Spirenytt desember 2009 - Ryfylke Næringshage
Spirenytt desember 2009 - Ryfylke Næringshage
Spirenytt desember 2009 - Ryfylke Næringshage
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Synlege og stolte<br />
Levande bygder<br />
LivSkvaLitet og Service<br />
Sunn livsstil er eit av<br />
satsingområda til<br />
Finnøy kommune.<br />
Side 20<br />
Finn roen på Talgje<br />
MarknadSFøring<br />
Talgje-magasin og nettsida<br />
www.velkommen tiltalgje.no<br />
er eksempler på<br />
marknadsføringa som er i<br />
gang i Finnøy.<br />
Side 19<br />
næringSLiv<br />
Rekruttering til arbeidsplassar<br />
i Finnøy startar<br />
kanskje gjennom Læring<br />
i Næring og Yrkesmessa<br />
på Tau?<br />
Side 18<br />
Folket skal<br />
mobiliserast!<br />
<strong>Spirenytt</strong> <strong>desember</strong> <strong>2009</strong><br />
Synleggjering av eigne ressursar og trua på desse,<br />
skapar bulyst og livskvalitet. Finnøy satsar stort på<br />
dette gjennom prosjektet “Levande bygder”.
Innhald<br />
Side 3 Helsing frå ordførar Kjell<br />
Nes og fylkesordførar<br />
Tom Tvedt<br />
Side 4 Matregionen <strong>Ryfylke</strong><br />
Side 5 Identitet<br />
Side 6 Talgje<br />
Side 8 Fogn<br />
Side 10 Finnøy; Arbeidskraft<br />
frå utlandet<br />
Side 12 Bokn og Byre<br />
Side 13 Halsnøy<br />
Side 14 Ombo<br />
Side 16 Sjernarøy<br />
Side 18 Næringsliv og ungdom<br />
Side 19 Marknadsføring<br />
Side 20 Livskvalitet og service<br />
Side 21 “Me ser deg”<br />
Side 22 Barn<br />
UtgjevarinForMaSjon:<br />
Finnøy kommune i<br />
samarbeid med Finnøy<br />
<strong>Næringshage</strong><br />
kontaktinformasjon:<br />
Finnøy <strong>Næringshage</strong><br />
4160 Finnøy<br />
Tlf. 51 71 45 02<br />
www.synlegogstolt.no<br />
fnhage@finnoy.com<br />
Layout: IT-Finnøy as<br />
it@hesbynett.no<br />
Om magasinet<br />
Finnøy kommune deltek saman med Rogaland Fylkeskommune,<br />
og fem andre land i Europa i eit interregionalt, 4B, EUprosjekt.<br />
Me har vald å kalla prosjektet, som internasjonalt<br />
heiter Vital Rural Area, for Levande Bygder. Prosjektet skal<br />
gjennomførast i perioden <strong>2009</strong>-2013. Finnøy kommune og<br />
Rogaland fylkeskommune er dei einaste partnarane frå Noreg<br />
som deltek i denne satsinga. Me er stolte av å ha kome med<br />
i dette spanande arbeidet som inneheld mange aktivitetar<br />
retta mot næringsliv, marknadsføring og det gode liv i Finnøy<br />
(livskvalitet og service), til saman tre prosjektdelar.<br />
Dei andre landa som deltek er Danmark, England, Nederland,<br />
Belgia og Tyskland. I desse landa er det både kommunar og<br />
regionar som er med. Felles for alle er at dei er distriktskommunar/regionar,<br />
og med det må gjere oss attraktive med omsyn<br />
til å tiltrekka oss nye innbyggjarar og gjester. Prosjektet<br />
vil difor setje fokus på aktivitetar som kan skape nyfikne menneske,<br />
synleggjere kvalitetar, marknadsføre desse, ha fokus på<br />
innovasjon og nyskaping og livskvalitet og servicetilbod.<br />
Me vil med dette heftet informere alle innbyggjarar, hyttefolk<br />
og gjester i Finnøy kommune om satsinga, få tips av dykk, vise<br />
fram ulike kvalitetar, og rett og slett starte marknadsføringa<br />
og auke stoltheta ved å bu i vår kommune.<br />
Heftet inneheld mykje informasjon og tekst. Dette fordi me<br />
håpar du som innbyggjar, hytteeigar og gjest i vår kommune<br />
skal få eit eigarforhold til denne satsinga.<br />
Eg er heldig . Eg er prosjektleiar for dette arbeidet, og føler meg<br />
som ein landsbyvandrar der eg vandrar frå øy til øy og treff<br />
utruleg mange kjekke menneske og ulike perlar som heng der<br />
på ei snor.<br />
Takk til<br />
Rogaland Fylkeskommune<br />
for at me vert invitert<br />
med i dette spanande<br />
prosjektet.<br />
Prosjektleiar<br />
Heidi Skifjell<br />
side 2 Levande bygder
Hilsen fra<br />
fylkesordfører Tom Tvedt:<br />
Vital Rural Area – det er prosjektet som skal gjøre bygdene<br />
vitale, robuste og til ennå bedre bosteder.<br />
Først gjelder det de bygdene som er partnere i prosjektet, men<br />
vi håper og tror at kunnskapen og de gode praktiske løsningene<br />
skal komme mange lokalsamfunn til gode.<br />
Vi vil arbeide for at erfaringene og resultatene fra prosjektet<br />
skal overføres til hele fylket.<br />
Rogaland fylkeskommune har engasjert seg i internasjonale<br />
prosjekter i en årrekke. Vi har valgt å satse på prosjekter som<br />
er praktiske , nyttige og som hjelper oss til å nå mange av de<br />
viktige intensjonene i fylkesplanen.<br />
Våre mange bygder og lokalsamfunn er selve limet i samfunnstrukturen<br />
og skaper helheten i fylket som vi er så stolte av.<br />
Levende bygder er garantien for at kulturlandskapet holdes i<br />
hevd og for at hele fylket er i bruk.<br />
Finnøy blir ”pilotkommune” som får tilgang til nye og spennende<br />
løsninger, bl.a. i folkehelse - sammenheng.<br />
Vi gleder oss til et spennende samarbeid med Finnøy og til å<br />
nyttiggjøre resultatene i hele fylket.<br />
Vi ønsker hverandre lykke til med prosjekt og arbeid.<br />
Kan ei bygd leva?<br />
Levande bygder brukar ein som norsk omsetjing av det engelske<br />
Vital Rural Area som prosjektet heiter.<br />
Ei bygd er ikkje ein organisme som ein kan setja i planteriket<br />
eller dyreriket. I så måte kan ei bygd korkje leva eller døy. Men<br />
i vanleg tale kan ein godt seia at det er liv i bygda, eller at bygda<br />
er i ferd med å døy (ut).<br />
Men når me seier det, så er det menneska som bur der og aktiviteten<br />
deira, ein helst tenkjer på. Ei bygd som er fråflytt, utan<br />
folk, er ikkje levande om det er aldri så mange levande dyr og<br />
andre levande organismar der. Utan folk døyr i alle fall bygda.<br />
Vil folk bu her? Eg trur det, berre det ligg til rette for både gode<br />
buplassar og arbeidsplassar. Og så må det vera moderne tilbod<br />
på infrastruktur som kan samanliknast med det ein har andre<br />
stader. Det manglar det ein god del på enno. Eit døme på det:<br />
Ein nær slektning av familien har nett reist til Mali i Afrika som<br />
misjonær. Det skulle opprettast kontaktar over internett med<br />
familien. Det går greitt for dei fleste. Men medan ”skype” går<br />
fint i Mali, er det uråd med det nettilbodet me har på Ombo.<br />
I samband med prosjektet må ein fokusera på slike ting. Ein<br />
må og vera merksam på både nye utfordringar og sjansar me får<br />
med den nye tida i kommunen. Greier me å spreia den venta<br />
postive utviklinga me får til heile kommunen, vil me kunna få:<br />
Levande, livskraftige bygder.<br />
Kjell Nes<br />
Levande bygder side 3
Synleg og stolt frå<br />
Matregionen <strong>Ryfylke</strong>!<br />
Lokal mat er ei av satsingane frå<br />
Finnøy i Levande Bygder. ein større<br />
delegasjon frå deltakarlanda var å<br />
vitja Sjernarøy og Finnøy i mai, og<br />
talen var klar: ”Sats på lokal mat.<br />
de har ressursane rett på utsida<br />
av døra, både i hav og på land”.<br />
Finnøy næringshage var då,<br />
i samarbeid med fleire lokale<br />
aktørar i kommunen, allereie i<br />
gong med ei større satsing som<br />
har fått namnet ”Smaken av<br />
ryfylke” og som no vert lenka til<br />
eU-satsinga.<br />
Per Øystein Sandvin<br />
<strong>Ryfylke</strong> representerer eit stort og flott<br />
mangfald i forhold til både menneske,<br />
kultur, natur og ikkje minst mat! Her<br />
finn me både tradisjonsmat som lefse,<br />
spekemat og røykt laks, nye råstoff<br />
som kveite, kråkebollar og Juanitatomat,<br />
og mykje som ligg imellom. Ein<br />
av våre mest kjente kjøkkensjefar, Paul<br />
Bocuse, uttalte ved besøk på Hjelmeland<br />
for eit par år sidan m.a. at me har<br />
verdas beste råstoff!<br />
Etter ei lang matreise, sånn omlag 52<br />
år, frå oppvekst på småbruk i Hardanger<br />
via utdanning og yrkesliv i ulike<br />
område knytt til mat, er eg på mange<br />
måtar nå ”komen heim” med arbeidsadressa<br />
i Matregionen <strong>Ryfylke</strong> og<br />
Finnøy. Etter å ha oppdaga <strong>Ryfylke</strong><br />
som matregion og alle dei utfordringane<br />
og muligheiter som ligger her, er<br />
både hjarta og hjerne overtydd!<br />
Det er i dag eit heller lite omfang av foredling/distribusjon<br />
av desse rå stoffene<br />
i vår eigen region. Mesteparten vert<br />
levert til ”den store sekken” hos grosistar<br />
og foredlingsbedrifter, og blir difor<br />
som oftast heller anonyme produkt når<br />
dei kjem til butikk og forbrukar.<br />
Under oppveksten på småbruket i Hardanger,<br />
minnes eg at det var mange<br />
aktivitetar knytt til foredling. Heimeslakting,<br />
blodmat, salting og speking<br />
av kjøtt, krotekakebaking, syltetøy,<br />
hermetisering osv. Denne tradisjonen<br />
og handborne kunnskapen som blei<br />
overført frå generasjon til generasjon,<br />
opplever eg i dag er nærmast borte, og<br />
<strong>Ryfylke</strong> er ikkje i noko særstilling her.<br />
Skal ikkje mange fleire og få gleda av å<br />
oppdaga spiskammerset vårt, og burde<br />
ikkje både nærbutikken, bensinstas-<br />
jonen og lokale<br />
menyar i <strong>Ryfylke</strong><br />
bogne av lokale<br />
råstoff/produkt<br />
og gjerne ”den<br />
gode historia”<br />
som følgjer<br />
med?<br />
Under Tomatfestivalen<br />
i sommar<br />
fekk eg, i<br />
Per Øystein Sandvin<br />
ein samtale med<br />
Harald Osa, spørsmålet: Korleis i all verda skal<br />
eg og andre kjøkkensjefar vita om og få tak i alle<br />
desse gode produkta?<br />
Dei største utfordringane for å få til dette, er<br />
at ein må kunne dra lasset i saman, sørgja for<br />
å etablera gode møteplassar, ha ein eigen kompetansearena<br />
som kan ta vare på og formidle<br />
tradisjonell og ny kunnskap samt bidra til å væra<br />
nyskapande i skjeringsfeltet mellom desse, og<br />
ikkje minst å ha gode ordningar for marknadstilgang<br />
og distribusjon.<br />
Oppskrift:<br />
1 – 1,5 kg sideflesk (buklist), helst litt magert,<br />
så tynn som mulig og utan bein<br />
1 ss salt<br />
1 ts pepar<br />
1 ts malt nellik<br />
1 ts allehånde<br />
1 ts ingefær<br />
2 plater gelatin<br />
Legg sideflesket med svoren ned, og strø<br />
salt og krydder over kjøttflata og gni lett<br />
inn. Legg på oppbløyt gelatin, og rull eller<br />
brett slik at svoren vender ut. Surr fast med<br />
ein bomullshyssing slik at det held fast saman<br />
under koking.<br />
Sett vatn med salt, pepar og nellikspiker på<br />
kok, og legg rullen oppi. Vatnet bør dekka<br />
heile sylta. Hjelp til med å legge ein tallerk<br />
eller liknande oppå viss sylta flyt opp.<br />
Nå skal den trekke i 1 – 1,5 time på omlag 80<br />
– 85˚C, og ikkje sett kjøkkenvifta på fullt!<br />
Ei herleg krydderduft fyller huset.<br />
Sjekk at sylta er ferdig kokt ved å føre ei nål<br />
eller strikkepinne inn til kjernen. Nåla skal gli<br />
lett, og væska som kjem ut skal vere klar.<br />
Sylta skal nå i press, og ikkje alle har<br />
påleggspresse heime. Ingen problem; legg sylta<br />
i ei egna form, anten kakeform eller keramikkskål<br />
o.a. Svoren kan klebe seg fast, så det<br />
kan vere lurt å ha klede eller plast (for matlaging)<br />
som ein legg i botnen og rundt sylta.<br />
Det er dette som er bakgrunnen for at det i dei<br />
neste 2 åra er ei større blå-grøn matsatsing på<br />
gang; Smaken av <strong>Ryfylke</strong>, med utgangspunkt i<br />
Finnøy <strong>Næringshage</strong>.<br />
Me skal saman bygga eit sterkt og varig matnettverk,<br />
få etablert ei adresse for småskalaprodusentar<br />
og væra særs tydelege på at maten kjem<br />
frå vår eigen matregion: <strong>Ryfylke</strong>!!<br />
jULeMaten<br />
For å få den gode førjulstemninga i heimen, og<br />
for å bidra til å ta vare på tradisjonarne våre,<br />
har eg tatt med ei oppskrift på tradisjonelt julepålegg:<br />
Julesylte: Denne har lange tradisjonar på frukostbordet<br />
1.juledag, og blei ofte laga av svinehovud<br />
og kalvekjøtt når det var tilgjengeleg. Dette<br />
følgjer det nok ein del arbeid og søl med, og er<br />
for dei mest entusiastiske! Eg har difor bevega<br />
meg eit stykke ned på grisen, og anbefalt å bruka<br />
sideflesk eller buklist i ei litt enklare oppskrift,<br />
men som likevel er lekker til julefrukosten og<br />
skaper same gode julelukta frå kjøkkenet under<br />
arbeidet.<br />
Til koking (pr. liter vann):<br />
1 ts salt<br />
5 peparkorn<br />
2 heile nellikspiker<br />
Lake for oppbevaring:<br />
1 liter vatn<br />
100 g salt<br />
2 ss sukker<br />
Legg ei skjerefjøl først oppå og så litt tungt<br />
på toppen (kostbare leksikon er risiko for<br />
bøkene, og stein frå hagen ein risiko for sylta!).<br />
Omlag 6–8 kg press bør det vere (for<br />
eksempel 3 store mjølposar).<br />
Sylta skal liggje i press over natta, helst på<br />
ein kjølig stad.<br />
Nå er den klar til bordet, men mange pyntar<br />
også ved å stikke nellikspiker i svoren.<br />
Oppbevar i kjøleskap.<br />
Skal den oppbevarast over lengre tid (meir<br />
enn 1 veke), bør den leggast i lake eller<br />
frysast ned.<br />
Lake: Pisk alt saman kaldt, og legg sylta<br />
oppi når laken er klar. Sett i kjøleskap.<br />
Frys: Ha rett emballasje rundt, og frys<br />
gjerne i mindre betar. Helst ikkje skjer opp<br />
i ferdige skiver før frysing. Då vil dei tørke<br />
ut ein del.<br />
God og smakfull jul!!<br />
side 4 Levande bygder
Synlege og stolt<br />
Identitet<br />
kva er vår identitet og korleis bør me marknadsføre kommunen?<br />
kva skil finnøysamfunnet frå andre kommunesamfunn og<br />
kvifor skal folk flytte til kommunen vår, vere fritidsbebuar<br />
eller gjest her? Merkevarebygging og marknadsføring av<br />
Finnøy er eit sentralt tema i prosjektet. Me har spurt ”6 på<br />
kaia” om desse spørsmåla:<br />
a) nemn tre stikkord du meiner identifiserar Finnøy kommune.<br />
B) korleis meiner du me bør marknadsføre kommunen?<br />
Brita Bjerga, 64 år, Halsnøy<br />
a) Små forhold med helsetilbod, skule,<br />
barnehage, offentlege kontor i nærleiken,<br />
me er kjende, og alle kjenner alle<br />
Nok plass<br />
Godt miljø<br />
B) Viss me sjølv uttrykkjer trivsel kan det vera<br />
PR nok<br />
taraLd LaUvSneS, 64 år, Finnøy<br />
a) Matproduksjon, som og vil vera<br />
bærekraftig på sikt. Bedehuskulturen.<br />
Natur<br />
B) Kvar enkelt må vera meir bevisst på å<br />
marnadsføra kommunen.<br />
Maritha veStLy, 26 år, Finnøy<br />
a) Teigen<br />
Havet med sjølufta<br />
Tryggleik i at alle kjenner alle.<br />
B) Synes <strong>Ryfylke</strong> Livsgnist er flinke til å<br />
marknadsføra Finnøy. Øyposten kunne vore<br />
i laussal utanfor Finnøy og. Der kan ein lese om<br />
det som skjer her i kommunen.<br />
arne vadLa, 57 år, Tjul i Sjernarøy<br />
a) Natur<br />
Trivsel og hyggjelege folk<br />
Mykje å drive med. Fiske, landbruk og<br />
tomatar.<br />
B) Folk som bur her må sjølve skryte av det<br />
som er å skryte av, og ikkje syte og klage. Det<br />
hadde vore enklare å marknadsføre kommunen om<br />
det hadde vore byggjeklare tomter og fleire jobbar å velje i.<br />
rUth LaiLa Lindanger, 49 år, Ombo<br />
a) Naturopplevingar<br />
Fredfylt og roleg<br />
Ikkje stress og tilbodspress, alle<br />
kjenner alle. Medmenneskje kjem<br />
sterkare fram<br />
B) Næringslivet må her vere med å bidra.<br />
Butikkane i kommunen er flinke til å vise fram tilbod<br />
som er i kommunen vår. Dette er god marnadsføring.<br />
ine MiriaM StenSLand, 18 år, Fogn<br />
a) Nære vener<br />
Godt samfunn der folk er greie med<br />
kvarandre<br />
Eigen sjarm ved at det er lite.<br />
B) Informere meir om alle dei aktivitetane<br />
som me har her i kommunen, blant anna<br />
tilbod for, med og av ungdom.<br />
Tradisjonsbageriet tilbyr 7 sorter brød som blir<br />
steikte på gammeldags vis i vedfyrt bakerovn.<br />
Vi har også pottebrød og syrekaker. Diverse kjeks.<br />
Skriv en sms og be om å bli satt på den uforpliktende<br />
listen over kunder vi kontakter via tekstmelding når<br />
det er bakedag.<br />
Salg på Judaberg enkelte lørdager i <strong>desember</strong>.<br />
Velkommen ! Hilsen Grethe Rode<br />
www.tradisjonsbageriet.no Telefon 41 32 58 12<br />
E-mail: tradisjonsbageriet@tradisjonsbageriet.no<br />
Org.nr 990 225 273MVA<br />
Levande bygder side 5
På dei neste sidene, øyrundane, har me intervjua ressurspersonar frå dei ulike øyane kring ulike spørsmål.<br />
Me startar på talgje.<br />
1) Kva vil du karakterisere som Finnøy identitet? Nemn 2-3 stikkord<br />
2) Fortel litt om velforeninga/ grendalaget/ anna organisering hjå dere?<br />
3) Kva vil du trekka fram som typisk identitet frå di øy?<br />
4) Korleis kan me bli betre i å marknadsføre kommunen?<br />
5) Beskriv heilt kort ditt ”draumesamfunn” i 2020/ kva er dei viktigaste utfordringane slik du ser det (for di øy/ kommunen)<br />
6) Lag ei oppskrift på ein julemeny med lokale råvarer frå Finnøy (middag)<br />
7) Eventuelt andre ting du vil seie<br />
Synleg og stolt frå<br />
Talgje<br />
talgje er landfast. 30. oktober opna<br />
Finnfast og talgjebuen kan no køyra<br />
”tørrskodde” til fastlandet. talgje 2020<br />
er ein velforening for talgjesamfunnet<br />
og lenka inn til prosjektet “Levande<br />
Bygder”. Me har spurt leiaren av<br />
talgje 2020 om kva han meiner er<br />
viktig for vidare utvikling av talgjesamfunnet<br />
i tida som kjem innanfor<br />
satsingane i “Levande Bygder”;<br />
nyskaping og vekst i næringsliv,<br />
kvalitetar ved talgjesamfunnet,<br />
utfordringar og korleis ein skal syne<br />
fram talgje i Finnøy som ein attraktiv<br />
buplass med livskvalitet og trivsel.<br />
Jostein Gard<br />
Nå har me feira Finnfast og hatt mange<br />
nye gjester i den samanheng, og for første<br />
gong gitt ut eit eige Talgje-magasin der<br />
hovud-bodskapen har vore “Velkommen<br />
til Talgje”, forklarer Jostein Gard. – Med<br />
å seia “Velkommen til Talgje” ville me<br />
markere at me ser optimistisk og positivt<br />
på endringane me står ovanfor. Me har tru<br />
på at det å invitere og å vere opne er det<br />
som skaper positivitet i samfunnet. Både<br />
for oss som bur her og andre som kjem.<br />
Endringar er positive så lenge ein ikkje<br />
gløymer røtene, ein kan ivareta dei kvalitetane<br />
som gjer oss til “dei me er” og me ser<br />
framtida med mulighets-brillene på.<br />
Framover er det planlagt eit nytt magasin<br />
som skal komme ut i forkant av sommaren<br />
(2010), elles oppmodar me folk til å bruke<br />
nettstaden www.velkommentiltalgje.no for å<br />
finne informasjon og følgje med på kva som<br />
skjer. Denne nettsida vil kontinuerleg bli utbetra<br />
og oppdatert.<br />
Vår slogan er “Finn roen på Talgje”.<br />
Dette vil Talgje2020 innarbeide i brandinga<br />
(merkvarebygginga) av Talgje for å ta vare på<br />
og fremje ein stor kvalitet denne plassen har.<br />
“Levande Bygder” har invitert Talgje2020 til<br />
å ta vidare utfordringa om å “vise fram” og<br />
marknadsføre Talgje.<br />
– Det er viktig å vere truverdig også i reklamesamanheng<br />
som i all annan kommunikasjon,<br />
seier fagleg ansvarleg for marknadsføringsprosjektet,<br />
Maria Grindheim.<br />
– Når det gjeld reklame er det mykje ein kan<br />
“finne på”, og ein ser ofte at det blir lova “gull<br />
og grøne skogar”. Men all seriøs marknadsføring<br />
formidlar ein bodskap som har samanheng<br />
med den verkelege opplevinga, følelsen<br />
og kvalitetane produktet faktisk har å by på.<br />
Talgje 2020 har engasjert Grindheim i utviklinga<br />
av branding-prosjektet for Talgje. Ho<br />
fortel vidare korleis baktanken er for arbeidet<br />
ho gjer saman med 2020-gruppa:<br />
– Finn roen-konseptet skal vise fram kvalitetar<br />
som blir meir og meir verdsette i eit samfunn<br />
som elles blir meir og meir hektisk.<br />
Ei lita øy med 170 innbyggjarar kan ikkje by på<br />
verken kjøpesenter, kino eller yrande folkeliv.<br />
Derimot inviterar Talgje til rolege omgjevnader,<br />
eit trygt miljø, tilgang på aktivitet i den nærliggjande<br />
naturen, frisk sjøluft og vakker utsikt<br />
i <strong>Ryfylke</strong> sitt landskap. Ei levande landbruksøy<br />
med mjølk på tanken, rauting i fjøset, sauer<br />
som brekar, kalvar som ser spørjande på deg,<br />
drivhus med lys og varme og fulle av verdas<br />
beste tomatar og blomar. Ein stad der det er<br />
godt å vekse opp, ein barnehage som vektlegg<br />
mykje friluftsliv, gode muligheiter for å vere sosial<br />
og det å skape noko sjølv. Her er eit aktivt<br />
lokalmiljø og kvar enkelt sitt bidrag er viktig<br />
for miljøet og utviklinga. Ikkje for at dette skal<br />
bli “fritt vilt” for turistar og tilflyttarar, men<br />
for å skape eit medvit og stoltheit rundt desse<br />
kvalitetane slik at dei kan bli ivaretatt vidare.<br />
– Me som bur midt oppi det, gløymer ofte at det<br />
me omgir oss med til dagleg er unike kvalitetar<br />
som for svært mange er eksotisk. Det å sjå<br />
desse kvalitetane utanfrå og med nye auge, er<br />
ei typisk utfordring når ein skal marknadsføre<br />
ein plass, enten det er Finnøy, Talgje, Ombo<br />
eller kvar plass som helst i verda.<br />
- Talgje2020 har vore opne og positiv til å tenke<br />
nytt når det gjeld måten å formidle og vise<br />
fram Talgje på. Det syns eg er flott fordi det<br />
gir oss mange nye muligheiter – ikkje berre til<br />
å informere, men til å engasjere, utfordre det<br />
konvensjonelle og utfordre oss sjølv som samfunn,<br />
til å sjå kva vi eigentleg har å by på og<br />
kva vi kan få til saman. – Nå har me fått til ein<br />
god start. Det er mykje spennande å ta tak i vidare<br />
og eg håpar at 2020-gruppa kan få mange<br />
innspel frå lokalbefolkninga på det som angår<br />
marknadsføringa så vel som andre aktivitetar<br />
og tiltak Talgje2020 jobbar med, avsluttar<br />
Maria Grindheim.<br />
side 6 Levande bygder
Julameny: Rundt omkring i ”dei tusen<br />
heimar” på Talgje er det ribbe og pinnekjøt<br />
som står på julebordet. Poteter og<br />
kålrabistappe, eller surkål høyrer med.<br />
Frå gamalt av var også torsk viktig.<br />
Frå eit brev av 1869 står det skreve om jul<br />
og mat: ”Når juledagen var i vente skurte<br />
man rent alle steder og man gjorde seg<br />
klar til fest. Det ble baget lefse, oppkokt<br />
en mengde flesk som derefter ble nedsaltet<br />
og stod til rådighet hele tiden. Det<br />
ble brygget meget juleøl. Juledag fikk<br />
den som kunne lese fort, forrette den<br />
alminnelige husandakt.<br />
Når ungdommen samlest oppvartede<br />
pikene med kaffe, sjokolade og bagverk.<br />
Barna tillot en også muntre sammenkomster.<br />
”<br />
Borna i Talgje barnehage laga sin eigen Finnfasttunell, som dei hadde opning på og<br />
kraup gjennom. Her ser vi Andreas Meling som er kommen gjennom.<br />
TaLgJe:<br />
areal: 4, 05 km²<br />
Innbyggjartal: 173<br />
Lenke til Levande Bygder: Talgje 2020, www.velkommentiltalgje.no<br />
Turløyper: Merka turløyper: Talgje skule – Anker Gaard omlag 1 t, Gongstø –<br />
Meling omlag 1,5 t, Gongstø - Edlarvågen omlag 1 time<br />
Severdigheter: Talgje kyrkje, Anker Gaard, Edlarvågen.<br />
Levande bygder side 7
Fogn er ei av øyane i vår kommune som<br />
har jamn auke i busettinga. kvifor er det<br />
slik? kva er det med Fogn som får folk<br />
til å flytte hit? Me stiller ikkje spørsmålet<br />
fordi me ikkje kan skjøne at folk vil til<br />
Fogn, men fordi me trur dei har noko å<br />
lere oss andre. her har vi utfordra jon<br />
olav runestad til å seie sitt.<br />
kanskje får me svar.<br />
Jon Olav Runestad<br />
– Finnøyidentiteten er for meg landbruksbasert<br />
matproduksjon med grøne bøar og<br />
glashus omkransa av blå sjø. Innbyggarane<br />
er prega av nøkternhet og arbeidsvilje.<br />
Samfunna er små, men på same tida opne<br />
og trygge. Folka tek godt vare på kvarandre.<br />
Naturen og klimaet er i norgestoppen.<br />
Synleg og stolt frå<br />
Fogn<br />
Folkemøte på Fogn. Som me ser var det godt frammøte. Folk her engasjerer seg.<br />
På Fogn har det tradisjonelt vore Bondelaget<br />
som har vore den mest samlande interesseorganisasjonen.<br />
Sidan samfunnet stadig endrar<br />
seg, skal me på Fogn danne Grendalag<br />
innan utgangen av <strong>2009</strong>. Då får Fognbuen eit<br />
organ som breitt samansatt og upolitisk skal<br />
arbeide for det beste for øya.<br />
– Samarbeidsånda heilt klart, svarar Jon<br />
Olav på spørsmålet kva han vil trekke fram<br />
som typisk Fognaidentitet. Fognbuen har<br />
eit friskt og ope språk seg i mellom, men i<br />
dei aller viktigaste tinga i samfunnet, dreg<br />
me godt i saman. Geografisk er Fogn veldig<br />
frodig og lun, med steinetete bakketoppar,<br />
små grøne enger og fine badeviker.<br />
Kommunen må bli bevisst på kvar vi står<br />
og kvar vi skal gå. Me bør ha ein overordna<br />
visjon som særskilt den politiske leiing skal<br />
arbeide etter. Når me så veit kva som er det<br />
rette til å marknadsføre, bør me overlate dette<br />
selskap som kan det profesjonelt.<br />
Draumesamfunnet mitt er at alle øyane får<br />
best mogleg kommunikasjon. Målet må<br />
væra at alle i kommunen skal kunne reise så<br />
effektivt som mogleg internt og til Nordjæren.<br />
Draumen er også at det er kome 50 nye<br />
husstander til øya og at nye arbeidsplasser<br />
innan teknologi og forskning er etablert. Alle<br />
hustandar skal ha mulighet for båtplass og<br />
ei lita sjøbod. Utfordringane bli sjølvsagt å<br />
konkurrere med andre kommunar om folkeveksten.<br />
Kommuneøkonomi og reisekostnader<br />
blir dei viktigaste utfordringar. Vi får<br />
nok også ei utfordring med fylkesmannen, om<br />
korleis bustadane skal plasseras og utformas<br />
for å bli attraktive i marknaden.<br />
side 8 Levande bygder
Til slutt slår Jon Olav fast: – Øyane i kommunen som ikkje<br />
direkte får ta del i fastlandssambandet må samhandla og<br />
slutta å tenka individualistisk og patriotisk. Desse øyane er<br />
dei mest sårbare samfunna i kommunen, og er dermed heilt<br />
avhengig av å legga alle kaloriene i fartsretningen om vi skal<br />
utvikle oss positivt.<br />
jon oLav Sin jULeMeny<br />
Forrett: Hummar og salat fra Fogn.<br />
Middag: Elgsteik fra Ombo.<br />
Dessert: Bjørnebær fra Halsnøy.<br />
Drikkevarerer fra Lervik bryggeri Stavanger.<br />
FOgn<br />
areal: 10, 5 km²<br />
Inbyggjartal: 351<br />
Lenke til Levande Bygder: Eit grendalag er under oppretting<br />
Turløyper: Merkaturløype: Sæbø – Stavnes 1 t, Rosmork –<br />
Peråsen- Erås 1 t, Erås – Domfjellet – Ørnakulå 1,5 t. Flott å<br />
sykle rundt øya.<br />
Severdigheter: Gravhauger Stavnes, Bautastein Bø,<br />
Offerstein Varland, Den hole eika<br />
Miljø Bygg AS, 4164 Fogn<br />
tlf. 51 71 44 40 faks 51 71 44 41<br />
firmapost@miljobygg.as<br />
www.miljobygg.as<br />
Levande bygder side 9
Synleg og stolt frå<br />
Finnøy<br />
Reka jobbar som arbeidsleiar, hjå Jarle Mjølsnes, og trivs godt på Finnøy.<br />
i Finnøy har me mykje utanlandsk<br />
arbeidskraft. avløysarlaget åleine<br />
løner ut til rundt 170 utanlandske<br />
arbeidarar. det er og fleire andre<br />
bedrifter på Finnøy som drar nytte<br />
av denne ressursen. Me har snakka<br />
med tre utanlandske arbeiderar.<br />
Elisabeth Hauge Nordbø<br />
Reka Bögözi 37, jobbar som dagleg leiar i<br />
gartneriet hjå Jarle Mjølsnes. Ho har vore<br />
fast busett her i 3 år, og gledar seg til å søkje<br />
om permanent busetjingsløyve no. Ho trivs<br />
godt på Finnøy og føler ho er blitt godt motteken<br />
her.<br />
kviFor Finnøy?<br />
- Eg kom til Finnøy då eg hadde eit tilbod<br />
om å komme til Jarle Mjølsnes og jobbe i<br />
drivhuset hans. I utdanninga mi lærde eg<br />
om planter, og visste at eg kunne få bruk for<br />
kunnskapen i den jobben som han tilbaud<br />
meg. Eg hadde treft Jarle då han var med<br />
Ingvar Landa med hjelpesending til Romania<br />
i 1992, og visste kven han var og hadde<br />
snakka med han. Dei første åra eg var her<br />
jobba eg 3 månader, for så å reise heim og<br />
jobbe i 6 månader.<br />
Utdanning<br />
Eg har ein Mastergrad i Agricultural Economics<br />
and Management. I tillegg har eg<br />
eitt år med pedagogikk. Slik kan eg undervise<br />
på jordbrukskular og. I jobben eg har<br />
her som arbeidsleiar har eg god bruk for<br />
utdanninga mi.<br />
UtFordring SoM UtLending<br />
-Den største utfordringa eg hadde då eg<br />
kom her er tredelt; språk, kultur og integrering.<br />
Språket var vanskeleg å lære. Norsk og<br />
ungarsk kjem frå to forskjellige språkgrupper,<br />
så det er ikkje mykje gjenkjennelege<br />
ord eller grammatikk . Alt er annleis, tradisjonar<br />
med jul, påske og nasjonaldag. Maten<br />
er jo og annleis. Eg følte eg blei godt motteken<br />
på Finnøy. Det er mange som ønskjer<br />
å hjelpe, og nå føler eg meg som ein del av<br />
Finnøy.<br />
arBeidSerFaring FrÅ heiMLandet<br />
-I Romania har eg hatt fleire jobbar. Då eg<br />
jobba tre månader på Finnøy og var heime i<br />
seks månader, jobba eg på rådhuset heime,<br />
der eg hjalp dei som trong sosial hjelp med<br />
å fylle ut papir som dei treng for å få den<br />
hjelpa dei har rett på. I fem år jobba eg som<br />
lærar medan eg studerte. Måndag til torsdag<br />
var eg på jobb, fredag til sundag studerte<br />
eg ved eit underversitet i Ungarn. Dette<br />
hadde eg fått høve til gjennom eit program<br />
som ungar-amerikanaren Soros Gjörgy har<br />
starta for ungarsk talande i Romania og andre<br />
land.<br />
heiMStaden<br />
Landsbyen eg kjem frå heiter Ozsdola og<br />
ligg i regionen Haromszék i ein dal 600<br />
moh. Det er 4000 innbyggjarar og 98% av<br />
Arbeidskraft<br />
frå utlandet<br />
desse er ungararar. Det høgaste fjellet rundt<br />
er 1200 moh. Dalen har mykje god landbruksjord<br />
og det vert dyrka mest poteter og kål,<br />
men også korn og andre grønsaker. Alle bur i<br />
frittståande hus, med omlag fire mål jord til.<br />
Alle har ein liten grønsakhage slik at dei er<br />
sjølvforsynt med grønsaker. Jordbruksjorda<br />
ligg utanfor landsbyen. Potetene og kålen vert<br />
seld i Romania, så dei driv ikkje med eksport.<br />
Som de forstår er det stor skilnad mellom<br />
heimstaden min og Finnøy. Det første eg la<br />
merke til her på Finnøy var den klåre himmelen,<br />
og den opne utsikta mot sjøen. Eg saknar<br />
nok fjella her, og tar meg gjerne turar til Sirdal<br />
når eg har fri. Klima heime er også annleis enn<br />
her. Me har varme somrar med temperaturar<br />
rundt 30-32 grader, mykje sol og tørke. Dette<br />
fører óg til problem med vatn både i elvane<br />
og i dei offentlege vassystema. På det tørraste<br />
vert det offentlege vassystemet skrudd<br />
av, og er berre ope for bruk mellom 16 og 22.<br />
Også vintrane er annleis. Temperaturen kjem<br />
gjerne ned i -25 til -35 grader.<br />
intereSSer<br />
- I Romania var eg med i ein organisasjon som<br />
heiter Pro Natura Camp, som var som ein leir<br />
for barn der vi arrangerte forskjellige aktivitetar<br />
ute i naturen. Her på Finnøy har eg<br />
gått litt på aerobic, og vore med på hagelagsmøter.<br />
Eg likar å jobbe med hendene og<br />
å være kreativ, så eg kunne gjerne brukt det<br />
meir i fritida. Både eg og dei andre eg jobbar<br />
saman med saknar ein stad å møtast etter<br />
arbeidstid, ein kafé.<br />
side 10 Levande bygder
Gosia er ei sporty jente, som ønskjer seg eit fotballag å<br />
trene med.<br />
aktiv jente FrÅ PoLen<br />
Gosia Sokolova (25) er frå Polen og jobbar i delikatessa på<br />
Coop Finnøy. Ho kjem i frå ein liten by med 40 00 innbyggjarar,<br />
ikkje langt frå Warszawa. Ho kom til Finnøy for å vere<br />
saman med forloveden hennar som bur og jobbar her.<br />
Gosia er ei aktiv jente som likar alle former for sport, frå<br />
segling til fotball, men ekstremsport er det som ho likar best.<br />
Allereie som barn var ho med i speidaren, der ho lærte å ta<br />
utfordringar og bli glad i naturen. og seinare var ho med som<br />
instruktør der. Ho er flink med barn, og borna i nabolaget<br />
ville alltid at ho skulle vere med å leike.<br />
Utdanning og arBeidSerFaring<br />
Ho har artium frå Polen. 16 forskjellige fag er inkludert her,<br />
så ho kan studere vidare kva ho måtte ønskje på universitet.<br />
Så langt har ho ikkje sett seg råd til å studere vidare. Utanom<br />
å jobbe i feriar som jordbærplukkar i heimlandet har ho ikkje<br />
hatt noko anna jobb der, sidan tida har gått til trening og studium.<br />
Etter studia tok ho seg jobb i England som heimehjelp,<br />
og jobba der i halvanna år.<br />
heiMStaden<br />
Ho skildrar heimstaden som ein liten by i hjertet av Polen.<br />
Her er det flatt, og svert forskjellig frå Finnøy, både i utsjånad<br />
og klima. Midt i byen er det ein stor fin park der den vesle<br />
elva Serach renn ut i eit lite vatn. I byen kan finn ein innandørs<br />
basseng, og ein stor sportsstadion. Der har Gosia<br />
brukt mykje av fritida si<br />
UtFordring SoM UtLending<br />
- Folka her er hyggjelege, men eg tykte det var vanskeleg. Alt<br />
var så annleis her, og eg kunne ikkje språket. Eg saknar informasjon<br />
om kva som skjer, kor eg skal finne dei aktivitetane<br />
eg ønskjer å vere med på og tilbod generelt. For å lære<br />
språket har eg tatt eit norskkurs, så det hjelper jo litt på kommunikasjonen,<br />
men eg synest ennå at engelsk er enklare enn<br />
norsk. Dette vil sjølvsagt bli betre til meir eg brukar språket.<br />
Mest av alt skulle eg ønskje det var eit damelag i fotball eg<br />
kunne trene saman med her.<br />
PaStoren SoM vart gardSarBeidar<br />
Benjamin Ciuciu (26) er Rumenar og jobbar på gard hjå Andreas Hesby<br />
og Bjarte Austbø.<br />
Han vart tilrådd Finnøy av ein venn frå Romania som hadde jobba her<br />
og hadde trivst godt.<br />
Utdanning<br />
Benjamin er utdanna teolog frå heimlandet, og jobba her på Finnøy<br />
tre månader om gongen medan han studerte. No er han ferdig utdanna,<br />
men ønskjer å vente med å jobbe som pastor fast for ein kyrkjelyd<br />
til han blir litt eldre. Han trives godt i jobben som avløysar.<br />
heiMStaden<br />
- Det er ein fin stad vest i Romania, på grensa til Ungarn. Oradea er<br />
namnet på næraste byen. Her kan ein finne varme kjelder som blir<br />
brukte til helse-spa. Området har både fjell og flate områder. Klimaet<br />
er svert forskjellig frå slik det er her på Finnøy. Varme somrar og kalde<br />
vintrar med mykje snø. I fjellet i nærleiken er det vintersport reisemål<br />
med gode slalåmløyper og fine hotell. Det er og to grotter i nærleiken<br />
som er gjort tilgjengelege for besøk. Den eine går to kilometer. inn i<br />
fjellet. Desse likar eg å vitje når eg er heime<br />
intereSSer<br />
- Eg var aktiv i ein kyrkjelyd heime. I tillegg til studiene spela eg fotball<br />
i fritida mi.<br />
UtFordring SoM UtLending<br />
- Eg likar meg svært godt her på Finnøy, og ønskjer å byggje hus og<br />
busetje meg her for ei stund framover saman med kona mi. Finnøybuen<br />
er opne og venlege, og eg er svert glad i folka her. Eg føler meg<br />
inkludert og akseptert.<br />
- Den største utfordringa eg hadde då eg kom til Finnøy var språket.<br />
Eg lærde meg sjølv norsk ved å kommunisere med dei eg jobba hjå,<br />
mest Egil Hesby, som ikkje snakkar så mykje engelsk.<br />
- Kva aktivitetar saknar du?<br />
- No sakna eg ingenting, no når tunellen er her har eg tilgang til alle<br />
aktivitetar eg måtte ønskje.<br />
- Kva kan du bidra med på Finnøy?<br />
- Eg ønskjer å gjere jobben min så godt som absolutt mogleg. Eg ønskjer<br />
å vere med på å vise at rumenarar kan vere gode folk.<br />
Benni likar seg godt på Finnøy, og er glad i folka her.<br />
Levande bygder side 11
Frå Øyposten i 2002. “Framtidstru” Kari Velve Byre med barnebarnet Kari Marie Byre Bendiksen.<br />
Synleg og stolt frå<br />
Bokn og Byre<br />
Bokn og Byre er to<br />
frodige, skogvokste øyar,<br />
med små, dyrkbare<br />
jordvidder innimellom.<br />
“Levande Bygder” har<br />
utfordra kari velve Byre<br />
frå Byre til å komme med<br />
sine betraktningar kring<br />
framtidstru for lokalsamfunna<br />
og kommunen.<br />
Heidi Skifjell<br />
Kari Velve Byre frå Byre<br />
kjenner ho er stiv i armane etter<br />
å ha hausta fleire tonn med<br />
eple dei siste dagane. Byre er<br />
nemleg fruktøya nummer ein<br />
i Finnøy. Me har her utfordra<br />
Kari til å fortelje meir om ulike<br />
tema kring identitet og framtidstru<br />
for kommunen og øya<br />
Byre.<br />
Byre er eit jordbrukssamfunn<br />
med lange tradisjonar, innan<br />
fruktdyrking som me og finn<br />
den dag i dag. Det bur fastbuande<br />
på fire bruk, samt i eit<br />
utleigehus. Det har ikkje vore<br />
fråflytting frå øya sidan 1925.<br />
På Byre er det fleire fritidseigedomar<br />
og båtfolk. Lokalsamfunnet<br />
er i stor endring, lik<br />
dei andre øyane i kommunen,<br />
grunna utvikling av kommunikasjon<br />
og internett.<br />
Byre har ei lang historie. Byreætta<br />
kan ha røter attende<br />
til 1200-talet. Her har budd<br />
leiglendingar, adelsmenn, tenestefolk,<br />
oppsitjarar med meir.<br />
Fram til 1920-talet høyrte 10<br />
holmar til Byre.<br />
Kari meinar me må bli betre på å<br />
utvikle Judaberg som sentrum<br />
for kommunen. Her ønskjer ho<br />
venterom, kiosk og kafé og eit<br />
torg som kan myldre med mat<br />
frå kommunen. Her kan det<br />
og setjast opp informasjon om<br />
øyane i heile kommunen.<br />
draUMeSaMFUnnet<br />
Draumesamfunnet Finnøy<br />
år 2020 er eit inkluderande<br />
samfunn. Ein har og eit bevisst<br />
forhold til eiga røter og kommunen<br />
sine røter. Kari ser for<br />
seg mange beitedyr, gjerne<br />
fleire utegangar sauar som<br />
held kulturlandskapet fint<br />
og vakkert. Kollektivtilbodet<br />
i kommunen er betra med<br />
bestillingsdrosje både til vegs<br />
og til sjøs. For Byre sin del har<br />
kommunikasjonen blitt betra<br />
med sambinding av øyar og<br />
gjerne til fastlandet. Dette<br />
til beste for storsamfunnet,<br />
om det så skal vere å køyre<br />
til Tau, som mannen hennes,<br />
tiL SLUtt har kari Sett SaMan ein jULeMeny SoM kan FreiSte ein kvar<br />
Forrett: Fisketallerken/suppe med forskjellige skalldyr/fisk (lite saus). Server med<br />
steinbakt brød<br />
Hovedrett: Lammelår, eventuelt kotelettar av villsau m/salat inkludert mykje tomat,<br />
potet og saus<br />
Dessert: Ingefærpære frå Byre (ikkje i produksjon) m/varme bjørnebær frå Halsnøy,<br />
eggekrem og eggemarengs frå Hebnes egg<br />
Server eplemost frå Helgøy til forrett og hovudrett, samt vatn<br />
Bordet kan pyntast med små ”Karin Schneider” eple frå Byre saman med kongler og<br />
grønt frå naturen<br />
Gudmund seier. ”Me må tenkje på kva<br />
som tener storsamfunnet best”, meiner<br />
han.<br />
BOkn Og Byre:<br />
Bokn:<br />
Areal: 1,17 m²<br />
Inbyggjartal: 9<br />
Turløyper: Ingen oppmerka<br />
turløyper. For tur tilrår ein dei vanlege<br />
vegane.<br />
Severdigheter: To freda bygningar.<br />
Eit naust og eit bustadshus<br />
etter Guttorm Byre<br />
Byre<br />
areal: 1,16 m²<br />
Inbyggjartal: 9<br />
Turløyper: Umerka tursti som går<br />
rundt øya 1 t<br />
Severdigheter: Fruktbarhetsgud/<br />
Fallostein frå 1000 f. kr. på toppen<br />
av øya. Vernet naust på nordsia.<br />
Bautastein på Krossneset.<br />
Lenke til Levande Bygder:<br />
Er ikkje oppretta enno<br />
side 12 Levande bygder
Synlig og stolt fra<br />
Halsnøy<br />
”et fredens paradis” kom fram som et forslag til<br />
slagord for halsnøy på et møte med halsnøy<br />
grendalag tidligere i høst. om det ikke er dette<br />
slagordet som blir brukt videre, har de i alle fall<br />
lyst til å få frem ett slagord på halsnøy. de mener<br />
de er et fredelig folkeslag, at de har kvaliteter<br />
som kan knyttes opp mot fred og ro. i tillegg<br />
ønsker de et symbol, en logo som skal gå igjen<br />
på flere plasser på øya. halsnøy vil nemlig ha<br />
nye innbyggere og ønsker dem blant annet<br />
velkommen inn i nytt byggefelt på øya.<br />
Torbjørn Bjerga<br />
– Finnøy identitet for meg er knytta til innovasjon, bedehuskultur<br />
og mangfold. I 2006 starta vi opp med Halsnøy<br />
Grendalag som er en interesse organisasjonen for hytteeiere<br />
og fastboende på Halsnøy.<br />
Vi jobber for et bedre lokalsamfunn, blant annet driver vi<br />
med: turstier, årlige utflukter, infotavler, ballbinge, julegran<br />
og ren strandsone.<br />
Karakteristiske trekk ved Halsnøyidentiteten er godt samhold,<br />
fredelighet og stor dugnadsånd.<br />
Jeg har en anbefaling når det gjelder noe man definitivt<br />
burde markedsføre, fra et matematisk synspunkt og det er<br />
Niels Henrik Abel. Han alene vil jeg påstå er langt større enn<br />
alle de ”fire store” i litteraturen til sammen, internasjonalt<br />
sett. Folk kommer jo fra hele verden for å se hvor denne<br />
mannen kom fra.<br />
Og vi har mye viking-historie.<br />
Hvordan man skal markedsføre seg er vanskeligere.<br />
Reklamefilm i de store tv-kanalene, både internasjonalt og<br />
nasjonalt.<br />
Mitt drømmesamfunn må være en kommune bestående av<br />
rene, velholdte øyer. Vi er selvforsynt med fornybar energi.<br />
Vi kunne også ha hatt mange høyhus/skyskrapere med ”alt<br />
inkludert”. Samt gratis ferjer.<br />
En av de viktigste utfordringene er å etablere lokale arbeidsplasser<br />
og beholde, og også gjerne øke den fastboende<br />
befolkningen. I den forbindelse mener jeg at vi bør satse<br />
gjerne spesielt på marine næringer. Man må gi folk lyst<br />
til å bo her, det er en stor utfordring! Til slutt er jeg opptatt<br />
at vi tar i mot flyktninger til vår kommune.<br />
torBjørnS jULeMeny<br />
Julemenyen er for meg sammensatt av lokale<br />
råvarer og består som hos mange andre av pinnekjøtt,<br />
poteter og kolerabistappe.<br />
HaLSnøy:<br />
areal: 4,83 km²<br />
Inbyggjartal: 136<br />
Lenke til Levande Bygder: Halsnøy Grendalag<br />
Merka turløype: Eikeflellet 2,5 t,<br />
Rundt Halsnefjellet<br />
Severdigheter: Bjerga Turistgartneri,<br />
Utsikt Eikefjellet.<br />
Stor aktivitet i Skartveitvågen. Sommaren er høgtid.<br />
Produkt av lammeskinn og ull frå eiga gard<br />
Skinnståva på Halsnøy leverar produkt av lammeskinn og ull etter gamle<br />
handverktradisjonar<br />
Produkt: Babypose, tøflar, sitjeunderlag, fotvarmarar, skinnfell og mykje meir.<br />
Meir informasjon om produkta finn du på: www.skinnstaava.blogspot.com<br />
Bestilling: tel. 99 37 40 43, eller e-post svenhalsne@norgespost.no<br />
Velkommen til<br />
koselig førjulstid<br />
på Skartveit.<br />
1. søndag i advent,<br />
29. november, kl 16.00<br />
tenner vi julegranen i Skartveit<br />
Gjestehavn igjen.<br />
Sang og gang rundt juletreet<br />
Servering av hjemmelagede<br />
pepperkaker, varm kakao og gløgg.<br />
Velkommen til store og små.<br />
Skartveit<br />
4182 Skartveit - Tlf 51 71 07 12 - Fax 51 71 07 81<br />
E-mail: joker.skartveit@ngbutikk.net www.skartveitgjestehavn.no<br />
Levande bygder side 13
Øysamfunn midt i blinken.<br />
Finnøy på nett!<br />
Vi samler hele Finnøy på ett nettsted!<br />
Snakk med oss om å få din organisasjon/bedrift på nett!<br />
Utnytt mulighetene:<br />
• Aktiviteter vises i felles kalender<br />
• Vis igjen i Google-maps<br />
• Legg ut nyheter og bilder<br />
• og mye mer<br />
Portalen lanseres<br />
1. JANUAR<br />
Kontakt oss på telefon<br />
51 53 20 53<br />
Utsyn Ungdomssenter<br />
Fine selskapslokaler til 100 pers.<br />
Møte til 80.<br />
53 sengeplasser i internat<br />
og hytter.<br />
3 hytter á 4 sengeplasser og<br />
2 bad/wc.<br />
8 internat-rom med 4-6 sengeplasser.<br />
Bad/wc til alle rom.<br />
Adresse: 4160 Finnøy tlf: 51 71 23 69 mob: 95 22 63 55<br />
e-post: utsynungdomssenter@nlm.no<br />
www.utsynungdomssenter.no<br />
Synleg og stolt frå<br />
Ombo<br />
ombo er den største øya, og ligg midt i ryfylke,<br />
som er eit miniatyr av rogaland og ryfylke,<br />
med fjellområde, sletter, vatn, holmar og skjer.<br />
det ville landskapet pregar øya, og er ein glad i<br />
friluftsliv kan ein utforde seg sjølv på fleire<br />
områder. i sommar vart ombodagen innført.<br />
arrangementet var vellykka og er komen for bli.<br />
tenk å få bu og vere gjest i ein kommune med<br />
så mange kvalitetar som det er på våre øyar.<br />
ombo er ikkje noko unntak i så måte. vi har<br />
utfordra håkon eide som har fleire svar, blant<br />
anna om sitt draumesamfunn.<br />
Håkon Eide<br />
På spørsmål om Finnøyidentitet svarar Håkon:<br />
– Eit framsynt og samsynt øysamfunn. Ein unik<br />
plassering i Noregs og <strong>Ryfylke</strong>ts spiskammers. Eit<br />
makelaust traust folk, men med glimt i auga.<br />
På øya er det fleire kvinneforeiningar som gjer eit flott<br />
arbeid til inntekt for Grendahuset med basar som gjer<br />
at me kan oppretthalda ”storstova” vår. Grendahus,<br />
skule og butikk er møteplassane våre og er svært viktig<br />
både for identitet og verdiskaping.<br />
Styret Grendahuset prøver og å laga tilstellingar kvart<br />
år, men me slit vel med oppmøtet då den trauste<br />
Ombobuen er vorten ein sofaslitar, og nye genera sjonar<br />
har kanskje andre møteplassar? Helselaget er eit av dei<br />
laga som har ”overlevd” alle andre lag som har måtte<br />
lagt inn årane. Laget har i mange tiår gjort eit formidabelt<br />
dugnadsarbeid for både ung og tilårskomen,<br />
og kvart år vart det laga til det me kallar for ”Barnas<br />
dag”. Laget har elles vore driftar av eit eldresenter med<br />
årelange tradisjonar, men har nå laga ein nyskapning<br />
i form av eldrekaffe etter litt dalande oppslutnad om<br />
eldresenteret. Hjelmelandssida av Ombo har og eit bygdaråd,<br />
men famnar vel ikkje alltid heile øya.<br />
karakteriStiSk oMBoidentitet<br />
Naturmangfald med alt frå strand og fjord, til hei og<br />
fjell og eit unikt dyreliv i eit lite øysamfunn. Identitetsbevisste<br />
borgarar som er bevisste på samhandling, og<br />
dei særeigne tradisjonane i <strong>Ryfylke</strong><br />
Me må verta flinkare til å bruka media, og leggja vekt<br />
på gode nyheiter som me reknar som trivselfremjande.<br />
Me må verna om ”møteplassane” våre og skapa nye<br />
forum som kan gje innovative innspel. Ingenting kjem<br />
av seg sjølv. I eit samfunn der nye generasjonar stadig<br />
bankar på døra må me verta meir medvitne på eigenreklamen<br />
me kan formidla gjennom nettbaserte<br />
løysingar. Me må bruka ungdomen og ta dei med på<br />
møteplassane våre.<br />
Det er dei som er framtida vår og veit heilt sikkert meir<br />
enn oss korleis me skal marknadsføra<br />
kommunen vår.<br />
side 14 Levande bygder
draUMeSaMFUnnet<br />
Draumesamfunnet og utfordringane våre i kommunen<br />
er å knytt saman fleire av øyane, og først<br />
og fremst Halsnøy, Byre, Bokn og Fogn. Deretter<br />
må ein snarast råd få sett på agendaen fjordkryssing<br />
frå Finnøy og over til Sjernarøy.<br />
Å knytta Nord-Hidle og Ombo til dette er heller<br />
ingen utopisk tanke på sikt. Kanskje kan<br />
Ombo nyta vel av ei fjordkryssing frå Hjelmeland<br />
via Randøy til Nesvik. Lukkeleg nok er det<br />
i stortings proposisjon: FUF nr 676510 opna for<br />
forlenging av bompengeperioden i Finnfast på<br />
fem år for vegutløysing av fleire øyar i kommunen.<br />
Andre store utfordringar er arbeidsplassar,<br />
og mange samfunn har kun kome vidare med å<br />
skapa sine eigne arbeidsplassar av sine eigne innovative<br />
sjeler. Difor er det svært viktig at fylket<br />
og kommunen er smidige og resultatorienterte<br />
når slike innspel kjem. Eit anna viktig poeng<br />
er at det vert opna for spreidd bustadbygging i<br />
deler av kommunen viss dette kan ”trigga” ungdomen<br />
til å flytta til heimstaden.<br />
hÅkonS jULeMeny<br />
Forrett: Peparmarinert fjellaure frå Ombo<br />
skoren i sjever med urtekrem av fløyte og<br />
sherrytomatar.<br />
Serverast med kvitvin og porssnaps i små<br />
glas av pors hausta frå Omboheia.<br />
(Lauvåspors.)<br />
antrekk: Nisselue og skaut. Høge helar og<br />
spisse sko.<br />
hovUdrett:<br />
Indrefilet av Ombohjort med fløyte gratinerte<br />
poteter. Peparsaus og rørte Ombotytebær.<br />
Steikt Ombosopp eller asperges kan serverast<br />
som tillegg.<br />
Server med raudvin basert på plomme.<br />
Grev Alltann og Jægersnaps.<br />
antrekk: Slakk slipset og opna beltet to hakk.<br />
Dessert: Tilslørte ”bondepiker” frå Ombo.<br />
(Bruk sukkerkavring på drysset.)<br />
Server i høge ¼ liters glas, anretta lag på lag.<br />
Til desserten: Server likør av Omboplomme.<br />
antrekk: Som passar til julevalsen.<br />
For dei som ikkje drikk alkohol kan det passa<br />
med mozell eller farris.<br />
Pors kan ein trekka ut av porsblomen om<br />
våren og tilsettast i farris og la dette stå<br />
kjølig eit døgn i flaske med tett kork.<br />
MUSikk tiL Maten:<br />
1. ”Det var julekveld i skogen”<br />
2. ”Nissen sat så trist og lei”<br />
3. For ihuga øybuar som klorar seg fast:<br />
Van Morrison: ”I'm stranded on this island”.<br />
Ombo byr på mange utfordringar og gode opplevingar. (Foto: Privat)<br />
OMBO<br />
Delt mellom Finnøy og Hjelmeland kommune.<br />
areal: 58 km² (37 km² i Finnøy kommune, 21 km² i Hjelmeland<br />
kommune)<br />
Høgaste punkt: Bandåsen 515 moh.<br />
Inbyggjartal: 231 (166 i Finnøy, 65 i Hjelmeland)<br />
Lenke til Levande Bygder: Håkon Eide, Gunstein Aukland.<br />
Merka turløype: Atlatveit – Eidsund ½ - 1 t, Eikene ½ t, Solberg<br />
½ t, rundt Holmavatnet til Borgaråsen 1 t, Kyrdalsvatnet – Nårstad<br />
(Grenseturen) 1 ½ t Skulevegen til Vestersjø 1 – 1 ½ t, Svidkoll 1 ½ t,<br />
Tjeltveit – Helgeland – Bandåsen 2 t.<br />
Umerka turløyper: Seltveit – Bandåsen 1 t. Bjergaheia, Atlatveit –<br />
Kyla 2 t, Tuftene – Buer 1 t .<br />
Severdigheter: Helleristningane, Norrøn Gard, Tokyrkja, Adam<br />
v/Kyrdalsvatnet. Bygdaborgen Borgåsen, Koppargruva ved Undelinuten<br />
Levande bygder side 15
SJernarøyane<br />
7 øyar: Bjergøy, Aubø, Kyrkjøy, Tjul, Helgøy, Nord-Talgje, Nord-Hidle<br />
areal: 5.6 km², 0.56 km², 5.2 km², 0.7 km², 0.8 km², 1.8 km², 1.8<br />
km², 1.5 km²<br />
Inbyggjartal: 392<br />
Lenke til Levande Bygder: Sjernarøy Vekst, www.sjernaroyvekst.no<br />
Turløyper: Sjernarøyrunden er merka med skilt langs vegen.<br />
Merka turløype: Austre Bjerga – Fuglehammaren 3 t, Austre Bjerga –<br />
Fåranibbå 2t, Eikåsen 1t., Lundarvågen 2 t,<br />
Umerka turløyper: Helgøysund – Rossmorkjå 3 km, Rundtur til<br />
Finnøyneset Nod Hidle 1t.<br />
Severdigheter: Bjergøy/Aubø: Dymes- steinalderboplass/gravhaugar,<br />
Fåranibba- utsiktsplass, Sjernarøy Maritim, Kristornskog Nesheim,<br />
Kyrkøy/Tjul: Alfred Hauge monument, Sjernarøy Kyrkje, Finnborg,<br />
Galleri Perlemorstrand, Ramsvig Handelstad (etter avtale), Nord Talgje/Helgøy:<br />
Marmorbrudd, Kvernsteinsbrudd, Lynghei, Nord Hidle:<br />
Heilag Stein, Bautastein, Gravhaugar, Gamle hus med villskifertak,<br />
Kydlestaur.<br />
God mat og drikke.<br />
Fest arrangement.<br />
Pizzakjellar.<br />
Kurs og konferanse.<br />
Kultur & Tradisjon.<br />
www.nordahidle.no<br />
— Ein annan kvalitet —<br />
Synlig og stolt fra<br />
Sjernarøy<br />
Sjernarøy er et øysamfunn for seg selv, med<br />
busetting på 8 øyer. Med bru fra helgøy til nordtalgje<br />
på plass i mars 2010, vil dette lokalsamfunnet<br />
kunne oppleve flere positive utviklingstrekk i tiden<br />
som kommer. Sjernarøy vekst er velforeninga<br />
for folk i Sjernarøyane. Foreninga har starta flere<br />
aktiviteter retta mot vekst både når det gjelder<br />
ny næringsvirksomhet, møteplasser og markedsføring<br />
av Sjernarøyane. de har blant annet utviklet<br />
sin egen nettside både potensielle innflyttere og<br />
gjester kan gå inn på for å gjøre seg kjent med<br />
Sjernarøy sine styrker, som det er mange av.<br />
Rune Pedersen<br />
Først av alt, Finnøyidentitet, hva er det?<br />
– Arbeidsomme, sparsommelige, gründere, satsningsvillige,<br />
til dels gudfryktige.<br />
Sjernarøy Vekst har eksistert siden 1997, med en varierende<br />
grad av aktivitet siden den gang. Ved oppstart var<br />
det mer enn femti av innbyggerne i Sjernarøy som var<br />
engasjerte i ett eller flere prosjekter, som alle hadde regelmessig<br />
møtevirksomhet. Dette tilsvarer rundt 12 % av totalbefolkingen<br />
i Sjernarøy, og det sier vel ganske mye om<br />
folk sin vilje til å engasjere seg positivt for bygda! Så fikk<br />
laget en periode med noe lavere aktivitet til det skjedde<br />
en revitalisering, for ca tre år tilbake. Et nytt styre kom på<br />
plass, med nye krefter og engasjement. Mye av årsaken til<br />
dette var indirekte at SR-bank hadde besluttet å legge ned<br />
bankfilialen i Sjernarøy.<br />
SR-Bank holdt til i et eid lokale på Aubø, og etter nedleggelsen<br />
ble det besluttet å gi bygget tilbake til Sjernarøysamfunnet.<br />
Bakgrunnen for dette var blant annet<br />
en til dels betydelig dugnadsinnsats fra lokalsamfunnet<br />
den gang bankfilialen ble etablert.<br />
For å kunne overlate et bygg til et lokalsamfunn, trengtes<br />
en “upolitisk” gruppering som kunne stå som eiere på<br />
vegne av bygda. Her viste det seg at Sjernarøy Vekst var<br />
godt egnet.<br />
Senere kom óg et friskt pust fra Halsnøy i vår retning,<br />
nemlig Heidi Skifjell og prosjektet “Levande Bygder”.<br />
Her hører det til prosjektmidler, og en stor arbeid skapasitet<br />
og et engasjement som vi benytter oss av så mye vi kan.<br />
Mesteparten av innsatsen vår siste år har vært i<br />
forbindelse med dette, og overtagelsesprosessen i forbindelse<br />
av bankbygget.<br />
Resultater av vår aktivitet gjennom årene kan vi i dag se<br />
på flere felt, slik som kommunal vanntilførsel, det er i dag<br />
i ferd med å bli ilandført på Tjul og Eik.<br />
Vi fikk inn en rekke husklynger/byggefelt i kommuneplanen<br />
for noen år tilbake. Etter en del strev med noen av<br />
dem, er det i dag muligheter for den som ønsker å bygge<br />
og bosette seg.<br />
Turstier er typisk for slike bygdeprosjekter. Enkelt og<br />
konkret, lett å vise til resultater. Også hos oss har det blitt<br />
en del slike.<br />
side 16 Levande bygder
Sjernarøy Bygdeservice er et resultat av<br />
Sjernarøy Vekst sitt arbeid på slutten av nittitallet.<br />
De driver nå over hele kommunen, og<br />
skaffer tilleggsinntekter til mange.<br />
tyPiSk identitet For di øy?<br />
Sjernarøybuen er arbeidsom, pliktoppfyllende,<br />
pålitelig og seriøs.<br />
Fra gammelt av var det trukket fram en del av<br />
de mindre gode skjebnene i <strong>Ryfylke</strong>, og en av<br />
disse var det å være husmann i Sjernarøy. Det<br />
sladres om at det ikke var et samfunn i overflod,<br />
og at det ovennevnte egenskaper var viktige<br />
for å kunne klare seg gjennom hverdagen.<br />
Dette henger nok igjen, selv om forholdene<br />
ikke er så kummerlige lengere...<br />
Sjernarøybuen er kry av øygruppa, og er godt<br />
sammensveiset mot omverdenen om det<br />
skulle være nødvendig. Nå må det nevnes at<br />
det har vært innbyrdes kniving mellom øyene<br />
i Sjernarøy, dette er nå mer gått over i<br />
vennskapelig kniving, kanskje bortsett fra når<br />
det er snakk om lokalisering av anløpssteder<br />
for båter...<br />
Typisk er vel og den store andelen av lag og<br />
foreninger som folk deltar i. Det er samfunnet<br />
sitt svar på kafeer og puber i de mer urbane<br />
strøk.<br />
tiPS For MarkedSFøring?<br />
Få fram positiviteten, gjerne i motsetning<br />
til Rennesøy som i stor grad spiller på det<br />
Grieg Seafood ASA er en av verdens ledende<br />
fiskeoppdrettere av laks og ørret og har en<br />
produksjonskapasitet på rundt 80.000 tonn sløyd<br />
vekt årlig.<br />
Den forretningsmessige utviklingen av Grieg<br />
Seafood ASA skal basere seg på lønnsom vekst,<br />
bærekraftig bruk av naturen samt at vi skal være<br />
en foretrukket leverandør til utvalgte kunder.<br />
Konsernet har i dag virksomhet i Rogaland,<br />
Finnmark, British Columbia (Canada) og på<br />
Shetland (UK). Grieg Seafood har totalt 442<br />
ansatte.<br />
motsatte. Få fram gründeregenskapene og<br />
arbeidsevnen, dette bør være mye verdt for<br />
firmaer som søker å etablere seg, og trenger<br />
lokal arbeidskraft. Hadde jeg vært i ledelsen<br />
i et slik firma, så hadde jeg etablert meg<br />
i Finnøy framfor alle andre plasser jeg har<br />
bodd og kjenner til.<br />
Markedsfør mer mot internasjonal turisme.<br />
Disse er det mange av i Stavangerområdet,<br />
men de skysses stort sett inn for å se på bunnen<br />
av Prekestolen av en eller annen grunn.<br />
Visuelt er det ikke mye som kan måle seg<br />
med vår kommune, da spesielt Sjernarøy!<br />
draUMeSaMFUnnet<br />
”Draumesamfunnet” mitt er mye som dagens,<br />
med en solid primærnæring i bunnen,<br />
en større befolkning, da spesielt i de yngre<br />
aldersgruppene. Det er forhåpentligvis<br />
et bredere arbeidsmarked, gjerne med et<br />
større innslag av hvitsnippyrker.<br />
For de landfaste blir utfordringen å ta vare<br />
på sin egenart, som jeg tror de har mistet<br />
litt av på eksempelet Rennesøy.<br />
For kommunen så blir det kanskje en utfordring<br />
å bevare samholdet, slik at ikke<br />
de landfaste delene fjerne seg fra de øyene<br />
som fortsatt vil være avhengige av et godt<br />
kollektivtilbud.<br />
Til slutt: – For Sjernarøy sin del fortjener<br />
vår nye bru et eget avsnitt. Det har lenge<br />
vært forventninger knyttet til denne, og de<br />
Vi skaper langsiktige verdier i Finnøy<br />
Grieg Seafood Rogaland sysselsetter 41 innbyggere som skatter til Finnøy Kommune. 10,2<br />
millioner kroner ble lagt igjen hos lokale underleverandører i 2008. De siste to årene har<br />
selskapet investert 60 millioner kroner i kommunen.<br />
Vi støtter opp om lokale lag og organisasjoner, bl.a. Finnøy IL og Tomatfestivalen.<br />
Grieg Seafood produserer etter Global GAP standarden, som setter svært høye krav til<br />
miljøvern.<br />
Vil du være med å støtte opp om lokal verdiskaping og lære mer om Grieg Seafood sine<br />
aktiviteter? Besøk oss på hovedkontoret på Helgøy eller gå inn på www.griegseafood.no<br />
muligheter den gir i form av et litt større<br />
samfunn. Flere kan ta del i mere, det blir<br />
enklere å opprettholde sosiale tilbud, det<br />
blir enklere å starte opp nye, noe som i<br />
sin tur kanskje kan generere ny vekst i vår<br />
del av kommunen. En annen ting som må<br />
nevnes, er den nye naturopplevelsen brua<br />
gir. Det går nå an å ta seg ut på fyllingene i<br />
hver ende, og utsikten herfra kan måle seg<br />
med de beste turistveier som jeg har ferdes<br />
på. Atlanterhavsveien blir en god nummer<br />
to heretter, Sjernarøybrua rykker inn på<br />
første plass!!<br />
rUneS jULeMeny<br />
Forrett: Lammerull med friske urter<br />
frå jule hagen på Hidle.<br />
Hovudrett: Saltsprengd torsk med<br />
gode rotgrønnsaker.<br />
Dessert: Riskrem med bringebærsaus.<br />
Forrett: Hummar- som har stått i ei<br />
samle teine.<br />
Hovudrett: Pinnakjøt, skikkeleg god<br />
kålrotstuing med pastinakk og gulerot.<br />
Dessert: Riskrem med bringebærsaus.<br />
Foto: Hung Ngo<br />
Levande bygder side 17
Frå Yrkesmessa på Tau 4. november. Tolli Frestad frå Finnøy Økonomi informerer om kva ein jobbar med i hans bedrift.<br />
Synleg og stolt<br />
Næringsliv og ungdom<br />
Finnøy næringshage har i fleire år<br />
jobba med eit prosjekt som heiter<br />
Læring i næring. det går ut på å la<br />
9. klassingar få prøve seg i næringslivet.<br />
her får næringslivet i kommunen<br />
presentere seg for ungdommane, og<br />
på den måten gjere seg synlege og<br />
til gjengelege.<br />
Elisabeth Hauge Nordbø<br />
Ungdommen vil på si side få prøve ut noko<br />
av dei retningane dei kunne tenke seg å gå<br />
seinare. Dette gjennom å få informasjon<br />
kva næringar om som er tilgjengelege for<br />
dei her i distriktet. Dei skal avtale bedriftbesøk,<br />
skrive søknad, stille til intervju, og<br />
skrive arbeidskontrakt når dei vert tilsette.<br />
Med andre ord få prøva seg som arbeidstakar<br />
ved å gå igjennom den prosessen dei<br />
seinare må gjennom når dei søkjer jobb.<br />
I år er det 19 bedrifter som har sagt seg<br />
villige til å vera med på dette. Desse er<br />
fordelt på fleire av øyane i kommunen<br />
vår. Bedriftene bind seg til å tilsette ungdommane<br />
for minst 37,5 timar i løpet<br />
av skuleåret og betala dei 60 kr. pr. time.<br />
2010 – ER DU FØREBUDD ?<br />
BUDSJETT<br />
Kvifor budsjett?<br />
Budsjettering er eit viktig styringsverktøy for å<br />
kunne gå i detalj på korleis du forventar<br />
utviklinga for ditt føretak.<br />
Eit godt budsjett hjelper deg til å halde<br />
betre kontroll over kostnadar og<br />
inntekter på same tid som det<br />
motiverer til auka produktivitet.<br />
Ta kontakt så hjelper vi deg<br />
med å lage eit budsjett!!<br />
Autorisert regnskapsførerselskap<br />
Tlf. 51 71 45 00<br />
E-post: post@finnoy.com<br />
www.finnoy.com<br />
Dette er berre om dei etter bedriftsbesøk<br />
og intervju finn ungdommar som dei<br />
meiner passar til å prøve seg ut i bedrifta.<br />
Frå i år av er det Finnøy Næringsforening<br />
som eig Læring i næring, og det er Elisabeth<br />
H. Nordbø i Finnøy <strong>Næringshage</strong><br />
som organiserar prosjektet.<br />
Styrka karriere-rettLeiing<br />
Eit anna prosjekt som Finnøy kommune<br />
er ein del av, er prosjektet Styrka<br />
karriere rettleiing i <strong>Ryfylke</strong>. Dette<br />
er eit RUP prosjekt organisert gjennom<br />
<strong>Ryfylke</strong> IKS for kommunane Forsand,<br />
Strand, Finnøy, Hjelmeland og<br />
Strand vgs. Finnøy Nærings forening<br />
representerer næringslivet i Finnøy og<br />
løner Elisabeth H. Nordbø i dette arbeidet.<br />
Me erfarer stadig vekk at ungdom. Men<br />
ikkje er medvitne kva tilbod dei har i<br />
lokalsamfunnet for jobb og karriere.<br />
Målet med prosjektet er å styrka karriere-<br />
rettleiinga i ungdomsskulen og i vidaregåande<br />
skule gjennom å retta fokus<br />
på lokalt arbeidsliv. Dette vil me gjera<br />
gjennom å skapa møteplassar ved t.d.<br />
yrkesmesser, bedriftsbesøk, hospitering<br />
og arbeidspraksis. På sikt vonar<br />
me å oppnå auka rekruttering til lokalt<br />
arbeidsliv.<br />
Ei nettside, www.vilbliiryfylke.no, er<br />
oppretta til hjelp for elevar, føresette,<br />
lærarar, rådgjevarar og lokalt arbeidsliv<br />
i karriererettleiinga. Her får ein hjelp til<br />
å finne fram til utdanningsvegar, utdanningsstader<br />
og praktisk informasjon om<br />
m.a. yrkesmessa.<br />
side 18 Levande bygder
Tomatfestivalen er ei god marknadsføring av Finnøy. (Foto: IT-Finnøy as)<br />
Synleg og stolt<br />
Marknadsføring<br />
Sentralt i prosjektet Levande<br />
bygder er arbeidet som<br />
skal gjerast i den såkalla<br />
prosjektdel 2.<br />
denne arbeidsdelen bærer<br />
namnet MarknadSFøring,<br />
eller branding som det<br />
heiter på engelsk. Me skal<br />
her jobbe for å marknadsføre<br />
kommunen vår som eit<br />
bu-og opplevingsområde.<br />
hytteeigarar er også i målgruppa.<br />
då er det viktig å<br />
ta utgangspunkt i vår kultur,<br />
i våre verdiar, i historie og<br />
aktivitet med meir. allereie<br />
i dag marknadsførar me<br />
kommunen på fleire måtar.<br />
arrangementet tomatfestivalen<br />
er eit døme.<br />
Me har fleire.<br />
Heidi Skifjell<br />
Ein skal vidare i prosjektet<br />
sjølvsagt ta utgangspunkt i alt<br />
som allereie skjer. Samstundes<br />
skal me jobbe med auka medvit<br />
kring andre område, og korleis<br />
me skal syne fram ressursane<br />
våre. Me har busetting på 16<br />
øyar. Kvar øy er forskjellig med<br />
sine kvalitetar. I nokre delar av<br />
kommunen slit dei meir for å<br />
auke busettinga enn andre delar<br />
som har andre utfordringar.<br />
FLeire nettSider<br />
Fleire grupper er no i gang med<br />
å jobbe med idear for korleis ein<br />
kan gjere nettopp si øy attraktiv<br />
for potensielle tilflyttarar og besøkande.<br />
På Sjernarøy til døme har<br />
velforeininga her laga ei eiga heimeside<br />
www.sjernaroyvekst.no.<br />
Der kan ein finne nyttig infor-<br />
masjon. På Talgje har dei gjort<br />
noko liknande. www.velkommen-<br />
tiltalgje.no er profesjonelt uforma<br />
og inn bydande for både fastbuande,<br />
potensielle tilflyttarar<br />
og besøkande. Alle fastbuande i<br />
Finnøy har i tillegg fått ”Talgjemagasin”<br />
i posten i samband med<br />
opning av Finnfast. Dette er god<br />
reklame for Talgjesamfunnet.<br />
heiLSkaP<br />
Levande bygder prosjektet vil<br />
støtta opp under allereie påstarta<br />
arbeid. Samstundes vil prosjektet<br />
kome med føringar for vidare<br />
marknadsføring. Busetting på 16<br />
øyar gjer oss stykkevis og delt. Det<br />
vert også viktig å setje saman alt i<br />
ein heilskap som kan marknadsføre<br />
Finnøy kommune.<br />
Eit verktøy som heiter ”7 steps<br />
of branding” vil danne grunnlaget<br />
for arbeidet vidare. Det vil<br />
verte etablert ei eiga marknadsføringsgruppe<br />
sentralt, som skal<br />
gje øygruppene føringar. Me skal<br />
på denne måten få syne fram alle<br />
kvalitetane ved øykommunen vår.<br />
Sett Med andre aUge<br />
Finnøy hadde besøk av 25 representantar<br />
frå deltakarlanda<br />
i mai <strong>2009</strong>. Her fekk me fleire<br />
aha-opplevingar på kva desse<br />
såg på som kvalitetar ved<br />
vår kommune. Sjølvsagt vart<br />
natur og nærleik til ressurser<br />
trekt fram. Nokre uttalte dei<br />
var kome til eit paradis. Kanskje<br />
me som bur her etterkvart<br />
vert litt forblinda av alt<br />
me har. Då er det godt å få ei<br />
påminning utanfrå.<br />
Finnøy<br />
Finnøy ElEktro<br />
ElEktro<br />
AS<br />
Me jobbar no med å sjå om<br />
me kan få til ein interaktiv<br />
nettstad for Finnøy, i tillegg<br />
til heimesida hjå kommunen.<br />
Denne vil i tilfelle syne<br />
fram ASalle<br />
øyane og deira tilbod<br />
for fastbuande, hyttefolk<br />
og gjester.<br />
Telefon<br />
51 71 28 11 Vakttelefon<br />
Telefon<br />
51 71 28 11<br />
928 49 400<br />
Vakttelefon<br />
928 49 400<br />
Finnøy<br />
ElEktro<br />
AS<br />
Telefon Vakttelefon<br />
Levande bygder side 19
Synlig og stolt<br />
Livskvalitet og service<br />
”et enda bedre fylke å bo i”,<br />
rogaland fylkeskommune er partner i<br />
”Levande Bygder” - prosjektdel 3<br />
”Livskvalitet og service”.<br />
Helga Idsøe Kloster<br />
I Rogaland fylkeskommune sin fylkesplan<br />
er ”et enda bedre Rogaland å bo i” en viktig<br />
del av visjonen. Fylkeskommunen satser<br />
sterkt på ”Kvalitet, folkehelse og universell<br />
utforming” og deltakelse i Vital Rural Area er<br />
derfor en viktig og nyttig satsing.<br />
”LivSkvaLitet og Service”<br />
Hovedmålet med prosjektdel 3 er å optimalisere<br />
livskvalitet og service i Finnøy<br />
kommune gjennom økt bruk av innovativ<br />
IKT (Informasjons- og Kommunikasjons<br />
Teknologi).<br />
Dette innebærer at vi i samarbeid med<br />
Finnøy kommune og andre partnere skal<br />
være med å utvikle pilot aktiviteter som kan<br />
fremme den enkeltes livskvalitet og sette<br />
fokus på et bedre service tilbud i Finnøy fra<br />
<strong>2009</strong> – 2013. Dette gir økte muligheter for å<br />
sette inn samla ressurser for å gi innbyggere<br />
og turister bedre opplevelse og muligheter<br />
for å gjøre gode ”livskvalitets valg”. Vi ønsker<br />
at utvikling og økt bruk av IKT kan øke<br />
valgmulighetene for den enkelte. Finnøy sin<br />
utfordring med 16 bebodde øyer, gjør at økt<br />
bruk av IKT vil være en god infrastruktur for<br />
å bedre kommunikasjon og tilgjengelighet.<br />
• Står du i fare for å utvikle livsstilsykdommer?<br />
(diabetes type 2, høyt blodtrykk,<br />
hjerte- karlidelser, muskel- skjelettproblem<br />
osv)?<br />
• Er du inaktiv og/eller overvektig?<br />
• Trenger du ”et spark bak” for å komme i<br />
gang med bedre vaner?<br />
Da kan vi hjelpe deg!!<br />
Vi i Finnøy kommune er så heldige at vi<br />
er deltaker i et Interregionalt EU-prosjekt<br />
(Levande bygder) hvor sunn livsstil er et av<br />
satsingsområdene.<br />
Prosjektet vil få sin egen webside på data<br />
(IKT) og kommunikasjon vil i stor grad skje<br />
via PC-bruk (i tillegg til personlige samtaler/møter).<br />
Definisjonen av ordet livskvalitet er mangfoldig<br />
og omfattende og flere profesjoner<br />
har begitt seg ut på ulike definisjoner. Vi<br />
har i den sammenheng spesielt vurdert<br />
livskvalitet ut i fra bedre helse og servicetilbud.<br />
Verdens Helseorganisasjon (WHO)<br />
sier at fysisk inaktivitet er framtidens<br />
store helseutfordring. Vårt mål er å ta<br />
dette på alvor og gjøre noe med motivasjon<br />
og tilrettelegging for økt fysisk<br />
aktivitet og opplevelse som et ledd i satsingen<br />
på livskvalitet. Økt bevegelse og fysisk<br />
aktivitet har mange vitenskapelig godt<br />
dokumenterte effekter på både fysisk og<br />
psykisk helse. Finnøy kommune har et<br />
variert og vakkert landskap med store muligheter<br />
for å utvikle turområder både til<br />
lands og til vanns. Et mål er at dette blir<br />
mer og bedre tilgjengelig for alle. Vi vil<br />
satse på helsefremmende tiltak for ulike<br />
aldersgrupper og målgrupper. Det er et ønske<br />
at flere aktører mobiliserer og kommer<br />
med forslag til ulike aktiviteter som kan<br />
gjennomføres.<br />
Vi håper at denne satsingen vil gi økt<br />
engasjement og at både næringsutvikling,<br />
bostedstutvikling og omdømmebygging<br />
kan gi gode synergi effekter i Finnøy kommune.<br />
For fylkeskommunen er det også<br />
viktig at denne satsingen kan ha en nyttig<br />
overføringsverdi til andre distriktskommuner<br />
i fylket.<br />
LIVSSTILSGRUPPER I FINNØY KOMMUNE<br />
Livsstilsopplegget vil gå over 12 uker med<br />
veiledning av kostholdsveileder og fysioterapeut.<br />
Før start har deltakeren et personlig<br />
møte med disse, hvor mål og tiltak<br />
blir gjennomgått. Alle får en skriftlig plan<br />
basert på denne samtalen. Videre oppfølging<br />
blir med spørsmål og svar via PC-bruk<br />
med personlig innlogging.<br />
Ved å være deltaker i et EU prosjekt med<br />
flere partnere med felles utfordringer, vil aktivitetene<br />
og erfaringene ha overføringsverdi<br />
også transnasjonalt.<br />
aktiviteter SÅ Langt i <strong>2009</strong><br />
- Gjennomført en kartlegging, analyse<br />
og statistikk del på ulike områder i Finnøy<br />
kommune<br />
- Er i planleggingsfasen av en interaktiv<br />
nettside (oppstart januar 2010)<br />
- Er i planlaggingsfasen av livstilsgrupper<br />
med hovedfokus på fysisk aktivitet, kosthold,<br />
røyking og individuell veiledning bl.a.<br />
ved bruk av interaktiv nettsted (oppstart<br />
januar 2010)<br />
- Samarbeid med kompetansesentre som<br />
bl.a. Forskningsstiftelsen Hjertelaget<br />
- Benytte nettstedet www.godtur.no og<br />
legge ut turer, bilder, GPS koordinater og hvor<br />
ordinære kart og sjøkart kan skrives ut på<br />
egen printer<br />
<strong>2009</strong> har vært et oppstartsår med hovedfokus<br />
på mobilisering, informasjon og organisering<br />
av det videre arbeidet. Fra 2010 satser vi<br />
på å utløse flere gode pilot aktiviteter i hele<br />
kommunen. Felles trekk for aktivitetene<br />
som settes i gang, er at de må:<br />
– Benytte IKT som verktøy<br />
– Ha et kompetanse aspekt<br />
– Være innovativt/nyskapende<br />
Web-siden vil blant annet inneholde:<br />
• Nyhetsstoff<br />
• Kostholdsinformasjon<br />
• Treningsopplegg<br />
• Personlige formkurver,<br />
treningsplan, vektprofil<br />
• Friluftsliv (lenker)<br />
• Diskusjonsforum<br />
• Mest spurte spørsmål og svar<br />
Diabetessykepleier Oddny Kjølvik er ansvarlig<br />
for kostholdsveiledning og vil guide<br />
deg gjennom jungelen av usunn og sunn<br />
mat og gir deg god innsikt i hvordan du<br />
enkelt kan forandre dårlige vaner til gode<br />
vaner.<br />
Kommunal fysioterapeut Heiko Schreiber<br />
i Finnøy blir ansvarlig for treningsopplegg<br />
tilpasset den enkelte.<br />
For mer informasjon:<br />
se egen folder/brosjyre vedlagt<br />
side 20 Levande bygder
Synleg og stolt<br />
“ Me ser deg“<br />
I marknadsføringsarbeid har me lett for å tenkje på dei<br />
meir materialistiske områda me kan syne fram. Dei menneskelege<br />
ressursane har me kanskje lett for å gløyme. Eit<br />
av kommunen sine kompetanseområde og arbeidsplassar<br />
det også i tida framover er viktig å ha fokus på og synleggjere,<br />
er sjukeheimen vår. Her vert det jobba heile døgnet.<br />
Ein gir eit tenestetilbod til menneske som har vore med på<br />
å gjere kommunen vår til det den er i dag.<br />
Røtene våre skal liggje til grunn i arbeidet med ”levande<br />
bygder”. Samstundes er det viktig å bli sett for det ein gjer<br />
og har gjort, både som innbyggjar og som tilsett. Ofte skal<br />
det ikkje så mykje til. Ein klapp på skuldra, ein god klem,<br />
nokre gode ord og ein takk for at nettopp du er med på å<br />
gjere det godt å bu i kommunen vår. Me oppfordrar difor<br />
med denne gåva til sjukeheimen, alle til å vere raus med<br />
oppmuntringar. Alle treng å bli sett, og det gjer så godt i<br />
travle kvardagar. Det betyr så mykje for livskvaliteten vår.<br />
I år ga me to ”Me ser deg“-korger. Ei som gjekk til dei<br />
tilsette ved sjukeheimen og ei som gjekk til brukarane av<br />
sjukeheimen.<br />
<strong>Ryfylke</strong> villsauog<br />
kulturlandskapslag<br />
• Kulturlandskap og skjøtsel<br />
• Produksjon av kjøtt og skinn<br />
• Opplevingar i kulturlandskapet<br />
4160 Finnøy • tlf: 468 27 050 (Henrik) • tlf: 950 26 485 (Hadle)<br />
Dei tilsette, her representert ved Heidi Skeiseid og Solfrid<br />
Skadsem, fekk ei “Me ser deg”-korg.<br />
Kjell Nes gir “Me ser deg”-korg til bebuarane på sjukeheimen.<br />
Ruth Sevheim og Solveig Foldøy Nærland set stor pris på dette.<br />
Levande bygder side 21
Synlege og stolte<br />
Barn<br />
Kvifor kan ikkje eg kjærne smør når hasselnøtt kjerna?<br />
Isak Bjerga<br />
haha<br />
HAHA<br />
De va en gang to tomater som skulle gå øver veien<br />
så blei ingen pakjørt så spør den andre “kor blei<br />
det av ketsjuppen?”<br />
HAHA<br />
?<br />
Grublis:<br />
Viss den personen på bilde er sønnen til faren til<br />
broren min. kven er han då?<br />
? ?<br />
Mariell Hesby Martens<br />
Svar: bororen og det kan vere<br />
han sjøl det er opp til deg.<br />
Grublis:<br />
Ein hest står bunden til eit 4 m. langt tau. Han vil<br />
ete av høyballen 5 m. i frå tauet. Korleis kan han<br />
løyse det.<br />
Svar: Tauet er ikkje bundet i den andre enden.<br />
Sivert Madland<br />
Laga av: Grethe Skartveit<br />
På desse to sidene vil du sjå kva nokre av 6. klassingane i<br />
kommunen vår tenkejer om det å bu i Finnøy kommune,<br />
også gjennom teikning. i tillegg har me bede dei om å laga<br />
oppgåver, skriva vitsar og gåter, som dei hadde likt å<br />
lese i eit blad. Me er stolte av å presentere desse sidene<br />
som er laga for og av born i kommunen vår.<br />
HAHA<br />
hehe<br />
Det var ein gong to kyr som stod ute på ei eng.<br />
Då sa den eine:<br />
Mø. Då sa den andre: Å det hadde eg tenkt å sei!<br />
Isak Bjerga, Halsnøy<br />
Så var dei to kyrne ut på enga igjen.<br />
Då sa den eine: Mø, Mø! Då sa den andre:<br />
Å er du nødt til å gjenta deg heile veien.<br />
Isak Bjerga<br />
hehe<br />
Gåte?<br />
Viss det er eit<br />
?<br />
rom med fire hjørner med ei kake i<br />
midten og det er ei heks i eit hjørne, eit troll i det<br />
andre, i det tredje ein enhjørning og i det fjerde<br />
ein smart svenske. Så slukkast lyset, kven tar kaka<br />
?<br />
side 22 Levande bygder<br />
først?<br />
Svar : Ingen det fins verken hekser, troll, enhjørninger<br />
eller smarte svensker.<br />
Daniel N. Norman<br />
Grublis:<br />
Kva har København og Stokkholm som<br />
Sverige og Danmark ikkje har?<br />
Anna Vignes<br />
Svar: Bokstaven h
Kvifor er det godt å bu i Finnøy kommune?<br />
Teikna av: Jonathan Halsne<br />
Teikna av: Isak Bjerga<br />
Det er godt å bu i Finnøy<br />
fordi det er lite<br />
kriminalitet der.<br />
I Finnøy er det mykje<br />
natur, fjell, fint miljø, sjø<br />
og ferkvatn.<br />
Jonathan Halsne<br />
Det er godt å bu i Finnøy for det er mykje<br />
natur der. Og det er fint miljø og lite kriminalitet.<br />
Isak Bjerga<br />
Laga av: Grethe Skartveit<br />
Eg synes det er godt<br />
å bu på Finnøy<br />
fordi øya er stor, og<br />
mange bur her. Eg<br />
har mange venner,<br />
og me har fotballbane<br />
og kyrkja.<br />
Dessutan er det fredeleg<br />
her. Ingen krig.<br />
Teikna av: Inger Lise Bjerga Roth<br />
Sivert Madland<br />
Det er vakker natur der. Vakre dyr. Eg syns<br />
dette er den beste plassen på jorda. Eg likar<br />
skulen her.<br />
Inger Lise Bjerga Roth<br />
Teikna av: Johannes Ørnes<br />
Teikna av: Ørjan Skartveit<br />
Teikna av:<br />
Nora Elise Brandeggen<br />
Levande bygder side 23
Ingrids kokebøker<br />
Alle 3 for 800,-<br />
499,- 249,- 249,-<br />
t a v a r e p å m i n n e n e<br />
Åpningstider fram til jul:<br />
Man - tirs- ons- fre: 08-16<br />
Torsdag: 08-18<br />
Lørdag: 10-16<br />
Harde pakker til jul?<br />
Videokamera<br />
fra kr. 2.249,-<br />
b ø k e r<br />
“Møje Løje”<br />
fra Han Innante<br />
kr. 299,-<br />
Pentax Optio E75<br />
10.1 Mp<br />
kr. 999,-<br />
Så langt beholdningen rekker<br />
- 20% på<br />
alle spill<br />
t.o.m. 7. <strong>desember</strong><br />
Wii, DS, Xbox 360<br />
PSP, PS2, PC<br />
Kontaktinfo:<br />
Tlf. 51 71 45 15 - e-post: it@hesbynett.no<br />
Vi holder til i Finnøy <strong>Næringshage</strong>,<br />
mellom posten og politiet.<br />
Den perfekte julegave<br />
IT-Finnøy as<br />
Judaberg, 4160 Finnøy<br />
side 24 Levande bygder