oppmerksomhet 

på hval har også vært fotografens 

formål. Han vil at bildene skal vises i 

land som fortsatt driver med hvalfangst 

for å øke publikums interesse, engasjement og respekt 

for hvalene. Premieren i Litteraturhuset ble behørig omtalt i norsk 

presse, blant annet i Aftenpostens A-magasin og på Sommeråpent 

på NRK. 

Foruten på Litteraturhuset, har utstillingen vært vist på Hvalfangstmuseet 

i Sandefjord og på Polarmuseet i Tromsø. 

DET STORE BILDET 

Utstillingen markerte også startskuddet for publikumskampanjen 

«Det store bildet». Kampanjen foregår på nettsiden 

www.detstorebildet.org der publikum kan velge seg en del av et 

stort puslespill som de signerer med sitt navn. De er da med på å 

gradvis avdekke «det store bildet» - et bilde av en vågehval - samtidig 

som de registrerer sitt ønske om at det settes en stopper for 

norsk hvalfangst. I 2010 vil de store bildene, sammen med underskrifter 

og kommentarer fra publikum, bli overlevert regjeringen 

som et initiativ til å starte en reell politisk diskusjon om avvikling 

av hvalfangst i Norge. 

I forkant av kampanjestarten gjennomførte Dyrebeskyttelsen 

Norge en spørreundersøkelse om det norske publikums holdninger 

til hvalfangst. Resultatene viste at kun 21% mente det var 

akseptabelt at det kan ta fra flere minutter til over en time før 

hvalene dør etter å ha blitt skutt med harpun. En av tre var enige 

i at Norge burde begynne å trappe ned kommersiell hvalfangst av 

dyrevelferdsårsaker. 

Hval i media 

Premieren på utstillingen «Øye til øye» ble behørig omtalt 

i norsk presse, blant annet i Aftenpostens A-magasin, 

Sandefjords Blad og på Sommeråpent på NRK. 

Observatører i 

hvalfangstkommisjonen 

I 2009 var det årlige møtet til den internasjonale hvalfangstkommisjonen 

lagt til øya Madeira i Portugal. Dyrebeskyttelsen Norge har 

deltatt som observatører på flere IWC møter de siste årene, og også 

fått taletid for å henvende seg til forsamlingen. Sjøpattedyrådgiver 

Tanya Schumacher og kampanjeansvarlig Linda Rognli deltok som 

observatører fra Dyrebeskyttelsen Norge på årets møte. 

På IWC-møtene deltar også norsk myndigheter for å forsvare norsk 

hvalfangst overfor utsendinger fra andre land. Dyrebeskyttelsen 

Norge samarbeider tett med blant annet World Society for the 

Protection of Animals (WSPA) og bruker de årlige møtene til å bygge 

nettverk og styrke motstanden mot hvalfangsten. 


FOTO: DYREBESKYTTELSEN NORGE 

SAMARBEID. Utstillingen «Øye til øye» er et samarbeid mellom WSPA, NOAH, fotograf Bryant Austin 

og Dyrebeskyttelsen Norge. Fra venstre: Pernille Lund Hoel (NOAH), Linda Rognli (DN), Joanna Toole 

og Claire Bass (WSPA), Tanya Schumacher (DN), Siri Martinsen (NOAH) og fotograf Bryant Austin.

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM 

// ANDRE ARBEIDSOMRÅDER 

Aktuelle dyrevernsaker 

Dyrebeskyttelsen Norge er en forsvarer for alle dyr. Uavhengig av 

art eller utseende arbeider vi for at dyr skal ha rett på respekt og 

anerkjennelse som enkeltindivider. 

Vårt brede fokus involverer oss i en rekke forskjellige dyrevern- 

saker. 

DYR OG SOMMERVARME 

Dyrebeskyttelsen Norge opplever hvert år massiv pågang i forbindelse 

med hunder i varme biler, dumping av dyr og førstehjelp til 

dyr. Sommeren 2009 fokuserte Dyrebeskyttelsen Norge på å spre 

råd og tips for sommeren gjennom media og organisasjonens nye 

nettsider. Publikum kunne laste ned plakater, løpesedler og huskelister 

om dyr og sommervarme, i tillegg til å kjøpe førstehjelpskrin 

for dyr. 

SMUGLING AV DYR 

Et økende antall dyr blir smuglet inn over norske grenser. Dyrene 

som blir konfiskert ved grensen blir avlivet hvis ingen griper inn. 

Dyrebeskyttelsen Norge har bidratt til å hjelpe en rekke dyr, men 

stadig nye skjebner dukker opp. I 2009 ble 8 hunder og 27 katter 

reddet av Dyrebeskyttelsen Norge. 26 av kattene og en hund ble 

beslaglagt i en og samme varebil. 

Mattilsynet har ingen konkrete tall over antall dyrebeslag for 2009, 

FOTO: COFFY/MOTIONDESIGN 

men uttalte til Dagbladet at de opplever stadige tilfeller av ulovlig 

import av dyr. Årsakene til beslagene er som oftest at dyr fraktes 

ulovlig over grensen for å selges, eller at dyr blir konfiskert fra personer 

som hevder de ikke kjenner til reglene for innføring av dyr 

til Norge. 

DYR I UNDERHOLDNING 

Mattilsynet igangsatte i 2008 arbeidet med en ny forskrift for fremvisning 

av dyr, som blant annet innebar en såkalt «positivliste» 

- en liste over hvilke dyr som skulle tillates ved norske sirkus. Dyrebeskyttelsen 

Norge har i en årrekke arbeidet for et forbud mot bruk 

av dyr i underholdning, og har arbeidet for å få listen så streng som 

mulig. På slutten av 2009 ble endelig Mattilsynets forskrift sendt 

på høring. Dyrebeskyttelsen Norge uttrykte skuffelse over at det 

tidligere generelle forbudet mot kommersiell fremvisning av dyr 

nå blir erstattet med krav til fremvisning. Man mister da signaleffekten 

av at dyr i utgangspunktet ikke skal benyttes til under- 

Sirkus uten dyr 

I de nye forskriftene for fremvisning av dyr går Mattilsynet inn for å 

forby bruk av elefanter i sirkus etter en overgangsperiode på fem år. 

Derimot varsles det få endringer for de andre dyrene som i dag brukes 

i sirkus. 


400.000 

Hvert år slaktes nærmere halvannen million griser på norske slakterier. 

Bare i månedene før jul ble det i 2008 slaktet nærmere 400.000 griser. 

holdning. På den positive siden ser det nå ut til at det blir forbudt å 

bruke elefant i sirkus. 

ID-MERKING AV KATTER 

I 2009 ble forskrift om obligatorisk id-merking av katter sent ut på 

høring fra Mattilsynet. Dyrebeskyttelsen Norge har arbeidet for en 

merkeordning i en årrekke og var en av høringsinstansene som 

applauderte forslaget. Etter høringsrunden leverte Mattilsynet sin 

anbefaling til Landbruksdepartementet, dessverre i disfavør av et 

påbud. Landbruksminister Brekk fulgte Mattilsynets anbefaling og 

slo nylig fast at man foreløpig ikke ønsker noen obligatorisk idmerking 

av katt i Norge. 

Dyrebeskyttelsen Norge har reagert på mangelen av tiltak for 

hjemløse dyr, og vil forfølge saken videre. 

DEBATT OM «DYREPOLITI» 

Gjennom programmene «Dyrepolitiet» på Animal Planet får norske 

seere et innblikk i hjelpeapparatet for dyr i USA. I Norge er det 

i stor grad frivillige organisasjoner som arbeider for å redde dyr i 

nød. Høsten 2009 sponset Dyrebeskyttelsen Norge programmene 

om det amerikanske dyrepolitiet for å rette fokus mot norske forhold. 

ROVDYR I SKUDDSIKTET 

Rovdyr som bjørn, ulv og jerv er fredet og listet som både sterkt og 

kritisk truet. Likevel drepes flere av disse dyrene hvert år. Etter forhandlinger 

høsten 2009 mellom de tre regjeringspartiene om en ny 

plattform, ble det bestemt at det skulle skytes mer ulv. «Vi må bruke 

de midlene vi kan bruke» kommenterte landbruksminister Lars 

Peder Brekk til VG etter stortingsvalget. Dyrebeskyttelsen Norge 

satte fokus på norsk rovdyrpolitikk i flere artikler i medlemsbladet 

Dyrenes Forsvarer. Der ble medlemmene oppfordret til å henvende 

seg til regjeringen med sin protest mot at ikke rovdyrenes rettmessige 

og naturlige plass i Norge respekteres. 

Dyrebeskyttelsen Norge deltok også på et nasjonalt rovviltseminar 

i Hedmark høsten 2009. 

VEGETARISK LIVSSTIL 

En fast vegetarisk matspalte i Dyrenes Forsvarer er med på å promotere 

en vegetarisk livsstil overfor organisasjonens 10.000 medlemmer. 

I juleutgave av Dyrenes Forsvarer i 2009 ble fokuset rettet 

mot livet til norske griser. Hvert år slaktes nærmere halvannen 

million griser på norske slakterier. Bare i månedene før jul ble det i 

2008 slaktet nærmere 400.000 griser. 

Helsen til norske griser blir fremstilt av myndighetene som «meget 

god» i forhold til andre land, og i stortingsmelding 12 om dyrevelferd 

står det å lese at grisehusene har vært «fri for alvorlige 

smittsomme sjukdommer». Høsten 2009 inntok svineinfluensaen 

norske grisehus, men også en rekke andre sykdommer og skader 

rammer norske griser. Liggesår, eller bogsår, leddinfeksjoner og 

luftveisinfeksjoner er en del av hverdagen for disse dyrene. 


FOTO: DYREBESKYTTELSEN NORGE

KOMMUNIKASJON OG INFORMASJON 

Dyrebeskyttelsen Norges ansikt utad 

En viktig del av Dyrebeskyttelsen Norges arbeid er å fomidle hva 

vi gjør og hvorfor. 

Dyrevern er et tema som engasjerer. Mennesker i alle aldre kontakter 

Dyrebeskyttelsen Norge eller engasjerer seg i dyrevernspørsmål. 

For å mobilisere flere til å engasjere seg, og for å forklare hvorfor 

dyrevern er viktig, satser Dyrebeskyttelsen Norge tungt på å nå 

ut til et bredt publikum. 

 

 

 

KONTAKT MED MEDIA 

 

 

Dyrebeskyttelsen Norges sekretariat har pressekontakter som bestreber 

seg på å være tilgjengelig for media til enhver tid. Vi besvarer 

henvendelser, og opptrer i intervjuer eller debatter i 

TV og 

radio. 

 

 

Dyrebeskyttelsen Norge har fortsatt den gode utviklingen fra 2008 

 

og har i 2009 en økning i antall saker hvor vi nevnes i media. Siden 

 

2007, hvor vi ble nevnt ved 1572 anledninger, ble vi i 2009 nevnt 

nærmere 2100 ganger. 

I 2009 har pressedekningen vært best nord i landet – Troms har 469 

treff, mens Oslo og Akershus er like bak med 428. Tredje mest pressedekning 

finner vi i Sør- Trøndelag med 369 treff. 

Dyrebeskyttelsen Norge får vesentlig mer pågang fra medier, og 

også bedre respons ved henvendelse til mediene, i sommermåne- 

dene. Dette har sammenheng med blant annet dumping av dyr om 

sommeren. 

Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger har god respons fra lokale 

medier i området. Mediene som utmerker seg på statistikken 

er papirbaserte lokalaviser. På topp troner Bladet Tromsø med 107 

saker i fjor, fulgt av Adresseavisen, Romerikes Blad, Avisa Nordland 

DEKNING I MEDIENE 

 

 

 

 

 

 

 

 


og Oppland Arbeiderblad. Vi har også god dekning hos større medier 

slik som VG, Dagbladet og NRK. 

I 2009 har også alle lokalavdelinger fått tilgang til en medieovervåkningstjeneste 

som forsyner oss med nyheter som er relevante 

for våre arbeidsområder. 

NY VISUELL PROFIL 

I forbindelse med Dyrebeskyttelsen Norges 150 års jubileum ble 

vår visuelle profil gjennomgått på ny. Dette innebar en oppfriskning 

av logo, farger og skrifttyper. I tillegg ble det produsert en 

rekke plakater og annet promoteringsmateriell til bruk på stands, 

messer og lignende. 

Profilen er også utviklet for alle lokalavdelinger, og formålet er å 

utvikle Dyrebeskyttelsen Norge til å fremstå som én organisajon, 

også visuelt sett. 

Nye nettsider 

Dyrebeskyttelsen Norges nettsider har også gjennomgått en 

forandring. Fra nettsider som var preget av tungvinte løsninger 

for oppdatering har våre nye nettsider funksjonalitet for rask og 

brukervennlig publisering av nyheter om vårt arbeid. Det er også 

tatt i bruk større interaksjon mellom nettsiden og sosiale medier 

som Facebook og Twitter. 

Nettsidene har opplevd en markant økning i antall besøkende i 

forhold til før og hadde i 2009 over 150.000 besøkende. 


ØKONOMI 

En god medlemsutvikling og lite avvik mellom regnskap og 

budsjett sikrer Dyrebeskyttelsen Norge en fortsatt god økonomi. 

Dyrebeskyttelsen Norge er i hovedsak finansiert av medlemsinntekter, 

gaver og testamentariske disposisjoner. Midler skaffes også 

til veie gjennom produktsalg. I 2009 har det i tillegg blitt lagt ned 

mye arbeid i utvikling av en ny medlemskategori hvor medlemskapet 

betales med avtalegiro. 

NØKKELTALL 

Som en følge av Dyrebeskyttelsen Norges 150 årsjubileum og økt 

tildeling av midler til lokalavdelingene var det budsjettert med et 

underskudd på kr. 957.000 i 2009. Resultatet ble et underskudd på 

kr. 354.000. Det positive avviket skyldes i hovedsak inntekter fra 

testamentariske disposisjoner. 

Dyrebeskyttelsen Norge har generelt en god økonomi med mindre 

avvik mellom regnskap og budsjett. Organisasjonen har en solid 

egenkapital på kr. 19.345.400. Organisasjonen har ingen langsiktig 

gjeld. 

MEDLEMSKATEGORIER 

En av Dyrebeskyttelsen Norges største inntektskilder kommer fra 

medlemskap. På landsmøtet i 2009 ble de fire eksisterende medlemskategoriene 

supplert av avtalegiromedlemskap, en ny kategori 

der medlemmene betaler gjennom faste, månedlige trekk. I 

2009 hadde Dyrebeskyttelsen Norge følgende medlemskategorier 

og kontingentsatser: 

Hovedmedlemskap kr. 250 per år 

Ungdoms-/studentmedlemskap kr. 200 per år 

Familiemedlemskap kr. 200 per år 

Barnemedlemskap kr. 100 per år 

Avtalegiromedlemskap min. kr. 50 per måned 

FORDELING MEDLEMSFORM 2009 

 

 

 

 

 

MEDLEMSUTVIKLING 

Dyrebeskyttelsen Norge har de siste årene hatt en positiv medlemsutvikling. 

Dette var også tilfellet for 2009. Samlet har medlemstallet 

økt fra 10.035 i 2008 til 11.403 i 2009. 

AVTALEGIROMEDLEMSKAP 

Det er i 2009 lagt ned betydelige ressurser i å legge bedre til rette for 

medlemsverving og medlemskap i Dyrebeskyttelsen Norge. Spesielt 

gjelder dette for avtalegiromedlemskap. 

Denne medlemsformen er mer innbringende, men gir også en mer 

stabil og forutsigbar økonomi for alle ledd i organisasjonen. Håndtering 

av avtalegiromedlemmene skjer fra sekretariatet, noe som 

frigir tid og ressurser for lokalavdelingene. 

Etter vedtaket om å innføre avtalegiromedlemskap har sekretariatet 

arbeidet med de tekniske løsningene som forutsettes for denne 

medlemsformen. I løpet av 2009 har disse løsningene blitt etablert 

og testet, og medlemsformen er nå i drift. 

I 2010 er det planlagt flere kampanjer overfor medlemsmassen for 

å få flere til å velge avtalegiromedlemskap som sin medlemsform. 

Det er ventet en ytterligere økning i medlemsinntektene i 2010 

som en følge av dette. 

LOKALAVDELINGENES INNTEKTER 

Foruten inntekter fra medlemskap, produktsalg og adopsjoner av 

dyr mottar lokalavdelingene bevilgninger fra sentralorganisasjonen. 

I fjor ble bevilgningene økt med 50% til 1.500.000. 

De siste årene har også lokalavdelingene fått en ny inntektskilde i 

form av midler fra Norsk Tipping, den såkalte Grasrotandelen. Herfra 

fordeles midlene til idealistiske, lokalt forankrede organisasjoner, 

basert på tipperens eget ønske. I fjor utgjorde disse inntektene 

kr. 1.240.000. 

MEDLEMSUTVIKLING 2009 


GAVER OG ARV 

Donasjoner og testamentariske disposisjoner er en av de største 

inntektskildene for Dyrebeskyttelsen Norge. 

Inntekter fra testamentariske disposisjoner økte fra kr. 2.745.000 i 

2008 til kr. 4.200.000 i 2009. Dette er en økning på 53,1%. 

Organsasjonen fikk i 2009 kr. 700.000 i gaver fra bedrifter og privatpersoner. 

Dette er en nedgang på 5,4% fra 2008. Gjennom blant 

annet flere og enklere givermuligheter på nettsidene tas det sikte 

på å snu denne utviklingen i 2010. 

SAMARBEID MED DYREIDENTITET 

Dyrebeskyttelsen Norge har de siste årene samarbeidet med Dyreidentitet 

om elektronisk merking av katter i Norge. Det tidligere 

registeret over øremerkede katter er nå slått sammen med Dyreidentitets 

register. 

Som en følge av samarbeidsavtalen med Dyreidentitet får Dyrebeskyttelsen 

Norge hvert år en andel av inntektene fra katter som blir 

id-merket i Norge. 

Inntektene utgjorde i 2009 kr. 282.000. 

PRODUKTSALG 

Gjennom nettsider og medlemsblad selger Dyrebeskyttelsen Norge 

produkter, i hovedsak klær. 

Hovedparten av salget skjer gjennom Dyrebeskyttelsen Norges 

nettsider. Inntektene hadde en god økning fra 435.000 i 2008 til 

nærmere 600.000 i 2009. 

Produktsalget krever mye administrasjon og oppfølging for at salget 

skal holdes stabilt eller økende. I 2009 igangsatte Dyrebeskyttelsen 

Norge en prosess for å sette drift og håndtering av produkt- 

INNTEKSTKILDER 2009 

 

 

 

 

 

 

 

salget ut til en ekstern leverandør i løpet av 2010. Det er ventet at 

dette i vesentlig grad vil frigi ressurser på sekretariatet og bidra 

ytterligere til en positiv utvikling. 

ANKLAGER OM UNDERSLAG 

Gjennom en artikkel i bladet Kapital ble tidligere styreleder i Dyrebeskyttelsen 

Norge beskyldt for underslag i forbindelse med en 

innsamlingskampanje for hunder forsøkt smuglet inn til Norge. 

Innsamlingskampanjen skjedde i privat regi, men Dyrebeskyttelsen 

Norge bisto blant annet med håndtering av presse da saken 

fikk stor oppmerksomhet. Derfor gikk også Dyrebeskyttelsen 

Norge ut med en forklarende pressemelding da artikkelen i Kapital 

ble publisert. 

Her ble det påpekt at påstandene om underslag var undersøkt av 

politiet uten at noe straffbart forhold var funnet. Det ble videre understreket 

at innsamlingskontoen var gjennomgått uten merknader 

av statsautorisert revisor. Dessverre tok ikke Kapitals journalist 

kontakt med revisoren under arbeidet med artikkelen, til tross for 

at hun ble oppfordret til dette av Dyrebeskyttelsen Norges styre. 

I pressemeldingen kritiserte Dyrebeskyttelsen Norge det journalistiske 

håndverket og beklaget at saken ble fremstilt på en måte som 

urettmessig kunne skade organisasjonen og vårt viktige arbeid for 

dyr i nød. 

STATLIG STØTTE 

Dyrebeskyttelsen Norge mottok i 2009 ingen støtte fra Landbruksog 

matdepartementet. Enkelte tidligere år har Dyrebeskyttelsen 

Norge og andre dyrevernorganisasjoner mottatt ca. kr. 100.000 i 

driftsstøtte. Dyrebeskyttelsen Norge vil i 2010 fortsette arbeidet 

for offentlige tilskudd til drift. 

Dyrebeskyttelsen Norge mottok såkalte Frifondmidler fra Landsrådet 

for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), basert på 

antall medlemmer under 26 år. Dette tilskuddet fordeles direkte til 

lokalavdelingene og utgjorde i 2009 kr. 380.000. Dette er en økning 

på 9,7% fra 2008. 

GRUNNLAG FOR FORTSATT DRIFT 

Med bakgrunn i ovennevnte opplysninger mener styret at forutsetning 

for fortsatt drift er tilstede. 

Ovenstående nøkkeltall mv. er hentet fra Dyrebeskyttelsen Norges 

regnskap før revidering. Det tas derfor et forbehold om senere endringer. 


All the arguments to prove man’s superiority can not shatter this hard fact: 

In suffering, the animals are our equals. 

PETER SINGER 

DYREBESKYTTELSEN NORGE, KARL JOHANS GATE 6, 0154 OSLO. DYREBESKYTTELSEN.NO POST@DYREBESKYTTELSEN.NO ORG.NR. 971277475

årsberetning - Dyrebeskyttelsen - Dyrebeskyttelsen Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?