Atkivitetsrapport 2011 - Bydel Søndre Nordstrand

HANDLINGSPROGRAM OSLO SØR-SATSINGEN
BAKGRUNN OG ORGANISERING
De første tiltakene i Oslo Sør-satsingen kom i gang i 2007 med
kommunale midler. Våren 2008 ble det inngått en intensjonsavtale
mellom kommunen og staten om en satsing på 10 år.
I forkant hadde bydelens politikere og administrasjon synliggjort
store levekårsforskjeller som var en utfordring for bydelen.
Søndre Nordstrand har opplevd en kraftig utbygging fra slutten
av 70-tallet og frem til i dag. Det bor 36 000 mennesker i
bydelen fordelt på de fire del-bydelene Mortensrud, Bjørndal,
Hauketo/Prinsdal og Holmlia. Bydelen har en av byens yngste
befolkninger, og 50 % av beboerne har minoritetsbakgrunn.
Hovedmålet i satsingen er å ”Fremme inkludering og
integrering, samt å bedre folkehelsen og bomiljøene”.
Det er utformet fem innsatsområder:
• Oppvekst
• Deltakelse og medvirkning
• Kvalifisering til- og deltakelse i arbeidslivet
• Kultur og nærmiljø
• Folkehelse
Under hvert av innsatsområdene er det utarbeidet 18 delmål
som skal nås gjennom ulike tiltak. Bydelens beboere inviteres
til å fremme forslag til hvordan disse målene kan nås.
Kommunale midler i 2011 var kroner 14 millioner:
Driftsmidler: 10. mill
(7. mill fordeles til bydelen og 3.mill til Utdanningsetaten)
Investeringsmidler: 4. mill
Statlige midler i 2011:
15,484 millioner til øremerkede prosjekter
Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) koordinerer
den kommunale delen av satsingen. Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi) koordinerer den statlige delen.
Handlingsprogrammet og innsatsområdene er bygget på flere
dokumenter og kartlegginger:
• Intensjonsavtalen mellom staten og Oslo kommune undertegnet
i januar 2008.
• Hovedstadsmeldingen, stortingsmelding 31 (2006-2007)
• Notat om utfordringene i Oslo Sør, fra 15.09.2006 utarbeidet
av B ydel Søndre Nordstrand
• Notatserien, Oslo kommune nr 3/2008: Statistikkgrunnlag for
Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør
• Årlig budsjett for Oslo kommune
• SSB-rapport 2009/22: Innvandreres demografi og levekår i
Groruddalen og Søndre Nordstrand
• IMDi- rapport 4- 2009 Hjemmeværende innvandrerkvinner -
en undersøkelse i Groruddalen og Søndre Nordstrand
KARTLEGGING OG EVALUERING
Oslo Sør-satsingen skal være med å gjøre en forskjell for bydelens
innbyggere. Bydelens virksomheter og frivillige organisasjoner
bidrar sammen om å nå målene som er satt. Metoder
som brukes og resultater vi oppnår skal også være til hjelp for
andre lokalsamfunn som leter etter løsninger på lignende utfordringer.
Foruten egenrapportering, oppfølging, presentasjoner
og aktivitetsrapporter, engasjeres eksterne aktører for å se på
ulike sider ved satsingen. To rapporter foreligger fra forskningsinstituttet
NIBR: Møtesteder i Bydel Søndre Nordstrand (2010)
og Utviklingen av Søndre Nordstrand- deltakelse og
medvirkning fra innbyggerne. (2011)
MØTEPLASSER
Styrking av bydelens møteplasser har vært et uttalt ønske fra
beboerne ved alle innspillsrunder. Det påpekes fra beboerne
at bydelen mangler et felles sentrum med felles møteplasser
hvor man kan oppleve, informere og bli kjent på tvers av alder,
nasjonalitet, og bosted. Gode møteplasser styrker beboernes
nettverk, samhold og identitetsfølelse, møteplasser forbedrer
livskvaliteten. Ikke minst er det et ønske om et felles bygg hvor
man kan dele kulturopplevelser. Bydelsutvalget har ved hver
tildelingssrunde prioritert oppgradering og forbedring av
eksisterende møteplasser og sørget for å skape noen nye.
BEBOERMEDVIRKNING
Medvirkning står sterkt i Oslo Sør-satsingen. Alle beboere skal
ha mulighet til å fremme forslag til bruk av Oslo Sør-midlene.
Etter at forslagene har kommet inn, tar bydelsutvalget (BU) stilling
til forslagene. Selve prosessen med å fordele midler kan ta
tid og ikke alle forslag kan prioriteres. Oslo Sør-satsingen kan
sammenlignes med en stor workshop hvor forslag kommer fra
alle kanter. Alle forslag tas med i vurderingen videre. Politikerne
ser etter hvilke tiltak som kan bidra til å nå målene innenfor den
økonomiske rammen satsingen har.
”Beboermedvirkning skal aktivere de menneskelige og materielle
ressursene. Utgangspunktet er at disse alltid finnes. Ofte er
de latente og kanskje til og med usynlige, men de ligger og gror
som frø i jorda. Vårt oppdrag blir å skape de forutsetninger som
kreves for at ressursene skal kunne utvikles”. Husbanken 2010
UTDANNINGSETATEN
Midlene fra Handlingsprogram Oslo Sør deles mellom bydelen
om Utdanningsetaten. Gjennomført og fullført utdanning i skole
eller lærebedrift er et overordnet mål for Oslo kommune. For
skolene i Bydel Søndre Nordstrand er læringsresultatene på
enkelte av skolene under gjennomsnittet for Oslo, derfor må en
ekstra satsing inn for å kunne nå disse målene.
Satsingen på skolene i bydelen bidrar til å nå intensjonen og
målet med Handlingsprogram Oslo Sør om å bedre oppvekst-
og leveforholdene i bydelen.
DELMÅL 1
DELMÅL 2
DELMÅL 3
DELMÅL 4
DELMÅL 5
HOVEDMÅL:
Forsterke integrering og inkludering, samt å bedre folkehelse og bomiljøene i Bydel Søndre Nordstrand.
1
OPPVEKST
Barn i BSN skal ha
tilfredsstillende
norskferdigheter
på skolen.
1 2010 ligger læringsresultatene
og gjennomstrømmingen
på
75% av prosjektskolene
på Oslosnittet og i 2011
skal de øvrige 25% av
prosjektskolene gjøre det
samme.
Foreldremedvirkning og
foreldreveiledning skal
være en integrert del av
samarbeidet i barnehage
og skole.
Barn og unge i BSN har
tilgang til informasjon om
aktuelle fritidstilbud. Barn
og unge skal ha tilbud
om, og tilgang til,
attraktive fritidsaktiviteter.
Sikkerhetsnettet for
utsatte barn, ungdom og
deres foreldre er styrket
gjennom tidlig inngrepen
og økt fokus på familien
og ressurser i nærmiljøet,
Forebyggende arbeid
vektlegges. Unge
kriminelle/lovbrytere under
18 år er sikret rask
oppfølging.
2
DELTAKELSE OG
MEDVIRKNING
Nye attraktive
og inkluderende
møteplasser er
utviklet.
Eksisterende
møteplasser,
foreninger og
lag har et
bredere tilbud,
større deltakelse
og er sikret et kulturelt
mangfold.
Økt befolkningsdeltakelse
ved
valg. Råd og
utvalg gjenspeiler
befolkningssammensetningen.
3
KVALIFISERING TIL-
OG DELTAKELSE
I ARBEIDSLIVET
Det forebygges
at unge faller ut
av skolen. De
som faller ut er
sikret en individuell
oppfølging.
Alle uten arbeid
har tilgang til
et program for
kvalifisering.
4
KULTUR, BO-
OG NÆRMILJØ
Det finnes konfliktløsningsmetoder
og rådgivere som
er tilgjengelige og
tilpasset nærmiljø
og beboergrupper.
Både bomiljø,
nærmiljø og
bydelens offentlige
områder oppleves
som trygge.
Kulturtilbudet er
styrket og attraktivt
for beboerne og
gjenspeiler
bydelens
mangfold.
Bydelsidentiteten
og samholdet
oppleves som
styrket.
5
FOLKEHELSE
Helseforskjellene er
redusert gjennom en innsats
for å forbedre helsen til
utsatte grupper.
Det er utviklet tiltak i
barnehager og skoler for å
implementere sunne vaner
som gir god helse.
Befolkningen motiveres til
fysisk aktivitet og deltakelse.
Idrettslagene fremmer
inkludering og idrettsanleggene
er tilrettelagt for
et større mangfold av aktiviteter
og lavterskeltilbud.
Barn og unge får i stor grad
tilbud om gratis eller billig
trening og friluftsmuligheter.
Det er opprettet forebyggende
og helsefremmende tiltak
for å øke trivsel og mestring
for alle aldersgrupper.
Lavterskeltilbud er tilgjengelige
hvor barn, unge og
foreldre kan få råd,
informasjon og hjelp i
forhold til fysisk og psykisk
helse, rus, vold i hjemmet
og hjelp til å nå frem i eksisterende
hjelpeapparat.
6 7