Psykososiale arbeidsmiljø - Fredrikstad kommune

Man kan ut fra dette raskt få et inntrykk av at arbeidsplasser kun ønsker slike medarbeidere,
propp fulle av positive emosjoner. Nå viser imidlertid Kaufmanns forkning at positiv
emosjonell tilstand gir dårligere problemløsning i oppgaver der det stilles strenge krav til
løsningens kvalitet, mens negativ affektiv tilstand faktisk gir betydelig bedre resultater. Man
kan tenke seg at mennesker med en negativ affekt streber etter å gå videre fra status quo og
tenker videre løsninger i større grad enn personer med positiv affekt. Dette tyder på at
forholdet mellom humørtilstand og kreativitet er mer komplekst enn man i første hånd skulle
tro (Kaufmann & Kaufmann 2003: 71).
Dette viser noe av kompleksiteten i det å være mennesker sammen i et arbeidsfelleskap. Et
arbeidsfellesskap har behov for ulike personligheter. Det er vesentlig å kjenner til de
psykologiske prosesser som pågår og gjøre nytte av det som bor i den enkelte på en positiv
måte.
Det er ikke til å komme fra at personer med en positiv affekt oppleves som mer tiltrekkende
og lettere får sosiale relasjoner i et arbeidsfelleskap. Personer med stor grad av positive
emosjoner har en større tilbøyelighet til å samarbeide og være hjelpsom overfor kollegaer
(Kaufmann & Kaufmann 2003: 72).
Selve arbeidet kan i enkelte tilfeller gi negative emosjoner. En del arbeidssituasjoner kan
oppleves direkte negative. Man unngår heller ikke i omsorgstjenesten å stå i situasjoner der
man opplever direkte ubehag gjennom oppgaver man må utføre. Desto viktigere blir det å
tilrettelegge et arbeidsmiljø som gir rom for ventilasjon og debrifing etter negative
opplevelser. Ofte brukes betegnelsen stress i arbeidslivet. Begrepet kommer fra det latinske
stringere som betyr å stramme til. Stress kan beskrives som manglende overensstemmelse
mellom individets mestringsevne og de krav og utfordringer det står overfor (Kaufmann &
Kaufmann 2003: 74). Stress kan virke skjerpende og motivere til ytelse. Det snakkes da om
positiv stress. Stress kan og bli så belastende at det overstiger den enkeltes mulighet til
mestring og dermed føre til svekket mestringsevne. Stress kan gi seg utslag på ulike måter.
Tilbaketrekning, større feilprosent i arbeidsutførelsen, tristhet og påfølgende sykefravær kan
bli konsekvenser. Stress over tid kan føre til utbrenthet. Med det begrepet menes ”tap av
grunnleggende engasjement og opplevelse av mening med jobben, ledsaget av fysisk,
mental og følelsesmessig utmattelse” (Kaufmann & Kaufmann 2003: 78).
Man ser at helsepersonell og andre yrkesgrupper i direkte pasient/klient arbeid er spesielt
utsatt for dette. Det er derfor spesielt viktig å arbeide forebyggende i forhold til dette i våre