Psykososiale arbeidsmiljø - Fredrikstad kommune

organisasjonen. Ulike typer organisasjoner krever ulik grad av struktur. Arbeidet i
omsorgstjenesten må sies å være krevende i forhold til kompleksitet og stiller krav til struktur
og orden. Her kan mangel på sådan gi dramatiske følger – også i forhold til liv og helse. Det
strukturelle perspektiv har særlig to teoretiske utspring; 1. teknologens tankegang med å
finne fram til den mest effektive oppbyggning av organsiasjonen (Taylor) og 2. Webers teori
om et ”monokratisk byråkrati” – en idealtypisk organisasjonsform som er basert på
rasjonalitetsnormer (Bolman & Deal 2002: 58). ”De antagelser som ligger til grunn for den
strukturelle rammen, avspeiler en tro på rasjonalitet og på at de riktige formelle ordningene
vil minimalisere problemer og gi økt kvalitet og yteevne” (Bolman & Deal 2002: 60).
”Fra et symbolsk perspektiv vurderes organisasjonen primært ut fra sin framtreden” (Bolman
& Deal 2002: 261). ”Meninger, overbevisninger og tro er vesentlige i det symbolske
perspektivet” (Bolman & Deal 2002: 229). Den symbolske rammen vektlegger symboler,
sermonier og ritualer i organisasjonens liv som vesenlige. Dette eksemplifiseres i en av
denne rammens sentrale grunnsetninger: ”det viktigste med enhver begivenhet er ikke det
som skjedde, men det det betyr” (Bolman & Deal 2002: 230). Fortellingene og mytene
omkring organisasjonens liv er viktige symboler på organisasjonens framtreden. Man
kommer i denne sammenheng inn på kulturen i organisasjonen, noe som beskrives nærmere
under pkt. 2.2.8.
Den politiske fortolkningsrammen blir ikke drøftet nærmere i vurderingene som gjøres senere
i oppgaven og beskrives derfor ikke nærmere her.
Fredrick W. Taylor regnes som opphavsmann til det å tilnærme seg vitenskaplig ledelse. Ved
hjelp av vitenskaplige metoder så han på det å få mest mulig ut av hver enkelt arbeidstaker.
I denne lederstilen var det sentrale; spesialisering, lederes kontrollspenn, myndighet og
ansvarsdeling (Bolman & Deal 2002: 58). HR-rammen ble utviklet ut fra scientific
managetenkningen. Rundt 1950 kom Douglas McGregor på banen og la grunnlaget for den
HR-rammen vi kjenner i dag. På bakgrunn av Hawthorn-undersøkelsen som ble utført
mellom 1927 -32 ble det gjort en studie av det fysiske arbeidsmiljøet. Det viste seg at det å
sette fokus på arbeiderne økte deres motivasjon. Dette så man uavhengig av om det fysiske
arbeidsmiljøet var forverret eller forbedret. Det viste seg at de ansatte faktisk ble motivert av
andre ting enn lønn. Sosiale behov spilte en sentral rolle. Behovet for kontakt, tilhørighet og
felleskap med andre og dette med trivsel og egenutvikling i relasjon til andre ble tydelig.
Spesielt hadde det betydning at de ble vist oppmerksomhet fra personer med høy status
høyere opp i hierarkiet. Dette kalles Hawthon-effekten. Funnene var utradisjonelle på denne
tiden.