Norske retningslinjer for mjølkemaskiner - RFM - Tine

Forside 

TINE BA 

TINE Rådgiving 

Norske retningslinjer 

for 

mjølkemaskiner 

Funksjon, dimensjonering, montering og omsetning 

Utarbeidet av TINE i samarbeid 

med mjølkemaskinfirmaene i Norge, august 2008 

http://rfm.tine.no/NR/Bibliotek/pdf_index.html (1 av 2)26.01.2010 14:07:31 

Tinetrykk 3/2008 

ISSN 0802-7331

Forside 

Kapitteloversikt 

Forord 

1. Formål og Gyldighet 

2. Referanser 

3. Definisjoner 

4. Generell del 

5. Materiale 

6. Vakuumnivå 

7. Vakuumpumpe 

8. Vakuumledning 

9. Vakuumbeholder 

10. Vakuumventil og vakuumstabilitet 

11. Vakuummeter 

12. Sluttenhet 

13. Mjølkeledning 

14. Mjølkesett 

15. Spesielt Mjølkeutstyr 

16. Tilbehør 

17. Mjølkemåler 

18. Vaskeutstyr 

19. AMS 

20. Geit 

21. Innkjøring, opplæring og service 

22. Opplysninger 

23. Omsetning 

24. Sammenhengen mellom trykk og vakuum angitt i kpa og cm 

25. Korreksjon av pumpe- og reservekapasitet ved avvikende barometeravstand 

26. Anbefalinger for omsetning av mjølkemaskiner 

27. Register 

http://rfm.tine.no/NR/Bibliotek/pdf_index.html (2 av 2)26.01.2010 14:07:31 

2 av 146

Forord 

Forord 

Over alt i verden hvor det drives mjølkeproduksjon, utføres forsking og forsøk for å komme fram til hensiktsmessig mjølkeutstyr, 

tekniske og biologiske prosesser i forbindelse med maskinmjølking. Men til tross for alle forsøksdata, er kunnskapene fortsatt 

utilstrekkelige. Dette blir særlig merkbart når en skal forsøke å angi hvordan komponentene i et mjølkemaskinanlegg bør være 

dimensjonert og montert for at anlegget skal fungere best mulig. 

Stadig flere kunnskaper og ny teknikk påskynder utviklingen på mjølkemaskinområdet. Det er derfor ikke hensiktsmessig å 

vedta absolutte krav, men heller formulere retningslinjer for funksjon, dimensjonering og montering. Disse skal dog ikke binde 

den tekniske utviklingen, og de kan bli endret etter en tid. Med henblikk på revisjon er utgiver takknemlig for løpende å motta 

forslag til forbedringer og eventuell utvidelse av foreliggende retningslinjer. 

Foreliggende retningslinjer er en videreføring av "Norske retningslinjer for mjølkemaskiner" fra oktober 2000. Så langt en har 

funnet det riktig er kravene tilpasset de reviderte ISO-standarder for mjølkemaskiner fra 2007, utgitt av "International 

Organization for Standardization", og "Additional recommendations to ISO 3918, 5707 and 6690" av 25. mars 2008, utarbeidet 

av "Nordiske Meieriorganisasjoners Samarbeidsutvalg for Mjølkekvalitetsarbeid" (NMSM). 

NMSM som er nedsatt av meieriorganisasjonene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, hadde første utgaven av 

Nordiske retningslinjer for mjølkemaskinanlegg - funksjon, dimensjonering og montering ferdig trykt i 1971. Reviderte utgaver 

med til dels betydelige endringer, ble vedtatt i september 1978, 1988 og 2000. Grunnmaterialet ved utarbeidelsen har vært 

forsøksmessige og praktiske erfaringer fra maskinmjølking under nordiske forhold. Men en har også tatt hensyn til erfaringer fra 

andre land. 

Endringene fra forrige versjon av retningslinjene er i hovedsak justeringer som er nødvendige på grunn av endringer i ISOstandardene 

for mjølkemaskiner. Dette finnes først og fremst bestemmelser om vakuumstabilitet i kapitlene 3, 6, 7 og 10 og 

mjølkeledning kapittel 13. Videre er det tatt inn nye retningslinjer for automatiske mjølkesystem (AMS), kapittel 19, og for 

mjølkeutstyr for geit, kapittel 20. 

Retningslinjene er utarbeidet av TINE BA i samarbeid med meieriselskapene og firmaene som selger mjølkemaskiner i Norge, 

og ble vedtatt i møte 3. april 2008. Retningslinjene vil trer i kraft så snart de er publisert. 

Foreliggende utgave er laget med originalen i web-format og publisert på Internett. En trykt versjon vil finnes i et lite antall. Hvis 

det oppstår tvil om fortolkning av retningslinjene, avgjøres spørsmålet av TINE BA etter samråd med de øvrige 

samarbeidspartene. 

http://rfm.tine.no/NR/Bibliotek/nr_hoved_forord.htm (1 av 2)26.01.2010 14:07:33 

3 av 146

Forord 

En arbeidsgruppe bestående av Svein Helge Einarsen, TINE Meieriet Sør, Johannes Nygaard, A-K maskiner, Alf Odin Olsen, 

DeLaval, og Odd Rønningen, TINE Rådgiving, har hatt hovedarbeidet med revisjonsarbeidet. Odd Jarle Fiskvik, TINE 

Rådgiving, har stått for redigering av dokumentet i web-format. 

Endringslogg 

Dato Endring 

13.10.2008 Kap 3, s. 6 - 8 

Ås, august 2008. 

Odd Rønningen 

Fagsjef teknikk TINE Rådgiving 

30.01.2009 Korrigert tabell 20.6 - fylt ut manglende felter 

http://rfm.tine.no/NR/Bibliotek/nr_hoved_forord.htm (2 av 2)26.01.2010 14:07:33 

4 av 146

Kap. 1 - Formål og gyldighet 

1. Formål og gyldighet 

Maskinmjølkinga avhenger av samspillet mellom ku, mjølkemaskin og røkter. Med et fullgodt 

mjølkemaskinanlegg skal det være mulig - også for en middels god røkter - å mjølke alle dyr med 

normal mjølkbarhet, jur og speneform på en skånsom, rask og effektiv måte uten nevneverdig negativ 

innvirkning på mjølkas kvalitet. 

Et fullgodt mjølkemaskinanlegg skal under mjølking kunne opprettholde ønskelig vakuum såvel under 

spenespissen som i mjølkeførende ledninger. For å få tilfredsstillende funksjon i lengre tid, skal 

mjølkemaskinanleggets komponenter være rett dimensjonerte, slitesterke, driftssikre og lette å 

vedlikeholde. Nøyaktig prosjektering og regelmessig kontroll av anlegget etter monteringen er 

nødvendig. 

Retningslinjene gjelder ved nymontering av komplette mjølkeanlegg så vel som påbygging/supplering 

til eksisterende anlegg, og de gjelder for de enkelte komponenter slik de blir montert i anlegget. 

Sammen med driftsresultatene og den øvrige situasjonen på gården, skal retningslinjene brukes som 

basis for vurdering av om eldre komponenter eller hele anlegget bør skiftes. For å oppfylle 

retningslinjene skal utstyrsleverandøren påse at mjølkeanlegget blir montert og tilpasset på det enkelte 

stedet i henhold til Norske retningslinjer for mjølkemaskiner. 

Enhver forhandler (= utstyrsleverandør) av mjølkemaskiner skal kunne tilby sine kunder en fullgod 

service. 

Retningslinjene er spesielt utarbeidet for mjølking av kyr. Spesielle krav til mjølkemaskiner for geiter 

er samlet i eget kapittel. Øvrige deler av retningslinjene gjelder også for anlegg til geit så langt de ikke 

strir mot de spesielle retningslinjene. 

Foreliggende Norske retningslinjer for mjølkemaskiner dekker konvensjonelle spannmjølkeanlegg 

(med maskin-, transport- og storspann), rørmjølkeanlegg (vanlig rørmjølking, recorder- og separat 

luft- og mjølketransport), og som nytt i denne utgaven automatisk mjølkesystem, AMS (mjølkerobot). 

http://rfm.tine.no/NR/Bibliotek/nr_hoved_kap1.htm26.01.2010 14:07:34 

5 av 146

Kap. 2 - Referanser 

2. Referanser 

2.1 CENELEC-standarder 

2.2 ISO- og ISO-adopterte standarder 

2.3 Andre internasjonale referanser 

2.4 Norske standarder 

2.5 Norske lover 

2.6 Norske forskrifter 

2.7 Andre norske referanser 

2.1 CENELEC-standarder 

EN 60335-1:2002/prAE: Safety of household and similar electrical appliances. Part 1: General requirements. European 

Committee for Electrotechnical Standardization (CENELEC)2006/95/EC, 98/37/EC 

EN 60335-2-70:2002/A1:2007: Safety of household and similar electrical appliances. Part 2.70: Particular requirements for 

milking machines. European Committee for Electrotechnical Standardization (CENELEC) 2006/95/EC 

2.2 ISO- og ISO-adopterte standarder 

ISO 3918:2007: Milking machine installations - Vocabulary. International Organization for 

Standardization, 15.02.2007, 3 utgave 35 s. 

ISO 5707: 2007: Milking machine installations - Construction and performance. International 

Organization for Standardization, 15.02.2007, 3. utgave, 50 s. 

ISO 6690:2007: Milking machine installations - Mechanical tests. International Organization 

for Standardization, 15.02.2007, 3. utgave, 38 s. 

ISO 20 966:2007: Automatic milking installations - Requirements and testing. International 

Organization for Standardization, 15.02.2007, 1. utgave, 14 s. 

ISO 3302-1: Rubber - Tolerances for products. Part one: Dimensional tolerances. International Organization for 

Standardization, 1996, 1. utgave, 11 s. 

NS-EN ISO 4288: Geometriske produktspesifikasjoner (GPS) - Overflatebeskaffenhet: Profilmetode - Regler og prosedyrer for 

vurdering av overflatebeskaffenhet (ISO 4288:1996). Norges Standardiseringsforbund, 1998, utgave 1, 11 s. 

2.3 andre internasjonale referanser 

ICAR ACMRE: ICAR rules, standards and recommendations og testing, approval and checking of milk recording devices, 

09.06.2006 (del av dokumentet ICAR International agreement of recording practices 09.06.2006) 

NMSM AR ISO: Additional recommendations to ISO 3918, 5707 and 6690. NMSM 25.03.2008, Tinetrykk 2/2008, 14s 

NMSM NR M: Nordiske retningslinjer for mjølkemaskiner. NMSM april 1988, Norske Melkeprodusenters Landsforbund, Oslo, 

http://rfm.tine.no/NR/Bibliotek/nr_hoved_kap2.htm (1 av 3)26.01.2010 14:07:35 

6 av 146


NML-trykk 4/88, 79 s. 

NMSM NR M: Nordiske retningslinjer for mjølkemaskiner. NMSM april 1988, Norske Melkeprodusenters Landsforbund, Oslo, 

NML-trykk 4/88, 79 s. 

NR 2000: Norske retningslinjer for mjølkemaskiner. TINE oktober 2000, Tinetrykk 5/2000, 96 s. 

2.4 Norske standarder 

NS 4814: Måling av støy med lydnivåmåler. Norges Standardiseringsforbund, 1977, 3 s. 

NS 4842: Landbruksmaskiner og -utstyr - Kjøpekontrakt. Norges Standardiseringsforbund, 1989, utgave 2, 4 s. 

NS 4844: Landbruksmaskiner og -utstyr - Datablad - Generelle bestemmelser. Norges Standardiseringsforbund, 1988, utgave 

1, 7 s. 

2.5 Norske lover (www.lovdata.no) 

NO-lov håndverk 2007: Lov av 16.6.1989 nr. 63 om håndverkertjenester m.m. for forbrukere. 

(Cappelen Akademisk Forlag, 13 s. ISBN 82-456-0941-2.) 

NO-kjøpsloven 2002: Lov av 13.5.1988 om kjøp (Kjøpsloven av 1988). (Grøndahl & søn, 13 

s.) 

NO-lov foreldelse 2007: Lov om foreldelse av fordringer av 18.5.1979 nr 0018 med endringer, 

sist ved lov av 26.6.1998, 15 s. ISBN 82-504-1289-3. 

NO-arb.miljøloven 2005: Lov av 17.6.2005 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern 

mv. (arbeidsmiljøloven). 

2.6 Norske forskrifter (www.lovdata.no) 

NO-forskrift 2004: Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av HMS-datablad. Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 

19.12.1997. (Tiden Norsk Forlag A/S, bestillingsnr. 548, 22 s) 

NO-forskrift 2004: Forskrift om hold av storfe. Fastsatt av landbruks- og matdepartementet 22.4.2004, 

NO-forskrift 2005: Forskrift om elektrisk utstyr. Fastsatt av Produkt og elektrisitetstilsynet, 15.8.1995, 135 s 

NO-forskrift 1995: Forskrift om produksjon og frambud av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter m.v. 

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 30.6.1995, revidert 9.12.2005. 

NO-forskrift 1994: Forskrift om maskiner. Fastsatt ved kgl.res. 19.8.1994, sist endret 5.7.2006, (Tiden Norsk Forlag AS, 

bestillingsnr. 522, 1998, 106 s.) 

NO-forskrift 1993: Forskrift av 21.12.1993 nr. 1381 Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler 

(matemballasjeforskriften), sist endret 14.02.2008 


7 av 146


NO-forskrift 2006: Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Fastsatt av arbeids- og inkluderingsdepartementet 25.04.2006 

nr 456 

NO-forskrift 1986: Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter 

arbeidstaker. Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 21.3.1986. Tiden Norsk Forlag A/S, bestillingsnr. 462, 12 s. 

NO-forskrift 1986: Forskrift om AML i jordbruk og skogbruk. Fastsatt av Direktoratet arbeidsmiljø og sikkerhet, 1996. (Tiden 

Norsk Forlag A/S, bestillingsnr. 462, 12 s.) 

NO-forskrift 2000: Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter. 14.04.2000 nr 412 

NO-forskrift 1982: Forskrift om tekniske innretninger. Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 10.9.1982, sist endret 

20.12.2002 (Tiden Norsk Forlag A/S, bestillingsnr. 221, 52 s.) 

2.7 Andre norske referanser 

NO - handbok 2000: PC-kontroll av mjølkemaskiner. Kort bruksanvisning for PC-programmet mmk. Av O. Rønningen, B.T. 

Reistad og O.J. Fiskvik, Tine Norske Meierier Ås, Tinetrykk 1/2000, utgave av 7.1.2000, 16 s. ISSN 0802-7331. 

NO - handbok 1998: Service og kontroll av mjølkemaskiner. Veiledning fellesskjema for mjølke- maskinfirmaene og Tine. Av T. 

Alfnes, Tine Norske Meierier Ås, Tinetrykk 1/98, utgave av 24.6.1998, 144 s. ISSN 0802-7331. 

NO - handbok 1991: Handbok mjølkemaskinkontroll. Av T. Alfnes desember 1990 med seinere revisjoner, Tine Norske Meierier 

Ås, Tinetrykk 1/91, revidert utgave august 1999, 232 s. ISSN 0802-7331. 

NO - retningslinjer Kjøp av mjølkeanlegg. Av T. Alfnes og O.J. Fiskvik 12.1.1998, Tine Norske Meierier Ås, Tinetrykk 2/98, 11 

s. ISSN 0802-7331. 

NO - retningslinjer Nye retningslinjer for mjølkemaskiner. Av T. Alfnes og O.J. Fiskvik desember 1997, Tine Norske Meierier Ås, 

Tinetrykk 3/97, 22 s. ISSN 0802-7331. 

NO - regler 1996: Tillatelse og kontroll av mjølkemålere i Norge. Tine Norske Meierier Ås, Tinetrykk 13/96, 6 s. ISSN 0802- 

7331. 

NO - SMFB: Strømningstekniske forhold i mjølkeledning med fast bøyle. Av O. Rønningen og O.J. Fiskvik 6.6.1997, Institutt for 

tekniske fag, NLH, ITF-trykk 38/1995, 5 s. 

NO - vedtekter RFM: Vedtekter for reklamasjonsnemnda for mjølkeutstyr, sist revidert 10.5.2006 TINEtrykk 4/2004 


8 av 146

Kap. 3 - Definisjoner 

3. Definisjoner 

3.1 Generelle benevnelser 

3.1.1 Mjølkeutstyr 

3.1.1.1 Konvensjonelt mjølkeutstyr 

3.1.1.2 Tilleggsutstyr 

3.1.1.3 Spesielt mjølkeutstyr 

3.1.1.4 Tilbehør 

3.1.2 Mjølkeanlegg 

3.1.3 Vakuumseksjon 

3.1.4 Mjølkeseksjon 

3.1.5 Ledning 

3.1.5.1 Stiger 

3.1.5.2 H-fordeler 

3.1.5.3 Nivåsenking 

3.1.5.4 Rundløp 

3.1.5.5 Enkeltløp 

3.1.6 Slange 

3.1.7 Motstrøms 

3.1.8 Medstrøms 

3.1.9 Ferdigmjølket 

3.1.10 Maskinstripping 

3.1.11 Utstyrsleverandør 

3.2 Type mjølkeanlegg 

3.2.1 Spannmjølkeanlegg 

3.2.1.1 Spannmjølkemaskin 

3.2.1.2 Transportspannmjølkemaskin 

3.2.1.3 Storspannmjølkemaskin 

3.2.2 Rørmjølkeanlegg 

3.2.2.1 Rørmjølkemaskin 

3.2.2.2 Recorder mjølkemaskin 

3.2.2.3 Separat luft- og mjølketransportmaskin 

3.2.3 Automatisk mjølkesystem 

3.2.3.1 Automatisk mjølkeenhet (AME) 

3.2.4 Mjølkesystem 

3.2.4.1 Mjølkas løftehøgde 

3.2.4.2 Høgmontert mjølkeanlegg 

3.2.4.3 Halvhøgt montert mjølkeanlegg 

3.2.4.4 Lågmontert mjølkeanlegg 

3.3 Vakuumaggregat 

3.3.1 Vakuumpumpe 

3.4 Vakuumledning 

3.4.1 Utblåsingsledning 

3.4.2 Stamledning 

3.4.3 Hovedvakuumledning 

3.4.4 Kranledning 

3.4.5 Kranledningens hoveddel 

3.4.6 Luftutskillers ledning 

3.4.7 Vakuumbeholder 

3.4.8 Fordelerbeholder 

3.4.9 Vakuumventil 

3.4.10 Servo vakuumventil 

3.4.11 Vakuummeter 

3.4.12 Vakuumkran 

3.4.13 Pulsatorkran 

3.4.14 Skyllekran 

3.4.15 Spyleanordning 

3.5 Sluttenhet 

3.5.1 Luftutskiller 

3.5.1.1 Mjølkeinnløp luftutskiller 

3.5.2 Utslusersystem 

3.5.2.1 Vakuumdreven utsluser 

3.5.2.2 Mjølkepumpe 

3.5.2.3 Spann eller tank under vakuum 

3.5.2.4 Utløpsledning 

http://rfm.tine.no/NR/Bibliotek/nr_hoved_kap3.htm (1 av 37)26.01.2010 14:07:41 9 av 146


3.5.3 Væskefelle 

3.6 Mjølkeledninger 

3.6.1 Mjølkeledning 

3.6.2 Mjølketransportledning 

3.6.3 Mjølkevakuumledning 

3.6.4 Mjølkekran 

3.6.5 Mjølkeinnløp 

3.6.6 Kombinasjonskran 

3.7 Mjølkesett 

3.7.1 Mjølkeorgan 

3.7.2 Spenekopp 

3.7.2.1 Spenekoppens vekt 

3.7.2.2 Spenekopphylse 

3.7.2.3 Spenekopphylsens lengde 

3.7.2.4 Pulseringskammer 

3.7.2.5 Spenekoppens pulseringsvolum 

3.7.3 Spenegummi 

3.7.3.1 Monoblokk spenegummi 

3.7.3.2 Spenegummiens krage 

3.7.3.3 Spenegummiens hoveddel 

3.7.3.4 Kontrollglass 

3.7.3.5 Spenegummikragens høgde 

3.7.3.6 Spenegummikragens leppe 

3.7.3.7 Spenegummikragens åpning 

3.7.3.8 Spenegummikragens innvendige diameter 

3.7.3.9 Spenegummikragens nedbøyning 

3.7.3.10 Spenegummiens lengde 

3.7.3.11 Spenegummiens effektive lengde 

3.7.3.12 Spenegummihoveddelens lengde 

3.7.3.13 Spenegummiens diameter 

3.7.3.14 Spenegummiens oppspenningskraft 

3.7.3.15 Spenegummiens kollapsetrykk 

3.7.3.16 Spenegummiens kompresjonstrykk 

3.7.3.17 Spenegummiens volum 

3.7.3.18 Spenegummiens volumendring 

3.7.4 Spenekoppsentral 

3.7.4.1 Spenekoppsentralens kryss 

3.7.4.2 Mjølkeorganets luftinnslipp 

3.7.4.3 Spenekoppsentralens luftinnslipp 

3.7.4.4 Stengeventil i mjølkeorganet 

3.7.4.5 Automatisk stengeventil i mjølkeorganet 

3.7.5 Slanger 

3.7.5.1 Lang mjølkeslange 

3.7.5.2 Mjølkevakuumslange 

3.7.5.3 Kort mjølkeslange 

3.7.5.4 Kort mjølkeslanges lengde 

3.7.5.5 Kort mjølkeslanges diameter 

3.7.5.6 Kontrollglassets diameter 

3.7.5.7 Lang pulseringsslange 

3.7.5.8 Kort pulseringsslange 

3.7.5.9 Hovedslange 

3.7.6 Pulsator 

3.7.6.1 Sentralstyring for pulsatorer 

3.7.6.2 Pulsering 

3.7.6.3 Parvis pulsering 

3.7.6.4 Samtidig pulsering 

3.7.6.5 Pulseringsfase 

3.7.6.6 Pulseringssyklus 

3.7.6.7 Pulseringskurve 

3.7.6.8 Åpningstid (a) 

3.7.6.9 Høgvakuumtid (b) 

3.7.6.10 Stengingstid (c) 



3.7.6.11 Lågvakuumtid (d) 

3.7.6.12 Pulseringstid (P) 

3.7.6.13 Sugetid 

3.7.6.14 Trykktid 

3.7.6.15 Pulseringshastighet (H) 

3.7.6.16 Åpningsforhold 

3.7.6.17 Høgvakuumforhold 

3.7.6.18 Stengingsforhold 

3.7.6.19 Lågvakuumforhold 

3.7.6.20 Sugeforhold 

3.7.6.21 Trykkforhold 

3.7.6.22 Halting 

3.7.6.23 Halvt vakuum forhold 

3.7.6.24 Spenegummiens halvt åpen forhold 

3.7.6.25 Mjølkefase 

3.7.6.26 Massasjefase 

3.7.6.27 Mjølke- og massasjeforhold 

3.7.7 Maskinspann med lokk 

3.7.7.1 Maskinspann 

3.7.7.2 Kontraventil 

3.7.7.3 Reduksjonsventil 

3.7.7.4 Maskinspannets vakuumreduksjon 

3.8 Spesielt mjølkeutstyr 

3.8.1 Nøytraltid 

3.8.2 Omkoplingsnivå 

3.8.3 Forsinkertid 

3.8.4 Teoretisk forsinkertid 

3.8.5 Vakuumavstengingstid 

3.8.6 Automatisk spenekoppavtaker 

3.9 Tilbehør 

3.9.1 Mjølkekjøler 

3.9.2 Mjølkefilter 

3.9.3 Separatmjølker 

3.10 Mjølkemåling 

3.10.1 Mjølkemåler 

3.10.1.1 Gjennomstrømningsmåler 

3.10.1.2 Recorderbeholder 

3.10.2 Mjølkeindikator 

3.10.3 Mjølkestrømsindikator 

3.10.4 Mjølkestrømssensor 

3.11 Kjøle- og vaskeutstyr 

3.11.1 Gårdstank 

3.11.2 Vask på stedet (CIP) 

3.11.3 Etterskylling 

3.11.4 Forskylling 

3.11.5 Startskylling 

3.11.6 Vaskeledning 

3.11.7 Vaskemanifold 

3.11.8 Vaskeautomat 

3.11.9 Kombinert vaskeautomat 

3.12 Kontroll, service og bruk 

3.12.1 Mjølkemaskinkontroll 

3.12.1.1 Observasjoner 

3.12.1.2 Registreringer 

3.12.1.3 Tørr mjølkemaskinkontroll 

3.12.1.4 Våt mjølkemaskinkontroll 

3.12.1.5 Mjølkingskontroll 

3.12.1.6 Vaskingskontroll 

3.12.2 Mjølkemaskinservice 

3.12.2.1 Garantiservice 

3.12.3 Anleggsprotokoll 



3.12.4 Overleveringsrapport 

3.12.5 Serviceskjema 

3.12.6 Måleskjema 

3.12.7 Datablad 

3.12.8 Bruksanvisning 

3.12.9 Instruksjonsmateriell 

3.13 Målepunkt og målebetingelser 

3.13.1 Målestuss A1 




3.13.5 Målepunkt Vm 

3.13.6 Målepunkt Vr 

3.13.7 Målepunkt Pe 

3.13.8 Belastet anlegg 

3.13.9 Ubelastet anlegg 

3.13.10 Spenepropp 

3.14 Vakuum og trykk generelt 

3.14.1 Vakuum 

3.14.2 Maksimumsvakuum 

3.14.3 Minimumsvakuum 

3.14.4 Vakuumsvingning 

3.14.5 Gjennomsnittsvakuum 

3.14.6 Vakuumnivå 

3.14.7 Vakuumsenkning 

3.14.8 Vakuumdropp 

3.14.9 Utblåsingstrykk 

3.15 Vakuumnivå i anlegget 

3.15.1 Referansevakuum 

3.15.2 Nominelt vakuum 

3.15.3 Arbeidsvakuum 

3.15.4 Anleggsvakuum 

3.15.5 Vakuum i vakuumledning 

3.15.6 Vaskingsvakuum 

3.15.7 Differensiert vakuum 

3.16 Vakuum i mjølkeorganet 

3.16.1 Utmjølkingsvakuum 

3.16.2 Kragevakuum 

3.16.3 Spenegummivakuum 

3.16.4 Kort mjølkeslanges vakuum 

3.16.5 Spenekoppsentralens vakuum 

3.16.6 Lang mjølkeslanges vakuum 

3.16.7 Maksimum pulseringskammervakuum 

3.16.8 Flertrinns mjølkevakuum 

3.16.9 Vakuumdifferanse i spenekoppen 

3.17 Vakuumdifferanse 

3.17.1 Vakuumfall 

3.17.2 Vakuumventilens følsomhet 

3.17.3 Kranledningens vakuumstabilitet 

3.17.4 Vakuumventilens treghet 

3.17.5 Vakuumventilens stabilitet 

3.17.6 Effektiv reguleringsvidde 

3.17.7 Effektivt vakuumfall Vr-Vm 

3.17.8 Vakuumventilens reguleringsvidde 

3.18 Kapasiteter og lekkasje 

3.18.1 Luftstrøm 

3.18.2 Fri luft 

3.18.3 Ekspandert luft 

3.18.4 Pumpekapasitet (PK) 

3.18.5 Effektiv reservekapasitet (ERK) 

3.18.6 Manuell reservekapasitet (MRK) 



3.18.7 Nordisk reservekapasitet (NRK) 

3.18.8 Reservekapasitet for vask 

3.18.9 Ventillekkasje 

3.18.10 Vakuum reguleringstap 

3.18.11 Ventilstusskapasitet 

3.18.12 Vakuumventilens kapasitetsområde 

3.18.13 Vakuumventilens arbeidsområde 

3.19 Volum 

3.19.1 Effektivt volum vakuumbeholder og væskefelle 

3.19.2 Effektivt volum maskin- og transportspann, luftutskiller og recorderbeholder 



3.1 Generelle benevnelser 

3.1.1 Mjølkeutstyr 

- Mjølkeanlegg og gårdstank med tilhørende hjelpemidler. 

3.1.1.1 Konvensjonelt mjølkeutstyr 

- Mjølkeanlegg og -utstyr hvor mjølkeorganet samler mjølka fra alle spenene og arbeider etter prinsippet at 

såvel luft som mjølk transporteres i samme rør- og slangesystem fra spene til sluttenhet. Luftinnslippet skjer 

kontinuerlig i eller ved spenekoppsentralen. 

3.1.1.2 Tilleggsutstyr 

- Utstyr som vakuumdrevet utsluser og mjølkepumpe, automatiske spenekoppavtakere, spesielt tømmeutstyr for recorderbeholdere, mjølkeløftere, kraftfôrautomater, 

grinder m.m. 


- Automatiske spenekoppavtakere, utstyr som flertrinns mjølkevakuum og med separat luft- og mjølketransport o.l. m/tilhørende utstyr. 

3.1.1.4 Tilbehør 

- Mjølkekjøler, filter m.m. 

3.1.2 Mjølkeanlegg 

- Komplett maskin for mjølking bestående av vakuumpumpe, vakuumledning, vakuumventil og tilhørende komponenter (= vakuumseksjonen), ofte også sluttenhet og 

mjølkeledning eller recorderbeholder og tilhørende komponenter (= mjølkeseksjonen), og ett eller flere mjølkesett med tilhørende komponenter. 

3.1.3 Vakuumseksjon 

- Vakuumpumpe, vakuumledning, vakuumventil og tilhørende komponenter. 

3.1.4 Mjølkeseksjon 

- Luftutskillers ledning, sluttenhet (= luftutskiller, utslusersystem og væskefelle med forbindelsesrør), mjølkeledning eller recorderbeholder og tilhørende komponenter. 

3.1.5 Ledning 

- Stivt rør (av f.eks. rustfritt stål, glass eller plast) som utgjør en fast del av installasjonen. 

3.1.5.1 Stiger 

- Strekning av ledning hvor luft og/eller væske normalt vil gå fra et lågere til et markert høgere nivå. 

3.1.5.2 H-fordeler 

- En strekning på mjølkeledning montert som rundløp hvor mjølkestrømmen ikke skal passere 

(høgdefordeling), men hvor luft og vaskevann normalt vil gå fra et lågere til et markert høgere nivå 

og ned igjen. 

3.1.5.3 Nivåsenking 

- Strekning av ledning hvor luft og/eller væske normalt vil gå fra et høgere til et markert lågere nivå. 

3.1.5.4 Rundløp 

- Ledning med fullt tverrsnitt i begge ender sammenbundet innbyrdes eller til en felles beholder slik 

at hhv. luft (vakuumledningen) og luft/mjølk (mjølkeledningen) kan strømme begge veier mot 

vakuumpumpe og luftutskiller. (Rundløp kan være montert med og uten stiger.) 

3.1.5.5 Enkeltløp 

- Ledning med fjerneste ende tettet med plugg eller kappe slik at hhv. luft (vakuumledningen) og luft/mjølk (mjølkeledningen) kan strømme bare en vei mot 

vakuumpumpe og luftutskiller. 



3.1.6 Slange 

- Fleksibelt rør av f.eks. gummi eller plast, sjøl om det i delen inngår et stykke fast rør. 

3.1.7 Motstrøms 

- I motsatt retning av strømningsretningen til luft og mjølk (= på fjøssiden). 

3.1.8 Medstrøms 

- I samme retning som strømningsretningen til luft og mjølk (= på vakuumpumpesiden). 

3.1.9 Ferdigmjølket 

- Kua anses ferdigmjølket når mjølkestrømmen mot slutten av mjølkinga har avtatt vedvarende mer enn 5 sekunder til < 0,3-0,6 kg/min og restmengden ved 

etterfølgende maskinstripping ikke overstiger 1 kg. 

3.1.10 Maskinstripping 

- Utmjølking av restmjølk i juret ved hjelp mjølkemaskinen etter at kua er ferdigmjølket. Maskinstrippingen foregår ved hjelp av jurmassasje og/eller strekk i organet, 

men uten oxytocin-injeksjon. 

3.1.11 Utstyrsleverandør 

- Den juridiske person som kjøper inngår kjøpsavtale eller serviceavtale med, innbefattende firmaet og dets ansatte (f.eks. selgere, montører og servicepersonale) og 

de som firmaet engasjerer for å effektuere kjøpsavtalen. 

3.2 Type mjølkeanlegg 

3.2.1 Spannmjølkeanlegg 

- Mjølkeanlegg hvor mjølka strømmer fra ett eller flere mjølkesett direkte til spann tilkoplet vakuum. 

Figur 3.1. Spannmjølkeanlegg 

1. Motor og vakuumpumpe (3.3 og 7) 10. Vakuummeter (3.4.11 og 11) 

2. Vakuumbeholder (3.4.7 og 9) 11. Kranledningens hoveddel (3.4.5 og 8) 

3. Utblåsingsledning med lyddemper og 

oljeavtapping (3.4.1 og 8) 

12. Kranledning (3.4.4 og 8) 

4. Isolerende rør/slange (4.4) 13. Vakuumkran (3.4.12 og 8.4.1) 

5.Stamledning (3.4.2 og 8) 14. Dreneringsanordning (8.5) 

6. Skyllekran (3.4.14 og 8.4.2) 15. Spyleanordning (3.4.15 og 8.4.3) 

7. Vakuumventil (3.4.9 og 10) 16. Hovedslange (3.7.5.9 og 14.4.1) 

8. Målestuss for kapasitet (3.13 og 8.6) 17. Pulsator (3.7.6 og 14.5) 

9. Målepunkt for vakuum (3.13 og 8.6) 18. Maskinspann (3.7.7 og 14.6) 

(Hovedkapitlene hvor komponenten er omtalt i retningslinjene, er gjengitt i parentes bak navnet.) 

19. Mjølkeorgan (3.7.1 og 14) 





3.2.1.1 Spannmjølkemaskin 

- Maskinspann med lokk og ett eller to mjølkesett for direkte tilkopling til vakuum. 

3.2.1.2 Transportspannmjølkemaskin 

- Transport mjølkespann med lokk og mjølkesett for direkte tilkopling til vakuum. 

3.2.1.3 Storspannmjølkemaskin 

- Storspann med lokk og mjølkesett for direkte tilkopling til vakuum og transport til mjølkerom med hengebane eller særskilt transportvogn. 

3.2.2 Rørmjølkeanlegg 

- Mjølkeanlegg hvor mjølka strømmer fra mjølkesettet til en egen luftutskiller for videre overføring til kjøle-, lager- eller transportbeholder, eller til en kjøle- eller 

transportbeholder satt under vakuum. 

Figur 3.2. Rørmjølkeanlegg 

1. Motor og vakuumpumpe (3.3 og 7) 13. Spyleanordning (3.4.15 og 8.4.3) 

2. Vakuumbeholder (3.4.7 og 9) 14. Dreneringsanordning (8.5) 

3. Utblåsingsledning med lyddemper og 

oljeavtapping (3.4.1 og 8) 

15. Mjølkekran (3.6.4 og 13.4) 

4. Isolerende rør/slange (19) 16. Pulsator (3.7.6 og 14.5) 

5. Stamledning (3.4.2 og 8) 17. Mjølkeorgan (3.7.1 og 14) 

6. Servo vakuumventil (3.4.10 og 10) 18. Mjølkeledning (3.6.1 og 13) 

7. Vakuumventil giver (3.4.10 og 10) 19. Luftutskillers ledning (3.4.6 og 12.4) 

8. Målestuss for kapasitet (3.13 og 8.6) 20. Væskefelle (3.5.3 og 12.3) 

9. Målepunkt for vakuum (3.13 og 8.6) 21. Luftutskiller (3.5.1 og 12.1) 

10. Vakuummeter (3.4.11 og 11) 22. Mjølkepumpe (3.5.2 og 12.2.2) 

11. Kranledningens hoveddel (3.4.5 og 8) 

12. Kranledning (3.4.4 og 8) 24. Gårdstank 


23. Overføringsslange med eventuell silanordning (3.9.2, 

12.2.2 og 16.3) 

3.2.2.1 Rørmjølkemaskin 

- Rørmjølkeanlegg hvor mjølka strømmer fra mjølkesettet inn i en mjølkeledning som både skaffer utmjølkingsvakuum og transporterer mjølka til en luftutskiller eller 

kjøle- eller transportbeholder satt under vakuum. 





3.2.2.2 Recorder mjølkemaskin 

- Rørmjølkeanlegg hvor mjølka strømmer fra mjølkesettet inn i en recorderbeholder forsynt med utmjølkingsvakuum fra en mjølkevakuumledning. Fra 

recorderbeholderen transporteres mjølka via en mjølketransportledning til en egen luftutskiller for videre overføring til kjøle- eller transportbeholder, eller til en kjøle-, 

lager- eller transportbeholder satt under vakuum. 

Figur 3.3. Recorder mjølkemaskin 

1. Motor og vakuumpumpe (3.3 og 7) 13. Luftutskillers ledning (3.4.6 og 12.4) 

2. Vakuumbeholder (3.4.7 og 9) 14. Mjølketransportledning (3.6.2) 

3. Utblåsingsledning med lyddemper og oljeavtapping 

(3.4.1 og 8) 

15. Mjølkevakuumledning (3.6.3) 

4. Stamledning (3.4.2 og 8) 16. Oppsugingsslange 

5. Kranledning (3.4.4 og 8) 17. Stengekran 

6. Servo vakuumventil (3.4.10 og 10) 18. Tømmeslange 

7. Vakuumventil giver (3.4.10 og 10) 19. Mjølkeprøveuttak 

8. Målestuss for kapasitet (3.13 og 8.6) 20. Recorderbeholder (17.3) 

9. Målepunkt for vakuum (3.13 og 8.6) 21. Vaskemanifold (3.11.7) 

10. Vakuummeter (3.4.11 og 11) 22. Pulsator (3.7.6 og 14.5) 

11. Væskefelle (3.5.3 og 12.3) 23. Mjølkeorgan (3.7.1 og 14) 

12. Luftutskiller (3.5.1 og 12.1) 


3.2.2.3 Separat luft- og mjølketransportmaskin 

- Rørmjølkeanlegg hvor lufta skilles fra mjølka i eller nær spenekoppsentralen for videre atskilt transport. 

Figur 3.4. Separat luft- og mjølketransport 

3.2.3 Automatisk mjølkesystem 

- Automatisk mjølkeenhet med tilhørende utstyr for automatisk mjølking og kjøling/lagring av mjølk 





3.2.3.1 Automatisk mjølkeenhet (AME) 

- Automatisk mjølkemaskin (= mjølkerobot) hvor spenekoppene settes på og tas av automatisk uten at mjølkepersonell trenger å være til stede. Det består av 

robotarm m/tilhørende mjølkeutstyr, kontroll- og identifikasjonssystem, måleinstrument for overvåking, fôrbeholder og kraftfôrautomat for utfôring i forbindelse med 

mjølking. 



3.2.3.2 Unormal mjølk 

Mjølk med fnokker/slintrer eller som er blodfarga, eller er definert som unormal av offentlige bestemmelser. 

3.2.3.3 Uønska mjølk 

Mjølk, som før mjølking, er antatt å være uegnet til bruk i meieriproduksjon, for eksempel råmjølk og mjølk 

med høgt celletall. 

3.2.3.4 Tilbakeholdt mjølk 

Mjølk, som før mjølking, er klassifisert som uegnet for konsum, for eksempel mjølk med forventa innhald av 

antibiotika eller andre legemidler med tilbakeholdelsestid. 

3.2.3.5 Suksessfull mjølking 

Mjølking av et individ med forventa mjølkmengde for kvar mjølkekjertel som skal mjølkes. 

3.2.3.6 Mjølkeprosess-tid 

Varighet fra det indentifiserte dyret i AME har blitt akseptert for mjølking, til dyret blir sendt ut av AME. 

3.2.3.7 Påsittingstid (Maskintid) 

Varighet fra påsett av første spenekopp til avtak av siste spenekopp(, eller frå påsett til avtak for en enkelt spenekopp). 

3.2.4 Mjølkesystem 

3.2.4.1 Mjølkas løftehøgde 

- Avstanden fra dyrets ståplass under mjølking til innløpet i spann, mjølkeledning eller recorderbeholder. Løftehøgden kan være positiv 

(høgmontering) eller negativ (lågmontering). 

- Som målepunkt i båsen nyttes stedet som ligger nærmest mjølkeinnløpet. Som nivå på mjølkeinnløpet regnes for: 

- Spannmjølkeanlegg: 

Høgste punkt innløpsstuss på spannet. 

- Rørmjølkeanlegg: 

Senter mjølkeledning ved den krana som ligger høgst over båsgolvet ved høgmontering, og lågest under båsgolvet ved lågmontering. 

- Recorder mjølkeanlegg: 

Senter høgste punkt på ferdig montert lang mjølkeslange ved den recorderbeholderen som gir største tallverdien både ved høg- og 

lågmontering. 

3.2.4.2 Høgmontert mjølkeanlegg 

- Mjølkesystem med løftehøgde > 1250 mm over båspallen. 

3.2.4.3 Halvhøgt montert mjølkeanlegg 

- Mjølkesystem med løftehøgde 0-1250 mm over båspallen. 

3.2.4.4 Lågmontert mjølkeanlegg 

- Mjølkesystem med negativ løftehøgde. 



3.3 Vakuumaggregat 

- Vakuumpumpe, drivmotor og tilhørende sammenkoplingsdeler og tilbehør. 

3.3.1 Vakuumpumpe 

- Luftpumpe som fremskaffer vakuum i mjølkeanlegget. 

3.4 Vakuumledning 

- Det faste røropplegget i mjølkeanlegget som under mjølking transporterer bare luft. 

3.4.1 Utblåsingsledning 

- Røret som går fra vakuumpumpa og ut i fri luft (inkl. lyddemper og eventuell oljeutskiller). 

3.4.2 Stamledning 

- Den delen av vakuumledningen som går fra vakuumpumpa til og med vakuumbeholder, 

vakuumventil og målestuss A2, og til eventuelt forgreiningssted til luftutskiller. 

3.4.3 Hovedvakuumledning 

- Stamledningen pluss luftutskillers ledning fram til væskefella. 

3.4.4 Kranledning 

- Den delen av vakuumledningen som vakuumkranene/pulsatorkranene sitter på (over 

dyrerekkene i båsfjøs, langs mjølkebåsene i mjølkestall) regnet fra kranledningens hoveddel, eventuelt stamledningen.> 

3.4.5 Kranledningens hoveddel 

- Den delen av vakuumledningen som går mellom stamledningen/vakuumbeholderen og kranledningen i fjøset/mjølkestallen. Hvis det ikke er noen forgreining på 

vakuumledningen i fjøset/mjølkestallen, vil det ikke være noen kranledningens hoveddel. 

3.4.6 Luftutskillers ledning 

- Den delen av vakuumledningen som går fra stamledningen fram til luftutskilleren. 

3.4.7 Vakuumbeholder 

- En beholder montert i stamledningen som hindrer væske i å nå vakuumpumpa. 

3.4.8 Fordelerbeholder 

- En beholder eller et kammer montert i stamledningen som samlingspunkt for øvrige 

ledninger i vakuumseksjonen. 

3.4.9 Vakuumventil 

- Automatisk utstyr for å oppnå et stabilt vakuum i mjølkeanlegget. 

3.4.10 Servo vakuumventil 

- Vakuumventil utstyrt med egen giver som måler vakuum i mjølkeanlegget adskilt fra der ventilen slipper inn luft for å 

oppnå et stabilt vakuum. 

3.4.11 Vakuummeter 

- Instrument for å vise vakuumnivå. 



3.4.12 Vakuumkran 

- Tilkoplingskran til vakuumledningen for mjølkesett eller annet vakuumdrevet utstyr. Vakuumuttak uten stengemulighet (f.eks. pulsatorkran) regnes også som 

vakuumkran. 

3.4.13 Pulsatorkran 

- Tilkoplingsanordning uten stengemulighet til kranledningen kun for pulsator. 


- Vakuumkran for tilkopling av hovedslangen ved vask av spannmjølkesett. 


- Anordning for vannoppsug ved spyling av vakuumledningen, ved behov utstyrt med eller koplet sammen med nødvendig sperreenhet for å styre alt vannet samme 

veien i kranledningen, om nødvendig begge veier. 

3.5 Sluttenhet 

3.5.1 Luftutskiller 

- Beholder som mottar mjølk fra mjølkeledning eller mjølketransportledning og skiller ut lufta før mjølka går videre til utslusersystemet. 

3.5.1.1 Mjølkeinnløp luftutskiller 

- Fiksert innløp i luftutskilleren for tilkopling av mjølkeledning eller mjølketransportledning. 

3.5.2 Utslusersystem 

- Utstyr for å transportere mjølka ut av mjølkeanlegg under vakuum til kjøle-, lager- eller tranportbeholder under atmosfæretrykk. 

3.5.2.1 Vakuumdreven utsluser 

- Utslusersystem drevet av vakuum. 

3.5.2.2 Mjølkepumpe 

- Utslusersystem bestående av pumpe, drevet av elektrisk motor eller vakuum. 

3.5.2.3 Spann eller tank under vakuum 

- Utstyr for å ta imot mjølka fra mjølkeanlegget for lagring og kjøling uten bruk av utslusersystem. 

3.5.2.4 Utløpsledning 

- Rør eller slange fra utslusersystem til kjøle-, lager- eller transportbeholder. 

3.5.3 Væskefelle 

- En beholder for å begrense overføringen av væske og andre forurensninger mellom vakuum- og mjølkeseksjonen. 

3.6 Mjølkeledninger 

3.6.1 Mjølkeledning 

- Ledning som under mjølking transporterer mjølka fra mjølkesettet til sluttenhet og samtidig nyttes til å opprettholde utmjølkingsvakuumet i mjølkeorganet. På de 

fleste system transporterer mjølkeledningen mjølk og luft i en blanding. 

3.6.2 Mjølketransportledning 

- Ledning som transporterer mjølka fra recorderbeholder, eller fra mjølkesett ved separat luft- og mjølketransport, til luftutskiller. Transporten skjer ordinært uten 

luftinnblanding i mjølka. 



3.6.3 Mjølkevakuumledning 

- Ledningen mellom væskefella og mjølkeorgana i recorderanlegg og anlegg med separat luft- og 

mjølketransport. Under mjølking framskaffer ledningen utmjølkingsvakuumet (bare lufttransport), 

under vask transporterer ledningen ofte vaskevann. 

3.6.4 Mjølkekran 

- Sjøltettende tilkoplingsenhet for rutinemessig til- og frakopling av mjølkesettets lang mjølkeslange 

til mjølkeledningen. 

3.6.5 Mjølkeinnløp 

- Fast innløp i mjølkeledning, recorderbeholder, maskinspann, transportspann eller annet utstyr 

med tilsvarende funksjon for tilkopling av mjølkesettets lang mjølkeslange. 

3.6.6 Kombinasjonskran 

- Sammenkoplet vakuum- og mjølkekran m.m., inklusive eventuelle 

elektriske ledere. 


- Spenekopper, spenekoppsentral og pulsator med nødvendige slanger 

og annet tilbehør, herunder maskinspann med lokk og hovedslange der dette forekommer. 

- Når annet ikke er sagt, foretas beskrevne målinger med ny spenegummi oppspent i tilhørende hylse. 

A. Spenekopp i mjølkefase (sugefase) 

B. Spenekopp i massasjefase (trykkfase) 

1. Spenekanal m/kryss 2. Pulseringskammer 3. Mjølkekammer 

4. Spenegummi 5. Spenekopphylse 6. Kort mjølkeslange 

7. Kort pulseringsslange 8. Spenekoppsentral 9. Lang pulseringsslange 

10. Pulsator 

3.7.1 Mjølkeorgan 

- Spenekopper og spenekoppsentral (inkl. korte slanger). 



3.7.2 Spenekopp 

- Spenekopphylse, spenegummi og kort pulseringsslange, eventuelt også separat kort mjølkeslange og kontrollglass eller forbindelsesrør. 

Figur 3.6. Spenekopp, med monoblokk og to-delt spenegummi 

3.7.2.1 Spenekoppens vekt 

- Vekta i gram av komplett spenekopp. 

3.7.2.2 Spenekopphylse 

- Stiv hylse for fastmontering av spenegummien. 

1. Spenekopphylse 

2. Hoveddel spenegummi 

3. Spenegummiens krage 

4. Spenegummikragens leppe 

5. Kontrollglass 

6. Kort mjølkeslange 

7. Spenekopphylsens lengde 

8. Spenegummiens lengde 

9. Kort mjølkeslanges lengde 

10. Spenegummikragens høgde 

11. Hoveddelens lengde 

12. Spenegummikragens åpning 

13. Kragens innvendige diameter 

14. Spenegummiens diameter 

15. Kort mjølkeslanges diameter 

3.7.2.3 Spenekopphylsens lengde 

- Lengden i mm fra toppen til bunnen der spenegummien går i gjennom. Eventuell nippel som stikker nedenfor dette punktet, regnes ikke med. 

3.7.2.4 Pulseringskammer 

- Hulrommet mellom spenegummien og spenekopphylsen. 

3.7.2.5 Spenekoppens pulseringsvolum 

- Volumet i ml mellom spenekopphylsen inklusive nippel og spenegummien når det er 50 kPa vakuum inne i gummien og atmosfæretrykk utvendig. Målingen utføres 

med innmontert standard spenepropp i spenegummien (se fig. 3.12). 


- Fleksibel "strømpe" med krage og hoveddel, eventuelt med integrert kort mjølkeslange. 

3.7.3.1 Monoblokk spenegummi 

- Spenegummi med integrert kort mjølkeslange. 

3.7.3.2 Spenegummiens krage 

- Øvre delen av spenegummien fra toppen til punktet der en tangent til spenegummiens innside danner en vinkel med 15º med lengdeaksen målt i en ny spenegummi 

oppspent i tilhørende spenekopphylse. 

3.7.3.3 Spenegummiens hoveddel 

- Den delen av spenegummien som ligger mellom kragen og eventuell kort mjølkeslange. Som nedre grense regnes underkanten av spenekopphylsen der 

spenegummien gå 



3.7.3.4 Kontrollglass 

- Gjennomsiktig parti mellom spenegummiens hoveddel og mjølkeledning eller maskinspann/ recorderbeholder for å kunne se når dyret er ferdigmjølket, oftest den 

delen som forbinder spenegummiens hoveddel med kort mjølkeslange på to-delt spenegummi. Kontrollglasset regnes da som en del av kort mjølkeslange. 

3.7.3.5 Spenegummikragens høgde 

- Høgden på spenegummikragen angitt i mm. 

3.7.3.6 Spenegummikragens leppe 

- Det horisontale partiet av spenegummien rundt spenegummikragens åpning. 

3.7.3.7 Spenegummikragens åpning 

- Diameteren i åpningen i toppen av kragen angitt i mm. Ved ikke-sirkulære krageåpninger beskrives tverrsnittet, og diameteren i en sirkulær åpning med samme 

omkrets som den aktuelle åpningen oppgis. 

3.7.3.8 Spenegummikragens innvendige diameter 

- Den største innvendige diameteren i kragens hulrom, målt i mm. 

3.7.3.9 Spenegummikragens nedbøyning 

- Nedbøyning av krageåpningen i mm avlest etter 1 minutt når en kjegle med sideflate 20 ° i vinkel med vertikalaksen og 

vekt 50 g plasseres i krageåpningen og så belastes med 1000 g. Nedbøyningen gir uttrykk for kragens elastisitet. 

3.7.3.10 Spenegummiens lengde 

- Lengden av spenegummikragen og spenegummiens hoveddel målt i mm. 

3.7.3.11 Spenegummiens effektive lengde 

- Lengden i mm fra toppen av kragen til det lågeste kontaktpunktet mellom spenegummiveggene i hoveddelen når 

gummien er oppmontert i hylsen og holdes lukket med en spesifisert trykkdifferanse. Målingen utføres med innmontert 

standard spenepropp i spenegummien (se fig. 3.12). 

Når annet ikke er angitt, foretas målingen med en trykkdifferanse på 50 kPa. 

3.7.3.12 Spenegummihoveddelens lengde 

- Lengden av spenegummiens hoveddel målt i mm. 

3.7.3.13 Spenegummiens diameter - Innvendig 

diameteren i mm i spenegummiens hoveddel, målt 75 mm under toppen 

av kragen. Ved ikke sirkulært tverrsnitt beskrives tverrsnittet og den 

største og minste diameteren oppgis, samt den diameteren som gir den 

samme omkretsen som et sirkelrundt tverrsnitt med samme areal. 

- Diameteren 40 og 60 mm under toppen skal også registreres og oppgis. 

- Spenegummi med betydelig variasjon i omkrets i hoveddelen, skal 

beskrives med diametre i egnete nivå. 

3.7.3.14 Spenegummiens oppspenningskraft 

- Kraften som virker i lengderetningen mellom spenegummi og hylse målt i 

N. 



3.7.3.15 Spenegummiens kollapsetrykk 

- Trykkdifferansen over spenegummiveggen i kPa som trengs for at motstående sider av spenegummien skal berøre 

hverandre. Målingen utføres med innmontert standard spenepropp (se fig. 3.12). 

3.7.3.16 Spenegummiens kompresjonstrykk 

- Det maksimale trykk i kPa den kollapsede spenegummi gir overflaten på spener av samme form som standard 

spenepropp i figur 3.12. Målingen foretas med 40 kPa vakuum inne i spenegummien. 

3.7.3.17 Spenegummiens volum 

- Innvendig volum omfattende hele hulrommet fra toppen av kragen til enden av kort mjølkeslange, målt med 

atmosfæretrykk på begge sider av spenegummien. 

3.7.3.18 Spenegummiens volumendring 

- Differansen i spenegummiens volum ved atmosfæretrykk på begge sider, og ved 50 kPa vakuum innvendig og 

atmosfæretrykk utvendig, målt med innmontert standard spenepropp (se fig. 3.12). Volumendringen oppgis i ml og i 

prosent av spenegummiens volum. 

3.7.4 Spenekoppsentral 

- Samlestykke for sammenknytning av spenekoppene med lang mjølkeslange og lange pulseringsslange(r). Når annet 

ikke er anført, menes sentral av konvensjonell type. 

3.7.4.1 Spenekoppsentralens kryss 

- Rør som forbinder de korte og lange pulseringsslangene. 

3.7.4.2 Mjølkeorganets luftinnslipp 

- Kalibrert åpning for å slippe luft inn i mjølkeorganet. 

3.7.4.3 Spenekoppsentralens luftinnslipp 

- Mjølkeorganets luftinnslipp når dette er plassert i spenekoppsentralen. 

3.7.4.4 Stengeventil i mjølkeorganet 

- Anordning i mjølkeorganet for stenging av vakuumforbindelsen til spenegummien ved f.eks. avtak av mjølkeorganet. 

3.7.4.5 Automatisk stengeventil i mjølkeorganet 

- Anordning i mjølkeorganet som stenger vakuumforbindelsen når mjølkeorganet faller av. 

3.7.5 Slanger 

3.7.5.1 Lang mjølkeslange 

- Forbindelsesslange som bringer mjølka bort fra spenekoppsentralen. 

3.7.5.2 Mjølkevakuumslange 

- Slange mellom spenekoppsentral eller rekorderbeholder og mjølkevakuumledningen som framskaffer utmjølkingsvakuum til 

sentralen uten å transportere mjølk. 

3.7.5.3 Kort mjølkeslange 

- Forbindelsesslange mellom spenekoppsentralen og spenekoppens mjølkekammer, enten direkte eller via kontrollglass eller forbindelsesrør. 

3.7.5.4 Kort mjølkeslanges lengde 

- Lengden måles i mm fra underkant av hylsen til enden av kort mjølkeslange. Eventuelt utstyr i kort mjølkeslange skal altså regnes med. 



3.7.5.5 Kort mjølkeslanges diameter 

- Den minste innvendige diameter som forekommer i hele lengden av kort mjølkeslange, målt i mm. 

- Også den største diameter på denne strekningen skal registreres og oppgis. 

3.7.5.6 Kontrollglassets diameter 

- Den innvendig diameter i kontrollglasset der den er minst, angitt i mm. For ikke-sirkulære tverrsnitt oppgis diameteren for en sirkel med samme areal som det minste 

tverrsnittet. 

3.7.5.7 Lang pulseringsslange 

- Slange som forbinder mjølkeorganet med pulsatoren. 

3.7.5.8 Kort pulseringsslange 

- Slange som forbinder spenekoppens pulseringskammer med spenekoppsentralen. 

3.7.5.9 Hovedslange 

- Slange som forbinder maskinspannet eller transportspann med vakuumkran. 

3.7.6 Pulsator 

- Enhet for å produsere sykliske trykkforandringer. 

3.7.6.1 Sentralstyring for pulsatorer 

- Styreenhet for en eller flere pulsatorer. 

3.7.6.2 Pulsering 

- Syklisk åpning og lukking av en spenegummi. 

3.7.6.3 Parvis pulsering 

- Vekselvis pulsering mellom to og to (ku) eller en og en (geit) spenegummi. 

3.7.6.4 Samtidig pulsering 

- Pulsering hvor alle spenegummiene i et organ åpner og lukker samtidig. 

3.7.6.5 Pulseringsfase 

- Generell benevnelse for henholdsvis åpningstid, høgvakuumtid, stengingstid og lågvakuumtid. Avledete uttrykk blir således åpningsfase (a), høgvakuumfase (b), 

stengingsfase (c) og lågvakuumfase (d). 

3.7.6.6 Pulseringssyklus 

- Den pulseringen som foregår i løpet av en åpningstid (a), høgvakuumtid (b), stengingstid (c) og lågvakuumtid (d). 

3.7.6.7 Pulseringskurve 

- Pulsatorens funksjon kontrolleres med pulsatortester (pulsagraf) eller et annet trykkfølsomt instrument som gir et pulsagram eller tilsvarende opplysninger. 

Kontrollen utføres på ubelastet anlegg, i båsfjøs med bare ett og ett mjølkesett tilkoplet. Måleinstrumentet tilkoples med T-rør til de korte pulseringsslangene. 

Spenekoppene blokkeres med standardpropper (se figur 3.12 i kap. 3.13.10). Pulsatoren skal ha gått sammenhengende i minst 3 minutter før målingen utføres. 

Målingen foretas over minimum 5 pulseringer. 



Figur 3.7. Pulseringskurve 

Vmaks = maks. pulseringskammervakuum c = stengingstid 

a = åpningstid d = lågvakuumtid 

b = høgvakuumtid c + d = trykktid 

a + b = sugetid P = a + b + c + d = pulseringstid 

3.7.6.8 Åpningstid (a) 

- Tiden angitt i sekunder fra pulseringskurven skjærer linjen for 4 kPa vakuum til den skjærer en linje 4 kPa under maksimum pulseringskammervakuum. 

3.7.6.9 Høgvakuumtid (b) 

- Tiden angitt i sekunder mellom åpningstidens slutt og stengingstidens begynnelse. 

3.7.6.10 Stengingstid (c) 

- Tiden angitt i sekunder fra pulseringskurven skjærer en linje 4 kPa under maksimum pulseringskammervakuum på vei ned til den skjærer linjen for 4 kPa vakuum. 

3.7.6.11 Lågvakuumtid (d) 

- Tiden angitt i sekunder mellom stengingstidens slutt og åpningstidens begynnelse. 

3.7.6.12 Pulseringstid (P) 

- Summen av åpningstid, høgvakuumtid, stengingstid og lågvakuumtid angitt i sekunder: P = a + b + c + d. 


- Summen av åpningstid og høgvakuumtid angitt i sekunder: a + b. 


- Summen av stengingstid og lågvakuumtid angitt i sekunder: c + d. 

3.7.6.15 Pulseringshastighet (H) 

- Antall pulseringer pr. minutt: H = puls./min (dobbeltslag). 



3.7.6.16 Åpningsforhold 

- Åpningstiden (a) i prosent av tiden for en hel pulsering: %. 


- Høgvakuumtiden (b) i prosent av tiden for en hel pulsering: %. 

3.7.6.18 Stengingsforhold 

- Stengingstiden (c) i prosent av tiden for en hel pulsering: %. 


- Lågvakuumtiden (d) i prosent av tiden for en hel pulsering: %. 


- Sugetiden (a + b) i prosent av tiden for en hel pulsering: %. 

3.7.6.21 Trykkforhold 

- Trykktiden (c + d) i prosent av tiden for en hel pulsering: %. 


- Dette forekommer ved sideveis, parvis pulsering når sugeforholdet på de to sidene ikke er like stort. Haltingen er da lik differensen mellom sugeforholdet på den 

siden det er størst og sugeforholdet på den siden det er minst: % - %. 

3.7.6.23 Halvt vakuum forhold 

- Tiden vakuumet overstiger halvparten av pulseringskammervakuumet i forhold til en hel pulseringssyklus, uttrykt i prosent. 

3.7.6.24 Spenegummiens halvt åpen forhold 

- Tiden spenegummien er mer enn halvt åpen i forhold til en hel pulseringssyklus, uttrykt i prosent. 

Figur 3.8. Spenegummiens halvt åpen forhold. Ved hvilket vakuum spenegummien er halvt åpen, avhenger av 

spenegummitype og om stigende eller synkende vakuum, ofte ved 10-12 kPa vakuumdifferanse over spenegummiveggen. 



3.7.6.25 Mjølkefase 

- Generell benevnelse for tiden (= mjølketiden) mjølk kan strømme fra spenen i løpet av en pulseringssyklus uten å hindres av spenegummiens massasje. 

3.7.6.26 Massasjefase 

- Generell benevnelse for tiden (= massasjetiden) mjølk blir hindret fra å strømme fra spenen i løpet av en pulseringssyklus på grunn av spenegummiens massasje. 

3.7.6.27 Mjølke- og massasjeforhold 

- Tiden i en pulseringssyklus hvor mjølka kan strømme fra spenen (mjølkefasen) i forhold til når den hindres pga. spenegummiens massasje (massasjefasen), uttrykt 

som forholdstall som til sammen utgjør 100 (f.eks. 60:40). 

3.7.7 Maskinspann med lokk 

3.7.7.1 Maskinspann 

- Spann spesielt laget for bruk i spannmjølkemaskin. 

3.7.7.2 Kontraventil 

- Tilbakeslagsventil i eller nær maskinspannets lokk for å muliggjøre flytting av spannmjølkemaskinen til ny vakuumkran uten å miste vakuumet 

på spannet. 

3.7.7.3 Reduksjonsventil 

- Anordning som reduserer vakuumet fra et nivå til et annet. 

3.7.7.4 Maskinspannets vakuumreduksjon 

- Vakuumfallet over spannmaskinens reduksjonsventil (oftest i kontraventil) målt som differansen mellom vakuumet i vakuumledningen nær den tilkoplete 

vakuumkranen og vakuumet på ende lang mjølkeslange avlest på tilkoplet airflowmeter med 10 l/min luftinnslipp. Målingen foretas på ubelastet anlegg med 

mjølkesettet (unntatt mjølkesiden i organet) tilkoplet og med pulsatoren i drift på den aktuelle spannmaskinen. 



3.8 Spesielt mjølkeutstyr 

Figur 3.9. Nedgiingskurve med nøytraltid, omkoplingsnivå, forsinkertid og vakuumavstengingstid 

3.8.1 Nøytraltid 

- Innebygd sperretid ved start mjølking hvor mjølkestrømssensoren ikke kontrollerer funksjonen til automatisk spenekoppavtaker (eller andre forhåndsprogrammerte 

forandringer i utmjølkingsvakuum eller pulsatorkarakteristikk). Nøytraltiden måles uten væskestrøm gjennom organet og utgjør tiden målt i sekunder fra utløsning av 

inntrekket til organet (oftest snor) for påsett, til begynnende inntrekk. 

3.8.2 Omkoplingsnivå 

- Nivå for mjølkestrøm i kg/min hvor forsinkertiden starter eller mjølkestrømssensoren aktiverer annet utstyr eller endringer i mjølkesettets funksjon. Omkoplingsnivå 

kan forekomme både ved oppstart og ved slutten av mjølkinga. 

- Når andre standardiserte målemetoder ikke er anvendbare, benyttes fabrikantens eller utstyrsleverandørens spesifikasjoner for kontroll. 

3.8.3 Forsinkertid 

- Tid i sekunder fra omkoplingsnivået passeres til avtak av mjølkeorgan eller andre forhåndsprogrammerte endringer i mjølkesettets funksjon inntreffer. 

3.8.4 Teoretisk forsinkertid 

Forsinkertiden målt ved vannoppsug gjennom spesielt oppsugingsrør som gir 5 kg vann/min og 8 l luft/min. Så snart gjennomstrømningen er stabil, og eventuell 

nøytraltid utløpt, stenges for vanndysa mens luftinnslippet forblir åpent, og tiden i sekunder tas til begynnende inntrekk, omkopling av vakuumnivå o.l. 

3.8.5 Vakuumavstengingstid 

- Tid i sekunder fra automatisk spenekoppavtaker stenger av mjølkeorganets vakuumforsyningen til avtakerfunksjonen aktiveres 

3.8.6 Automatisk spenekoppavtaker 

- Utstyr som automatisk stenger av utmjølkingsvakuumet og fjerner mjølkeorganet ut fra mjølkestrømmen og/eller påsittingstiden. 



3.9 Tilbehør 

3.9.1 Mjølkekjøler 

- Utstyr for å kjøle ned mjølka. 

3.9.2 Mjølkefilter 

- Utstyr for mekanisk filtrering av mjølka for faste partikler. 

3.9.3 Separatmjølker 

- Utstyr for å skille fra og samle opp unormal mjølk fra 1-2 spener samtidig som den friske mjølka fra de resterende spener mjølkes 

inn på det ordinære mjølkeanlegget, oftest utformet som en væskefelle koplet inn i den korte mjølkeslangen. 

3.9.4. Prøvekopp 

- Utstyr for visuell kontroll og oppsamling av mjølka før påsetting av mjølkeorganet, oftest utstyrt med mørk kontrollplate for 

mjølkestrålene og underliggende oppsamlingsbeholder. 

3.9.5. Slangeholder 

- Utstyr for oppstramming av lang mjølkeslange for å sikre rett balanse av mjølkeorganet på juret. 

3.9.6. Bogbøyle 

- Slangeholder formet som bøyle for å henges over bogen på dyret for dermed å kunne opprettholde det samme 

strekket i organet om dyret flytter seg. 

3.10 Mjølkemåling 

3.10.1 Mjølkemåler 

- Utstyr for å måle mjølkemengden og ta ut mjølkeprøve for analyse fra hvert enkelt dyr. 

3.10.1.1 Gjennomstrømningsmåler 

- Mjølkemåler som koples inn mellom mjølkeorgan og mjølkeledning. 



3.10.1.2 Recorderbeholder 

- Mjølkemåler bestående av gradert beholder som tar imot og midlertidig lagrer mjølka før registrering. 

3.10.2 Mjølkeindikator 

- Utstyr, oftest montert i lang mjølkeslange, for å vise den til enhver tid utmjølkete mengde mjølk fra 

dyret. 

3.10.3 Mjølkestrømsindikator 

- Utstyr, oftest montert i den lange mjølkeslangen, for visuell indikasjon av løpende mjølkestrøm. 

3.10.4 Mjølkestrømssensor 

- Utstyr, oftest montert i lang mjølkeslange, for å varsle om 

mjølkestrømmen er over eller under en eller flere 

forhåndsbestemte mjølkestrømsnivå. 

3.11 Kjøle- og vaskeutstyr 

3.11.1 Gårdstank 

- En hygienisk beholder, oftest plassert i mjølkerommet, for å kjøle og/eller lagre mjølk. 

3.11.2 Vask på stedet (CIP) 

- Vask- og desinfeksjon ved sirkulasjon av vaskeoppløsning uten demontering av mjølkeutstyret. 

Figur 3.9. Vask på stedet (CIP) 

3.11.3 Etterskylling 

- Utskylling av kjemikalierester fra mjølkeutstyret umiddelbart etter vask og desinfeksjon. 

3.11.4 Forskylling 

- Utskylling av kjemikalierester fra mjølkeutstyret umiddelbart før neste mjølking. 

3.11.5 Startskylling 

- Forskylling uten sirkulasjon med pasteurisert varmt vann uten kjemikalietilsetting. Startskyllingen bidrar også til oppvarming av mjølkeorgana før påsett på første dyr. 

3.11.6 Vaskeledning 

- Ledning som under vaskeprosessen bringer vaskeoppløsning fra vaskekar eller varmtvannsbeholder til mjølkeorgan og mjølkeledning eller mjølkevakuumledning. 

3.11.7 Vaskemanifold 

- Fordelersystem for vaskeoppløsning for å sette spenekoppene i ved kopling til vaskeledning eller mjølkevakuumledning under vask og desinfeksjon. 

3.11.8 Vaskeautomat 

- Utstyr som automatisk igangsetter, styrer og overvåker vaskeoperasjonene etter forutgående mer eller mindre manuell tilrettelegging. 

3.11.9 Kombinert vaskeautomat 

- Vaskeautomat som kan vaske både mjølkeanlegget og gårdstanken. 

3.12 Kontroll, service og bruk 

3.12.1 Mjølkemaskinkontroll 

- Arbeid for kartlegging av mulige feil ved mjølkemaskinanlegg, i hovedsak ved bruk av standardiserte målemetoder. 



3.12.1.1 Observasjoner 

- Arbeid for kartlegging av mulige feil ved mjølkeutstyr uten bruk av måleutstyr, i hovedsak ved bruk av standardiserte opplegg. 

3.12.1.2 Registreringer 

- Målinger for beskrivelse av tidsforbruk og dimensjoner på mjølkemaskinkomponenter og -anlegg. 

3.12.1.3 Tørr mjølkemaskinkontroll 

- Mjølkemaskinkontroll på anlegg i drift uten mjølking, dvs. med bare transport av luft. 

3.12.1.4 Våt mjølkemaskinkontroll 

- Mjølkemaskinkontroll på anlegg i drift uten mjølking, men med både luft og væske (vann, mjølk eller kunstig mjølk) strømmende gjennom anlegget. Målingene blir 

oftest utført i laboratorium, men noen kan også utføres som feltkontroll. 

3.12.1.5 Mjølkingskontroll 

- Mjølkemaskinkontroll under mjølking av levende dyr. 

3.12.1.6 Vaskingskontroll 

- Mjølkemaskinkontroll under vask av mjølkeanlegget. 

3.12.2 Mjølkemaskinservice 

- Vedlikeholdsarbeid, som også omfatter utbedring av funne feil opp til et visst nivå og tørr mjølkemaskinkontroll i henhold til nærmere beskrivelse felles for bransjen 

eller for det enkelte firma. 

3.12.2.1 Garantiservice 

- Mjølkemaskinkontroll med hovedvekt på etterkontroll og -justering som en del av prisen for anlegget. 

3.12.3 Anleggsprotokoll 

- Utdelt overleveringsrapport, serviceskjema, måleskjema, datablad, bruksanvisninger og instruksjonsmateriell. 

3.12.4 Overleveringsrapport 

- Formular som bekrefter en overlevering av nytt komplett mjølkeanlegg eller deler av et anlegg. 

3.12.5 Serviceskjema 

- Kvitteringsformular for utført mjølkemaskinservice. 

3.12.6 Måleskjema 

- Formular for bruk ved mjølkemaskinkontroll. 

3.12.7 Datablad 

- En presentasjon av tekniske spesifikasjoner for komplette mjølkeanlegg og/eller komponenter i henhold til nærmere angitt standard eller retningslinjer. 

3.12.8 Bruksanvisning 

- En hensiktsmessig beskrivelse laget for både fast røkter og avløsers bruk av mjølkeanlegget. 

3.12.9 Instruksjonsmateriell 

- Utfyllende beskrivelse av mjølkeanleggets funksjon og komponenter, daglige bruk, vedlikehold og feilsøking. 



3.13 Målepunkt og målebetingelser 


- Tilkoplingsstuss for airflowmeter for måling av effektiv reservekapasitet m.m. 

- Spannmjølkeanlegg: 

Mellom vakuumventilens følerpunkt og første vakuumkran i fjøset. 

- Rørmjølkeanlegg: 

På luftutskilleren eller nær denne på fjøssida. 

- Recorder mjølkeanlegg: 

På væskefella, eller nær denne på mjølkevakuumledningen. 

- Separat luft- og mjølketransport anlegg: 

På væskefella, eventuelt luftutskilleren hvis mjølkevakuumledningen går ut derfra, eller på mjølkevakuumledningen nær væskefelle/luftutskiller. 


- Tilkoplingsstuss for airflowmeter for måling av luftforbruk og lekkasjer m.m., på vakuumbeholder eller luftutskillers ledning nær, men på fjøssiden av vakuumventil, 

eller av føler til denne ved servoventil. På spannmjølkeanlegg er A2 = A1. 

Nær vakuumventil: Nær vakuumpumpe: 

VV = Vakuumventil (servo) A2 = målestuss for kapasitet A4 = målestuss for kapasitet 

VVg = Vakuumventil giver Vr = målepunkt for vakuum Pe = målepunkt for trykk 

Nær luftutskiller: Vp = Vakuum pumpestuss 

A1 = målestuss for kapasitet På kranledning: 

Vm = målepunkt for vakuum A3 = målestuss for kapasitet 

Figur 3.10. Rørmjølkeanlegg med målestusser og målepunkt 




-Tilkoplingsstuss for airflowmeter for måling av kapasitet på ende av kranledning 


- Tilkoplingsstuss for airflowmeter for måling av vakuumpumpas kapasitet. Ved velegnet dimensjon og enkel frakopling av stamledningen, kan vakuumpumpas 

innsugingsstuss benyttes som A4. 

3.13.5 Målepunkt Vm 

- Tilkoplingspunkt for vakuummeter på eller motstrøms målestuss A1. På spannmjølkeanlegg er Vm = Vr. 

3.13.6 Målepunkt Vr 

- Tilkoplingspunkt for vakuummeter motstrøms målestuss A2. 

3.13.7 Målepunkt Pe 

- Tilkoplingspunkt for manometer på eller nær vakuumpumpas utløpsstuss for måling av vakuumpumpas utblåsingstrykk. 

Figur 3.11. Belastet og ubelastet mjølkeanlegg 

Belastet 

Ubelastet 

3.13.8 Belastet anlegg 

- Vakuumledning, og mjølkeledning når den forekommer, skal være satt under vakuum. Mjølkesetta skal være satt under vakuum med pulsatorene i gang. 

- Spenekoppene skal være lukket med spenepropper og eventuelt luftinnslipp i sentralen skal være i funksjon. 

- Eventuelt tilleggsutstyr og vakuum gårdstank eller transportspann under vakuum, skal være tilkoplet. 

- Vakuumventilen kan være i funksjon eller blokkert. 

3.13.9 Ubelastet anlegg 

- Vakuumledning, og mjølkeledning når den forekommer, skal være satt under vakuum. 

- De komponenter som normalt skal slippe inn luft ved belastet anlegg, samt vakuum gårdstank, skal være frakoplet. 

- I mjølkestall skal pulsatorene være tilkoplet slik de bruker å være på vedkommende anlegg når mjølkesetta ikke er i bruk (dvs. ikke melking eller vask). 

- Vakuumventilen kan være i funksjon eller blokkert. 



3.13.10 Spenepropp 

- Propp for å simulere kuspene for blokkering av spenegummiens krageåpning ved måling av pulsatorens funksjon, utformet i samsvar med figur 3.12, eller i henhold 

til ISO 6690 figur 1. 

Figur 3.12. Spenepropp (nordisk) ved måling av pulsatorens funksjon 

Proppen skal være rund med mål i millimeter som angitt på figuren. 

Alternativt kan ringen 20 mm fra spenerota erstattes med 3 symmetrisk 

plasserte halvkuler med radius 2,5 mm og avrundet overgang til selve 

spenen. Proppen skal oppfylle kravet til materialer som kommer i direkte 

kontakt med mjølk og/eller vaskevann (se kap. 5). 

3.14 Vakuum og trykk generelt(test) 

3.14.1 Vakuum 

- Vakuum = undertrykk i forhold til omgivende atmosfæretrykk. 

- Vakuum måles i kilopascal (kPa). 1 kPa = 0,75 cm Hg = 0,0102 kp/cm2. 

Se for øvrig omregningstabell i kapittel 22. 

- Eks.: Et vakuum på 48 kPa ved omgivende atmosfæretrykk på 101 kPa, svarer til et absolutt trykk på 53 kPa. 

3.14.2 Maksimumsvakuum 

- Aritmetisk middel av den største registrerte måleverdien for vakuum i hver av pulseringssyklusene i en måleperiode. 

- Når annet ikke er angitt, måles maksimumsvakuumet over et antall hele pulseringssykluser, fortrinnsvis i 30-60 sekunder, minimum 5 sykluser. 

3.14.3 Minimumsvakuum 

- Aritmetisk middel av den minste registrerte måleverdien for vakuum i hver av pulseringssyklusene i en måleperiode. 

- Når annet ikke er angitt, måles minimumsvakuumet over et antall hele pulseringssykluser, fortrinnsvis i 30-60 sekunder, minimum 5 sykluser. 

3.14.4 Vakuumsvingning 

Differansen mellom maksimumsvakuum og minimumsvakuum. 

3.14.5 Gjennomsnittsvakuum 

- Aritmetisk middel av alle måleverdiene registrert ved automatisk elektronisk dataopptak. Ved bruk av kurveskriver er gjennomsnittsvakuumet arealet under 

vakuumkurven dividert med lengden på måleperioden. 

- Når annet ikke er angitt, måles gjennomsnittsvakuumet over et antall hele pulseringssykluser, fortrinnsvis i 30-60 sekunder, minimum 5 sykluser. 

3.14.6 Vakuumnivå 

- Relativt konstant vakuum over en periode, målt som gjennomsnittsvakuum. 

3.14.7 Vakuumsenkning 

- Avtakende vakuum i ett målepunkt målt over tid som differansen mellom gjennomsnittsvakuum før senkningen og påfølgende minimumsvakuum. 


- Kortvarig vakuumsenkning i et punkt i forhold til et vakuumnivå. Vakuumdropp måles over tid som differansen mellom vakuumnivået før senkningen og det minste 

vakuum i påfølgende vakuumdropp. I mjølkeledningen regnes grensen for et dropp oftest som minst 2 kPa vakuumsenkning i mindre enn 5 sekunder. 



Figur 3.13. Vakuumdropp i mjølkeledningen og under spenen 

(spenegummivakuumet). Vakuumdroppet under spenen er angitt med klammer. 

3.14.9 Utblåsingstrykk 

- Overtrykk i forhold til omgivende atmosfæretrykk målt i eller nær vakuumpumpas utblåsingsstuss. 

- Trykket måles i kilopascal (kPa). Se kapittel 3.14.1. 

3.15 Vakuumnivå i anlegget 

3.15.1 Referansevakuum 

- Gjennomsnittsvakuum på ubelastet anlegg målt på Vm, fortrinnsvis gjennomsnitt av 3 målinger med minst 5 kPa vakuumsenking mellom hver måling. 

3.15.2 Nominelt vakuum 

- Vakuumnivå spesifisert av utstyrsleverandør målt på et nærmere angitt sted på mjølkeanlegget, fortrinnsvis på Vm (se kap. 3.13.1 og 3.13.5). 

3.15.3 Arbeidsvakuum 

- Gjennomsnittsvakuum målt på et nærmere fastlagt målepunkt og med spesifiserte målebetingelser. 

3.15.4 Anleggsvakuum 

- Arbeidsvakuum målt på Vm. 

3.15.5 Vakuum i vakuumledning 

- Vakuum ubelastet anlegg målt på Vr (= referansevakuum for spannmjølkeanlegg). 


- Gjennomsnittsvakuum målt på Vm når anlegget er klargjort for sirkulasjonsvask, men før det åpnes for vannoppsuget fra vaskekaret. 


- Tilsiktet minst 2 kPa høgere vakuum i vakuumseksjonen enn i mjølkeseksjonen ved tørr mjølkemaskinkontroll. 

3.16 Vakuum i mjølkeorganet 


- Vakuum under mjølking målt i spenegummiens hulrom under spenen (spenegummivakuum), i kort mjølkeslange eller i spenekoppsentralen under nærmere angitte 

betingelser. 

- For feltmålinger menes når annet ikke er angitt, målinger under mjølking av dyr. 

3.16.2 Kragevakuum 

- Vakuum i spenegummikragens hulrom. 


3.16.3 Spenegummivakuum 

- Vakuum i spenegummiens hulrom under spenen for spesifiserte væske- og luftstrømmer. 




3.16.4 Kort mjølkeslanges vakuum 

- Vakuum i kort mjølkeslange nær spenegummien for spesifiserte væske- og luftstrømmer. 


3.16.5 Spenekoppsentralens vakuum 

- Vakuum i spenekoppsentralen for spesifiserte væske- og luftstrømmer. 


3.16.6 Lang mjølkeslanges vakuum 

- Vakuum i lang mjølkeslange nær spenekoppsentralen for spesifiserte væske- og luftstrømmer. 


3.16.7 Maksimum pulseringskammervakuum 

- Det høgeste gjennomsnittsvakuumet målt i løpet av 100 ms i spenekoppens pulseringskammer under en pulsering. 

3.16.8 Flertrinns mjølkevakuum 

- System hvor vakuumet i mjølkeorganet aktivt skifter mellom to eller flere vakuumnivå avhengig av 

mjølkestrømmen. 

3.16.9 Vakuumdifferanse i spenekoppen 

- Differansen mellom gjennomsnittsvakuum i pulseringskammeret i høgvakuumfasen (b-fasen) og det 

samtidige vakuum i kort mjølkeslange. Målingen foretas i 60 sekunder under største mjølkestrøm med start 30- 

60 sekunder etter påsett. 

- Når annet ikke er angitt, regnes den gjennomsnittlige vakuumdifferansen for mjølking av minst to dyr med 

høg mjølkestrøm som vakuumdifferansen for besetningen. 

3.17 Vakuumdifferanse 

3.17.1 Vakuumfall 

- Differanse i vakuumnivå mellom to målepunkt på samme tid. Vakuumfallet måles som differanse i gjennomsnittsvakuum, eller ved bruk av differansetrykkgiver eller 

differansevakuummeter mellom de to målepunktene. 


- Forskjellen i arbeidsvakuum mellom ubelastet (= referansevakuum) og belastet anlegg målt på Vm. 

3.17.3 Kranledningens vakuumstabilitet 

- Forskjellen i arbeidsvakuum mellom ubelastet (= referansevakuum) og belastet anlegg målt i kranledningen lengst fra luftutskiller. 


- Hvor mye vakuumnivået overstiger sluttnivået når vakuumventilen skal innstille vakuumnivået etter at den har vært helt lukket (5 kPa under referansevakuum) på 

grunn av luftinnslipp andre steder. Den største differansen mellom høgste vakuum og etterfølgende sluttnivå funnet ved 3 påfølgende målinger, benevnes 

vakuumventilens treghet. Målingene foretas på ubelastet anlegg. 

Figur 3.14. Vakuumventilens treghet (= det største oversvinget). 

Målingen er følsom for kontrollvakuummeterets følsomhet og dempingen i 

vakuumtilkoplingen. 

3.17.5 Vakuumventilens stabilitet 

- Differansen mellom høgste og lågeste sluttnivå som vakuumventilen har stabilisert seg på ved de 3 kontrollmålingene for ventilens treghet (se kap. 3.17.4). 

Figur 3.15. Vakuumventilens stabilitet (= differansen mellom 3 målinger). 

Målingen er noe følsom for kontrollvakuummeterets følsomhet og dempingen i 

vakuumtilkoplingen. 


- Vakuumsenkingen som følge av at det gjennom målestussen A1 slippes inn en luftstrøm tilsvarende kravet til effektiv reservekapasitet på vedkommende anlegg. 



Målingen foretas på belastet anlegg, og vakuumsenkingen måles i målepunkt Vm. 

Figur 3.16. Ventildiagram 



3.17.7 Effektivt vakuumfall Vr-Vm 

- Vakuumfallet mellom målepunktene Vr og Vm når det gjennom målestussen A1 slippes inn en luftstrøm tilsvarende kravet til effektiv reservekapasitet på 

vedkommende anlegg. Målingen foretas på belastet anlegg. (På spannmjølkeanlegg er målingen uaktuell fordi der er Vr = Vm.) 

3.17.8 Vakuumventilens reguleringsvidde 

- Det største minus det minste vakuum, ved synkende så vel som ved stigende luftgjennomgang gjennom ventilen, fra ventilstusskapasitet til 5 % av denne, dog minst 

20 l/min luftgjennomgang. 

Figur 3.17. Vakuumventilens karakteristikk i henhold til Nordiske retningslinjer for mjølkemaskiner av 1988. 



3.17.8 Vakuumstabilitet 

Måling av vakuumstabilitet (fall-off test) går ut på å registrere utslag i anleggsvakuum ved luftinnslipp i mjølkeorganet. Med utgangspunkt i belastet anlegg slippes det 

inn luft ved 1) å åpne en spenekopp (simulerer påsett) hvis organet har automatisk stengeventil, eller 2) å åpne hele organet hvis det ikke er automatisk stenging 

(simulerer organ som faller av). 

Vakuum måles i Vm, fortrinnsvis med vakuumlogger eller kurveskriver. 

Målingen vil gi en vakuumkurve som vist i figur 3.18. 

A - Vakuum undersving 

B - Vakuumdropp 

C - Vakuum oversving 

1 - Ingen åpen spenekopp 

2 - Spenekopp(er) åpnes 

3 - Spenekopp(er) er åpen 

4 - Spenekopp(er) lukkes 

Figur 3.18. Vakuumdropp, undersving og oversving målt i henhold til ISO 6690 pkt. 5.2.4.1 

3.17.8.1 Vakuumdropp 

Differensen mellom stabilt vakuum før luftinnslipp og stabilt vakuum med spenekopp(er) åpen under test for vakuumstabilitet. 

3.17.8.2 Vakuum undersving 

Differensen mellom det stabile vakuum med spenekopp(er) åpen og det laveste vakuum registrert ved åpning av spenekopp(er) under test for vakuumstabilitet. 

3.17.8.3 Vakuum oversving 

Differensen mellom det høgste registrerte vakuumet ved stenging av luftinnslipp og stabilt vakuum med spenekopp(er) stengt under test for vakuumstabilitet. 

3.18 Kapasiteter og lekkasje 

3.18.1 Luftstrøm 

- Luftstrøm angis i liter fri luft pr. minutt når annet ikke er angitt. 

3.18.2 Fri luft 

- Luft av omgivende temperatur og atmosfæretrykk. 

3.18.3 Ekspandert luft 

- Luft av omgivende temperatur ved et gitt vakuumnivå. 

3.18.4 Pumpekapasitet (PK) 

- Luftstrømmen som må slippes inn i vakuumpumpa (A4) for at vakuumet skal stabilisere seg på et bestemt vakuumnivå på pumpas innløpsstuss. Målingen foretas 

ved pumpas ordinære arbeidstemperatur. 

- Når annet ikke er angitt, måles pumpekapasiteten og øvrige kapasiteter ved et vakuum på 50 kPa og det pumpeturtallet som monteringen på stedet gir. 

3.18.5 Effektiv reservekapasitet (ERK) 

- Luftstrømmen som må slippes inn gjennom målestussen A1 for at vakuumet skal synke 2 kPa. Anlegget skal være belastet og vakuumventilen i funksjon. 



3.18.6 Manuell reservekapasitet (MRK) 

- Luftstrømmen som må slippes inn gjennom målestussen A1 for at vakuumet skal synke 2 kPa. Anlegget skal være belastet og vakuumventilen blokkert. 

3.18.7 Nordisk reservekapasitet (NRK) 

- Luftstrømmen som må slippes inn gjennom målestussen A2 for at vakuumet skal stabilisere seg på 50 kPa. Anlegget skal være belastet og vakuumventilen blokkert 

eller demontert. Benevnes ofte også bare som reservekapasiteten (RK). 

3.18.8 Reservekapasitet for vask 

- Luftstrømmen som kan slippes inn gjennom målestussen A1 uten at vakuumet synker mer en fastsatte grenser. Anlegget skal være belastet med utstyret som 

ordinært er tilkoplet under vask, og vakuum-ventilen være i funksjon. 

3.18.9 Ventillekkasje 

- Luftstrøm inn gjennom vakuumventilen ved en vakuumsenkning på 2 kPa ved ventilens føler. 

3.18.10 Vakuum reguleringstap 

- Differansen mellom manuell og effektiv reservekapasitet. (Dette utgjør luftstrømmen inn gjennom vakuumventilen når den normalt skal være lukket.) 

3.18.11 Ventilstusskapasitet 

- Luftstrømmen som må slippes inn gjennom målestussen A2 for at vakuumet skal holde seg uendret når vakuumventilen blokkeres. Anlegget skal være ubelastet. 

3.18.12 Vakuumventilens kapasitetsområde 

- Området fra den minste til den største ventilstusskapasiteten som ventilen kan arbeide med. Kapasitetene angis i l/min med bindestrek i mellom. 

3.18.13 Vakuumventilens arbeidsområde 

- Dette er det effektive reguleringsområdet for ventilen i l/min angitt som differansen mellom ventilstusskapasiteten og luftstrømmen gjennom vakuumventilen ved 

måling av effektiv reservekapasitet. (se fig. 3.14). 

3.19 Volum 

3.19.1 Effektivt volum vakuumbeholder og væskefelle 

- Antall liter vann samlet opp i beholderen når den væskestyrte stengemekanismen bryter vakuumforbindelsen ved gjennomsuging av en fastsatt væske- og 

luftstrøm. 

3.19.2 Effektivt volum maskin- og transportspann, luftutskiller og recorderbeholder 

- Antall liter vann til underkant av lågeste innløp i beholderen, eventuelt til underkant nippel for vakuumslange hvis denne er lågere. Beholderen skal være montert 

eller holdt i arbeidsposisjon med eventuelt utløp gjenplugget. Målingen foretas i henhold til ISO 6690 kapittel B.4. 


Kap. 4 - Generell del 

4. Generell del 

4.1 Jurbehandling 

4.2 Mjølkebehandling 

4.3 Bruk og vedlikehold 

4.4 Sikkerhet 

4.5 Støy 

4.6 Nøddrift 

4.7 Nye mjølkeanlegg og system 

4.8 Prøving 

4.1 Jurbehandling 

- Mjølkeanlegget skal arbeide skånsomt og ikke ha skadelig innvirkning på jur og spener. 

- Mjølkeorganet skal være konstruert slik at risikoen for overføring av smitte fra en kjertel til en annen blir så liten som mulig. 

- Mjølkestrømmen fra juret skal kunne kontrolleres på en slik måte at mjølkeren lett kan avgjøre når dyret kan anses 

ferdigmjølket (se kap. 3.1.9). 

- Særskilt anordning for å avgjøre når dyret er ferdigmjølket, skal ikke hindre mjølkestrømmen nevneverdig. 

4.2 Mjølkebehandling 

- Ved konstruksjon og utforming av mjølkemaskinanlegget skal det tas hensyn til at mjølka skal kunne passere anlegget uten at 

kvaliteten forringes nevneverdig. 

- Mjølkeanlegget skal spesielt utformes med henblikk på å minimere den mekaniske påkjenningen på mjølka, da slik 

påkjenning kan gi skumdannelse og skade mjølkefettet slik at det oppstår besk smak. 

- Anlegget skal konstrueres slik at det lett og effektivt kan holdes reint. Dette gjelder både mjølkeførende og ikke mjølkeførende 

deler av anlegget, såvel utvendig som innvendig. 

- Anlegget skal utformes slik at risikoen for å få blandet inn vann i mjølka minimeres. 

4.3 Bruk og vedlikehold 

- Mjølkeanlegget bør arbeidsteknisk være enkelt å bruke og vedlikeholde. 

- Bruksanvisning i samsvar med kapittel 21.4 skal leveres med anlegget. 

- Reingjøring av anleggets ulike deler skal kunne utføres på en effektiv, rask og enkel måte. 

4.4 Sikkerhet 

- Mjølkemaskinen og dens komponenter skal konstrueres og monteres så størst mulig sikkerhet oppnås for både dyr og 

mennesker, og slik at offisielle nasjonale og internasjonale sikkerhetskrav oppfylles, jf. Forskrift om maskiner (NO-forskrift 

1994), Forskrift om tekniske innretninger (NO-forskrift 1982) og Forskrift om hold av storfe (NO-forskrift 2004). Det skal spesielt 

tas hensyn til at sikkerheten ved annen installasjon ikke forringes ved montering av mjølkemaskinen og dens komponenter. 

- Mjølkeanlegget skal monteres og CE-merkes, og det skal utstedes samsvarserklæring i henhold til Forskrift om maskiner (NOforskrift 

1994), og Forskrift om tekniske innretninger (NO-forskrift 1982). 


46 av 146


- Bevegelige deler som for eksempel reim og drivaksel på vakuumpumpa (kap. 7), skal skjermes forskriftsmessig og merkes i 

henhold til bl.a. Forskrift om maskiner (NO-forskrift 1994). 

- Nettdrevne elektriske installasjoner som vakuumpumpe (kap. 7), mjølkepumpe (kap. 12.2.2) m.m. skal utformes og isoleres 

forskriftsmessig fra røropplegget i fjøset, og skap for elektrisk utrustning og/eller kontroll skal være sikret mot fuktighet og 

kondens (jf. bl.a. Forskrift om elektrisk utstyr (NO-forskrift 2005), Safety of household and similar electrical appliances. Part 1: 

General requirements (EN 60335-1) og Safety of household and similar electrical appliances. Part 2: Particular requirements 

for milking machines (EN 60335-2-70)). 

- Vaskemidler og eventuelle andre kjemikalier skal merkes og omsettes slik at offisielle nasjonale og internasjonale 

sikkerhetskrav oppfylles, jf. Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av HMS-datablad (NO-forskrift 2004) og Forskrift om 

oppbygging og bruk av stoffkartotek for heksefarlige stoffer i virksomheter (NO-forskrift 2000). 

- Instruksjonsmaterialet skal være på norsk, jf. Lov av 17.06.2005 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (NO-arb. 

miljøloven) og for øvrig oppfylle kravene i kapittel 21. 

- Følgende forhold fordrer særlig oppmerksomhet: 

- Elektrostatiske fenomen og ytre påvirkning av elektrisk utstyr. 

- Skader forårsaket av strømbrudd eller uorden ved styringssystemet. 

- Støy, helsefarlige arbeidsstillinger og utilstrekkelig lokal belysning. 

- Risikoen for å bli klemt, snuble og skjære seg. 

4.5 Støy 

- Et høgt støynivå kan skade, irritere eller forstyrre så vel mennesker som dyr. 

- Mjølkemaskinanlegget skal utformes og installeres slik at støynivået så vel i fjøs og mjølkerom som i omgivelsene, blir så lågt 

som praktisk mulig. 

- Støynivået skal aldri overstige de til enhver tid gjeldende nasjonale bestemmelser, jf. Forskrift om vern mot støy på 

arbeidsplassen (NO-forskrift 2006). 

4.6 Nøddrift 

- Drifta av de fleste mjølkemaskinanlegg er avhengig av strøm fra den 

offentlige elektrisitetsforsyning, og denne kan i perioder svikte. 

- Hjelpemidler for nøddrift av mjølkeanlegget ved slik strømsvikt bør 

derfor installeres. I områder med hyppig strømstans vil 

nødstrømsaggregat være det beste alternativet, og det elektriske 

anlegget i bygningen bør derfor tilrettelegges for enkel tilkopling. 

4.7 Nye mjølkeanlegg og system 

- Nye system, typer, metoder og bruksmåter for mjølkeutstyr som 

markedsføres, bør innebære fordeler med hensyn jurhelse, 

mjølkekvalitet, arbeidsmessige forhold, driftssikkerhet, vedlikehold og/ 

eller kostnader. 

- Mjølkeanlegg bør konstrueres og monteres med henblikk på enkel justering, utbygging og seinere modernisering. 


47 av 146


4.8 Prøving 

- Ved full markedsføring av nye system og typer mjølkeutstyr, og når et mjølkemaskinanleggs konstruksjon eller materiale har 

blitt endret vesentlig, skal fabrikant/utstyrsleverandør kunne forevise prøveresultater som belyser kravet i kapittel 4.7. 

- Det skal kunne kontrolleres om kravene i disse retningslinjene oppfylles. Når testmetoder for dette ikke framgår av 

foreliggende retningslinjer, skal fabrikant beskrive slike i instruksjonsmateriellet. 


48 av 146

Kap. 5 - Materiale 

5. Materiale 

5.1 Generelt 

5.2 Materiale for mjølk og vaskevann 

5.3 Annet materiale 

5.1 Generelt 

- Alle komponenter som utsettes for vakuum, skal uten å få varige deformasjoner kunne motstå vakuumpumpas maksimale 

vakuum, dog minst et vakuum på 90 kPa. 

- Materialer som ved ødeleggelse medfører stort faremoment, som for eksempel glass, skal konstrueres med en 

sikkerhetsfaktor på 5 mot ytre trykk. Der vakuumpumpas maksimale vakuum ikke overstiger 90 kPa, skal således alle 

komponenter av glass prøves ved 5×90 = 450 kPa trykkforskjell. 

- Egenskaper i materialet som har betydning for behandling og holdbarhet, skal oppgis. 

- Fabrikanten skal garantere at materialet kan motstå normale påkjenninger i en av fabrikanten angitt minimumstid. 

- For komponenter som bør utskiftes med visse mellomrom, skal fabrikanten oppgi hvilke komponenter dette er og hvor ofte 

dette bør skje. 

5.2 Materiale for mjølk og vaskevann 

- Deler som kommer i berøring med mjølk og/eller vaskevann, skal 

oppfylle de nasjonale forskrifter for materiale som kan nyttes i 

forbindelse med næringsmidler, jf. kapittel 2.6. 

- Delene skal være korrosjonsbestandige og laget av materiale som er 

stabilt, og ikke så hygroskopisk eller absorberende at det kan forårsake 

bakteriologiske problem, lukt- eller smaksfeil på mjølka når delene 

benyttes i henhold til fabrikantens spesifikasjoner eller meierisamvirkets 

tilråinger. 

- Materialet skal kunne tåle vanlig fysisk og kjemisk behandling, som for 

eksempel mjølkefett og normale konsentrasjoner av de typer vaske- og 

desinfeksjonsmidler som tilrås av meierisamvirket og med tilrådde 

vasketider. Dersom ikke de nevnte materialer tåler en slik behandling, 

skal leverandør av utstyr gi opplysninger om eventuelle avvik. 

- De aktuelle deler av materialet skal tåle konsentrat av de tilrådde 

reingjøringsmidler slik de forekommer ved normal bruk. 

- Alle komponenter som kommer i berøring med mjølk og/eller 

vaskevann, det være seg faste komponenter (for eksempel rørgate, 

maskinspann, recorderbeholder o.l.) eller fleksible komponenter (for 

eksempel slanger, pakninger, spenegummi o.l.), skal konstrueres slik at 

de kan motstå vaskeløsning av 90 °C i 2 minutter og 70 °C i minst 30 

minutter. 

- Alle overflater i mjølkemaskinanlegget som kommer i kontakt med 

mjølk, skal være glatte uten krater, trange kroker eller forhøyninger. 

- Alle metalloverflater som kommer i kontakt med mjølk, sveiseskjøter 

unntatt, skal ha en grovhet mindre eller lik 2,5 lm når testet i henhold til ISO 4288. Sveiseskjøters overflategrovhet skal ikke 


49 av 146


overstige 16 lm. 

- Kopper, kopperlegeringer og aluminium, samt gummisorter og plasttyper som skades av fett og reingjøringsmidler, eller som 

ikke er varmebestandige, skal ikke nyttes i de delene av mjølkemaskinanlegget som kan komme i kontakt med mjølk eller 

reingjøringsmidler. 


50 av 146


5.3 Annet materiale 

- Deler som ikke kommer i direkte kontakt med mjølk, vaske- eller desinfeksjonsoppløsninger, skal være laget av 

korrosjonsbestandig materiale eller være behandlet slik at de kan motstå korrosjon. Galvanisert jern kan aksepteres. 


51 av 146

Kap. 6 - Vakuumnivå 

6. Vakuumnivå 

6.1 Arbeidsvakuum 



6.2 Anleggets referansevakuum 

6.1 Arbeidsvakuum 


- Vakuumnivået på mjølkeanlegget bør tilpasses slik at det gjennomsnittlige utmjølkingsvakuum på spenespissen (= spenegummivakuumet) under 

mjølking av kyr ved bruk av konvensjonelle mjølkesett, blir 34-42 kPa ved en mjølkestrøm på 3 kg/min. Det øvre området (over 40 kPa) bør bare 

brukes hvis mjølkesettet har innebygd utstyr for automatisk avtak når mjølkestrømmen kommer under et fastsatt nivå. 

- Utmjølkingsvakuum over 40 kPa skal begrenses mest mulig, og det skal ikke på noe tidspunkt overstige 50 kPa. Store vakuumsvingninger kan gi 

uønskete spenegummislipp hvis vakuumet blir for lågt. 

- For mjølkesett som har en egen regulering av utmjølkingsvakuumet mer eller mindre uavhengig av mjølkestrømmen, skal utmjølkingsvakuumet 

oppgis og innjusteringen være så sikker at det blir så stabilt som tilsiktet. 


- Vakuumnivået under sirkulasjonsvask gir den øvre begrensningen for drivkrafta for vaskevannet. 

- For vaskesystem uten separat luftinjeksjon, skal det vurderes om vaskingsvakuumet bør settes høgere enn referansevakuumet når sistnevnte 

understiger 40 kPa og/eller høgste punkt på ledningen hvor vaskevannet sirkulerer ligger mer enn 1,5 meter over vannivået i vaskekaret ved oppstart. 

6.2 Anleggets referansevakuum 

- Utstyrsleverandør skal oppgi det tilsiktede referansevakuum og sammenfallende spenespissvakuum ved en mjølkestrøm på 3 l/min i det aktuelle 

mjølkesettet, og eventuell andre nominelle vakuum. 

- Primært tilrås et referansevakuum i henhold til firmaets spesifikasjoner for det aktuelle utstyret. 

Når firmaspesifikasjoner mangler eller ikke synes passe i den aktuelle besetning, tilrås på konvensjonelle mjølkeanlegg, med utgangspunkt i kapittel 

6.1, et referansevakuum som vist i tabell 6.1. 

- Da ideelt referansevakuum vil kunne variere fra besetning til besetning bl.a. ut fra dyras lettmjølkethet og andre forhold på gården, vil det hvis/når det 

foreligger måling av spenespissvakuum under mjølking av dyrene, ofte være aktuelt å justere vakuumnivået noe i forhold til de standard tilrådde 

referansevakuum. 

- Verdiene i tabell 6.1 refererer seg til gjennomsnittlig utmjølkingsvakuum målt ved en vannstrøm på 3 kg/min og en luftstrøm på 6 l/min (jf. NMSM NR 

MPMM i kap. 2.3) gjennom konvensjonelt mjølkesett med 14 mm innvendig diameter på lang mjølkeslange, og for øvrig slangelengder og løftehøgder 

som angitt. 

- Referansevakuumet bør ved andre lengder og løftehøgder justeres, spesielt kan dette være aktuelt for recorder mjølkemaskin og spannmjølkemaskin. 

- Tabellen er basert på normal slangeføring. Når lang mjølkeslange føres i ekstra høg bue, er det nødvendig med tillegg fordi en ikke kan påregne 

hevertvirkning. 


Kap. 6 - Vakuumnivå 

Tabell 6.1. NR-tilråing referansevakuum for mjølkesett med 14 mm innvendig diameter lang mjølkeslange. 

(NB: Førstevalg er utstyrsleverandørens tilråing.) 

Anleggstype Lang mjølkeledning Løftehøgde`1) 

Anleggets 

referansevakuum `2) 

Rørmjølking høgmontert 2,4 m 1,9 m 44-48 kPa 

Rørmjølking golv båsfjøs 2,0 m -0,1 m 40-44 kPa 

Mjølkestall lågmontert 1,4 m -0,1 m 39-43 kPa 

Mjølkestall høgm. recorderbeholder 2,4 m 1,1 m 42-46 kPa 

Spannmjølking 0,8 m 0,5 m 38-42 kPa`3) 

1) Målt fra båsgolv til innløp mjølkeledning/beholder/spann (se kap. 3.2.4.1). 

2) For andre lengder på lang mjølkeslange justeres tilråingen med + 2,3 kPa pr. meter 14 mm slange, for andre løftehøgder 

med + 2,1 kPa pr. meter løfting. Verdiene økes med 2/3 av ekstra vakuumfall for utstyr lang mjølkeslange. 

3) Verdiene økes med maskinspannets vakuumreduksjon (se kap. 3.7.7.4 og 14.6). 


Kap. 7 - Vakuumpumpe 

7. Vakuumpumpe 

7.1 Funksjon og konstruksjon 

7.2 Montering 

7.3 Vakuumpumpas størrelse 

7.3.1 Reservekapasitet og pumpekapasitet 

7.3.2 Høgde over havet 

7.4 Opplysninger 

7.1 Funksjon og konstruksjon 

- Vakuumpumpa skal fjerne den luft som kommer inn i anlegget, slik at foreskrevet vakuum kan opprettholdes under mjølking og vask. 

- Pumpe med tilhørende ledning skal konstrueres slik at vakuumpumpa kan stoppes uten forutgående trykkutligning i anlegget. Pumpa skal da 

ikke ta skade eller anlegget bli forurenset. 

- På oljesmurte pumper skal brukeren enkelt kunne kontrollere at pumpa får riktig smøring. 

7.2 Montering 

- Vakuumpumpa skal monteres på et isolert og godt ventilert sted, gjerne i et eget 

maskinrom med lett tilgang for tilsyn og service, så nær mjølkerom og fjøs som mulig slik 

at unødig friksjonstap kan unngås. Den bør av hygieniske og arbeidsmiljømessige hensyn 

ikke plasseres i mjølkerommet. 

- Dersom mer enn en pumpe monteres, skal det på en enkel måte være mulig å frakople 

de(n) pumpen(e) som til enhver tid ikke er nødvendig for driften. 

- Pumpekapasiteten og turtallet på pumpa skal enkelt og raskt kunne måles. 

- Vakuumseksjonen skal ha utstyr som hindrer tilbakeslag av luft gjennom vakuumpumpa. 

7.3 Vakuumpumpas størrelse 

- Pumpa skal dimensjoneres ut fra mjølkeanleggets størrelse og luftforbruk, så vel med hensyn til mjølking som vask. 

- Under normal mjølking inklusive påsett og avtak, spenegummislipp eller organ som faller av, bør vakuumdroppet i eller nær luftutskilleren bare 

unntaksvis overstige 2 kPa. Dette oppnås ved å: 

- Dimensjonere anlegget slik at det tilfredsstiller kravene til vakuumstabilitet i kapittel 10, eller 

- Dimensjonere for en reservekapasitet som angitt i punkt 7.3.1. 

- Det skal gjøres tillegg for luftforbruket til eventuelt ekstra utstyr som skal drives fra samme pumpe. 

- Ved installasjon mer enn 300 meter over havet, skal det også tas hensyn til at pumpekapasiteten avtar og anleggets luftforbruk øker ved 

avtakende lufttrykk (se kap. 7.3.2). 

7.3.1 Reservekapasitet og pumpekapasitet 

Etterfølgende minstekrav for effektiv reservekapasitet skal oppfylles, mens kravene til pumpekapasitet bør oppfylles ved nymontering, målt med 

varmkjørt pumpe under normale driftsforhold. De i tabell 7.1 oppførte krav til pumpekapasitet under vask, er bare veiledende da det reelle kravet 

vil variere ut fra bl.a. vaskesystem, løftehøgde og vakuumnivå. 

- I vedlegg 2 (kap. 25) er vist hvordan målt reservekapasitet og pumpekapasitet skal korrigeres når atmosfæretrykket under målingen avviker fra 

standard atmosfæretrykk. 

- For anlegg med mjølkeorgan uten automatisk stenging i spenekoppsentralen, skal verdiene økes med 80 l/min for spannmjølkeanlegg og 200 l/ 

min for rørmjølkeanlegg. 



Reservekapasitet: Spannmjølkeanlegg: 70 l/min for n = 1 

n = antall mjølkeorgan 

80 + 25n l/min for n > 2 

Rørmjølkeanlegg 3): 200 + 30n for n < 10, regn dog min. 3n 

500 + 10(n-10) for n > 10 

- Til disse verdier skal legges luftforbruket til utstyr som ikke arbeider under målingen, unntatt luftforbruket < 25 l/min som varer bare i få sekunder. 

Pumpekapasitet: Spannmjølkeanlegg: 110 l/min for n = 1 

100 + 70n for n > 2 

Rørmjølkeanlegg 3): 250 + 80n for n < 10, regn dog min. 3n 

1050 + 55(n - 10) for n > 10 

n = antall mjølkeorgan 

- Til disse verdier skal legges pulsatorforbruk ut over 50 l/min pr. pulsator og luftforbruket til tilleggsutstyr, unntatt luftforbruk < 25 l/min som varer 

bare i få sekunder. 

- Pumpa skal også dimensjoneres ut fra kapasitetsbehovet under vask av anlegget. Behovet beregnes ut fra 50 kPa vakuum med en 

vannhastighet på 8 m/s multiplisert med faktoren 1,1 (se ISO 5707/A.2), og det gjøres tillegg for luftforbruket til pulsatorer (min. 50 l/min pr stk.) og 

tilleggsutstyr som er i drift under vasken. 

- For anlegg som arbeider med høgere referansevakuum enn 50 kPa, skal kravet oppfylles målt ved det tilrådde vakuumet. 

- Minimumskravet både til effektiv reservekapasitet (ERK) og pumpekapasitet (PK) skal oppfylles. 

- For beregning av tillegg i reservekapasiteten for utstyr som ikke arbeider under målingen og for tilleggsutstyr som påvirker kravet til 

pumpekapasitet, skal fabrikanten for hver enkelt komponent oppgi luftforbruket i l/min av slikt utstyr. 

- Korreksjon for avvikende lufttrykk er vist i kapittel 25. 

-) For anlegg med mjølkeorgan uten automatisk stenging i spenekoppsentralen, økes verdiene for reservekapasitet og for pumpekapasitet til 

mjølking med 80 l/min for spannmjølkeanlegg og 200 l/min for rørmjølkeanlegg. 

- For anlegg med egne pumper for vakuum- og mjølkeseksjonen, gjelder etterfølgende krav for mjølkeseksjonen. I tillegg kommer for 

vakuumseksjonen 50 + 10n l/min, samt for begge seksjonene tillegg for utstyr som ikke arbeider under målingene. 

- For anlegg med egne pumper for vakuum- og mjølkeseksjonen, gjelder etterfølgende krav for mjølkeseksjonen bortsett fra at organtillegget 

reduseres til 50n for n = 2-10 og til 25n for n > 10, og dermed også minimumskravet til 400 l/min. I tillegg kommer for vakuumseksjonen 150 + 50n 

l/min, samt for begge seksjonene tillegg for tilleggsutstyr. 

- I tabell 7.1 er vist minimum reserve- og pumpekapasitet for en del anleggsstørrelser. 



Tabell 7.1. Minimum reservekapasitet og pumpekapasitet for spannmjølkeanlegg og konvensjonelle 

rørmjølkeanlegg ved referansevakuum < 50 kPa og med felles vakuumkilde, så vel i båsfjøs som i mjølkestall. 

1) 2) Pumpekapasiteten under vask er veiledende og gjelder når annet ikke er angitt, for tilkoplete pulsatorer 

med luftforbruk inntil 50 l/min pr. pulsator. 

Antall 

mjølke- Reservervekapasitet Mjølking 

organ 

(ERK og NRK), l/ 

min`3 

Pumpekapasitet, l/min`4) Vask 

rørmølkeanlegg, innv. diameter 

imm 

34- 

48,5 50,0 60,0 67,0 72,0 

35,6 

mm mm mm mm mm 

mm 

Spann- 1 70 110 

mjølkeanlegg 2 130 240 

3 155 310 

Rør- 2-3 290 490 410 635 670 895 1080 1225 

mjølkeanlegg 4 320 570 460 685 720 945 1130 1275 

5 350 650 510 735 770 995 1180 1325 

6 380 730 560 785 820 1045 1230 1375 

7 410 810 610 835 870 1095 1280 1425 

8 440 890 660 885 920 1145 1330 1475 

9 470 970 710 935 970 1195 1380 1525 

10 500 1050 760 985 1020 1245 1430 1575 

12 520 1160 860 1085 1120 1345 1530 1675 

14 540 1270 960 1185 1220 1445 1630 1775 

16 560 1380 1060 1285 1320 1545 1730 1875 

18 580 1490 1160 1385 1420 1645 1830 1975 

20 600 1600 1260 1485 1520 1745 1930 2075 

Uten pulsering ved vask 260 485 520 745 930 1075 

1) Korreksjon for avvikende lufttrykk er vist i kapittel 25. 

2) For anlegg med mjølkeorgan uten automatisk stenging i spenekoppsentralen, økes verdiene for reservekapasitet og 

for pumpekapasitet til mjølking med 80 l/min for spannmjølkeanlegg og 200 l/min for rørmjølkeanlegg. 

3) Til disse verdier skal legges luftforbruket til utstyr som ikke arbeider under målingen, unntatt luftforbruket < 25 l/min 

som varer bare i få sekunder. 

4) Til disse verdier skal legges luftforbruk ut over 50 l/min for pulsatorer og luftforbruket til tilleggsutstyr, unntatt 

luftforbruk < 25 l/min som varer bare i få sekunder. 



7.3.2 Høgde over havet 

- På steder som ligger til og med 300 meter over havet, skal det regnes med 100 kPa i standard atmosfæretrykk ved utregning av reserve- og 

pumpekapasitet, og for øvrig de standard lufttrykk som er angitt i tabell 7.2. 

- På større høgder skal det installeres vakuumpumper med en større kapasitet for å oppfylle kravene i kapittel 7.3.1. Dette for å kompensere for at 

vakuumpumpa får mindre kapasitet og anlegget større luftforbruk ved det lågere atmosfæretrykket høgt over havets nivå. 

Tabell 7.2. Standard lufttrykk for korreksjon av reserve- og pumpekapasitet. 

Høgde over havet, meter Standard atmosfæretrykk PBO, kPa 

0 - 300 100 

301 - 700 95 

701 - 1200 90 

1201 - 1700 85 

1701 - 2200 80 

- I vedlegg 2 (kap. 25) er vist hvordan målt reservekapasitet og pumpekapasitet skal 

korrigeres når atmosfæretrykket under målingen avviker fra standard atmosfæretrykk. 


Vakuumpumpa skal være forsynt med følgende lett synlige opplysninger: 

- Navn på fabrikant eller utstyrsleverandør, type- og seriebetegnelse. 

- Kapasitet i l/min ved et atmosfærelufttrykk på 100 kPa målt ved 50 kPa vakuum. 

- Turtall for å oppnå oppgitt kapasitet og nødvendig motoreffekt i kW. 

- Oljetype og oljeforbruk. 

- Maksimalt utblåsingstrykk målt ved belastet anlegg. 

- Rotasjonsretning. 


Kap. 8 - Vakuumledning 

8. Vakuumledning 

8.1 Konstruksjon 

8.2 Funksjon og dimensjon 

8.2.1 Funksjon 

8.2.2 Rørdimensjoner 

8.3 Montering 

8.4 Kraner 

8.4.1 Vakuum- og pulsatorkraner 



8.5 Dreneringsanordning 

8.6 Målestusser og målepunkt 


- Vakuumledningen skal være lett å holde rein og det skal tas hensyn til dette både ved utforming og materialvalg. 

- Rørkoplinger og kraner skal utformes slik at tverrsnittet i ledningen ikke innsnevres så det noe sted blir mindre enn minimumskravet. 

- Rørbend skal ha en senterradius på minst 45 mm. 

8.2 Funksjon og dimensjon 


- Utblåsingsledningen med tilbehør skal dimensjoneres slik at den kapasitet som oppgis av utstyrsleverandøren kan måles på pumpas 

innsugingsstuss. 

- Utblåsingslufta skal ikke hindres av skarpe bend, T-rør eller uhensiktsmessig konstruksjon av lyddemper. 

- Stamledningen skal dimensjoneres og monteres slik at friksjonstapet fram til 

målestussen A2, sammen med tap som skyldes lekkasje i vakuumbeholder og 

vakuumledning (stamledning, kranledningens hoveddel, kranledning og 

eventuelt deler av luftutskillers ledning), ikke overstiger 5 % av 

pumpekapasiteten. 

- Stamledningen dimensjoneres slik at vakuumfallet fra pumpa til målepunktet 

Vr ikke overstiger 1 kPa ved gjennomstrømning av kravet til pumpekapasitet for 

mjølking som angitt i kapittel 7.3.1. 

- Luftutskillers ledning skal dimensjoneres så vakuumfallet mellom 

målepunktene Vr og Vm ikke overstiger 1 kPa på belastet anlegg når kravet til 

effektiv reservekapasitet slippes inn gjennom A1. Ved forhåndsberegning av 

nødvendig rørdiameter settes luftinnslippet inn i ledningen ved belastet anlegg 

til 20 l/min (» maksimalt tillatt lekkasje i mjølkeledningen, jf. kap. 13.1) + 10 l/ 

min pr. organ. 

- Kranledningens hoveddel og kranledningen skal dimensjoneres slik at 

vakuumfallet i ledningene til sammen ikke overstiger 1 kPa når det gjennom 

målestuss A3 slippes inn luft som angitt nedenfor. Normalt dimensjoneres det ut 

fra maksimum 0,5 kPa vakuumfall i hoveddelen og 0,5 kPa i kranledningen. For 

feltkontroll se Tt 1/98 kapittel Q5 januar 1998. 

- I rørmjølkeanlegg skal kranledningens hoveddel og kranledningen 

dimensjoneres ut fra pulsatorenes luftforbruk + 20 % (normalt 50 l/min pr. 

mjølkeorgan), samt luftforbruket til tilleggsutstyr som får vakuum fra 



kranledningen. 

- I spannmjølkeanlegg skal kranledningens hoveddel og kranledningen dimensjoneres ut fra 20 l/min pr. mjølkeorgan i tillegg til 

dimensjoneringsgrunnlaget for rørmjølkeanlegg. 

- I rørmjølkeanlegg hvor mjølkingsvakuumet forsynes fra kranledningen, skal kranledningens hoveddel og kranledningen dimensjoneres 

som for spannmjølkeanlegg. 

- Vakuumledningens innvendige diameter skal være minst 25 mm, og kranledningens hoveddel skal minst ha samme dimensjon som 

kranledningen. 

- For utregning av nødvendig rørdiameter nyttes etterfølgende formel, de funne diametermål avrundet oppad. Dette er i samsvar med 

ISO 5707/B.2 for galvaniserte rør, dog uten 5 % tillegg for framtidig forurensning fordi det i dag hovedsakelig benyttes glattere rør enn 

det formelen bygger på. 

hvor 

DP = 18,74 · Q 2 · l / d 5 

DP = vakuumfall i kPa 

Q = luftstrøm i l/min 

l = rørlengde i m 

d = indre rørdiameter i mm 

- Ved utregningen settes: 

- 45° bend, rett gjennomløp T-rør, strømnings-T og innløp i rør (fra beholder) til 1 m rett rør. 

- 90° bend (= 2 stk. 45° bend) og 90° gjennomløp T-rør og utløp av rør (fra beholder) til 2 m rett rør. 

- Vakuumbeholder, væskefelle etc. til 3 m rett rør. 

- Når kranledningen monteres som rundløp, divideres rørlengden for rundløpet med 8. 



8.2.2 Rørdimensjoner 

- Med utgangspunkt i kapittel 8.2.1 tilrås de oppførte dimensjonene for vakuumledningen i tabell 8.1. 

Tabell 8.1. Minste innvendige rørdiameter for vakuumledninger opp til de angitte lengder. De nederst 

angitte antall bend etc. er innarbeidet i tabellverdiene. Mål i millimeter. 

Spann 

Rør 

Antall m. 

organ 

(Krav PK, l/ 

min) 1) 

Stamledn. 

2) 

Luftutsk. 

ledning 

2) 

Kranledning rundløp, meter Kranledn.enk.løp, m 3)4) 

Kranl. Kranledning Kranledning 

0-9 m 0-3 m h.d. 0-20 21-50 51-100 0-20 21-50 51-100 

1 (110) 25 25 25 25 25 25 25 25 

2 (240) 32 26 25 25 26 30 34 39 

3 (240) 36 31 25 27 30 35 40 45 

2-3 (490) 43 33 27 25 25 27 31 35 40 

4 (570) 45 35 30 25 27 30 35 40 45 

5 (650) 48 36 33 26 29 33 38 43 49 

6 (730) 50 37 35 28 31 35 41 46 52 

7 (810) 52 39 38 30 33 37 43 49 56 

8(890) 54 40 40 31 35 39 46 52 59 

9 (970) 56 41 41 33 37 41 48 55 61 

10 (1050) 58 42 43 34 38 43 50 57 64 

12 (1160) 60 43 46 37 41 46 54 61 69 

14 (1270) 62 44 49 39 44 49 57 65 73 

16 (1380) 64 45 52 41 46 52 60 69 77 

18 (14890) 66 46 54 43 48 54 63 72 81 

20 (1600) 68 47 57 45 50 56 66 75 84 

9m rør 1 vak. 

Rørlengder, bend, T-rør, inn- og utløp 

beh. 1T-rør 

som er innarbeidet i tabell 

90 8 bend 

3m rør 1 6m rør 1T-rør 

væskef. 1 rett 1T-rør 90 

innløp 5 bend 3 bend 

20m 50m 

8 bend 

100m 20m 50m 

1 T-rør rett 5 bend 

100m 

Tilsvarende rett rør 30m 17m 15m 36m 66m 116m 31m 61m 111m 

1) Korresponderende krav til pumpekapasitet (PK) i parentes. Disse verdiene benyttes ved tilleggsutstyr som betinger større PK enn 

basisverdiene, jf. fotnote 4. 

2) For hver 5 meter ut over oppførte lengder skal verdiene økes 1 mm. 

3) Rørmjølkeanlegg hvor mjølkingsvakuumet forsynes fra kranledningen, dimensjoneres som spannmjølkeanlegg. 

4) Når luftforbrukende tilleggsutstyr koples til kranledningen og/eller det brukes pulsatorer med større luftforbruk enn innlagte 

forutsetninger, velges dimensjon kranledning ut fra kravet til pumpekapasitet som angitt i parentes i kolonne 2. Kravet til 

pumpekapasitet økes med tilleggsutstyrets luftforbruk og pulsatorers luftforbruk ut over 50 l/min pr. pulsator. 

8.3 Montering 

- Vakuumledningen skal monteres slik at luftstrømmen ikke hindres av unødige bend og T-rør. 

- Ledningen skal monteres stødig uten forsenkninger. 

- Den skal på alle strekninger være sjøldrenerende (se kap. 8.5). 

- Utblåsingsledningen skal monteres slik at kondensvann eller olje ikke skader eller tilgriser folk, dyr, utstyr eller bygninger. (For 

eksempel skal den ikke munne ut i mjølkerom, husdyrrom eller eventuell mjølkestall, og heller ikke like foran luftinntaket til gårdstanken 

eller andre ventilasjonsinntak. Det skal også tas hensyn til snø- og isproblemer og at forurenset luft ikke skal bli dratt inn i 



mjølkeanlegget ved eventuelt tilbakeslag i vakuumpumpa.) 

- Ved oljesmurte pumper hvor olje kan komme over i utblåsingslufta, skal pumpe eller utblåsingsledning være utstyrt med en oljefelle 

hvorfra den brukte oljen enkelt kan tappes ut. 



- Stamledningen skal monteres så en lett kan komme til for måling av pumpekapasiteten. 

- Ledningen mellom vakuumpumpe og vakuumbeholder skal monteres med henblikk på forurensning og friksjonstap. Hele ledningen 

skal kunne tas bort med enkelt verktøy. 

- Ved mer enn en dyrerekke bør kranledningen monteres som rundløp. 

- Kranledningen skal være forsynt med spyleanordning for reingjøring, og ved rundløp skal den være utstyrt med sperreenhet (se kap. 

8.4.3). 

8.4 Kraner 

8.4.1 Vakuum- og pulsatorkraner 

- Samtlige kraner skal i stengt stilling være tette og i åpen stilling fri for hindringer som kan 

vanskeliggjøre luftgjennomstrømningen. 

- Kranene skal være konstruert så vakuumfallet gjennom dem ikke overstiger 5 kPa ved en 

luftgjennomgang på 150 l/min når vakuumet inne i vakuumledningen er 50 kPa. 

- Vakuumkranene skal være utstyrt med anordning (for eksempel stopper) som markerer når kranene 

er helt stengte eller helt åpne. 

- Kraner montert på vakuumledningen skal festes slik at de ikke kan forskyves i forhold til det 

påborete hullet. 

- De skal konstrueres slik at eventuelle pakninger ikke kan blokkere kranåpningen. 

- Vakuum- og pulsatorkranene skal tilkoples på ledningens øvre halvdel. 

- For kraner som krever en spesiell adapter for tilkopling av slangen, regnes adapteren som en del av kranen. 


- Den skal monteres slik at eventuell væske som suges opp gjennom den, vil samle seg i vakuumbeholderen. 

- Skyllekranen skal forøvrig oppfylle kravene til vakuumkraner angitt i kapittel 8.4.1. 


- Kranledningen skal være forsynt med spyleanordning. 

- Spyleanordningen skal utformes og plasseres så nær overgangen til kranledningens hoveddel eller stamledningen som mulig, slik at 

hele kranledningen og vakuumledningen fram til vakuumbeholderen kan spyles og arbeidet blir lett å utføre (se fig. 3.1 og 3.2). 

- Det skal spesielt tas hensyn til at faste partikler som løsner virkelig blir med 

vannet ut og ikke blir liggende igjen å blokkere vakuumrøret noe sted. Om 

nødvendig skal en ta hensyn til dette ved kranledningens tilkopling til den øvrige 

vakuumledningen. 

- Spyleanordningen skal være slik at kranledningen kan sperres både når 

spylevannet suges inn gjennom vakuumkranene (stengt for oppsug gjennom 

spyleanordningen) og når det suges inn gjennom spyleanordningen. 

- Spyleanordningen skal utformes slik at en oppsugingsslange lett kan tilkoples, 

og den skal dimensjoneres slik at spylevannet får tilstrekkelig fart i 

vakuumledningen. 

- Anordningen skal merkes slik at det tydelig framgår i hvilken posisjon den står. 

- Spyleanordningen skal ikke innsnevre kranledningens tverrsnitt. 



8.5 Dreneringsanordning 

- Automatisk dreneringsanordning som muliggjør fullstendig drenering av vakuumledningen skal finnes. 

- Den skal plasseres slik at drypp ikke sjenerer eller skader dyr og utstyr. Se også kapittel 8.3. 

8.6 Målestusser og målepunkt 

- For måling av reservekapasiteter, luftforbruk, friksjonstap, pumpekapasitet, ventilfunksjon, vakuum og utblåsingstrykk, 

skal det monteres målestussene A1, A2, A3 og A4 for tilkopling av airflowmeter, målepunktene Vm og Vr for tilkopling 

av vakuummeter og målepunktet Pe for tilkopling av manometer. 

- Hvis det kreves andre målestusser og -punkter for å kontrollere anleggets funksjon, skal dette monteres, og de skal ordinært utformes 

i henhold til etterfølgende beskrivelser. 

- Målestussene og målepunktene skal oppfylle kravene til plassering som angitt i kapittel 3.13.1 - 3.13.7, og de skal merkes tydelig. 

- Målestussene A1 - A4 skal utformes så de vanligste typer airflowmeter enkelt kan tilkoples. 

- De skal ha minst samme innvendige diameter som kravet til vakuumledningen på det aktuelle stedet, dog 

begrenset oppad til 50 + 2 mm. 

- Målepunktene Vm, Vr og Pe skal utformes slik at de vanligste typer kontrollvakuummeter og -manometer 

enkelt kan tilkoples. 

- Målestussene og målepunktene skal monteres på beholderenes topp eller ledningenes øvre halvdel, og 

utformes slik at representative verdier kan måles. 

- Ingen målestuss må monteres nærmere vakuumventilen enn 150 mm, og bruken av dem må ikke påvirke vakuumventilens funksjon. 

- Målepunktene Vm og Vr skal monteres 150 - 1000 mm fra sine respektive målestusser. 


Kap. 9 - Vakuumbeholder 

9. Vakuumbeholder 


9.2 Montering 


- Det skal monteres en vakuumbeholder for å beskytte vakuumpumpa mot forurensing og skade, og til oppsamling av 

vaskevann ved reingjøring av vakuumseksjonen og mjølkesettene. 

- Vakuumbeholderen skal være korrosjonsbestandig. 

- Dens innløp og utløp skal ikke være mindre enn dimensjonen på stamledningen med mindre innløpet til 

vakuumpumpa tilsier noe annet. 

- Vakuumbeholderen skal utformes så væske og smuss fra vakuumseksjonen ikke når fram til 

vakuumpumpa. For dette formål skal det monteres en flottørstyrt stengeventil og en skjerm mellom 

innløpet og utløpet fra beholderen, eventuelt at vakuumledningen fra fjøset kan forlenges inn i 

beholderen og bøyes noe nedad. 

- Vakuumbeholderen skal være lett å reingjøre, og den skal ha en åpning som gjør den lett å inspisere 

og reingjøre. 

- Den skal dimensjoneres ut fra muligheten for effektivt å reingjøre vakuumledningen. Det skal tas 

hensyn til størrelsen på vakuumledningen, og det effektive volumet skal være minst 15 liter. 

- Vakuumbeholderen skal være forsynt med automatisk dreneringsanordning. 

9.2 Montering 

- Vakuumbeholderen skal monteres nær vakuumpumpa mellom denne og vakuumventilen for å minimere forurensningen av 

stamledningen nærmest pumpa. 

- Mellom vakuumpumpa og vakuumbeholderen skal det ikke være tilkoplet annet utstyr enn det nødvendige for tilkopling av 

måleutstyr, og eventuell sikkerhetsventil for å skåne pumpa fra høgt vakuum når stengeventilen i beholderen trer i funksjon. 

- Vakuumbeholderen skal plasseres slik at hele vakuumledningen blir lett å gjøre rein. 

- Den skal monteres slik at væske fra beholderen ikke renner ned på elektrisk utrustning eller annet utstyr som kan ta skade av 

det. 


64 av 146

Kap. 10 - Vakuumventil og vakuumstabilitet 

10. Vakuumventil og vakuumstabilitet 

10.1 Funksjon 



10.1.3 Effektivt vakuumfall Vr - Vm 


10.1.5 Vakuumsvingninger 

10.1.6 Vakuumventilens kapasitet 


10.1.8 Vakuum dropp 

10.1.9 Vakuum undersving 

10.1.10 Vakuum oversving 

10.2 Montering 



65 av 146


Figur 10.1. Skjematisk bilde av vakuumreguleringen 

10.1 Vakuumstabilitet 

Vakuumventilen, eventuelt flere ventiler sammenkoplet til et system, skal sammen med vakuumpumpe og røropplegg sikre at 

punktene 101.1 – 10.7 er oppfylt. Hvis vakuumpumpa er dimensjonert for å tilfredsstille spesifikke krav til vakuumstabilitet, skal 

også kravene i punkt 10.8 – 10.1.10 være oppfylt. 


- Den skal ikke overstige 1,0 kPa. 


66 av 146



- Den skal ikke overstige 2,0 kPa. 

10.1.3 Effektivt vakuumfall Vr - Vm 

- Det skal ikke overstige 1,0 kPa. 

10.1.4 Referansevakuumets stabilitet 

- Referansevakuumet skal ikke på noe tidspunkt avvike mer enn 1,0 kPa fra det tilsiktede i henhold til kapittel 6.2. 

10.1.5 Vakuumsvingninger 

- Vakuumventilen skal ikke komme i egensvingninger. 

- Ved måling av anleggsvakuumet på belastet og ubelastet (= referansevakuumet) anlegg, skal ikke vakuumsvingningene (= 

differansen mellom maksimum og minimum vakuum) overstige 1,5 kPa, svingninger som stammer fra pulsatorer, utsluser m.m. 

inklusive. 

10.1.6 Vakuumventilens kapasitet 

- Ventilen skal arbeide effektivt innenfor dens arbeidsområde. 

- Ventilen skal velges etter aktuell pumpekapasitet og monteres slik at den fungerer i samsvar med gitte krav. 

- Ved måling av effektiv reservekapasitet skal ikke luftstrømmen gjennom vakuumventilen overstige 5 % av 

ventilstusskapasiteten. 

- Ventilen skal være regulerbar, lett å demontere og å reingjøre. 



67 av 146


Figur 10.2. Differensiert vakuum ved lågmontert mjølkeledning i mjølkestall 

- Utstyrsleverandøren skal beskrive målepunktene og målebetingelsene, målepunktet i mjølkeseksjonen skal fortrinnsvis være 

identisk med det for referansevakuum. 

- Differensieringen skal ikke på noe tidspunkt avvike mer enn 1,0 kPa fra det tilsiktede i henhold til kapittel 6.2. 


68 av 146



- Vakuumdropp under test for vakuumreguleringen skal ikke overstige 2 kPa 

- Vakuum undersving under test for vakuumreguleringen skal ikke overstige 2 kPa 

10.1.9 Vakuum undersving 

- Vakuum undersving under test for vakuumreguleringen skal ikke overstige 2 kPa 

10.1.10 Vakuum oversving 

- Vakuum oversving under test for vakuumreguleringen skal ikke overstige 2 kPa 

10.2 Vakuumventil 

- Vakuumventilen (og eventuell giver (føler) til denne) skal monteres slik at utmjølkingsvakuumet aldri kan bli høgere enn det 

som rår ved ventilen (giveren). 

- På konvensjonelle rørmjølkeanlegg skal den monteres slik at det under mjølking ikke oppstår høgere vakuum i 

mjølkeledningen enn i vakuumledningen. 

- Ventilen bør plasseres så nær luftutskilleren som mulig. 

- På spannmjølkeanlegg skal ventilen monteres på vakuumbeholderen eller mellom denne og kranledningens forgreiningssted, 

eller hvis slikt ikke finnes, før den første vakuumkranen i fjøset. 

- Ventilen skal monteres slik at den ikke utsettes for uheldige vibrasjoner som kan påvirke dens funksjon. 

- Den bør monteres på et støv- og frostfritt sted og slik at den ikke blir forurenset av væske fra vakuumledningen. 


Følgende opplysninger skal gis på vakuumventilen: 

- Fabrikat og typebetegnelse. 

- Ventilens største og minste vakuumnivå for ubelastet anlegg. 

- Ventilens kapasitetsområde ved nominelt vakuumnivå oppgitt av fabrikant/utstyrsleverandør. 

- Maksimum ventilstusskapasitet ved 50 kPa. 


69 av 146

Kap. 11 - Vakuummeter 

11. Vakuummeter 




- Vakuummeteret(-ene) skal være lett lesbart(e). 

- Det (de) skal ha gradering for minst hver 2,0 kPa i området 20-80 kPa. 

- Anleggets referansevakuum og eventuelle andre relevante vakuumnivå skal være avmerket. 

- Feilvisningen skal ikke overstige 1 kPa ved referansevakuum. Et vakuummeter med 

nøyaktighetsklasse 1,6 som kalibreres på plassen vil oppfylle disse kravene. 

- Vakuummeteret(-ene) skal kunne kalibreres og justeres. 


- Vakuummeter skal monteres så vakuumet lett kan avleses både ved oppstarting av anlegget og under mjølking. Mer enn ett 

vakuummeter kan være nødvendig for å oppnå dette. 

- Dersom det tilsiktes ulike vakuumnivå i det faste anlegget, skal det monteres minst ett vakuummeter for hvert vakuumnivå. 

- Vakuummeter skal monteres mellom vakuumventilen og første vakuumkran i fjøset. 

- Det skal kontrolleres og om nødvendig justeres etter montering. 


70 av 146

Kap. 12 - Sluttenhet 

12. Sluttenhet 

12.1 Luftutskiller 

12.2 Utslusersystem 

12.2.1 Vakuumdreven utsluser 

12.2.2 Mjølkepumpe 

12.2.3 Tank eller spann under vakuum 

12.3 Væskefelle 

12.4 Luftutskillers ledning 

12.1 Luftutskiller 

- Det skal være enkelt å inspisere reinholdet på 

luftutskillerens innside. 

- Pakninger ved inn- og utløp skal ikke ha lommer som 

er vanskelig å holde reine. 

- De enkelte deler skal enkelt kunne tas fra hverandre 

uten verktøy for inspeksjon og eventuell manuell 

reingjøring. 

- Tømmeproppene skal lett kunne tas ut av luftutskilleren. 

- Luftutskilleren skal kunne reingjøres i anleggets system 

for sirkulasjonsvask. 

- Innløpet fra mjølkeledningen skal utformes slik at 

skumdannelsen blir minst mulig og mjølka ikke skades 

på annen måte. 

- Mengden mjølk og vaskevann som en eller flere 

luftutskillere bør romme i det enkelte tilfelle, skal 

bestemmes ut fra beregnet mjølkestrøm og volumet i det mjølkeførende ledningssystemet. 

- Luftutskillerens effektive volum i liter skal være minimum melkeledningens innvendige diameter i mm x 0,5, dog minst 18 liter. 

12.2 Utslusersystem 

Utslusersystemet skal: 

- Ikke gi vakuumsvingninger i mjølkeledningen eller påvirke effekten av mjølkinga på annen måte. 

- Ikke forårsake unødig skumdannelse eller skade mjølka på annen måte. 

- Ha kapasitet til å ta unna største væskestrøm som kan forekomme ved normal bruk av anlegget under mjølking og vask. For 

feltkontroll se Tt 1/91 kapittel Y januar 1992. 

- Være velegnet for sirkulasjonsvask. 

- Monteres så eventuell vakuumslange om mulig kan inngå i anleggets sirkulasjonsvask. 

- Være utformet og montert slik at utsluser, utløpsslange/-rør og eventuelle filter og kjøleutstyr lar seg enkelt drenere på alle de 

lågeste punktene. 

- Monteres med tilstrekkelig fri høgde under dreneringsanordning slik at restmjølka enkelt kan samles opp. 

- Utformes så mjølk ikke kan strømme fra utsluser til luftutskiller. 


71 av 146


- Hindre lekkasje i utsluseren eller mellom denne og luftutskiller, jf. Tt 1/91 kapittel Y januar 1992. 

- Monteres og tilkoples luftutskiller og vakuumledning på en slik måte at forurensninger fra vakuumledningen og eventuell 

vakuumslange ikke kommer over i mjølka. 

Dessuten skal: 

- Fabrikant/utstyrsleverandør oppgi utslusersystemets kapasitet i liter mjølk pr. minutt. 

- For mjølkepumper skal kapasiteten angis for normalt arbeidsvakuum og uten filter ved et mottrykk på 20 kPa. 


72 av 146


12.2.1 Vakuumdreven utsluser 

- Utsluseren bør ha så lite luftforbruk som mulig. 

- Det maksimale luftforbruket i l/min skal oppgis. 

- Ved konstruksjon og montering skal det spesielt tas hensyn til 

reinholdet. 

- Utsluser og vakuumslange skal kunne vaskes i anleggets maskinelle 

vaskesystem. 

12.2.2 Mjølkepumpe 

- Mjølkepumpa skal ha en enkel og driftssikker konstruksjon, og bør 

være lett å ta fra hverandre. 

- Den skal styres automatisk av væskemengden i luftutskiller slik at pumpa under mjølking ikke kan gå i tomgang. 

- Pumpe med motor og kontraventil skal konstrueres slik at luft ikke suges inn i systemet. For feltkontroll se Tt 1/91 kapittel Y 

januar 1992. 

- Konstruksjon, kapasitet og utløpsslange/rør skal tilpasses slik at mjølka pumpes rolig og skånsomt. 

- Utløpet fra slange/rør skal utformes slik at skumdannelsen og skaden på mjølka blir så liten som mulig ved overføring til tank 

eller spann. 

- Pumpe og utløpsslange/-rør skal ha så stor kapasitet at de ikke er minimumsfaktor for den mekaniske vaskeeffekten. 

- Større hastighet under vask vil være hensiktsmessig for å oppnå forannevnte. 

- Slangen/røret til og fra pumpa skal enkelt kunne tømmes for mjølk og vaskevann. 

- Ved bruk av vaskeautomat skal vaskevannet dreneres ut automatisk fra pumpa med tilhørende slanger og rør når anlegget 

stoppes. 

12.2.3 Tank eller spann under vakuum 

- Overføringen til gårdstank eller transportspann under vakuum skal utformes slik at kravene i kapittel 12.1, 12.2, 12.2.1 og 

12.2.2 om kapasitet, mjølkebehandling og reinhold blir oppfylt. 

- Det er uheldig med stigning av betydning på overføringsrøret til tanken. 

- Spann eller tank skal ikke settes under høgere vakuum enn vakuumet i luftutskilleren. 

- Vakuumslangen til spann/tank skal kunne vaskes i anleggets maskinelle vaskesystem. 

12.3 Væskefelle 

- Væskefelle skal monteres mellom luftutskiller og vakuumsystem med 

unntak av der pulseringssystemet og vakuumledningen i fjøset inngår i den 

ordinære sirkulasjonsvasken. 

- Væskefella skal utformes og utstyres slik at reinholdet av den blir enkelt. 

- Væskefella skal være sjøldrenerende og hindre at væske og luft fra 

vakuumseksjonen kan komme over i mjølkeseksjonen. 

- Når væskefella og/eller ledningen mellom denne og luftutskilleren ikke 

inngår i sirkulasjonsvasken, skal denne ledningen være kort og utformes 

med drenering mot væskefella. 


73 av 146


- Væskefella bør plasseres tett ved luftutskilleren, slik at funksjon og reinhold 

lett kan overvåkes. 

- Det skal være mulig å oppdage enhver transport av forurensninger, f.eks. 

ved hjelp av gjennomsiktige partier i ledning og/eller væskefelle. 

- Væskefella skal være utstyrt med væskestyrt stengeventil for å hindre at 

det kommer væske over i vakuumseksjonen. 

- Fabrikanten skal oppgi væskefellas effektive volum. Det skal ikke 

understige 3 liter. 


74 av 146


12.4 Luftutskillers ledning 

- Luftutskillers ledning skal dimensjoneres som angitt i kapittel 8.2, jamfør tabell 8.1. 

- Den skal tilkoples vakuumsystemet slik at kondensvæske fra vakuumledningen ikke kan renne inn i luftutskillers ledning. 

- Den skal enkelt kunne avsperres nær væskefella for måling av mjølkeseksjonens lekkasje, jamfør kapittel 8.6 og 13.1. 

- Luftutskillers ledning nær væskefella og mellom væskefella og luftutskiller, skal oppfylle de hygieniske krava beskrevet i 

kapittel 12.3. 

Den øvrige delen av luftutskillers ledning skal: 

- Være lett å holde rein. 

- Kunne gjennomspyles. 

- Ha anordning som hindrer forurensninger fra vakuumledningen i å komme ned i luftutskilleren. 


75 av 146

Kap. 13 - Mjølkeledning 

13. Mjølkeledning 

13.1 Konstruksjon og funksjon 

13.2 Dimensjon 

13.2.1 Dimensjonerende luft- og mjølkestrøm 

13.2.2 Dimensjoneringsgrunnlag proppfri mjølketransport 

13.2.3 Proppfri mjølketransport i båsfjøs 

13.2.4 Proppfri mjølketransport i mjølkestall 

13.3 Montering av mjølkeledningen 

13.4 Mjølkekraner og mjølkeinnløp 


- Mjølkeledningen skal konstrueres ut fra hensynet til mjølketransporten og 

framføringen av vakuum. 

- Under mjølking skal det kun tillates å slippe luft inn i mjølkeledningen fra 

luftinnslippet i mjølkeorganet (jf. kap. 14.1), dog med unntak for eventuelt luftinnslipp 

som kreves for riktig funksjon av mjølkemåler eller annet utstyr. 

- Størrelsen på et slikt eventuelt ekstra luftinnslipp skal oppgis av fabrikant. 

- Eventuell lekkasje i mjølkeseksjonen (mjølkeledning, sluttenhet, luftutskillers ledning 

etter stengeanordning og eventuell recorderbeholder) skal ikke overstige 10 l/min + 2 l/ 

min pr. mjølkesett. 

- De deler mjølka passerer i mjølkeledningen, skal være konstruert med minst mulig hindringer. 

- Utvidelser eller innsnevringer i mjølkerøret som kan hindre mjølkestrømmen eller dreneringen, skal unngås. 

- Stigere (dog kan 1 H-fordeler aksepteres ved proppfri transport), skarpe bend og innsnevringer ved kraner og rørkoplinger skal unngås. 

- Mjølkeledning av austenittisk rustfritt stål skal ha en veggtykkelse på minst 1 mm, ledning av varmebestandig glass minst 2 mm. 

Rørendene i mjølkeledningen skal slipes/pusses med henblikk på de koplinger som skal brukes, slik at det ved sammenmonteringen ikke 

oppstår riper, lommer eller skarpe kanter som kan medføre lekkasje, bli vanskelig å holde reine eller kan skade mjølka eller tømmeproppene. 

- Mjølkeledningen skal fullgodt kunne reingjøres i anleggets system for sirkulasjonsvask. 

- Alle deler av mjølkeseksjonen skal utformes for fullstendig drenering. 

13.2 Dimensjon 

I rørmjølkeanlegg hvor mjølkeledningen nyttes til å opprettholde utmjølkingsvakuum, skal det ved 

dimensjonering og montering tas hensyn til følgende: 

- Mjølkeledningen skal dimensjoneres slik at mjølka strømmer rolig og med minst mulig proppdannelse. 

- Vakuumfallet mellom luftutskiller og ethvert punkt i mjølkeledningen skal ikke overstige 2 kPa når alle mjølkesetta mjølker ved 

dimensjonerende mjølke- og luftstrøm. 

- Indre diameter skal være minst 34 mm, større dimensjon er dog ønskelig. 

- Rørsløyfer på mer enn 100 m bør unngås. Flere separate rørsløyfer tilrås ved større lengder. 

- I båsfjøs bør mjølkeledningen monteres som rundløp. 

- I mjølkestall med 6 eller flere mjølkeorgan bør mjølkeledningen monteres som rundløp. 

- Ved rundløp skal hver ledningsgrein ha separate innløp i luftutskilleren uten innsnevring. Hvis flere rundløp nyttes, kan to ledningsgreiner 

knyttes sammen umiddelbart foran innløpet i luftutskilleren forutsatt at tverrsnittet i den felles ledningen oppfyller dimensjonskravet for den 

samla mjølke- og luftstrømmen. 

- Mjølkeledningen dimensjoneres for proppfri mjølketransport (se kap. 13.2.2, 13.2.3 og 13.2.4). 



13.2.1 Dimensjonerende luft- og mjølkestrøm 

- Ideelt sett bør mjølkeledningen dimensjoneres ut fra de mest høgtytende kyrne som mjølkes samtidig i den enkelte besetning. Men framtidig 

mjølkestrøm er ukjent når ny mjølkeledning skal dimensjoneres. Samtidig er de rasemessige forskjellene små i Norge. En har derfor valgt å 

sette dimensjonerende mjølkestrøm lik for alle fjøs. 

- For å få en rask, sikker og entydig rådgiving, har en begrenset antall kombinasjoner mellom antall mjølkere, påsettingsintervall og skifteluft. 

- Med utgangspunkt i ISO 5707 (se kap. 2.2) og basis i norske planløsninger og erfaringer, skal mjølkeledningen dimensjoneres ut fra 

følgende forutsetninger når 1 og 2 mjølkere: 

Tabell 13.1. Basis for dimensjonering av mjølkeledningen, proppfri transport. 

Båsfjøs Mjølkestall 

Maks. mjølkestrøm: 4 l/min pr. ku 4 l/min pr. ku 

Påsettingsintervall: 25 sekunder 15 sekunder 

Skifteluft pr. løp: Rundløp: 50 l/min 50 l/min 

Skifteluft pr. løp: Enkeltløp: 100 l/min 100 l/min 

Tabell 13.2 viser hvilke mjølkstrømmer disse basisverdiene gir for de mest forekommende situasjoner. 

Tabell 13.2. Dimensjonerende mjølkestrøm per løpi l/min for 1-2 mjølkere. 

Antall organ 2 3 4 5 6 7 8 9 10 12 14 16 18 20 

Båsfjøs, 4 l/min per ku, 

25 s påsettingsintervall 

Mjølkestall, 4 l/min per ku, 

15 s påsettingsintervall 

8 12 16 20 23,5 26,5 29 31 32,5 35 

8 12 16 20 24 27,5 31 34,2 37,5 43,5 48 52 55 57 

Anlegg med flere mjølkeorgan dimensjoneres ut fra forannevnte forutsetninger og verdiene i tabell C.1 i ISO 5707. 

13.2.2 Dimensjoneringsgrunnlag proppfri 

mjølketransport 

- Dimensjoneringen skjer i henhold til ISO 5707 C.3 med en mjølkestrøm som vist i 

tabell 13.2. Følgende empiriske formel nyttes: 

hvor: 

(1) qm = 8,9 · 10 -6 · f · d 5 / qlt 

qm = mjølkestrøm pr. løp i l/min 

qlt = total luftstrøm pr. løp i l/min, se (2) 

f = fall i % 

d = indre rørdiameter i mm 

qs = skifteluft i l/min i henhold til tabell 13.1. 

I samsvar med ISO 5707 C.3 settes 

(2) qlt = 2,2 qm + qs. 



Innsatt i (1) gir dette følgende krav til minstefallet: 

(3) f = 10 6 / 8,9 · qm · (2,2 · qm + qs) / d 5 

når forutsetningene er som gitt i tabell 13.1 og 13.2. 

- Minste tillatte fall for inntil 20 organ for ulike rørdimensjoner er forenklet gjengitt i tabellene 13.3, 13.4 og 13.5. Større anlegg dimensjoneres 

ut fra tabell 13.1 og 13.2 og formel (3). Kravet gjelder på enhver strekning etter montering, dvs. ved planleggingen må en ta høgde for noe 

varierende fall etter montering (f.eks. 1 mm ekstra fall per meter). 

- Da ledningen dimensjoneres ut fra største belastningen i hvert mjølkeløp og ikke er avhengig av rørlengden, kan rundløp monteres svært 

usymmetrisk dersom dette letter framføringen i fjøset. Med mjølkeløp menes en strekning av mjølkeledningen hvor mjølka skal strømme en 

bestemt vei mot luftutskilleren. 

- For mjølkinga er det ingen begrensninger i rørlengden, men av hensyn til vasken bør den begrenses til 100 meter samlet for mjølke- og 

eventuell tilhørende vaskeledning. 

13.2.3 Proppfri mjølketransport i båsfjøs 

Tabell 13.3. Minste dimensjonerende fall i mm pr. meter for proppfri transport i mjølkeledning montert 

som rundløp i båsfjøs. Rørdimensjonene er angitt med innvendig diameter. 

Antall 

organ 

per løp 

Tabellen er basert på formelen: 

f = 10 6 / 8,9 · qm · (2,2 · qm + qs) / d 5 


Mjølkestrøm 

per løp 

34 

mm 

35,6 

mm 

Mjølkeledningens minste fall, m.m. per m`1) 

2 8 8,5* 7,0* 

3 12 18,0 3,8 3,3 2,0 2,0 2,0 

4 16 5,7 4,9 2,0 2,0 2,0 

5 20 7,9 6,8 2,7 2,0 2,0 

6 23,5 10,0 8,6 3,5 2,0 2,0 

7 26,5 12,0 10,3 4,1 2,4 2,0 

8 29 13,8 11,9 4,8 2,7 2,0 

9 31 15,3 13,2 5,3 3,0 2,1 

10 32,5 16,5 14,2 5,7 3,3 2,3 

12 35 18,6 16,0 6,4 3,7 2,6 

* Beregnet for 25 l/min skifteluft per løp. Dette forutsetter forsiktig påsett og avtak, slik at det blir minimalt luftinnslipp. 

1) Gjelder på enhver strekning etter montering, dvs. ved planlegging må en ta høgde for noe varierende fall etter montering (f.eks. 1 mm 

ekstra fall per meter). 

http://rfm.tine.no/NR/Bibliotek/nr_hoved_kap13.htm (3 av 6)26.01.2010 14:07:50 78 av 146 

48,5 

mm 

50,0 

mm 

60,0 

mm 

67,0 

mm 

72,0 

mm


13.2.4 Proppfri mjølketransport i mjølkestall 


som rundløp i mjølkestall. Rørdimensjonene er angitt med innvendig diameter. 


f = 10 6 / 8,9 · qm · (2,2 · qm + qs) / d 5 


Mjølkeledningens minste fall, mm per m`1) 

Antall organ per løp 

Mjølkestrøm 

per løp 

34 35,6 48,5 50,0 

mm mm mm mm 

60,0 

mm 

67,0 

mm 

72,0 

mm 

2 8 13,4 10,6 2,3 2,0 2,0 2,0 

3 12 3,8 3,3 2,0 2,0 2,0 

4 16 5,7 4,9 2,0 2,0 2,0 

5 20 7,9 6,8 2,7 2,0 2,0 

6 24 10,3 8,9 3,6 2,1 2,0 

7 27,5 12,7 10,9 4,4 2,5 2,0 

8 31 15,3 13,2 5,3 3,0 2,1 

9 34,2 17,9 15,4 6,2 3,6 2,5 

10 37,5 17,9 7,2 4,1 2,9 

12 43,5 9,2 5,3 3,7 

14 48 10,8 6,2 4,3 

16 52 12,4 7,1 5,0 

18 55 13,6 7,8 5,5 

20 57 14,4 8,3 5,8 




som enkeltløp i mjølkestall. Rørdimensjonene er angitt med innvendig diameter. 

Antall organ per løp 


f = 10 6 / 8,9 · qm · (2,2 · qm + qs) / d 5 


Mjølkestrøm 

per løp 

Mjølkeledningens minste fall, m.m. per m 1) 

48,5 

mm 

50,0 

mm 

60,0 

mm 

67,0 

mm 

2 8 3,9 3,4 2,0 2,0 2,0 

3 12 6,4 5,5 2,2 2,0 2,0 

4 16 9,1 7,8 3,1 2,0 2,0 

5 20 12,1 10,4 4,2 2,4 2,0 

6 24 15,4 13,2 5,3 3,1 2,1 


72,0 

mm


7 27,5 18,5 15,9 6,4 3,7 2,6 

8 31 18,7 7,5 4,3 3,0 

9 34,2 8,7 5,0 3,5 

10 37,5 9,9 5,7 4,0 

12 43,5 12,3 7,1 4,9 



13.3 Montering av mjølkeledningen 

- I båsfjøs skal mjølkeledningen monteres som rundløp. 

- I mjølkestall med 6 eller flere mjølkeorgan bør mjølkeledningen monteres som rundløp. 

- Mjølkas løftehøgde målt fra båsgolvet skal være minst mulig, og den skal ordinært ikke overstige 2,00 meter til senter mjølkeledning eller 

innløp recorderbeholder. Ved proppfri transport og med kraner utformet så de ergonomiske forholda ved tilkopling blir minst like gode som ved 

konvensjonelle kraner 2,00 meter over golvet, kan det aksepteres en løftehøgde inntil 2,20 meter. 

- I mjølkestall bør mjølkeledningen monteres under jurets nivå. Bruk av recorderbeholder tilrås ikke. 

- Mjølkekraner og koplinger skal kunne kontrolleres for slitasje og reinhold. Kranene skal beskyttes særskilt mot ytre forurensning der 

mjølkeledningen er plassert under jurhøgde. 

- Mjølkeledningen skal monteres så strekket i mjølkeorganet blir så gunstig som mulig, i båsfjøs oftest 1 meter foran midten på juret. Det vil 

oftest si 20 - 40 cm bak krybbekanten eller innredningens bogstøtter når kyrne har adgang til fôrbrettet (står framme), og 30 - 50 cm bak når 

kyrne er stengt fra fôrbrettet under mjølking. 

For øvrig skal mjølkeledningen monteres: 

- så den blir så kort som mulig, 

- med jevnt og størst mulig fall mot luftutskilleren inntil 20 mm pr. meter, dog minst 2 mm pr. 

meter. Fallet bør være størst ved bend og nær innløpet til luftutskilleren. Kravet skal oppfylles på 

enhver løpende meter av mjølkeledningen der mjølk skal strømme. Kravet til minste fall vil oftest 

ikke gjelde 2,4 meter til hver side fra ledningens høgste punkt på rundløp, her skal fallet 

avrundes uten at det oppstår lommer i noen retning, 

- uten stigere, dog kan det ved proppfri transport aksepteres 1 H-fordeler (= fast bøyle over 

fôrbrett, gang, siloskinne e.l.), ordinært med 3,0 meter i maks. høgde over vanninntaket (= 

vannspeilet) for vaskevannet, 

- uten unødige nivåsenkinger. Hvis nivåsenking nyttes, bør de(n) monteres umiddelbart før innløpet til luftutskilleren, og de(n) skal utlignes på 

så stor lengde som mulig, 

- uten unødige bend. Bend, treveis kran/vaskeomskifter m.m. skal ikke gi mjølka kraftigere retningsendring enn tilsvarende 75 mm 

senterradius, og eventuelle sammenkoplinger skal dreies i mjølkas strømningsretning, 

- uten komponenter som struper og hindrer mjølkestrømmen eller dreneringen (for eksempel sil- og kjøleanordning i systemets vakuumdel), 

- slik at den ikke kommer ut av posisjon ved vanlig bruk. Spesielt stilles det strenge krav til høgdeposisjonen. Således bør en unngå å feste 

ledningen i tak som beveger seg opp og ned avhengig av varierende belastning, 

- glidbar i bærejern og støtter, 

- med bærejern som kan justeres både i høgde og side, 

- med treveiskran/vaskeomskifter så nær luftutskillerne som mulig, 

- med rør- og kranpakninger som under normal drift ikke fører til struping og lommer i ledningen og på den måten hindrer mjølkestrømmen og 

vanskeliggjør reinholdet. Alle sammenføyninger skal være tette slik at de ikke slipper gjennom luft eller væske. Der mjølk kommer til, skal det 

ikke brukes sammenføyninger av to mjuke deler mot hverandre (gummi eller mjuk plast) uten støtte av fast materiale. 

13.4 Mjølkekraner og mjølkeinnløp 



- De skal være konstruert slik at de ikke fører til nevneverdig skade på mjølka. 

- Gjennomløpet i mjølkekran eller -innløp med tilhørende tilkoplingsstuss skal ikke være mindre 

enn tilsvarende 12,5 mm indre diameter. 

- Kran eller innløp med stuss skal ikke senke utmjølkingsvakuumet i organet mer enn et 75 mm 

langt rett referanserør med indre diameter 12,5 mm. Kontrollen foretas som beskrevet i ISO 6690 

A.4. 

- Kran eller innløp med tilhørende tilkoplingsstuss for lang mjølkeslange skal konstrueres og 

monteres slik at reinhold og vask er lett. 

- Tilkoplingsstussen skal være slik utformet at den lange mjølkeslangen sitter godt på og ikke får 

noen knekk så gjennomløpet innsnevres. 

- Mjølkekranen eller -innløpet skal være tilkoplet på ledningens øvre halvdel og slik at den/det ikke kan forskyves i forhold til hullet på røret. 

- Kranen skal være utformet (for eksempel med stopper) slik at det markeres godt når den er helt stengt og når helt åpen. 

- Luftlekkasje skal ikke forekomme i mjølkekranen eller -innløpet verken når mjølkesettet er tilkoplet, frakoplet eller under til- og frakopling. 


Kap. 14 - Mjølkesett 

14. Mjølkesett 


14.1.1 Toleranser og opplysninger 

14.2 Spenekopp 

14.2.1 Spenekopphylse 


14.2.2.1 Merking og opplysninger 

14.2.3 Kort mjølkeslange 

14.2.4 Kontrollglass 

14.3 Spenekoppsentral 

14.4 Slanger 

14.4.1 Hovedslange 

14.4.2 Pulseringsslanger 

14.4.3 Lang mjølkeslange 

14.5 Pulsator 

14.5.1 Konstruksjon og funksjon 

14.5.1.1 Pulseringshastighet 


14.5.1.3 Høgvakuumtid 


14.5.1.5 Lågvakuumtid 





14.5.2 Målebetingelser 

14.5.3 Opplysninger og garanti 

14.6 Maskinspann med lokk 



Figur 14.1. Mjølkesett 

A. Spenekopp i mjølkefase (sugefase) 3. Mjølkekammer 7. Kort pulseringsslange 

B. Spenekopp i massasjefase 

(trykkfase) 

1. Spenekanal 5. Spenekopphylse 

2. Pulseringskammer 

4. Spenegummi 8. Spenekoppsentral 

6. Kort 

mjølkeslange 

9. Lang 

pulseringsslange 

10. Pulsator 




- Mjølkesettet skal utformes med tilstrekkelig sikkerhet mot brudd og driftsstans. 

- Det skal være lett å holde reint såvel utvendig som innvendig. Ved siden av valg av hensiktsmessig materiale (se kap. 5), betyr det 

at overflaten skal være så jevn som mulig uten unødige kanter og kroker. 

- Det skal lett kunne tas fra hverandre for inspeksjon og manuell reingjøring. 

- Det skal utformes så det er lett å bruke. Spesielt skal det tas hensyn til at uønsket luftinnsug skal kunne unngås. 

- Mjølkesettet skal utformes så spenegummivakuumet blir avstengt og skånsomt utlignet med atmosfæreluft før avtak. 

- Lekkasjen i stengeventilen skal ikke overstige 2 l/min. For feltkontroll se Tt 

1/98 kapittel U5 januar 1998. 

- Lekkasjen inn i mjølkeorganet med åpen stengeventil og spenekoppene 

plugget med standardpropper, skal ikke overstige 2 l/min. For feltkontroll se 

Tt 1/98 kapittel U5 januar 1998. 

- Luftinnslipp i sentralen eller i tilknytning til denne (= mjølkeorganets 

luftinnslipp) skal plasseres og utformes slik at strømningstapet og 

turbulensen, og dermed påkjenningen på mjølka blir minst mulig. 

- Luftinnslippet skal utformes slik at en nøyaktig luftmengde slippes inn, og 

det skal ikke tettes til ved normal bruk. 

- Brukeren skal lett kunne kontrollere at luftinnslippet fungerer. 

- Når mjølka skal løftes i den lange mjølkeslangen med mjølkevakuumet 

(konvensjonelt rørmjølkeanlegg), skal luftinnslippet, sammen med eventuell 

lekkasje i sentralen, være 4 - 12 l/min målt ved referansevakuum. 

- Mjølkesettets spesifikasjoner skal oppgis i samsvar med kapittel 22. 

14.1.1 Toleranser og opplysninger 

- Mjølkesettet skal oppfylle kravene til toleranser som angitt nedenfor. 

- Spenegummien skal oppfylle kravene til toleranser for gummi angitt i ISO 3302-1 (se kap. 2.2) og de etterfølgende angitte krav. 

Tabell 14.1. Toleranser for mjølkesettets produksjon og opplysninger. Med målangivelse menes 

med hvilken nøyaktighet fabrikant eller utstyrsleverandør skal oppgi aktuelle dimensjoner. I 

forhold til krav menes tillatte avvik i forhold til retningslinjenes angitte krav. Klasse refererer seg 

til nøyaktighetsklassen i ISO 3302-1. 





- Fabrikant/utstyrsleverandør skal oppgi mjølkesettets spesifikasjoner som beskrevet i kapittel 20 og 24. 

- På forespørsel skal fabrikanten kunne oppgi spesifikasjonene på alle definerte benevnelser i kapittel 3.7 og omtalte toleranser i 

tabell 14.1. 

14.2 Spenekopp 

- Spenekopphylse og spenegummi skal merkes så fabrikant og type kan identifiseres. 

- Spenekopphylse og spenegummi i kombinasjon skal merkes eller utformes så en kan kontrollere at spenegummien ikke blir vridd i 

hylsen. 



1. Spenekopphylse 6. Kort mjølkeslange 11. Hoveddelens lengde 

2. Hoveddel spenegummi 7. Spenekopphylsens lengde 12. Spenegummikragens åpning 

3. Spenegummiens krage 8. Spenegummiens lengde 13. Kragens innvendige diameter 

4. Spenegummikragens leppe 9. Kort mjølkeslanges lengde 14. Spenegummiens diameter 

5. Kontrollglass 10. Spenegummikragens høgde 15. Kort mjølkeslanges diameter 

Figur 14.2. Spenekopp, med monoblokk og to-delt spenegummi 



14.2.1 Spenekopphylse 

- Den skal være tilpasset størrelsen på spenegummien og være så vid at spenegummibevegelsen ikke hindres. 

- Spenekoppens pulseringsvolum skal ikke være unødig stort. 


- Den skal utformes med hensyn til normal speneform hos de aktuelle raser, og med henblikk på å gi optimal massering av spenen. 

- Den skal utformes slik at spenekoppens tendens til å krype opp og strupe mjølkestrømmen og blodsirkulasjonen under mjølking 

forhindres, og slik at uønsket luftinnslipp langs spenene mest mulig unngås. 

- Diameteren bør være så liten som mulig uten å redusere utmjølkingshastigheten av betydning. 

- Den skal være utformet så den er lett å holde rein. 

14.2.2.1 Merking og opplysninger 

Følgende krav gjelder: 

- Fabrikanten bør merke spenegummien med fabrikasjonsår og -kvartal. 

- Fabrikanten skal oppgi spenegummiens diameter i henhold til kapittel 3.7.3.13. 

- Fabrikanten skal oppgi spenegummikragens åpning. 

14.2.3 Kort mjølkeslange 

- For å begrense vakuumsvingninger og spenevask, skal den korte mjølkeslangen i konvensjonelle mjølkeorgan ha så stor indre 

diameter som det er praktisk mulig under hensyntagen til risikoen for uønsket luftinnslipp under påsett og avtak. 

- Diameteren bør ikke være mindre enn 12 mm i hele lengden når slangen er i mjølkeposisjon, dog minimum 10 mm. 

- Ved konisk kort mjølkeslange skal den minste diameter være ned mot sentralen. 

14.2.4 Kontrollglass 

- Når kontrollglass benyttes, skal det være effektivt og vise når mjølkestrømmen stopper. 

- Kontrollglass og lignende skal ikke medføre ekstra vakuumfall. Pakninger og sammenføyninger skal tette effektivt og være lette å 

montere og ta fra hverandre. 

- Kontrollglass skal ikke innsnevre gjennomløpet. Således skal det ikke ha mindre innvendig diameter enn den korte mjølkeslangen 

på det aktuelle stedet. 

14.3 Spenekoppsentral 

- Spenekoppsentralen skal ha et effektiv volum på minst 150 ml, og skal i 

strømningsteknisk henseende være konstruert slik at spenevask i størst mulig 

utstrekning kan unngås. 

- Den skal utformes med henblikk på en god og enkel betjening av organet, slik at bl.a. 

påsett og avtak skal kunne skje uten unødig luftinnslipp. 

- Nippel for lang mjølkeslange skal ha en innvendig diameter på minimum 12,5 mm. 

- Nipler for de korte mjølkeslangene bør ha minst samme innvendige diameter som 

innvendig diameter i kort mjølkeslange (jf. kap. 14.2.3). 

- Når vakuumet til spenekoppene under påsett stenges ved å bøye de korte 

mjølkeslangene over niplene på sentralen, skal niplene utformes slik at de korte 

mjølkeslangene ikke så lett ødelegges av dette, og slik at den effektive diameteren på 

slangene ikke reduseres under mjølking. 

- Spenekoppsentralens kryss skal utformes så risikoen for tilstopping blir minst mulig. 



- Indre diameter på gjennomløpa i krysset skal ikke være mindre enn de respektive krav til pulseringsslangene, se kapittel 14.4.2. 



14.4 Slanger 

- Materialet og veggtykkelsen skal være slik at de ikke deformeres eller ødelegges ved vanlig bruk under normale vakuumforhold. 

14.4.1 Hovedslange 

- Den skal dimensjoneres slik at en tilstrekkelig stor luftmengde kan suges bort fra spannet (se kap. 14.6). 

- Indre diameter skal ikke være mindre enn 12 mm. 

- Utstyrsleverandøren skal oppgi lengde og innvendig diameter på hovedslangen. 

14.4.2 Pulseringsslanger 

- Pulseringsslangenes innvendige diameter og lengde skal avpasses slik at vakuumvekslingen i spenekoppenes pulseringskammer 

blir lik den tilsiktede. 

- Indre diameter på de korte pulseringsslangene skal ikke være mindre enn 6 mm. 

- De lange pulseringsslangene skal ikke ha mindre indre diameter enn 7 mm. 

- Tilslutningsniplenes innvendige diameter skal ikke være mindre enn de respektive minimumsmål for slangene. 

14.4.3 Lang mjølkeslange 

- Den lange mjølkeslangen skal være så kort som praktisk mulig. 

- Det må sørges for at den ikke blir flatklemt pga. bøying og direkte strekk ved mjølkeinnløpa. 

- Den skal ha en indre diameter som dels avpasses slik at mjølka minst mulig støtes fram og tilbake i slangen før den løftes opp i 

spann eller mjølkeledning, dels slik at strømningshastigheten ikke blir for stor. 

- Indre diameter skal ikke være mindre enn 12,5 mm. For høgmontert mjølkeledning der lufta ikke er skilt fra mjølka før løfting, skal 

indre diameter ikke overstige 16 mm. 

- Utstyr som koples inn i den lange mjølkeslangen skal samlet ikke utilsiktet påvirke spenegummivakuumet mer enn 5 kPa og ikke 

øke vakuumsvingningene med mer enn 5 kPa ved gjennomstrømning av 3 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft i konvensjonelle 

organ. 

- Utstyrsleverandøren skal oppgi lang mjølkeslanges lengde og innvendig diameter, vakuumfallet over den ved gjennomstrømning 

av 3 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft, samt kapasiteten på enden av slangen ved 5 kPa vakuumfall målt på ubelastet anlegg 

(jf. Tt 1/98 kapittel U6 januar 1998). 



14.5 Pulsator 

Vmaks = maks. pulseringskammervakuum c = stengingstid 

a = åpningstid d = lågvakuumtid 

b = høgvakuumtid c + d = trykktid 

a + b = sugetid P = a + b + c + d = pulseringstid 

Figur 14.3. Pulseringskurve 


- Pulsatoren skal være driftssikker og lett å reingjøre. 

- Pulsatorer hvor hastigheten er beregnet på justering av brukeren, skal kunne justeres hurtig og sikkert. 

- Hvis slik justering krever spesialverktøy, skal dette leveres med pulsatoren. 

Brukt på de aktuelle organ og anlegg skal pulsatoren oppfylle etterfølgende krav i alle spenekoppene: 



14.5.1.1 Pulseringshastighet 

- Pulseringshastigheten skal ikke avvike mer enn + 3 pulseringer pr. minutt fra verdien oppgitt av fabrikant/utstyrsleverandør ved et 

bestemt vakuum og en bestemt temperatur. 


- Sugetiden skal ikke overstige 0,7 sekunder. 



14.5.1.3 Høgvakuumtid 

- Under høgvakuumfasen (= b-fasen) skal ikke vakuumet falle mer enn 4 kPa under maksimum pulseringskammervakuum. 


- Trykktiden skal være minimum 0,3 sekunder. 

14.5.1.5 Lågvakuumtid 

- Lågvakuumtiden skal være minimum 200 ms, gjerne minst 250 ms. 

- Under lågvakuumtiden (= d-fasen) skal ikke vakuumet overstige 4 kPa. 


- Høgvakuumforholdet skal være minimum 30 %. 


- Lågvakuumforholdet skal være minimum 15 %. 


- Sugeforholdet skal ikke overstige 70 %. 

- Avviket fra det av fabrikant/utstyrsleverandørs oppgitte suge- og trykkforhold skal ikke overstige + 5 %-enheter. Innen besetningen 

skal ikke suge- og trykkforholdet avvike mer enn 5 %-enheter mellom det største og det minste sugeforholdet som forekommer. 


- Haltingen skal ikke overstige 5 %-enheter. 

14.5.2 Målebetingelser 

- Ved måling av pulsatorens funksjon skal spenekoppene blokkeres med spenepropper utformet i samsvar med kapittel 3.13.10. 

- Pulsatoren bedømmes ut fra opptatt pulseringskurve i samsvar med kapittel 3.7.6.7. 

14.5.3 Opplysninger og garanti 

Fabrikant eller utstyrsleverandør skal for alle pulsatorene oppgi: 

- Pulseringskurven beskrevet ved a, b, c og d (se fig. 14.3) og hastighet brukt på et angitt mjølkesett ved spesifisert vakuum og 

temperatur. Hastighet og sugeforhold skal også oppgis på den enkelte pulsator. 

- Pulsatorens luftforbruk brukt på et angitt mjølkesett under spesifiserte betingelser. 

- Luftforbruk og øvrige pulsatorspesifikasjoner som nevnt ovenfor skal garanteres en viss tid. 

- Temperaturintervallet for hvor pulsatorhastigheten vil holde seg innen + 3 pulseringer pr. minutt. 

- Innen hvilke vakuum- og temperaturintervall pulsatoren kan brukes, og hvor mye hastigheten vil endre seg innen disse intervalla. 

- Kravet til kapasitet på pulsatorens tilkoplingsstusser (= vakuum- og pulsatorkraner). 



14.6 Maskinspann med lokk 

- Maskinspannet skal ha et effektivt volum på minst 20 liter mjølk. 

- Et større spann bør også finnes. 

- Lokket skal slutte tett om spannet. 

- For å minske skumdannelsen bør mjølkeinnløpet utformes slik at mjølka renner ned langs spannets innervegg. 

- Innsuging av mjølk i hovedslangen skal forhindres. 

- Mellom hovedslangen og spannet skal det være en kontraventil som muliggjør flytting til ny vakuumkran uten å miste vakuumet på 

spannet. 

- Kontraventilen skal også hindre væske fra hovedslangen i å komme ned i mjølka. 

- Lokkets slangestusser samt hovedslange og kontraventil skal dimensjoneres slik at trykktapet ikke øker vesentlig ved aktuell 

økning av luftstrømmen gjennom mjølkeorgan og spann. 

- Som grunnlag for tilpassing av anleggets referansevakuum, skal fabrikanten oppgi maskinspannets vakuumreduksjon (jf. 3.7.7.4). 

Figur 14.4. Måling av maskinspannets vakuumreduksjon 

- Kapasiteten på ende av spannmaskinens lange mjølkeslange ved 5 kPa vakuumfall målt på ubelastet anlegg med pulsatoren i 

drift, skal være minst 65 l/min. For feltkontroll se Tt 1/98 kapittel U6 januar 1998. 

- Utstyrsleverandøren skal oppgi lang mjølkeslanges lengde og innvendig diameter, vakuumfallet over den ved gjennomstrømning 

av 3 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft, samt kapasiteten på enden av slangen, målt som angitt ovenfor 

- Fabrikanten skal oppgi effektivt volum for spannmaskin og transportspann i samsvar med kapittel 3.19.2. 


Kap. 15 - Spesielt mjølkeutstyr 

15. Spesielt mjølkeutstyr 



15.3 Mjølkestrømsindikator 


15.3.1.1 Omkoplingsnivå 

15.3.1.2 Forsinkertid 

15.4 Automatisk spenekoppavtaker 

15.4.1 Konstruksjon 


15.4.2.1 Nøytraltid 



15.5 Flertrinns mjølkevakuum 





15.6 Separat luft- og mjølketransport 

15. Spesielt mjølkeutstyr 



95 av 146


- Spesielt mjølkeutstyr skal oppfylle de generelle Norske retningslinjer for mjølkemaskiner så langt disse kan anvendes. Særlig 

gjelder dette alle forhold vedrørende jurhelse og mjølkekvalitet. 

- Det spesielle mjølkeutstyret skal ikke medføre økt luftinnblanding i mjølka. 

- Spesielt mjølkeutstyr skal ikke leveres til bestående anlegg som ikke oppfyller de spesielle krav utstyret stiller. 

- Hvis det spesielle mjølkeutstyret krever særskilt utstyr for løpende kontroll og vedlikehold (f.eks. av vakuumnivå og mjølkestrøm), 

skal dette inngå i utrustningen. 

- Vakuumpumpe og vakuumledningen skal dimensjoneres ut fra eventuelt økt luftforbruk, og i rørmjølkeanlegg hvor 

mjølkingsvakuumet forsynes fra kranledningen, skal ledningen dimensjoneres som for spannmjølkeanlegg (jf. kap. 8.2.1 og tabell 

8.1). Det skal spesielt tas hensyn til at det ikke oppstår uheldige vakuumsvingninger ved kortvarige konsentrerte luftforbruk. 


96 av 146


- Hvis utstyret krever ekstra røropplegg eller andre spesielle komponenter, stiller spesielle krav til anleggets dimensjonering og 

montering, eller til bruk og reingjøring, skal dette tas hensyn til ved dimensjonering og montering. 

- Det spesielle mjølkeutstyret skal i sum ikke utilsiktet påvirke spenegummivakuumet mer enn 3 kPa ved gjennomstrømning av 3 kg/ 

min mjølk eller vann og 6 l/min luft og ikke mer enn 5 kPa ved gjennomstrømning av 5 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft i 

konvensjonelle organ. 

- Det spesielle mjølkeutstyret skal ikke øke vakuumsvingningene med mer enn 4 kPa ved gjennomstrømning av 3 kg/min mjølk eller 

vann og 6 l/min luft i konvensjonelle organ. 

- Spesielt mjølkeutstyr, tilbehør og mjølkemåler skal samlet ikke utilsiktet påvirke spenegummivakuumet mer enn 5 kPa og ikke øke 

vakuumsvingningene med mer enn 5 kPa ved gjennomstrømning av 3 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft i konvensjonelle organ. 

- Sammen med mjølkemåler som bare brukes periodisk ved offisiell avdråttskontroll, bør også ovennevnte krav oppfylles. 

- Når lufta ikke er skilt fra mjølka før mjølkestrømsindikator o.l., skal ikke denne plasseres så høgt at mjølka får en større løftehøgde 

enn det som ellers ville være nødvendig. 

- Utstyret skal lett kunne reingjøres effektivt sammen med mjølkesettet, og det skal være lett å ta fra hverandre for inspeksjon. 


Fabrikant eller utstyrsleverandør skal for alt spesielt mjølkeutstyr oppgi: 

- Det tilsiktede referansevakuum og eventuelle andre nominelle vakuum. 

- Utstyrets innvirkning på spenegummivakuumet ved gjennomstrømning av 3 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft. 

- Det maksimale luftforbruket under mjølking og/eller vask (jf. kap. 7.3.1). 

- Tilleggskravet til reservekapasitet for utstyr som ikke er i funksjon ved måling av effektiv reservekapasitet eller som drives fra et 

separat vakuumsystem (jf. kap. 7.3.1). 

- Nøytraltid (s), omkoplingsnivå (l/min) og forsinkertid (s), samt teoretisk forsinkertid (s) der den er relevant, oppgitt på den enkelte 

komponent så langt som det er praktisk gjennomførbart, og for øvrig i anleggsprotokollen eller i det øvrige instruksjonsmateriellet. 

- Hvordan omkoplingsnivå, nøytraltid og forsinkertid kontrolleres. 

- Eventuelt behov for ekstra røropplegg eller andre spesielle komponenter, spesielle krav til anleggets dimensjonering og montering. 

- Eventuelle spesielle krav til bruk (= arbeidsmåte og -rutine) og/eller reingjøring. 

- Beskrivelse av spesiell kontroll og vedlikehold som utstyret krever. 

15.3 Mjølkestrømsindikator 


- Mjølkestrømsindikator skal entydig, sikkert og tydelig vise om 

mjølkestrømmen er over eller under det nivå hvor dyret kan ansees 

ferdigmjølket (se kap. 3.1.9). 


- Tidspunktet for når mjølkestrømssensoren trer i funksjon, skal styres av mjølkestrømmen og være presist og sikkert. 

- Omkoplingsnivået ved slutten av mjølkinga skal være 0,3 kg/min, og i samme besetning ikke skille mer enn 0,05 kg/min mellom 

organa.Praktisk erfaring tilsier et minimum på 0,4 kg/min. 


- Den teoretiske forsinkertiden skal ikke overstige 20 sekunder. For indikatorer beregnet på manuelt avtak, skal den ikke overstige 


97 av 146


10 sekunder. 

- Innen samme besetning skal det ikke være større forskjell i forsinkertiden enn 5 sekunder. 


98 av 146


15.4 Automatisk spenekoppavtaker 


- Automatisk spenekoppavtaker skal arbeide sikkert og skånsomt mot så vel dyr som 

mjølkesett. 

- Vakuumet skal avlastes fra spenene før spenekoppene/organet trekkes av juret. 

- Eventuelt luftinnslipp skal foregå på en slik måte at risikoen for tilbakeslag av mjølk mot 

spenen (impact) reduseres til et minimum. 

- Organet skal trekkes på plass uten mjølkesøl, uten å berøre golvet (båsen) eller slå så 

hardt mot innredningen at utstyret skades. 

- Automatisk spenekoppavtaker skal ikke forringe mjølkas kvalitet. 

- Den skal ikke hindre påsett av organet nevneverdig, og den skal ikke slippe unødig luft 

inn i anlegget. 


15.4.2.1 Nøytraltid 

- Automatisk avtaker med innebygget sperre som hindrer avtak før etter en viss tid eller 

før mjølkestrømmen har kommet over et visst nivå, skal ha markering som tydelig viser 

om sperren er i funksjon eller ikke. 

- Eventuell innebygget nøytraltid skal ikke overstige 90 sekunder. 


- Tidspunktet for når avtakeren trer i funksjon, skal styres av mjølkestrømmen og være 

presist og sikkert. 

- Omkoplingsnivået skal være minst 0,3 kg/min, helst 0,4 kg/min eller høgere og innen samme besetning ikke skille mer enn 0,05 kg/ 

min mellom organa. 


- Den teoretiske forsinkertiden skal ikke overstige 20 sekunder. 


15.5 Flertrinns mjølkevakuum 


99 av 146



100 av 146



- Systemet skal arbeide sikkert og det skal ikke forringe jurhelsa eller mjølkekvaliteten. 

- Mjølkesettets vekt og utforming skal være tilpasset de benyttede vakuumnivå. 

- Reguleringen av vakuumnivåa skal være presis og sikker. 

- Det skal være lett synlig hvilket vakuumnivå som er innkoplet. 



- Tidspunktet for omkopling mellom vakuumnivåa skal styres av mjølkestrømmen og være presist og sikkert. 

- Omkoplingsnivået skal være minst 0,3 kg/min, helst 0,4 kg/min eller høgere og innen samme besetning ikke skille mer enn 0,05 kg/ 

min mellom organa. 


- Den teoretiske forsinkertiden skal ikke overstige 20 sekunder. 


15.6 Separat luft- og mjølketransport 

-Slike maskiner skal arbeide sikkert og de skal ikke forringe jurhelsa eller mjølkekvaliteten. 

- Systemet skal være utstyrt med sikring som sikrer at utmjølkingsvakuumet aldri overstiger 42 

kPa. 

- Det skal spesielt tas hensyn til at bruk og reinhold skal være enkelt. 


101 av 146

Kap. 16 - Tilbehør 

16. Tilbehør 


16.1.1 Vakuumpåvirkning enkeltvis 

16.1.2 Vakuumpåvirkning samlet 

16.2 Mjølkekjøler for rørmjølkeanlegg 

16.3 Filter 



- Tilbehøret skal ikke medføre økt luftinnblanding i mjølka. 

- Det skal utformes så det enkelt, helst automatisk, lar seg drenere for mjølk og vaskevann. 

16.1.1 Vakuumpåvirkning enkeltvis 

- Tilbehør som koples inn mellom mjølkeorganet og ledningen/beholderen som framskaffer spenegummivakuumet, skal ikke 

utilsiktet påvirke spenegummivakuumet mer enn 3 kPa ved gjennomstrømning av 3 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft og 

ikke mer enn 5 kPa ved gjennomstrømning av 5 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft i konvensjonelle organ. 

- Tilbehøret skal ikke øke vakuumsvingningene med mer enn 4 kPa ved gjennomstrømning av 3 kg/min mjølk eller vann og 6 l/ 

min luft i konvensjonelle organ. 

16.1.2 Vakuumpåvirkning samlet 

- Tilbehør, mjølkemåler og spesielt mjølkeutstyr skal samlet ikke utilsiktet påvirke 

spenegummivakuumet mer enn 5 kPa og ikke øke vakuumsvingningene med mer enn 5 kPa 

ved gjennomstrømning av 3 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft i konvensjonelle organ. 

- Sammen med mjølkemåler som bare brukes periodisk ved offisiell avdråttskontroll, bør også 

ovennevnte krav oppfylles. 

16.2 Mjølkekjøler for rørmjølkeanlegg 

- Kjøleanordningen skal kunne vaskes og desinfiseres i anleggets system for sirkulasjonsvask. 

- Kjølingen skal kunne stoppes under vask, helst automatisk. 

- Hvis kjøleanordningen medfører nedsatt gjennomstrømningshastighet i rør og slanger, skal 

det under vask sikres fri vanngjennomstrømning så kjøleanordningen ikke nedsetter 

vaskeeffekten. 

- Kjøleanordningen skal sikres mot partikler og annen forurensning som kan redusere 

funksjonen eller forurense mjølka. 

- Kjøleanordningen skal kunne tas fra hverandre for inspeksjon. 


102 av 146

Kap. 16 - Tilbehør 

16.3 Filter 

- Eventuelt filter (sil) skal ikke forringe mjølkas kvalitet. 

- Det skal monteres slik at det ikke påvirker spenegummivakuumet, og det skal ikke nedsette 

reingjøringseffekten. 

- Engangsfilter skal fjernes før vask av anlegget. 

- Filter utafor vakuumdelen skal monteres slik at oppsamlete forurensninger ikke kommer 

over i restmjølka ved drenering av denne. 


Fabrikant eller utstyrsleverandør skal for alt tilbehør oppgi: 

- Utstyrets maksimale luftforbruk under mjølking og/eller vask (jf. kap. 7.3.1). 

- Tilleggskravet til reservekapasitet for tilbehør som ikke er i funksjon ved måling av effektiv 

reservekapasitet eller som drives fra et separat vakuumsystem (jf. kap. 7.3.1). 

- Innvirkningen på spenegummivakuumet ved gjennomstrømning av 3 kg/min mjølk eller vann 

og 6 l/min luft. 


103 av 146

Kap. 17 - Mjølkemåler 

17. Mjølkemåler 

17.1 Konstruksjon og funksjon 113 

17.2 Gjennomstrømningsmåler 113 

17.3 Recorderbeholder 114 


- Mjølkemåler skal oppfylle materialkravet i kapittel 5, og den skal være konstruert så påvirkningen på mjølkas kvalitet blir 

minimal og reinholdet blir enkelt. 

- Det skal spesielt tas hensyn til at den mekaniske påkjenningen og skumdannelsen i mjølka skal bli så liten som mulig. 

- Mjølkemåler som skal nyttes i den offisielle avdråttskontroll, skal være godkjent og oppfylle de til enhver tid gjeldende 

internasjonale (se ICAR ACMRE i kap. 2.3) og nasjonale krav (se NO-regler 1996 i kap. 2.7) til mjølkemålere vedtatt av 

avlsorganisasjonene. 

- Andre mjølkemålere og mjølkeindikatorer, for eksempel for intern fôrstyring, bør oppfylle de samme krav. 

- Det skal ikke selges mjølkemaskin uten at utstyrsleverandøren kan anvise mjølkemåler(e) som er godkjent for offisiell 

avdråttskontroll i vedkommende land. Hvilke målere som er godkjent og hvordan de(n) tilkoples mjølkeanlegget, skal oppgis av 

utstyrsleverandøren. 

17.2 Gjennomstrømningsmåler 

- Mjølkemåler som koples inn mellom mjølkeorganet og ledningen/beholderen som 

framskaffer spenegummivakuumet, bør ikke utilsiktet påvirke spenegummivakuumet mer enn 

3 kPa ved gjennomstrømning av 3 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft, og ikke mer enn 5 

kPa ved gjennomstrømning av 5 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft i konvensjonelle organ. 

- Den bør ikke øke vakuumsvingningene med mer enn 4 kPa ved gjennomstrømning av 3 kg/ 

min mjølk eller vann og 6 l/min luft i konvensjonelle organ. 

- Mjølkemåler, tilbehør, og spesielt mjølkeutstyr skal samlet ikke utilsiktet påvirke 

spenegummivakuumet mer enn 5 kPa og ikke øke vakuumsvingningene med mer enn 5 kPa 

ved gjennomstrømning av 3 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft i konvensjonelle organ. 

- Måler som brukes ved hver mjølking, skal oppfylle forannevnte krav og forøvrig oppfylle de 

generelle krav til mjølkemåler vedrørende kapasitet og de generelle krav til mjølkeutstyret 

vedrørende påvirkning på mjølkas kvalitet. 

- Fabrikant eller utstyrsleverandør skal oppgi utstyrets innvirkning på spenegummivakuumet 

ved gjennomstrømning av 3 kg/min mjølk eller vann og 6 l/min luft. 

- Mjølkemåleren skal kunne reingjøres i den ordinære vaskeprosessen sammen med utstyret 

den er tilkoplet. 

- Den skal være enkel å bruke. Bruksanvisning for bruk og vedlikehold i samsvar med kapittel 

19 skal finnes. 


104 av 146

Kap. 17 - Mjølkemåler 

17.3 Recorderbeholder 

- Beholderens nipler for slangetilkopling skal utformes og plasseres slik at risikoen for å få 

mjølk og skum over i vakuumsystemet blir så liten som mulig. 

- Innløpet skal oppfylle kravene til utforming, vakuumfall og øvrig funksjon som beskrevet for 

mjølkeinnløp i kapittel 13.4. 

- Utløpsnippelens indre diameter skal være minst 18 mm. 

- Den lange mjølkeslangen skal sikres slik at den ikke forårsaker direkte trekk på 

innløpsnippelen til målebeholderen. 

- Recorderbeholderen skal monteres slik at avstanden mellom bunnen av skalaen og golvet 

hvor en står og leser av, ikke overstiger 1,6 meter. 

- Avstanden mellom golvet og uttaket for mjølkeprøvene skal ikke være mindre enn 0,2 meter. 

- Hvis beholderen ikke har automatisk stenging, tillates ikke at mjølketransportledningen 

monteres med stiger. 

- Beholderen skal monteres fast og på en slik måte at størst mulig avlesningsnøyaktighet kan 

oppnås. 

- Nøyaktigheten skal kontrolleres etter montering. 

- Etter utført kontroll skal beholderen sikres mot å komme ut av posisjon ved normal bruk. 

- Recorderbeholderen bør utformes så vaskevannet fordeles jevnt ut over de indre 

overflatene, og uten at vakuumforsyningen under mjølking forstyrres nevneverdig. 

- Den skal kunne reingjøres i den ordinære sirkulasjonsvasken til mjølkeanlegget. 

- Det skal være mulig å inspisere reinheten av de indre overflatene i beholderen. 

- Fabrikanten skal oppgi recorderbeholderens effektive volum, målt som beskrevet i kapittel 3.19.2. 


105 av 146

Kap. 18 - Vaskeutstyr 

18. Vaskeutstyr 


18.2 Montering og innkjøring 

18.3 Vaskeautomat 

18.3.1 Konstruksjon og montering 


18.3.2.1 Kombinerte vaskeautomater 

18.3.3 Innkjøring 


- Så vel automatiske som andre vaskeapparat for mjølkesett og øvrige mjølkeførende deler skal være egnet for de 

temperaturer og de typer vaske- og desinfeksjonsmidler som tilrås til mjølkeutstyret i Norge. 

- Vaskeutstyret skal være tilpasset så det enkelt og effektivt kan nyttes til startskylling. 

Figur 18.1. Slurpevask med vannoppsug gjennom organa 

- Vaskeutstyret skal være driftssikkert og sørge for tilsiktet reingjøring av mjølkeutstyret. 

- Det skal ikke bygge seg opp synlige rester av mjølk og/eller reingjøringsmidler, og vasken skal være så god og sikker at 

gjenværende bakterier ikke ødelegger for produksjon av mjølk av høgste kvalitet ved normal variasjon i vannkvalitet, 

vanntemperatur og dosering av reingjøringsmidler innen de vanlige tilråingene for vask av mjølkeutstyr. 

- Vaskeutstyret skal tåle utvendig besprutning og vannsøl. 

- Vaskeenheten skal holde seg rein ved den daglige bruk til mjølkeutstyret. 

- Den bør være lett å ta fra hverandre for nødvendig inspeksjon og eventuell manuell reingjøring. 


106 av 146


- Vaskeutstyret skal sørge for full gjennomstrømning av vaskevann i alle spenekopper og i det øvrige mjølkesettet. 

- Vaskevannet skal strømme i bastante propper med høg hastighet både gjennom mjølkeledningen og den øvrige faste 

installasjon som inngår i sirkulasjonsvasken. I mjølkeledningen bør vannproppene ha en hastighet på 7-10 m/s. 

- Vaskeutstyret skal konstrueres og monteres slik at de forutsatte propphastighetene angitt i kapittel 7.3 kan bli oppfylt. 

Figur 18.2. Vask med spylepulsator 

- Vaskekarets form, vanntilførsel, vannoppsug og eventuelt ekstra luftinntak skal være slik at det blir presise avgrensninger 

mellom vann og luft, for på den måten å sikre bastante og sikre vannpropper gjennom ledningen. 

- Dersom vannoppsuget skjer gjennom organa, skal det med stativ eller rist sikres at alle spenekoppene kommer i samme nivå. 

Kapasiteten på vannoppsuget (dimensjon og antall slanger/organ) skal avpasses til mjølkeledningens dimensjon og lengde. 

- For manuell styrt vask skal vaskeutstyret gi en god vask når dosering av reingjøringsmiddel, vannmengde, vanntemperatur og 

vasketid følges i rimelig grad. 

- For system som krever spesielle reingjøringsprosesser, skal disse oppgis særskilt. Behovet for varmvann og det totale 

vannbehov pr. vask skal oppgis. 

18.2 Montering og innkjøring 

- Vaskeutstyret skal monteres slik at kravene i kapittel 18.1 blir oppfylt. 

- Vaskekar m/tilbehør skal ikke brukes til håndvask. 

- Etter montering skal alt vaskeutstyr for både organ og det faste anlegget, så vel manuelt som automatisk, prøvekjøres og 

innjusteres etter forholda der det skal brukes. 

- Innkjøringen (se kap. 19.1) skal være skriftlig dokumentert i en anleggsprotokoll (se kap. 19.2) og i en overleveringsrapport 

(se kap. 19.3), og den skal inneholde reingjøringsprogrammet og de viktigste dataene som skal kontrolleres ved innkjøring, bl. 

a. vannmengder ved ordinært vanntrykk, vannets hardhet, doseringen av reingjøringsmidler, luftinnslipp, sluttemperatur og 

vasketid m.m. 

- Ved innkjøringen skal brukeren gis en grundig innføring i bruken av vaskeutstyret. Det er særlig viktig at vannmengde, - 

temperatur og dosering av reingjøringsmiddel kommer klart fram. Vannmengde og luftinnslipp skal anmerkes spesielt. 

- Det skal også gis en skriftlig oversikt over rutinemessig vedlikehold og service så som kontroll av vannmengde, 

vanntemperatur m.m. 


107 av 146


18.3 Vaskeautomat 

Figur 18.3. Vaskeautomat for rørmjølkeanlegg 

18.3.1 Konstruksjon og montering 

- Foruten å oppfylle kravene i kapittel 18.1 og 18.2, skal vaskeautomat konstrueres og monteres slik at vasken blir 

tilfredsstillende selv om trykk og temperatur på tilførselsvannet varierer noe. 

- Vaskeautomaten skal sikre riktig vannmengde i forhold til størrelsen på mjølkeanlegget. 

- Vaskeautomat skal ikke monteres uten at den kan sikre drenering av alt vannet fra anlegget mellom hver vaskeoperasjon og 

ved avsluttet vask. 

- Det bør være mulig å lede avløpsvannet, det med og det uten kjemikalier, direkte til hver sine avløp. 

Eventuell vannsil som er montert i tilknytning til vaskeautomaten, skal være lett tilgjengelig samt rask og enkel å demontere for 

kontroll og reingjøring. 

- Unødige og for lange vaskeoperasjoner skal unngås. 

- Programmet i vaskeautomaten skal være slik utformet at vakuum- og/eller mjølkepumpe ikke trenger å gå unødig mye. 

- De forskjellige vaskeoperasjoner skal være i samsvar med de vaskerutiner og -midler som tilrås i Norge. 

- Det skal oppgis om vaskeautomaten kan brukes for faste og/eller flytende, og for 1 eller 2 reingjøringsmidler (kombinerte og/ 

eller separate vaske- og desinfeksjonsmidler). 

- De enkelte avsnitt i reingjøringsprosedyren bør kunne følges via indikator for programverket. 

- Ved svikt i reingjøringsprogrammet skal dette fremgå etter at programverket har stoppet. 


- Vaskeautomat uten varmeelement skal ikke monteres uten at det er tilstrekkelig varmtvannsforsyning. 

- For reingjøringsmidler beregnet på varmt vann, skal sluttemperaturen på vaskevannet ikke bli under 

40 °C. 

- Automaten bør indikere dersom temperaturen i vaskevannet faller under et på forhånd fastsatt nivå for vedkommende 

reingjøringsmiddel. 


108 av 146


- Tilførselen av vann og reingjøringsmidler skal være så sikker at tilsiktet dosering oppnås. 

- Dersom det skal nyttes separate vaske- og desinfeksjonsmidler, skal vaskeautomaten sikre mot sammenblanding av midlene 

både før og etter at de tilsettes vaskevannet. 


109 av 146


18.3.2.1 Kombinerte vaskeautomater 

- For kombinert vaskeautomat skal det spesielt tas hensyn til at den lett og sikkert skal kunne startes av tankbilsjåføren. Alle 

tilkoplinger til enten mjølkeanlegg eller gårdstank skal være lette å utføre. 

- Den skal være konstruert slik at en unngår muligheter for å kople den aktuelle vaskeoperasjon til feil vaskeobjekt. 

- Risikoen for at vaskeprosessen kan startes når det er mjølk i tanken, skal være minst mulig. For eksempel kan 

automaten utstyres med "signal". 

- Kombinerte vaskeautomater skal være tilpasset gårdstanktypen for å hindre skader på tanktyper som ikke tåler for høg 

vaskevannstemperatur. 

- Vaskeoperasjonene for gårdstank skal være så korte som mulig for bl.a. å få minst mulig varmetap. Spesielt skal isbankkjølte 

tanker ikke ha for lang vasketid av hensyn til temperaturfall i vaskevannet. 

Vaskerotorer og andre væskespredere skal være sikkert montert og samtidig lett demonterbare og enkle å holde reine. 

1. Væskespreder V = tilkopling varmt vann 

2. Røreblad K = tilkopling kaldt vann 

3. Gårdstankens utløpsstuss 

4. Programverk og vaskepumpe 

Figur 18.4. Kombinert vaskeautomat, her tilkoplet gårdstanken 

18.3.3 Innkjøring 

- Etter montering skal vaskeautomaten prøvekjøres og innjusteres etter forholda der den skal brukes. 

- Innkjøringen (se kap. 19.1) skal være skriftlig dokumentert, og den skal inneholde reingjøringsprogrammet og de viktigste 

dataene som skal kontrolleres ved innkjøring, bl.a. vannmengder ved ordinært vanntrykk, vannets hardhet, doseringen av 

reingjøringsmidler, luftinnslipp, sluttemperatur og vasketid m.m. 

- Det skal også gis en skriftlig oversikt over rutinemessig vedlikehold og service så som kontroll av vannfilter, vannmengde, 

vanntemperatur m.m., og en beskrivelse av nødvendig service. 


110 av 146


- Ved innkjøringen skal brukeren gis en grundig innføring i betjening og bruk av vaskeautomaten. 

- Dersom vaskeautomaten krever noe manuell innsats under bruken, så som dreiing av kraner, drenering av rør og slanger m. 

m., skal dette presiseres spesielt. 

- Det skal også utleveres en kort skriftlig bruksanvisning trykt på fuktbestandig materiale i samsvar med kapittel 19.4. 


111 av 146

Kap. 19 - Automatisk mjølkesystem (AMS/AME) 

19. Automatisk mjølkesystem (AMS/AME) 

19.1 Generelt 

AMS skal oppfylle de generelle Norske retningslinjer for mjølkemaskiner så langt disse kan anvendes. 

Det skal være mulig og betjene AME for både mjølking og testing. 

Mjølkingsprosessen inkludert forberedelse skal gjennomføres i samsvar med norske (mjølkeforskriften) og internasjonale (EU 

hygieneforordning) bestemmelser. 

19.2 Forbereding før mjølking 

19.2.1 Reingjøring av spener 

AMS skal ha anordning for reingjøring av spenene og de delene av juret som er i kontakt med spenegummi, uten at det skader 

dyret. Vaskeresultatet kan kontrolleres ved inspeksjon av spener og jur etter vask. 

19.2.2 Oppmjølking 

AME skal være utstyrt for separasjon av den første mjølka fra hver spene fra mjølk som er tilsikta konsum. 

Bruksanvisningen skal inneholde beskrivelse av metode for separasjon og metode for kontroll av funksjonen. 

Kontroll av separasjon gjøres under praktisk mjølking. 

19.3 Mjølking 

19.3.1 Reingjøring av spener 

Systemet skal ha anordning som kan registrere utilsikta avtak av spenekopper slik at AME kan sette i gong tiltak for å oppnå 

vellykka mjølking. 

19.3.2 Mjølkemåling 

Mjølkemengde for kvar mjølking skal måles. Nøyaktigheten i systemet for måling mjølkemengde skal spesifiseres i 

bruksanvisninga. 

19.3.3 Oppdaging og fraskilling av unormal mjølk 

AME skal ha utstyr for å påvise unormal mjølk frå et individ og utstyr for fraskilling slik at denne mjølka ikke blir blanda med 

mjølk tiltenkt konsum. Metoden for påvising sammen med anbefalte grenseverdier skal beskrives i bruksanvisninga. 

19.3.4 Spenekopp-avtak 

Det skal finnes anordning for å avgrense den totale påsittingstida. Metode og grenseverdier skal beskrives i bruksanvisninga. 

19.4 Ettermjølking/spenemiddel 


112 av 146


Det bør finnes utstyr til å påføre desinfeksjonsmiddel/spenepleimiddel etter mjølking. 


113 av 146


19.5 Mjølketransport 

19.5.1 Fraskilling av mjølk 

AME skal ha anordning til å styre til egen beholder eller deponi mjølk definert som unormal, uønska eller tilbakeholdt, før den 

når gardstanken.1) 

1) Bestemmelsen om skille fra uønska eller tilbakeholdt mjølk må alltid tas før mjølking. Bestemmelsen om å skille fra unormal mjølk kan bli tatt når som helst 

under oppmjølking, mjølking eller etter mjølking av et individ. Frasortert mjølk skal kunne dirigeres til en beholder eller et trygt deponi. 

19.5.2 Overføring til gardstank 

Mjølk skal bli hindra i å nå gardstanken mens vask av gardstanken pågår. 

Mjølk skal bli hindra i å nå gardstanken mens tømming pågår, dersom det kreves i lokal/regional/nasjonale bestemmelser. 

19.6 Mjølking og lagring 

19.6.1 Generelt 

Gardstanken skal kunne gi signal til AME om at den er klar til å ta imot mjølk. 

Det skal finnes anordninger som hindrer vaskeløsning å komme inn på gardstanken så lenge det er mjølk på tanken. 

19.6.2 Gardstank 

Mjølka skal kjøles ned til 4 °C eller lavere innen to timer etter mjølking og lagres ved denne temperaturen fram til henting. 

Gardstanken skal utformes og reguleres slik at mjølka aldri fryser på tanken. 

19.6 Vask 

Det skal være anordning til å gjennomføre automatisk vask, skylling eller fjerning av mjølkerester for: 

1. spenegummi, mellom mjølking av kvart dyr, inkludert overflate som kan komme i kontakt med spene på dyr 

2. all overflate som har komt i kontakt med mjølk definert som unormal, uønska eller tilbakeholdt, før mjølking av eit dyr der 

mjølka er tiltenkt konsum. 

3. overflater som har vært i kontakt med ikke-kjølt mjølk etter ei spesifisert tid uten mjølking 

4. fullstendig vask etter spesifisert intervall 

19.7 Bruksanvisning 

I tillegg til instruksjoner for mjølkemaskiner, skal minimum følgende framheves i bruksanvisninga: 

a) prosedyre for oppfølging ved ulike alarmer 

b) bruk av funksjoner for systemsjekk 

c) innlegging av individ-opplysninger, hendinger og handlinger i AME program for styring og overvåking. 

d) bruken av AME styringssystem, og alle sensorer, til å lage alarm- og tiltakslister som kreves for brukar som et grunnlag for 

besetningsstyring. 

19.8 Styringsystem 

19.8.1 Alarmer og meldinger 


114 av 146


Når sikkerhet for menneske eller dyr er i fare, skal det straks sendes en alarm til ansvarlig bruker. 

Når systemet avdekkar en feil, men sikkerhet for menneske eller dyr ikke er i fare, skal det gå ei melding til ansvarlig bruker på 

et passende tidspunkt. 


115 av 146


19.8.2 Lagring av informasjon 

Brukeren skal som minimum ha tilgang til følgende tidfesta informasjon for et spesifisert antall dager: 

1. data for kvar mjølking, med dyrets identitet, varighet, mjølkemengde, fullstendig eller ufullstendig mjølking for alle spenene, 

utilsikta avtak, gjentatt påsett og årsak til frasortering av mjølk 

2. data for kvar avvisning i AME, med dyrets identitet 

3. data for kvar fullstendig vask, inkludert varighet og hva som er utført, slik som skylling og desinfeksjon 

4. data og årsak for kvar alarm 

5. identifisering av kvar flaske eller beger under automatisk i mjølkeprøvetaking 

Note: Anna informasjon av interesse kan være: 

- mjølkekvalitetsparametre som konduktivitet, celletall, fett/protein/urea-innhold 

- vaskeparametre som vaskemiddel type og dosering og temperatur på vaskevatn 

- logg over temperatur i gardstanken 

19.9 Overvåking 

19.9.1 Dyr 

Systemet skal inneholde ei løpende oversikt over: 

1. tid siden siste mjølking for kvart dyr 

Note: Av praktiske omsyn kan tida regnes fra tidspunktet dyret forlater mjølkeplassen 

2. dyr som er klar for mjølking 

3. dyr som skulle ha vært mjølka (en fastsatt tid har gått etter at tillatelse til mjølking vart gjeve) 

4. dyr med ufullstendig mjølking 

5. dyrets identitet der systemet har avdekt unormal mjølk 

6. dyrets identitet og tidspunkt for kvar mjølking der mjølka har blitt fråsortert 

19.9.2 Desinfeksjon 

Det skal være mulig å overvake temperaturen på vaskeløsningen, og sikre at den tilsikta vask og desinfeksjon har vorte utført. 

19.9.3 Mjølkelagring 

Det skal være mulig å overvåke temperatur på tankmjølk, og sikre at den tilsikta vask og desinfeksjon av gardstanken har blitt 

utført. 


116 av 146

Kap. 20 - Mjølkemaskin for geit 

20. Mjølkemaskin for geit 

20.1 Generelt 

ISO-standardene for mjølkemaskiner omfatter etter siste revisjon også mjølkeutstyr til småfe. Dette følges opp i denne utgaven av Norske retningslinjer for mjølkemaskiner med et eget 

avsnitt med retningslinjer for mjølkeutstyr til geit. I tillegg til bestemmelsene i dette avsnittet gjelder også generelle Norske retningslinjer for mjølkemaskiner så langt disse kan anvendes. 

Geit skiller seg fra ku når det gjelder nedgiing, mjølkestrøm, mjølketid og mjølkemengde og har derfor andre krav til mjølkeorganet enn kua. 

Mjølkingsarbeidet ved mjølking av småfe er karakterisert av hyppige påsett/avtak. Retningslinjene tar utgangspunkt i at det under påsett/avtak forekommer at organet slipper inn luft 

gjennom helt åpne organ, og mjølkeanlegget må ha kapasitet som tillater denne praksisen. Det må tas hensyn til dette ved bestemmelse av effektiv reservekapasitet og dimensjonering av 

ledninger. Hvis det velges mjølkesett som begrenser luftinnslippet ved organskifte, kan en ta hensyn til dette under dimensjonering. 

20.2 Vakuumnivå 

Vakuum på spenespisen ved en mjølkestrøm på 1 l/min bør ligge på 34 – 38 kPa. 

Utstyrsfabrikanten skal angi referansevakuum og samsvarende vakuum på spenespissen. 

Spenespissvakuum på 34 – 38 kPa vil normalt tilsvare referansevakuum 38 - 42 kPa i et anlegg med middels høg mjølkeledning (løftehøgde1,2 m), eller 36 - 40 kPa ved lågmontert 

mjølkeledning (løftehøgde -0,1 m). 

20.3 Vakuumpumpe 

Vakuumpumpa skal dimensjoneres slik at den er i stand til å holde ønsket vakuum under mjølking og vask. 

20.3.1 Vakuumpumpekapasitet for mjølking 

Vakuumpumpekapasiteten skal tilfredsstille krav til vakuumstabilitet som beskrevet i kapittel 6, eller krav til effektiv reservekapasitet som angitt i tabell 1. 

Mjølkeorgan med automatisk åpning og stenging i spenekoppen begrenser luftinnslippet ved avtak og påsett, og er gitt en egen definisjon ”automatisk spenekopp”. Disse organene vil ikke 

gi de store luftinnslippene ved organskifte, men har ofte et stort (opp til 50 l/min) luftinnslipp når de ikke er i bruk. Tomgangsforbruket må tas med i betraktningen ved beregning av krav til 

effektiv reservekapasitet m.m. 

Tabell 20.1. Krav til effektiv reservekapasitet. 

Nr Type mjølkesett 

1 Anlegg med automatiske spenekopper (1) 

2 

3 

4 

Anlegg med automatiske spenekopper og 

automatiske spekoppavtakere (1) 

Konvensjonelt organ uten automatisk 

stengeventil i sentralen (1) 

Konvensjonelt organ med automatisk 

stengeventil i sentralen (1) 

Antall 

mjølkesett 

per løp 

n10 

n< =10 

n>10 

n10 

n


20.3.2 Vakuumpumpekapasitet for vask 

Veiledende vakuumpumpekapasitet for vask kan finnes i tabell 7.1. 

20.4 Mjølkeledning 

Dimensjonering av mjølkeledningen er basert på samme strømningstekniske grunnlag som dimensjonering for proppfri transport i ISO 5707. Det er tatt hensyn til forskjellige forutsetninger 

om nedgiing og arbeidsrutiner. For norske forhold velges følgende forutsetninger: 

- Mjølketid = >120 s 

- Maksimal mjølkestrøm = 1,3 l/min 

- Påsettingsintervall = 10 s 

Dette vil gi dimensjonerende mjølkestrøm for hvert løp som vist i tabell 2. 

Tabell 20.2. Dimensjonerende mjølkestrøm avhengig av antall mjølkeorgan per løp. Ved flere mjølkere på samme løp, summeres verdiene for 

hver mjølker. 

Antall organ 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 >13 

M.strøm, l/min 2,6 3,9 5,2 6,5 7,8 9,1 10,4 11,0 11,5 11,9 12,1 12,3 12,4 

Mjølkeledningen dimensjoneres for proppfri transport med en mjølkestrøm som vist i tabell 2, og med 8 l/min luft per organ som kontinuerlig luftstrøm og skifteluft avhengig av organ- og 

anleggstype slik: 

- Enkeltløp, konvensjonelt organ med automatisk stenging 200 l/min 

- Rundløp, konvensjonelt organ med automatisk stenging 100 l/min 

- Enkeltløp, automatisk spenekopp 50 l/min 

- Rundløp, automatisk spenekopp 25 l/min 

Disse forutsetningene, satt inn i formelen for proppfri transport i mjølkeledningen gir krav til fall på mjølkeledningen som presentert i tabellene 20.3 – 20.6. 

Tabell 20.3. Minste fall i mm per meter for mjølkeledning montert i enkeltløp. Konvensjonelle mjølkeorgan med automatisk stengeventil i 

sentral. 

Antall Dimensjonerende 34 35,6 48,5 50,0 60,0 67,0 

organ mjølkestrøm, l/min mm mm mm mm mm mm 

3 3,9 13,9 11,0 2,4 2,0 2,0 2,0 

4 5,2 17,2 3,7 3,1 2,0 2,0 

5 6,5 5,1 4,3 2,0 2,0 

6 7,8 6,5 5,6 2,3 2,0 

7 9,1 8,1 7,0 2,8 2,0 

8 10,4 9,8 8,4 3,4 2,0 

9 11 11,5 9,9 4,0 2,3 

10 11,5 12,5 10,8 4,3 2,5 

12 12,1 13,5 11,6 4,7 2,7 

14 12,4 15,0 12,9 5,2 3,0 

16 12,4 16,2 13,9 5,6 3,2 

18 12,4 17,0 14,6 5,9 3,4 

20 12,4 17,9 15,3 6,2 3,5 



Tabell 20.4. Minste fall i mm per meter for mjølkeledning montert i rundløp. Konvensjonelle mjølkeorgan med automatisk stengeventil i 

sentral. 



3 3,9 7,5 5,9 2,0 2,0 2,0 2,0 

4 5,2 12,0 9,5 2,0 2,0 2,0 2,0 

5 6,5 13,5 2,9 2,5 2,0 2,0 

6 7,8 17,9 3,8 3,3 2,0 2,0 

7 9,1 4,8 4,2 2,0 2,0 

8 10,4 5,9 5,1 2,1 2,0 

9 11 7,1 6,1 2,5 2,0 

10 11,5 7,9 6,8 2,7 2,0 

12 12,1 8,7 7,4 3,0 2,0 

14 12,4 9,9 8,5 3,4 2,0 

16 12,4 11,0 9,5 3,8 2,2 

18 12,4 11,8 10,2 4,1 2,4 

20 12,4 12,7 10,9 4,4 2,5 

Tabell 20.5. Minste fall i mm per meter for mjølkeledning montert i enkeltløp. Automatiske spenekopper. 



2 2,6 4,2 3,4 2,0 2,0 2,0 2,0 

3 3,9 7,1 5,7 2,0 2,0 2,0 2,0 

4 5,2 10,5 8,4 2,0 2,0 2,0 2,0 

5 6,5 14,5 11,5 2,4 2,1 2,0 2,0 

6 7,8 18,9 15,0 3,2 2,7 2,0 2,0 

7 9,1 19,0 4,0 3,5 2,0 2,0 

8 10,4 5,0 4,3 2,0 2,0 

9 11 5,6 4,8 2,0 2,0 

10 11,5 6,3 5,4 2,2 2,0 

12 12,1 7,4 6,4 2,6 2,0 

14 12,4 8,4 7,2 2,9 2,0 

16 12,4 9,2 7,9 3,2 2,0 

18 12,4 10,1 8,6 3,5 2,0 

20 12,4 10,9 9,4 3,8 2,2 



Tabell 20.6. Minste fall i mm per meter for mjølkeledning montert i rundløp 1). Automatiske spenekopper. 



3 3,9 4,7 3,8 2,0 2,0 2,0 2,0 

4 5,2 7,3 5,8 2,0 2,0 2,0 2,0 

5 6,5 10,4 8,3 2,0 2,0 2,0 2,0 

6 7,8 14,1 11,2 2,4 2,0 2,0 2,0 

7 9,1 18,2 14,5 3,1 2,7 2,0 2,0 

8 10,4 18,2 3,9 3,3 2,0 2,0 

9 11 4,5 3,8 2,0 2,0 

10 11,5 5,1 4,3 2,0 2,0 

12 12,1 6,1 5,3 2,1 2,0 

14 12,4 7,1 6,1 2,5 2,0 

16 12,4 7,9 6,8 2,7 2,0 

18 12,4 8,8 7,5 3,0 2,0 

20 12,4 9,6 8,2 3,3 2,0 

1) Gjelder på enhver strekning etter montering, dvs. ved planlegging må en ta høgde for noe varierende fall etter montering (f.eks. 1 mm ekstra fall per meter). 


1. Det foreligger undersøkelser som tyder på at en pulseringshastighet på 60 p/min er på den nedre grensen av det tilrådelige. Høyere pulseringshastighet, for eksempel 90 p/min, tilrås. 

2. Mjølkeorganets samlede luftinnslipp sammen med eventuelle lekkasjer skal være 4 - 8 l/min. 

3. Lang mjølkeslanges innvendige diameter skal være minimum 12,5 mm, maksimum 14,5 mm ved høgmontering. 

4. Kort mjølkeslanges innvendige diameter skal være minst 9 mm. 


Kap. 21 - Innkjøring, opplæring og service 

21. Innkjøring, opplæring og service 

21.1 Generelt 

21.2 Anleggsprotokoll 

21.3 Overleveringsrapport 


21.5 Instruksjonsmateriell 

21.6 Service 

21.1 Generelt 

- Etter montering skal alle monterte deler av mjølkemaskinanlegget, også vaskesiden, prøvekjøres og innjusteres. 

- Alle målestusser og målepunkt angitt i kapittel 8.6, samt eventuelle andre som er nødvendig for å kunne kontrollere anleggets 

funksjon, skal være tydelig merket. 

- Funksjonen av alle deler som har blitt berørt av monteringen, skal kontrolleres i henhold til retningslinjene og anleggsprotokoll 

klargjøres og overleveres. 

- Det skal gis instruksjon i betjening, bruk og vedlikehold av anlegget, herunder i mjølketeknikk. Som mjølketeknikk henvises til 

gjeldende norsk tilråding. 

- Utstyrsleverandørens representant skal overvære en mjølking med påfølgende reingjøring av anlegget. 

- Det skal spesielt påses at anlegget fungerer som forutsatt og brukes slik at unødige luftinnslipp og vakuumsvingninger unngås. 

- Mjølkeprodusenten skal få inngående innføring i nytt og spesielt utstyr som krever en omlegging av tidligere mjølketeknikk og 

rutiner. 

- Til hvert anlegg skal det utleveres utfylt papirutgave av anleggsprotokoll og overleveringsrapport. Bruksanvisning og 

fullstendig instruksjonsmateriell skal være på norsk. Materiellet bør også være tilgjengelig i elektronisk utgave lesbart med de 

vanligste PC-program. 

- Utstyrsleverandøren bør ikke umiddelbart etter montering kreve kjøperens underskrift på at det leverte utstyret fungerer i 

henhold til retningslinjene/kjøpekontrakten, for på det tidspunktet har kjøperen svært liten mulighet til å kunne fastslå dette. 

Dette er ikke til hinder for at kjøper i overleveringsrapporten underskriver på at utstyret er mottatt og eventuelt at montering og 

målinger er foretatt. 

21.2 Anleggsprotokoll 


121 av 146


- For referanse ved seinere service og kontroll, og vurdering av eventuell utbygging av mjølkeanlegget, skal 

utstyrsleverandøren ved innkjøringen fylle ut en anleggsprotokoll. 

- Anleggsprotokollen skal utformes med henblikk på seinere suppleringer og den skal kunne inngå som en del av eierens KSLdokumentasjon 

(KSL = kvalitetsstyring i landbruket). Den kan utformes som f.eks. en egen ringperm eller med henblikk på 

innsetting i eierens ordinære kvalitetsperm. 

- Anleggsprotokollen skal ved overleveringen omfatte: 

- Overleveringsrapport. 

- Utleverte bruksanvisninger og instruksjonsmateriell. 

- Utfylt(e) datablad med oversikt over type montert og utlevert utstyr. 

- Utførte kontrollmålinger. 

- Plass for endringer, ettermontert utstyr og eventuelle firmaspesifikke ønsker. 

- Databladet(ene) sammen med utfylte serviceskjema, måleskjema eller en forenklet utgave av disse, skal 

inneholde de mest sentrale data om anlegget ved levering, bl.a.: 

- Pumpekapasitet i l/min. 

- Antall organ og effektiv og nordisk reservekapasitet i l/min. 

- Luftforbruk til eventuelt tilleggsutstyr (se kap. 7.3, 7.3.1 og 15.1 og 15.2). 

- Referansevakuum i kPa. 

- Andre fastlagte vakuumnivå i kPa (se kap. 3.15.7, 14.6, 15.2 og 20). 

- Vakuumventilens kapasitetsområde ved nominelt vakuumnivå angitt av fabrikant/utstyrsleverandør (se kap. 10.3). 

- Mjølkeledningens lengde i m, innvendige diameter i mm og maks. antall organ. 

- Utslusersystemets kapasitet i liter mjølk pr. minutt (for mjølkepumper skal kapasiteten angis for normalt arbeidsvakuum og 

uten filter ved et mottrykk på 20 kPa). 

- Mengde vaskevann i liter og vaskevannets hardhet i °dh (= tyske hardhetsgrader). 

- Nøytraltid, omkoplingsnivå og forsinkertid for spesielt mjølkeutstyr (se kap. 15). 

- Bekreftelse samsvarserklæring og CE-merking. 

- Telefon utstyrsleverandørens nærmeste servicemann og delelager. 

21.3 Overleveringsrapport 

- Som dokumentasjon i forbindelse med overlevering av nytt anlegg eller deler av 

anlegg, skal det fylles ut en overleveringsrapport. 

- Overleveringsrapporten skal bestå av bl.a. følgende: 

- Navn og adresse til kjøper. 

- Dato montert. 

- Dato igangkjørt og justert. 

- Oversikt over utførte kontrollmålinger. 

- Oversikt over utleverte bruksanvisninger og instruksjonsmateriell. 

- Oversikt over utleverte datablad. 

- Underskrift utstyrsleverandør og kjøper. 


- Med mjølkeanlegget skal det leveres en eller flere enkle og kortfattete bruksanvisninger trykt på fuktbestandig materiale, også 

omfattende vask av anlegget, se kapittel 3.12.8. 


122 av 146


- De(n) skal utformes med henblikk på røkter og avløsers daglige bruk av anlegget. 

- Det skal her klart framgå dersom deler av anlegget ikke tåler en temperatur på 90 °C eller noen reingjøringsmidler eller andre 

kjemikalier som vanligvis kan komme i kontakt med mjølkeutstyret (se kap. 5). 

- En mer fullstendig bruksanvisning skal også utleveres. 

21.5 Instruksjonsmateriell 

- Med mjølkeanlegget skal det leveres fullstendig instruksjonsmateriell med bl.a. fullstendig bruksanvisning, feilsøkingsskjema 

og reservedelskatalog. 

- Instruksjonsmateriellet skal bl.a. inneholde en oversikt over rutinemessig vedlikehold og service. Disse oppgavene bør 

presenteres som et fastsatt program (sjekkliste) hvor det framgår hva som bør utføres daglig, hver uke, hver måned osv. 

21.6 Service 

- Utstyrsleverandøren skal kunne tilby en garantiservice utført 3 - 6 måneder etter montering, og ved salget skal han klargjøre 

om slik service inngår i kjøpesummen. 

- Det skal finnes adgang til service for regelmessig kontroll av anleggets funksjon. 

- Mjølkeprodusenten skal gjøres oppmerksom på tilgang til akuttservice. 

- Innholdet i servicene skal beskrives. 

- Etter utført service skal det på stedet legges igjen et serviceskjema med dokumentasjon på utførte målinger og arbeide. 


123 av 146

Kap. 22 - Opplysninger 

22. Opplysninger 

- Når annet ikke er angitt, skal opplistete krav om opplysningene i dette og øvrige kapitler i retningslinjene gis uoppfordret av 

fabrikant eller utstyrsleverandør ved tilbud og salg som angitt tabell 22.1. 

- På forespørsel skal fabrikant og/eller utstyrsleverandør gi opplysninger som er oppført under kategori D i tabell 22.1 og under 

datablad i kapittel 24. 

Tabell 22.1. Oversikt over fabrikant og/eller utstyrsleverandør sin opplysningsplikt. 






Kap. 23 - Omsetning 

23. Omsetning 

23.1 Spesifikasjoner 

23.2 Kjøpekontrakt 

23.1 Spesifikasjoner 

- Ved omsetning av mjølkeutstyr skal selgeren gi tilstrekkelige opplysninger til at kjøperen kan bedømme om produktet oppfyller 

kravene i Norske retningslinjer for mjølkemaskiner - funksjon, dimensjonering og montering. 

- På forespørsel skal kjøperen ved tilbud og kjøp få et utfylt datablad i henhold til kapittel 24. 

23.2 Kjøpekontrakt 

- På forespørsel skal kjøperen få kjøpsavtalen inngått på standardkontrakt i henhold til NS 4842 (se kap. 2). 

- I kjøpekontrakten eller i særskilt skriv vist til i kjøpekontrakten, skal bl.a. følgende opplysninger gis: 

- Henvisning til utfylt datablad eller andre spesifikasjoner. 

- Om utstyret skal monteres av selgeren, og hva monteringen i så fall omfatter. 

- Hva instruksjonen omfatter (bl.a. innkjøring og opplæring på anlegget, instruksjonsmateriell som utleveres). 

- Beskrivelse av garantiservice og rutineservice, samt nærmeste servicemann og delelager for akuttservice. 

- Leveringstid, pris og betalingsbetingelser. 

- Betingelsene for frakt, assuranse og reklamasjon. 

- Alle eventuelle motytelser fra kjøper vedrørende assuranse, elektrisk og annet spesialutstyr, montering og reklamasjon. 

- Når hovedforhandler/importør finnes, skal vedkommende ha det formelle ansvar for montering, service og garanti på 

vedkommende mjølkemaskinmerke. 


127 av 146

Kap. 23 - Omsetning 


128 av 146

Vedlegg 1 - Sammenhengen mellom trykk og vakuum angitt i kpa og cm hg 

Vedlegg 1: 

24. Sammenhengen mellom trykk og vakuum angitt i kpa 

og cm hg 


129 av 146

Vedlegg 2 - Korreksjon av pumpe- og reservekapasitet ved avvikende barometerstand 

Vedlegg 2: 

25. Korreksjon av pumpe- og reservekapasitet ved 

avvikende barometerstand 

25.1 Standard atmosfæretrykk 

25.2 Pumpekapasitet 

25.3 Reservekapasitet 

25.4 Korreksjonsfaktorer 

Oversatt og bearbeidet utdrag av kapittel 7 i ISO 6690 (se kap. 2.2). Se også kapittel 7.3.2. 

25.1 Standard atmosfæretrykk 

For å oppfylle kravet til pumpe- og reservekapasitet på steder som ligger vesentlig høgere enn havets nivå, skal det der installeres 

vakuumpumper med en større kapasitet. Nødvendig kapasitet beregnes ut fra følgende standard atmosfæretrykk: 

Tabell 25.1. Standard lufttrykk for korreksjon av reserve- og pumpekapasitet. 

Høgde over havet i meter 

Standard atmosfære-trykk 

P BO, kPa 

0 - 300 100 

301-700 95 

701-1200 90 

1201-1700 85 

1701-2200 80 

Ved kontroll av pumpe- og reservekapasiteten når atmosfæretrykket avviker fra ovennevnte standard atmosfæretrykk i angjeldende 

høgdeområde, skal de målte verdier korrigeres for å kontrollere om kravet til pumpe- og reservekapasitet er oppfylt. Korreksjonen 

utføres som vist i det følgende: 

25.2 Pumpekapasitet 

Korrigert pumpekapasitet: PKkorr = K1 × PKmålt 

Korreksjonsfaktor: K1 = (PBO / PB × Pmax) / (Pmax - P) × PB / PBO 

PKkorr = Pumpekapasitet korrigert til standard atmosfæretrykk i henhold til tabell 25.1 

PKmålt = Målt pumpekapasitet (avlest på airflowmeter) 

K1 = Korreksjonsfaktor for pumpekapasitet 

PB = Omgivende atmosfæretrykk (barometerstand) under målingen 

PBO = Standard atmosfæretrykk (barometertrykk) i henhold til tabellen i kapittel 25.1 

Pmax = Vedkommende vakuumpumpes maksimale vakuumnivå (helt blokkert pumpeinnløp) 

P = Vakuum i pumpeinnløpet under målingen av pumpe- og reservekapasiteten 


130 av 146


For praktisk bruk er det i kapittel 25.4 laget en oversiktstabell hvor en har forutsatt at: 

Pmx / PB = 0,9 og P = 50 kPa, noe som gir: 

K1 = (0,9 × PBO - 50) / (0,9 × PB - 50) × PB / PBO når det regnes i kPa. 


131 av 146


25.3 Reservekapasitet 

Korrigert reservekapasitet: 

RKkorr = K1 × PKmålt - K2 (PKmålt - RKmålt) 

= K2 × RKmålt + (K1 - K2) PKmålt 

Korreksjonsfaktor: K2 = (PBO + PB) / (2 × PBO) 

RKkorr = Reservekapasitet korrigert til standard atmosfæretrykk i henhold til tabell 25.1 

RKmålt = Målt reservekapasitet (avlest på airflowmeter) 

K2 = Korreksjonsfaktor for reservekapasitet 

Øvrige symboler, se kapittel 25.2. 


132 av 146


25.4 Korreksjonsfaktorer 

Tabell 25.2. Korreksjonsfaktorer basert på at = 0,9 og P = 50 kPa. Atmosfæretrykk standard 

(PBO) og omgivende (PB) i kPa. For K1 og K2 se hhv. kapittel 25.2 og 25.3. 


133 av 146



134 av 146

Vedlegg 3 - Anbefalinger for omsetning av mjølkemaskiner 

Vedlegg 3: 

26. Anbefalinger for omsetning av mjølkemaskiner 

26.1 Generell del 

26.2 Databladets oppbygging 

26.2.1 Generelle regler 

26.2.1.1 Vakuumpumpe med motor 

26.2.1.2 Vakuumledning og vakuumbeholder 

26.2.1.3 Vakuumventil, vakuummeter og vakuumnivå 

26.2.1.4 Sluttenhet 

26.2.1.5 Mjølkeledning 

26.2.1.6 Mjølkeorgan 

26.2.1.7 Øvrige mjølkesett 


26.2.1.9 Mjølkemålere 

26.2.1.10 Vaskeutstyr 

26.2.1.11 Prøvemeldinger o.l. 

26.2.1.12 Andre spesifikasjoner 

26.2.1.13 Dato og firma 

26.2.2 Uttegnet datablad 

Datablad for mjølkeanlegg 

Datablad for mjølkeanlegg utfylt 

26.1 Generell del 

- Alle mjølkemaskiner som omsettes skal ordinært oppfylle Norske retningslinjer for mjølkemaskiner - funksjon, dimensjonering, montering og omsetning, og det skal påføres så 

vel tilbud som kjøpekontrakt at dette er tilfelle. Dette gjelder også ved påbygging/supplering til eksisterende anlegg. 

- På forespørsel skal kjøperen ved tilbud og kjøp få et utfylt datablad (se kap. 26.2). En del andre opplysninger skal gis i kjøpekontrakten eller i særskilt skriv vist til i 

kjøpekontrakten (se kap. 21.2). 

26.2 Databladets oppbygging 

- Der annet ikke er nevnt, skal Norsk Standard 4844 (se kap. 2.4) og Norske retningslinjer kapittel 1 - 21 legges til grunn for databladets oppbygging og utfylling. 

- Databladet er vist in blanco i figur 26.1, med punktlinjer som markerer datarubrikkene hvor opplysningene skal fylles ut. Figur 26.2 viser databladet utfylt ved tilbud på et tenkt 

mjølkeanlegg. 

Nærmere forklaring på utfyllingen av de enkelte rubrikker er gitt i kapittel 26.2.1 - 26.2.2. 

26.2.1 Generelle regler 

- Det er opp til fabrikant/importør/utstyrsleverandør å avgjøre om han vil ha et datablad felles for alle sine mjølkemaskiner, eller lage særskilte datablad for ulike typer anlegg og 

komponenter. Det vil oftest bli mest oversiktlig med egne datablad for i alle fall hovedtypene som spannmjølkeanlegg, rørmjølkeanlegg for båsfjøs og rørmjølkeanlegg for 

mjølkestall. 

- Ved salg av ikke-komplette anlegg, er det adgang til å nytte et forkortet datablad hvor ikke-relevante avsnitt er sløyfet. 

- Databladets hode, en skisse, tegnforklaringen nederst i venstre spalte og avsnitt 11-15, skal dog alltid være med. 

- De avsnitt som er med, skal gjengis fullstendig og med samme nummer som i figur 26.1. 

- Overskrifta for forkortete datablad skal være "Datablad for mjølkeanlegg forkortet". 

- Når bare ett alternativ er aktuelt på databladet (for eksempel bare "Ja" eller "Nei"), trykkes ikke det andre alternativet. 

- Der to eller tre alternativer kan forekomme (for eksempel for typer vakuumventil), kan alle alternativene noteres med skråstrek i mellom forutsatt at det er plass på databladet. 

Det aktuelle alternativet skal i så fall ringes inn ved konkrete tilbud og salg. 

- Svarene skrives fortrinnsvis med en skrift som skiller seg ut fra ledeteksten. 

- På grunn av alle opplysningene som skal inn på én side, vil det i de aller fleste tilfelle være nødvendig å trykke databladet for å kunne oppfylle kravet om skriftstørrelse, 

linjeavstand og redigering. 

- Alle rubrikker som er relevante for vedkommende mjølkemaskin, skal fylles ut. Når det er spørsmål om opplysninger som ikke er relevante, erstattes teksten med "Maskinen 

har ikke slikt (utstyr)", alternativt tallet 0. 

- Når linje for "Andre . . ." brukes, suppleres eller erstattes dette ordet av en beskrivelse av vedkommende utstyr. 

- Det skal også gis en beskrivelse der det er prikket linje etter "materiale", "type", "system" og andre forhold som skal opplyses. 

- Opplysningene skal gis med desimaler der dette på databladet er markert med komma. 

- Det står utgiver fritt ut over dette å gi også andre opplysninger med 1 desimal. 

- For rør- og slangedimensjoner som vanligvis oppgis med desimal, kan dette spesielt være aktuelt. 

- For små dimensjoner der den benyttede måleenheten i motsatt fall vil gi en for grov beskrivelse, bl.a. fordi de vanlige avrundingsregler ikke kan nyttes, er oppgivelse med 

desimal også spesielt aktuelt. 



- At de gitte opplysninger skal være garanterte, betyr at der Norske retningslinjer oppgir minimumskrav, er det minste forekommende verdi (på hele strekningen) som skal oppgis. 

- Eventuelle avvik fra Norske retningslinjer skal markeres med *) like til høyre for opplysningen. 

Databladets hode 

- Under "Type" nyttes hoved- eller underbenevnelsene i kapittel 3.2, eventuelt navnet på komponenten(e), om nødvendig med tillegg av anleggstype(r) de(n) kan nyttes på. 

- For andre dyreslag enn ku oppføres "for" og navnet på vedkommende dyreslag. I tillegg skrives eventuell typebetegnelse. 

- Med "Antall kransett" menes for spannmjølkeanlegg antall vakuumkraner på kranledningen. 

- For rørmjølkeanlegg menes antall tilkoplingspunkter for rørmjølkesettet på kranledning og mjølkeledning/recorderbeholder. 

- Eventuelle vakuum- eller mjølkekraner ut over forannevnte, oppgis under "Andre spesifikasjoner" i punkt 14. 

Skisse 

- For mjølkeanlegg/komponenter som har en silhuett/oppbygging som avviker fra skissen brukt i figur 26.1, er det adgang til å bruke en annen skisse. 

- Forutsetningen er at skissen påføres de henvisningstall til avsnittene i databladet som er relevante for mjølkeutstyret. 

- I de følgende kapitler korresponderer punktnumrene med numrene på databladet: 

26.2.1.1 Vakuumpumpe med motor 

- Typen vakuumpumpe som kapasiteten gjelder for, skal oppgis. 

26.2.1.2 Vakuumledning og vakuumbeholder 

- Når flere materialtyper forekommer, oppgis alle typer eller den som er dominerende. 

26.2.1.3 Vakuumventil, vakuummeter og vakuumnivå 

- For "Effektiv reguleringsvidde", "Treghet" og "Stabilitet" oppgis største verdi som kan forekomme. 

26.2.1.4 Sluttenhet 

Utsluseranordning: 

- For "Type" oppgis om vakuumdreven utsluser, om mjølkepumpe og for tilfelle typen (elektrisk eller vakuumdrevet, rotasjons- eller membranpumpe), eller om spann eller tank 

under vakuum. I tillegg oppgis eventuell typebetegnelse. 

- For "Eventuelt luftforbruk, maksimum" oppgis dimensjonerende størrelse for økning i pumpekapasiteten. 

- "Kapasitet mjølk" oppgis som beskrevet i kapittel 12.2. 

- "Maksimum stigning utløpsrør til tank" måles etter senterlinjen inklusive nødvendige bend. 



26.2.1.5 Mjølkeledning 

- " Antall organ, maks. ved min. fall" oppgir det garanterte minstefallet i promille med 1 desimal og det største antall organ som kan nyttes på vedkommende anlegg i henhold til 

dette ut fra dimensjoneringskravet i kapittel 13.2. 

- "Mjølkekran/innløp mjølkeledning" som ikke har sirkelrundt tverrsnitt, skal som diameter få oppgitt den diameteren som gir samme tverrsnitt som gjennomløpet i kran og 

tilkoplingsstuss der det er minst. 

26.2.1.6 Mjølkeorgan 

- Med "Vekt mjølkesett kpl. (for spannanlegg inkl. spann)" menes vekta av alt det som er definert som mjølkesett (se kap. 3.7) og eventuell bærearm med tilbehør. 

- For "Spenegummi type" oppgis om monoblokk eller to-delt, samt typebetegnelse forøvrig. 

- For "Luftinnslipp: Type og l/min" 

- For "Luftinnslipp: Type og l/min " gis først en beskrivelse av form, konstruksjon og materiale som har betydning for nøyaktighet og stabilitet til luftinnslippet (for eksempel hull i 

stålplate, hull i sentralhus, slisse i gummi o.l.). Størrelsen på luftinnslippet oppgis i henhold til kapittel 14.1. 

26.2.1.7 Øvrige mjølkesett 

- Med "Pulsator system" menes om parvis sideveis, parvis for/bak eller samtidig pulsering. Ved sentralstyrt pulsering nevnes dette særskilt. 

- For "Pulsator type" oppgis om vakuum- eller elektronisk styrt, og øvrig typebetegnelse. 

- For pulsatorer med justerbar hastighet, skrives "(justerbar)" bak "Hastighet". 


- "Vakuumpåvirkning ved 3 kg/min mjølk/vann" oppgis i henhold til kapittel 15.2. 

26.2.1.9 Mjølkemålere 

- Under "Godkjente mjølkemålere" nevnes alle målere som er godkjent for offisiell avdråttskontroll for anlegget i Norge. 

- "Vakuumpåvirkning ved 3 kg/min mjølk/vann" oppgis i henhold til kapittel 17.2. 

26.2.1.10 Vaskeutstyr 

- For "System" oppgis om slurpevask, sluttet vakuumvask med spylepulsator, type organvasker e.a. 

- Hvis det er vaskeautomat, oppgis dette særskilt sammen med automatens typebetegnelse. 

- Annen supplerende beskrivelse kan også nyttes. 

- For "Holder for organ" benyttes benevnelsene "Vaskemanifold", eventuelt med nærmere beskrivelse av denne, "Stativ i vaskekum" når organa står eller henger i slikt, "Rist i 

vaskekum" når organa står på rist, og "Ingen" når organa bare legges i vaskekummen uten særskilt anordning som sikrer likt vannoppsug gjennom alle spenekoppene. 

- Hvis det benyttes sikring av annen type enn de forannevnte, beskrives denne. 

- For entydig oppgivelse av "Vannbehov pr. vask", skrives (Sep. midl.)" bak "Totalt forbruk" når vannmengdene gjelder bruk av separate vaske- og desinfeksjonsmidler, og 

"(Komb. midl.)" når det gjelder bruk av kombinerte vaske- og desinfeksjonsmidler. 

26.2.1.11 Prøvemeldinger o.l. 

- Alle relevante prøvemeldinger og -rapporter (oppdaterte som omhandler vesentlige deler av det som databladet omfatter) fra offentlige prøveinstitusjoner og andre i alle 

nordiske land og fra International Committee for Animal Recording (ICAR, jf. kap. 2.3), skal refereres. Meldingene oppgis med landkode i henhold til NS-EN ISO 3166 (se kap. 

2.2), institusjon (initialer eller forkortet) og nummer. 



26.2.1.12 Andre spesifikasjoner 

- Her kan det tas med korte supplerende opplysninger eller henvisninger til kilder for slike opplysninger. 

- Eventuelle avvik fra Norske retningslinjer som ikke har framkommet andre steder, skal noteres her og markeres med *). 

26.2.1.13 Dato og firma 

- Under "Fabrikant/utstyrsleverandør" skal det gå tydelig fram hvilket firma som er ansvarlig for utfyllingen. 

- Det skal framgå om firmaet er fabrikant eller utstyrsleverandør ved å utelate den uaktuelle betegnelsen i ledeteksten. 

- Under "Endringer" skrives dato og underskrift til den ansvarlige for eventuelle endringer eller supplerende utfylling i 

forhold til den trykte tekst. 

- Når forannevnte er aktuelt, skal det skje på to eksemplarer av databladet slik at kjøper og selger får hver sitt. 

- Det store antall kombinasjoner av komponenter som er aktuelt for mjølkemaskiner, betyr i praksis at ved alle konkrete 

tilbud og salg skal databladet dateres og underskrives særskilt. 

- I det innrammete felt merket "Plass logo", kan utstyrsleverandørens logo/firmanavn plasseres. 

- Selgeren (utstyrsleverandøren) står ansvarlig overfor kjøperen for opplysningene på databladet. 

26.2.2 Uttegnet datablad 

- I figur 26.1 er vist databladet in blanko, noe forminsket. Punktlinjene markerer hvor opplysninger skal fylles ut. 

- I figur 26.2 er vist databladet utfylt ved tilbud på et tenkt mjølkeanlegg. Ved trykking sløyfes punktlinjene for opplysninger som fortrykkes samtidig med databladet. 


-





Register 

27. Register 

Tall bak hvert stikkord viser til kapittel nummer 

Anleggsprotokoll, 3, 21 

Anleggsvakuum, 3, 6 

Arbeidsvakuum, 3, 6 

Automatisk mjølkeenhet (AME), 3 

Belastet anlegg, 3 

Bogbøyle, 3 

Datablad, 3, 19, 26 

Differensiert vakuum, 3, 10 

Effektiv reguleringsvidde, 3, 10 

Effektiv reservekapasitet (ERK), 3, 10 

Effektivt vakuumfall Vr-Vm,3, 10 

Effektivt volum maskin- og transportspann,3, 12,14, 17 

Êluftutskiller og recorderbeholder, 3, 12, 14, 17 

Ferdigmjølket, 3 

Flertrinns mjølkevakuum, 3, 15 

Fordelerbeholder, 3 

Garantiservice, 3, 21 

Gjennomsnittsvakuum, 3, 6 

Halting, 3, 14 

Halvhøgt montert mjølkeanlegg, 3 

Halvt vakuum forhold, 2, 9 

H-fordeler,3, 13 

Hovedslange,3, 14 

Automatisk mjølkesystem, 3, 19 

Automatisk spenekoppavtaker, 3, 15 

Automautomatisk stengeventil i mjølkeorganet, 3, 7, 12 

Bruksanvisning, 3, 21 

Båsfjøsanlegg, 3 

Dreneringsanordning, 3, 10 

Dryppventil, 3 

Effektivt volum vakuumbeholder og væskefelle, 3, 9, 12 

Ekspandert luft, 3 

Enkeltløp, 3, 8, 13 

Etterskylling, 3 

Forsinkertid, 3, 15, 21 

Forskylling, 3 

Fri luft, 3 

Gjennomstrømningsmåler, 3, 17 

Gårdstank, 3 

Hovedvakuumledning, 3 

Høgmontert mjølkeanlegg, 3 

Høgvakuumforhold, 3, 14 

Høgvakuumtid (b), 3, 14 

Instruksjonsmateriell, 3, 21 Isolerende rør/slanger, 3 


Register 

Kapasiteter og lekkasje, 3, 7 

Kjøle- og vaskeutstyr, 3, 16 

Kjøpekontrakt, 23 

Kombinasjonskran, 3 

Kombinert vaskeautomat, 3, 18 

Kontraventil, 3, 14 

Kontroll, service og bruk, 3 

Kontrollglass, 3, 14 

Kontrollglassets diameter, 3 

Konvensjonelt mjølkeutstyr, 3 

Lang mjølkeslange, 3, 14 

Lang mjølkeslanges vakuum, 3 

Lang pulseringsslange, 3, 14 

Ledning, 3, 12, 8 

Lekkasje, 3, 8, 13, 

Lover, 2 

Korreksjonsfaktorer, 25 

Kort mjølkeslange, 3 

Kort mjølkeslanges diameter, 3 

Kort mjølkeslanges lengde, 3, 14 

Kort mjølkeslanges vakuum, 3 

Kort pulseringsslange, 3, 14 

Kragevakuum, 3 

Kranledning, 3, 8 

Kranledningens hoveddel, 3, 8 

Kranledningens vakuumstabilitet, 3 

Luftstrøm, 3 

Luftutskiller, 3, 12 

Luftutskillers ledning, 3, 8, 12 

Lågmontert mjølkeanlegg, 3 

Lågvakuumforhold, 3 

Lågvakuumtid (d), 3, 14 


Register 

Maksimum pulseringskammervakuum, 3 

Maksimumsvakuum, 3 

Manuell reservekapasitet (MRK), 3 

Maskinspann, 3, 14 

Maskinspann med lokk, 3, 14 

Maskinspannets vakuumreduksjon, 3, 14 

Maskinstripping, 3 

Massasjefase, 3, 14 

Materiale, 5 

Medstrøms, 3 

Minimumsvakuum, 3 

Mjølkas løftehøgde, 3, 14 

Mjølke- og massasjeforhold, 3 

Mjølkeanlegg, 3, 4 

Mjølkebehandling, 4 

Mjølkefase, 3, 14 

Mjølkefilter, 3, 16 

Mjølkeindikator, 3 

Mjølkeinnløp, 3, 12, 13 

Mjølkeinnløp luftutskiller, 3, 12 

Mjølkekarusell, 3 

Mjølkekjøler, 3, 16 

Mjølkekran, 3, 13 

Mjølkeledninger, 3, 12, 13 

Mjølkemaskinkontroll, 3, 21 

Mjølkemaskinservice, 3, 21 

Nivåsenkingnking, 3, 13 

Nominelt vakuum, 3 

Nordisk reservekapasitet (NRK), 3, 7, 10, 25 

Observasjoner, 3 

Omkoplingsnivå, 3, 15, 21 

Omsetning, 23, 24 

Parvis pulsering, 3 

Prøvekopp, 3 

Prøving, 4 

Pulsator, 3, 14 

Pulsatorkran, 3, 8 

Pulsering, 3, 14 

Pulseringsfase, 3, 14 

Recorder mjølkemaskin, 3, 13, 17 

Recorderbeholder, 3, 13, 17 

Reduksjonsventil, 3, 14 

Referanser, 2, 

Referansevakuum, 3, 6, 21 

Mjølkemåler, 3, 16, 17 

Mjølkemåling, 3 

Mjølkeorgan, 3, 14 

Mjølkeorganets luftinnslipp, 3, 14 

Mjølkepumpe, 3, 12 

Mjølkeseksjon, 3 

Mjølkesett, 3, 14 

Mjølkestall, 3, 13 

Mjølkestrømsindikator, 3, 15 

Mjølkestrømssensor, 3 

Mjølkesystem, 3 

Mjølketransportledning, 3 

Mjølkeutstyr, 3 

Mjølkevakuumledning, 3 

Mjølkevakuumslange, 3 

Mjølkingskontroll, 3 

Monoblokk spenegummi, 3, 14 

Motstrøms, 3 

Målepunkt og målebetingelser3, 14 

Målepunkt Pe, 3, 8 

Målepunkt Vm, 3, 8 

Målepunkt Vr, 3, 8 

Måleskjema, 3, 9 

Målestuss A1, 3, 8 




Nyere system, 4 

Nøddrift, 4 

Nøytraltid, 3, 15, 19 

Opplysninger, 7, 10, 14, 15, 21 

Overleveringsrapport, 3, 21 

Pulseringshastighet (H), 3, 14 

Pulseringskammer, 3, 14 

Pulseringskurve, 3, 14 

Pulseringssyklus, 3, 14 

Pulseringstid (P), 3, 14 

Pumpekapasitet (PK), 3, 7, 10, 25 

Registreringer, 3 

Reservekapasitet for vask, 3, 7, 18 

Rundløp, 3, 8, 13 

Rørmjølkeanlegg, 3, 7, 8 

Rørmjølkemaskin, 3 


Register 


Register 

Samtidig pulsering, 3 

Sentralstyring for pulsatorer, 3 

Separat luft- og mjølketransport, 3, 15 

Separatmjølker, 3 

Serviceskjema, 19 

Servo vakuumventil, 3, 10 

Sikkerhet, 4 

Skyllekran, 3, 8 

Slange, 3, 14 

Slangeholder, 3 

Sluttenhet, 3, 12 

Spann eller tank under vakuum, 3 

Spannmjølkeanlegg, 3, 7, 8 

Spannmjølkemaskin, 3 

Spenegummi, 3, 14 

Spenegummiens diameter, 3, 14 

Spene gummiens effektive lengde, 3 

Spenegummiens halvt åpen forhold, 3 

Spenegummiens hoveddel, 3 

Spenegummiens kollapsetrykk, 3 

Spenegummiens kompresjonstrykk, 3 

Spenegummiens krage, 3, 4 

Spenegummiens lengde, 3, 14 

Spenegummiens oppspenningskraft, 3 

Spenegummiens volum, 3 

Spenegummiens volumendring, 3 

Spenegummihoveddelens lengde, 3, 14 

Spenegummikragens høgde, 3, 14 

Tank under vakuum, 3, 12 

Teoretisk forsinkertid, 3, 15 

Tilbehør, 3, 16 

Tilleggsutstyr, 3, 7, 8 

Tolleranser, 14 

Transportspannmjølkemaskin, 3 

Ubelastet anlegg, 3 

Utblåsingsledning, 3, 8 

Utblåsingstrykk, 3 

Utløpsledning, 3 

Spenegummikragens innvendige diameter, 3, 14 

Spenegummikragens leppe, 3, 14 

Spenegummikragens nedbøyning, 3 

Spenegummikragens åpning, 3, 14 

Spenegummivakuum, 3 

Spenekopp, 3, 14 

Spenekoppens pulseringsvolum, 3, 14 

Spenekoppens vekt, 3 

Spenekopphylse, 3, 14 

Spenekopphylsens lengde, 3, 14 

Spenekoppsentral, 3, 14 

Spenekoppsentralens kryss, 3, 14 

Spenekoppsentralens luftinnslipp, 3, 14 

Spenekoppsentralens vakuum, 3 

Spenepropp, 3, 14 

Spesielt mjølkeutstyr, 3, 15 

Spyleanordning, 3, 8 

Stamledning, 3, 8 

Standarer, 2 

Startskylling, 3 

Stengeventil i mjølkeorganet, 3, 14 

Stengingsforhold, 3 

Stengingstid (c), 3, 14 

Stiger, 3, 12, 13 

Storspannmjølkemaskin, 3 

Støy, 4 

Sugeforhold, 3, 4 

Sugetid, 3 

Trykk, 3 

Trykkforhold, 3, 14 

Trykktid, 3, 14 

Type mjølkeanlegg, 3 

Tørr mjølkemaskinkontroll, 3, 21 

Utmjølkingsvakuum, 3, 15 

Utslusersystem, 3, 12 

Utstyrsleverandør, 3, 21, 22 


Register 

Vakuum, 3, 6, 24 

Vakuum i mjølkeorganet, 3, 6 

Vakuum i vakuumledning, 3 

Vakuum reguleringstap, 3 

Vakuumaggregat, 3, 7 

Vakuumavstengingstid, 3, 15 

Vakuumbeholder, 3, 9 

Vakuuakuumdifferanse, 3 

Vakuumdifferanse i spenekoppen, 3 

Vakuumdreven utsluser, 3, 12 

Vakuumdropp, 3 

Vakuumfall, 3, 8, 10, 13 

Vakuumkran, 3, 8 

Vakuumledning, 3, 8, 12 

Vakuummeter, 3, 11 

Vakuumnivå, 3, 6 

Vakuumpumpe, 3, 7 

Vakuumseksjon, 3 

Vakuumsenkning, 3 

Åpningsforhold, 3 

Åpningstid (a), 3, 14 

Vakuumsvingning, 3 

Vakuumventil, 3, 10 

Vakuumventil giver, 3, 10 

Vakuumventilens arbeidsområde, 3, 10 

Vakuumventilens følsomhet, 3, 10 

Vakuumventilens kapasitetsområde, 3, 10, 21 

Vakuumventilens reguleringsvidde, 3, 10 

Vakuumvenventilens stabilitet, 3, 10 

Vakuumventilens treghet, 3, 10 

Vask på stedet (CIP), 3, 18 

Vaskeautomat, 3, 18 

Vaskeledning, 3 

Vaskemanifold, 3 

Vaskingskontroll, 3 

Vaskingsvakuum, 3, 6 

Ventillekkasje, 3 

Ventilstusskapasitet, 3, 10 

Volum, 3, 9, 12, 14, 17 

Væskefelle, 3, 12 

Våt mjølkemaskinkontroll, 3

Norske retningslinjer for mjølkemaskiner - RFM - Tine

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?