Unifob Petroleum - Sars International Centre for Marine Molecular ...

UNIFOB ÅRSMELDING 2007 

ANNUAL REPORT 2007

INNHOLD/CONTENT 

Forord 4 

Preface 5 

Styrets Beretning /Report from the board directors 2007 6 

Prosjektpresentasjon 10 

Årsrapport fra avdelingene/Department Annual Report 

Unifob global 18 

Unifob Global 19 

Unifob helse 20 

Unifob Health 21 

Unifob klima (BCCR) 22 

Bjerknes Center for Climate Research (BCCR) 23 

Unifob naturvitenskap 24 

Unifob Natural Sciences 25 

Unifob petroleum 26 

Unifob Petroleum 27 

Avdeling for basal- og klinisk medisinsk forskning (ABM) 28 

Department of Basic and Clinical Medical Research (ABM) 29 

Avdeling for beregningsvitenskap (BCCS) 30 

Bergen Center for Computational Science (BCCS) 31 

Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi - Aksis 32 

Department of Culture, Language and Information Technology - Aksis 33 

Rokkansenteret - Stein Rokkan senter for fl erfaglige samfunnsstudier 34 

The Rokkan Centre 35 

Sars senteret - Sars Internasjonale senter for marin molekylærbiologi 36 

Sars Centre - Sars International Centre for Marine Molecular Biology 37 

Resultatregnskap 39 

Balanse pr. 31.desember 40 

Kontantstrømoppstilling 42 

Noter til regnskapet 2007 43 

Revisjonsberetning 48 

Styret for perioden 17.06.2007 - 16.06.2008 50 

2 | UNIFOB 2007

UNIFOB 2007 | 3

UTFORDRINGER FOR FORSKNINGSBYEN BERGEN 

Et sentralt mål for Unifob AS er å bidra til å samle og 

synliggjøre Bergensregionen som det forskningsmessige 

tyngdepunkt det faktisk er. Bergen har mange 

gode forskningsmiljøer, og noen i den ypperste 

verdensklasse. Men de aller fl este er små. Konkurransen 

innen høykvalitets forskning er hard. Skal vi lykkes 

internasjonalt, er miljøer med høy kvalitet en forutsetning. 

Men de må også være store og synlige. 

Unifob er ett av landets større forskningsselskaper med 

en omsetning på 460 millioner kroner, og med en stab på 

rundt 550 dyktige medarbeidere på mange ulike fagfelt. 

Vi har gode forutsetninger for være en sentral drivkraft 

i arbeidet med å synliggjøre Bergen som forskningsby. 

Skal vi lykkes, må vi fortsette å dyrke de gode miljøene 

i Unifob, ikke minst gjennom fl ere satsninger på tvers 

av våre egne fagmiljøer. I tillegg må vi samarbeide 

med andre i regionen, og få til nye og samlende 

organisatoriske løsninger der det er naturlig. 

Et forskningsselskap av vår type lever i en krevende 

økonomisk hverdag. Det er krevende å skaff e til veie 

fi nansiering til prosjekter og programmer, og det er ikke 

minst krevende å skaff e fi nansiering til investeringer i 

ny virksomhet. Det vil derfor i årene fremover være en 

sentral oppgave for selskapet å generere tilstrekkelig 

overskudd fra driften slik at vi blir i stand til å investere. 

Det skal vi klare, selv om vi så langt ikke har nytt godt 

av de ordningene med såkalt basisbevilgning som 

instituttsektoren for øvrig har. Vi håper på en endring i 

dette fra 2009 av, noe som vil gi oss større økonomisk 

slagkraft, større faglig frihet og dermed større mulighet til 

å nå målet om å markere Bergen som forskningsby. 

For å holde Unifobs kvalitetsnivå på forskningen og 

utvikle ny kompetanse når det trengs, er vi avhengig av et 

nært samarbeid med et universitet av høy faglig standard. 

Det har vi i Universitetet i Bergen (UiB). 

Vi er en samarbeidspartner for UiB innen fl ere sentrale 

faglige satsninger. De to sentrene for fremragende 

forskning, i klima (Bjerknessenteret) og petroleum (CIPR), 

ble begge evaluert i 2007. Begge fi kk forlenget sin 

periode i 5 nye år. Bjerknessenterets stab var dessuten 

som eneste nordiske miljø sentral i utarbeidelsen 

av én av FNs IPCC-rapporter. Sars-senteret i marin 

molekylærbiologi ble også evaluert med glimrende 

resultat. Det samme var tilfellet for de nasjonale 

teknologiplattformene innen forskningsprogrammet for 

funksjonell genomforskning (FUGE). Vi er svært stolte 

av disse resultatene, også fordi de viser hva det er mulig 

å oppnå gjennom samarbeid. På alle disse feltene har 

vi kommet et godt stykke på vei i å bygge miljøer som 

har den kvalitet og den størrelse som trengs for å sette 

Bergen på det internasjonale forskningskartet. 

4 | UNIFOB 2007 

Og dersom vi utvider samarbeidet til å gjelde alle aktuelle 

miljøer i Bergensregionen som helhet, kan vi både utvikle 

disse feltene videre og utvikle nye felt, ikke minst innen 

helse- og samfunnsforskning. 

Den store utfordringen for forskningsbyen Bergen 

fremover ligger i å samle ressursene i regionen.

CHALLENGES FACING THE RESEARCH CITY OF BERGEN 

One of the key goals of Unifob AS is to contribute to 

collating and highlighting the Bergen region as the 

hotbed of research that it actually is. Bergen is home to 

a great many excellent research environments, some of 

which belong fi rmly to the global elite. However, most of 

these environments are small. Competition in the fi eld 

of top-quality research is tough. If we are to succeed 

internationally, high quality environments are essential. 

But they must also be large and highly visible. 

Unifob is one of the largest research companies in 

Norway, employing around 550 people skilled in a variety 

of fi elds and generating an annual turnover of NOK 460 

million. We have the prerequisites to play a key role in the 

work to highlight Bergen as a true research city. But for 

us to succeed, we must continue to cultivate the good 

environments at Unifob, particularly through an increase 

of initiatives across the borders of our own professional 

enclaves. In addition, we must work more closely with 

other players in the region and generate new, collective 

organisations wherever such appear natural. 

Everyday operations are fi nancially demanding for 

research companies of our type. It is diffi cult to fi nd 

fi nancing solutions for projects and programmes, and 

it is particularly demanding to secure fi nancing for 

investments in new business. For this reasons, a key task 

for the company in the years to come will be to generate 

suffi cient profi ts from operations so as to ensure the 

capacity to invest. We must succeed in this aim, even 

though we have not yet benefi ted from the “basic 

subsidy” arrangements that other areas of the institute 

sector enjoy. We hope that this situation will change as of 

2009, because this would give us greater fi nancial impact, 

greater professional freedom and, therefore, greater 

opportunities to achieve our aim of highlighting Bergen 

as a true research city. 

In order to maintain the high level of quality of Unifob’s 

research, and to develop new competence as and 

when required, we are dependent on a close working 

relationship with a university of a high professional 

standard. We have this in the University of Bergen (UiB). 

We work with UiB within a number of key professional 

areas. The two centres for outstanding research – into 

climate issues (The Bjerknes Centre) and petroleum 

(CIPR) – were both evaluated in 2007, and both had their 

periods extended for fi ve more years. Moreover, the 

staff of the Bjerknes Centre constituted the only Nordic 

environment central to the preparation of one of the 

UN’s IPCC reports. The Sars Centre for marine molecular 

biology was also evaluated, with exceptional results. 

The same applied to the national technology platforms 

within the research programme for functional genome 

research (FUGE). We are very proud of these results, also 

because they show what can be achieved through working 

relationships. In all these fi elds, we have come a long way 

towards building up environments with the quality and 

size required to position Bergen fi rmly on the international 

research map. 

And as we are expanding our working relationships to 

apply to all relevant environments in the Bergen region as 

a whole, we can both develop these fi elds even further and 

develop new fi elds, particularly within the areas of health 

and society research. 

The great challenge facing the research city of Bergen in 

the future will be to gather together the resources in the 

region. 

UNIFOB 2007 | 5

STYRETS 

BERETNING 

2007 

6 | UNIFOB 2007 

Unifob AS’ formål er allmennyttig ved at det skal drive 

forskning og annen virksomhet som hører naturlig sammen 

med dette, og som er av vesentlig interesse for Universitetet 

i Bergen, men som Universitetet ikke fi nner å ville organisere 

selv. Selskapet skal herunder fremme innovasjon og 

nyskapning i samarbeid med samfunn og næringsliv. 

Selskapet kan opprette og delta i andre selskaper, stiftelser 

og andre samarbeidstiltak for å ivareta sitt formål. 

Unifob AS ble stiftet 17.06.03. Selskapet er et datterselskap 

til Universitetet i Bergen og eies med 85 % av universitetet 

og 15 % av Stiftelsen universitetsforskning Bergen (Unifob). 

Selskapet er Universitetet i Bergens forskningsselskap. 

Unifob AS har i perioden 01.01.-31.12.07 en netto omsetning 

på NOK 457.479.959,- eksklusiv internhandel. Sysselsatte 

ved årets utgang var ca 575 personer, tilsvarende rundt 440 

årsverk. 

Strategiske utfordringer 

Styrets ambisjon er å utvikle selskapet til en organisasjon 

som på en profesjonell måte kan 

• hente inn nye prosjekter og selv utvikle prosjekter som 

kan tilbys oppdragsgivere 

• bidra til å synliggjøre og markedsføre Unifob AS’ og 

Universitetet i Bergens forskning 

• delta i forskningssamarbeid med andre 

organisasjoner og institusjoner. 

Dette arbeidet skal skje i nær kontakt og samarbeid med 

Universitetet i Bergen. 

Virksomheten 

Unifob AS driver forskning og formidling av forskning innen 

Helse, Språk- og informasjonsteknologi, Marinbiologi/Miljø, 

Klima, Petroleumsforskning og Samfunnsforskning. 

Fortsatt drift av selskapet er lagt til grunn for regnskapet. 

Regnskapet er gjort opp med et årsresultat på NOK 

15.962.424. Driftsresultatet er NOK 4.359.090. 

Netto fi nansresultat utgjør NOK 6.047.260. 

Selskapet har ekstraordinære inntekter på NOK 5.556.074. 

Disse kommer dels fra refusjon av merverdiavgift på 

tjenester fakturert fra Universitetet i Bergen i perioden 

2003-2006 med bakgrunn i vedtak om anledning til 

fellesregistrering for Universitetet i Bergen og Unifob AS 

i Merverdiavgiftsmanntallet (NOK 3.863.567), dels er de 

inntektsført resultat fra tidligere år fra sekvenseringslaborat 

oriet, der vi nå har innført det prinsipp for periodisering som 

gjelder for virksomheten for øvrig (NOK 1.692.074). 

Årsresultatet er disponert ved at NOK 9.962.424 tilføres 

opptjent egenkapital, mens 6.000.000 benyttes til avsetning 

til strategiske formål.

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av 

selskapets eiendeler og gjeld, samt av selskapets fi nansielle 

stilling og resultat. Etter det styret kjenner til, er det heller 

ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som har 

betydning for selskapets stilling. 

Arbeidsmiljø 

Vi har hatt økt fokus på psykososialt arbeidsmiljø 

og risikofylt arbeid i 2007. Det er laget retningslinjer 

for medarbeidersamtaler og utviklet kurs både i 

medarbeidersamtaler og konfl ikthåndtering. For risikofylt 

arbeid har fokus vært på dokumentasjon og risikovurdering. 

Det er meldt en ulykke og 4 avvik i 2007. Dette er en 

halvering i forhold til 2006. Vi har ikke hatt alvorlige ulykker 

som har ført til langvarige sykmeldinger. 

Registrert sykefravær (egenmeldt/legemeldt) utgjorde i 

2007 2,07 % av den totale arbeidstiden. Dette er omlag 0,3 

prosentpoeng lavere enn for 2006. 

Miljøforhold 

Unifob AS’ virksomhet skjer dels i lokaler leid fra 

Universitetet i Bergen, dels i lokaler leid fra andre. Unifob 

AS har samordningsavtale med Bedriftshelsetjenesten ved 

UiB. I tillegg til selskapets egne rutiner, følges også rutinene 

gitt i universitetets HMS-håndbok- Retningslinjer for 

internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. 

Unifob AS’ virksomhet innen biologi er lokalisert til moderne 

bygg og laboratorier, herunder Høyteknologisenteret i 

Bergen, hvor forholdene er lagt til rette for håndtering av 

mulig miljøskadelig materiale. Sars-senteret er lokalisert 

her. Sars-senteret har fått alle sine prosedyrer godkjent av 

Nasjonalt folkehelseinstitutt. 

SAM-marin er akkreditert under akkrediteringsnr. TEST 

157 som prøvingslaboratorium og tilfredsstiller kravene 

i NS-EN ISO/IEC 17025. Akkrediteringen gjelder for P30 

(Prøvetaking), P21 (Taksonomi) og P32 (Faglige vurderinger 

og fortolkninger). 

Aktivitetene i Unifob forurenser ikke det ytre miljø. 

Likestilling 

Unifob arbeider for å oppnå en jevn fordeling av kvinner og 

menn i alle yrkesgrupper og for at lønns- og arbeidsvilkår 

ikke skal favorisere kjønn. Lønnspolitikken i Unifob 

inneholder kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse og 

praktiseres likestillingsfremmende. Der er om lag like mange 

kvinner som menn ansatt i selskapet. Unifobs styre har 

begge kjønn representert, henholdsvis 4 menn og 5 kvinner. 

Utsiktene fremover 

Styret vil fremover legge vekt på å styrke selskapets 

inntjening. 

Bergen, 26. mars 2008 

Dag L Aksnes 

styreleder 

Lise Øvreås Bjørn Henrichsen 

Hans Olav Lindal 

Øystein Michelsen Helga Flesche Kleiven 

Kari Vik 

Sigurd O Handeland 

Arne S Svindland 

Adm. direktør 

UNIFOB 2007 | 7

REPORT FROM 

THE BOARD OF 

DIRECTORS 2007 

Unifob AS is a non-profi t company with the purpose of carrying out research and other activities that are naturally 

associated with same, which are of signifi cant interest to the University of Bergen, but which the University chooses not 

to organise itself. Under this remit, the company is to promote innovation in collaboration with society and the business 

community. The company may establish and participate in other companies, foundations and collaborative initiatives with a 

view to fulfi lling its purpose. 

Unifob AS was founded on 17 June 2003. The company is a subsidiary of the University of Bergen, and is owned jointly by 

the university (85%) and the Foundation for University Research in Bergen (Unifob – 15%). The company is the research 

company of the University of Bergen. 

In the period 1 January–31 December 2007, Unifob AS generated a net turnover of NOK 457,479,959, excluding internal 

sales. At the end of the year, the company employed around 575 people in positions corresponding to approximately 400 

full-time jobs. 

Strategic challenges 

The ambition of the Board is to develop the company into an organisation which, in a professional manner, has the capacity 

to 

• draw in new projects and develop its own projects that can then be off ered to clients 

• contribute to raising the visibility of and marketing the research performed at Unifob AS and the 

University of Bergen 

• participate in research-based working relationships with other organisations and institutions. 

This work is to be performed in close contact and close collaboration with the University of Bergen. 

Business activities 

Unifob AS carries out and mediates research in the fi elds of Health, Language and Information Technology, Marine Biology 

and the Environment, Climate, Petroleum and Society. The accounts are based on the continued operation of the company. 

The accounts show a profi t for the year of NOK 15,962,424. Operating profi ts amount to NOK 4,359,090 and the net fi nancial 

profi t totals NOK 6,047,260. 

The company has also generated extraordinary income in the amount of NOK 5,556,074. This sum stems in part from the 

reimbursement of VAT on services invoiced from the University of Bergen in the period 2003–2006, on the basis of the 

decision to apply joint registration for the University of Bergen and Unifob AS in the Norwegian Value Added Tax Register 

(NOK 3,863,567), and in part from the booking as income of profi ts from previous years from the sequencing laboratory, 

where we have now introduced the periodisation principle that applies to the other parts of the company (NOK 1,692,074). 

The profi t for the year has been distributed as follows: NOK 9,962,424 has been transferred to accrued equity, while NOK 

6,000,000 has been set aside for strategic purposes. 

The Board is of the opinion that the annual accounts provide a true and fair picture of the company’s assets and liabilities, 

and of the company’s fi nancial position and profi ts. To the knowledge of the Board, no events of signifi cance to the position 

of the company have occurred subsequent to the closing of the fi nancial year. 

8 | UNIFOB 2007

Occupational health and safety 

In 2007, we have increased our focus on the psycho-social working environment and on high-risk work. We have drawn up 

guidelines for employee appraisal interviews and developed courses for employee appraisals and confl ict management. As 

regards high-risk work, we have concentrated on documentation and risk assessment. One accident and four non-conformities 

were reported, which constitutes a halving of the fi gures for 2006. We have not experienced any serious accidents 

that have led to long-term absence due to illness. 

In 2007, registered absence due to illness (personal notifi cation/doctor’s note) accounted for 2.07% of the total working 

hours. This is approximately 0.3 percentage points lower than in 2006. 

Environmental conditions 

Unifob AS’ business is carried out both in premises rented from the University of Bergen and in premises rented from others. 

Unifob AS has a co-ordination agreement with the UoB corporate health department. In addition to the company’s own 

routines, employees also follow the routines laid down in the university’s HSE Manual – Guidelines for the internal control 

of health, safety and the environment. 

Unifob AS’ activities in the fi eld of biology are carried out in modern buildings and laboratories, including the High Technology 

Centre in Bergen, where conditions have been designed to accommodate the handling of potentially environmentally 

hazardous material. The Sars Centre is also located here. All the procedures of the Sars Centre have been approved by the 

Norwegian Institute of Public Health. 

SAM-marine is accredited under accreditation no. TEST 157 as a test laboratory that meets the requirements laid down in 

NS-EN ISO/IEC 17025. This accreditation is valid for P30 (Taking samples), P21 (Taxonomy) and P32 (Professional assessments 

and interpretations). 

The activities at Unifob do not pollute the external environment. 

Equal opportunities 

Unifob is working to achieve a balanced distribution of women and men in all professional groups, and to ensure that 

salary and working conditions are not biased in favour of a specifi c gender. The salary policy at Unifob contains genderneutral 

criteria for salary determination, and the company actively promotes equal opportunities. The company employs 

approximately equal numbers of women and men. Both genders are represented on the Unifob Board of Directors, which 

comprises four men and fi ve women. 

Outlook 

In future, the Board will place emphasis on reinforcing the company’s earnings. 

Bergen, 26 March 2008 

UNIFOB 2007 | 9

Unifob naturvitenskap 

REDNINGSAKSJON FOR VOSSOLAKSEN 

Siden siste istid har Vossolaksen tilpasset seg forholdene i Vestlandets største vassdrag. Det har resultert i 

verdens største stamme av atlantisk laks med en gjennomsnittsvekt på 10-11 kg. Så sent som i 1980 ble det tatt 

20 tonn storlaks i Vossovassdraget. Deretter skjedde det et bestandssammenbrudd på slutten av 1980-tallet, 

og i dag står stammen i akutt fare for å bli utryddet. 

I år 2000 startet det tverrfaglige prosjektet “Vossolaksen - bestandstatus, trusselfaktorer, og tiltak” i regi av Direktoratet 

for naturforvaltning. Dette prosjektet har identifi sert fl ere forhold som kan true gjenoppbyggingen av stammen. 

Angrep fra lakselus og rømt oppdrettslaks er to av de viktigste faktorene som må håndteres for å redde Vossolaksen. I 

tillegg blir laksens vandring fra ferskvann til saltvann forstyrret av fysiske inngrep som vassdragsregulering og veibygging. 

Høye forekomster av aluminium i brakkvannsområdene er en annen trusselfaktor. 

Resultatene fra prosjektet peker på behovet for en nasjonal dugnad for å redde Vossolaksen, og en rapport med 

konkrete redningstiltak er i ferd med å utarbeides. Forsøk hvor smolt er blitt slept ut i sjøvann i tanker med vanngjennomstrømning, 

og samtidig har fått fôr som beskytter mot lakselus, viser at den beskyttede smolten har mye høyere 

overlevelse enn smolt som ikke fi kk slik beskyttelse. Vassdraget har også over fl ere år fått tilbakeført laks som ble tatt 

ut i genbank på slutten av 80-tallet, og som ikke er bærere av gener fra rømt oppdrettslaks. Forsøkene har vist at laks 

som er utsatt fra genbanken har god overlevelse, og en planlegger å øke rognproduksjonen fra genbanken og sette ut 

større mengder yngel og smolt. 

Oppdretterne langs laksens vandrerute samarbeider også om tiltak som skal redde villaksen, blant annet synkron 

avlusning av anleggene slik at ruten skal være lusefri når smolten vandrer. Dette nettverket samarbeider også om en 

utvidelse av slepeprosjektet som skal beskytte smolten mot lus. 

10 | UNIFOB 2007 

FAKTA 

Forskningsleder ved Unifob 

naturvitenskap, Bjørn T. Barlaup, er 

koordinator for “Vossoprosjektet” 

og bidragsyter i den videre redningsaksjonen 

for Vossolaksen. 

Prosjektet “Vossolaksen - bestandstatus, 

trusselfaktorer, og tiltak” har pågått 

siden 2000. 

Kunnskapen som er opparbeidet 

gjennom prosjektet har resultert i 

en konkret handlingsplan, og gjennom 

et samarbeid mellom statlige 

etater, kommune og private interesser, 

regnes sjansene for å redde 

stammen som gode. 

Storlaks tatt i fj ordområdene 

utenfor Vosso

Unifob helse 

MER TREFFSIKRE TILTAK MOT SYKEFRAVÆR 

Å redusere sykefraværet er et uttalt mål for norske 

myndigheter. I sitt doktorgradsprosjekt har Torill 

Helene Tveito undersøkt hvordan sykefraværet 

fordeler seg hos en gruppe arbeidstakere, og hva 

slags eff ekt tiltak mot sykefravær har. Prosjektet viste 

blant annet at en liten gruppe arbeidstakere står for 

det aller meste av sykefraværet, slik at tiltak bør rettes 

spesifi kt mot denne gruppen. 

I prosjektet undersøkte Tveito sammenhengen mellom 

subjektive helseplager og sykefravær. Uspesifi kke 

subjektive helseplager er vanlige plager uten kjent 

patologi, eller hvor de patologiske funnene er mindre 

enn forventet; og inkluderer muskelskjelettplager, 

tretthet, søvnproblemer og mage-tarmplager. 

Muskelskjelettplager er årsak til nesten halvparten 

av sykefraværet, med ryggplager som den vanligste 

diagnosen. I avhandlingen ble subjektive helseplager, 

livskvalitet og arbeidsmiljø undersøkt hos arbeidstakere 

ved to sykehjem. De som hadde lav livskvalitet hadde 

også mye subjektive helseplager. Arbeidstakere med lav 

livskvalitet rapporterte høye jobbkrav og lav mestring, 

mens de med høy livskvalitet rapporterte lave jobbkrav 

og høy mestring. 

En systematisk litteraturgjennomgang av 

arbeidsplasstiltak rettet mot ryggplager viste at 

fysisk trening og omfattende tverrfaglige tiltak var de 

eneste tiltakene med eff ekt på sykefravær, kostnader 

og forebygging av nye ryggepisoder. Arbeidstakere 

ved ett av sykehjemmene ble derfor invitert til å 

delta i et program med trening, helseinformasjon og 

stressmestring i et randomisert, kontrollert forsøk. 

Tiltaket hadde ikke eff ekt på sykefravær eller subjektive 

helseplager. Tiltaksgruppen rapporterte imidlertid bedre 

helse, bedre fysisk form og en bedre arbeidssituasjon som 

et resultat av tiltaket. 

For å forstå mer om sammenhengen mellom 

sykefravær og helse, ble det gjort en kartlegging 

av 2435 arbeidstakere i energibransjen. De aller 

fl este arbeidstakerne var på jobb hver dag, men 

10% av arbeidstakerne hadde et gjennomsnittlig 

sykefravær på 44 dager siste halvår (82% av det totale 

sykefraværet), mens 90% av arbeidstakerne bare 

hadde 1 dag sykefravær. Arbeidstakerne med høyt 

sykefravær rapporterte mye subjektive helseplager, lav 

sosioøkonomisk status og mange risikofaktorer for dårlig 

helse. 

En liten gruppe arbeidstakere hadde mesteparten av 

sykefraværet. Rettes tiltak mot alle ansatte i en bedrift blir 

potensialet for reduksjon av sykefravær lite. Dette kan 

forklare hvorfor så få av sykefraværstiltakene har eff ekt. 

Fremtidige sykefraværstiltak bør rettes mot risikogrupper. 

FAKTA 

Torill Helene Tveito disputerte 

6. februar 2007 for PhD-graden ved Universitetet 

i Bergen med 

avhandlingen: 

”Sick leave and subjective health complaints. 

Hun har også en forsker II stilling ved Unifob 

helse, ved forskningsenhet for stress, helse og 

rehabilitering. 

UNIFOB 2007 | 11

Unifob klima 

ELDGAMMEL FLOM FORSTYRRET HAVSTRØMMENE 

OG TRIGGET GLOBAL NEDKJØLING 

Da isbresjøen Agassiz fl ommet over ble de dype 

havstrømmene forstyrret. Dette førte til en markant 

nedgang i temperaturen på havoverfl aten. Helga 

Kleiven og hennes medforfattere bekrefter i en 

artikkel publisert i Science hvordan påvirkning på 

havstrømmene kan endre klimaet radikalt. 

Da de gigantiske nordamerikanske isfl akene smeltet, 

dannet det seg en enorm ansamling av ferskvann, mange 

ganger større enn the Great Lakes til sammen, bak dem. 

For rundt 8400 år siden brast innsjøen, og ferskvannet 

fl ommet ut i Nord-Atlanteren. Omtrent samtidig kan man 

observere en markant hundreårig kuldeperiode blant 

annet i områdene rundt Nord-Atlanteren. Forskerne har 

lenge spekulert på om nedkjølingen var en følge av at 

ferskvannsfl ommen endret havstrømmene. Den plutselige 

tilførselen av så mye ferskvann ville ha redusert synkingen 

av dypt vann i Nord-Atlanteren, og som følge av det ville 

mindre varmt vann ha blitt ført nordover med Golfstrømmen. 

I sin studie bekrefter Kleiven og hennes medforfattere at 

havdypet ble forstyrret på akkurat den måten som man 

tidligere har trodd. Ved hjelp av en marin kjerne sør for 

Grønland, som overvåker de dype, sørlige havstrømmene 

som dannes i Nord-Atlanteren, viser de at det var en 

skjult forstyrrelse i de dype strømmene ved tiden for 

fl omutbruddet. Da fl ommen fant sted, skiftet de kjemiske 

egenskapene i havdypet plutselig til verdier som ikke er 

observert på noe annet tidspunkt de siste 10 000 årene. 

De kjemiske endringene tyder på at på stedet sør for Grønland 

ble de nye dype strømmene som ble dannet i nord, 

helt erstattet av eldre dype havstrømmer fra sør. Forstyrrelsen 

i dypet etter fl omutbruddet varte i et hundreår før 

strømmene gikk tilbake til en tilstand som ligner den vi har 

i dag. 

Artikkelen i Science viser at strømmene i dypet endrer 

seg over bare noen få tiår, og demonstrerer at havdypet 

endrer seg raskt nok til at det kunne skape den plutselige 

kuldeperioden i den tidligere perioden. Det fi nnes i dag 

ingen tilsvarende ferskvannskilde som kan skape en slik 

megafl om som den som fant sted for 8400 år siden. Men 

det faktum at slike endringer i havdypet åpenbart kan 

forekomme i løpet av et tilstrekkelig kort tidsrom til at det 

påvirker samfunnene våre, understreker hvor viktig det 

er å fastsette akkurat hvor mye ferskvann som trengs for 

å skape slike dramatiske endringer – tatt i betraktning at 

smeltingen av Grønnlandsisen kan komme til å akselerere i 

takt med den globale oppvarmingen. 

12 | UNIFOB 2007 

FAKTA 

Dr. Kikki (Helga) Flesche Kleiven er del av et 

forskerteam som har avdekket klima-endringer 

ved å studere mikrofossiler i massespektometerlaben. 

Teamet bak prosjektet er: Helga (Kikki) Flesche 

Kleiven, Catherine Kissel, Carlo Laj, Ulysses S. 

Ninnemann, Thomas O. Richter og Elsa Cortijo 

(2007): Reduced North Atlantic Deep Water Coeval 

with the Glacial Lake Agassiz Fresh Water 

Outburst, Science.

Rokkansenteret 

HELSEREFORMENS MØTE MED 

VIRKELIGHETEN 

De siste årene har helsevesenet vært utsatt for et 

høyt reformtempo. Rokkansenteret har studert disse 

reformprosessene i et prosjekt som har pågått siden 

2003. Prosjektet har fått navnet ATM-prosjektet etter 

noen av nøkkelbegrepene som er brukt i studiet av 

de aktuelle reformene: Autonomi, Transparens og 

Management. 

Med AUTONOMI menes ambisjonen om å etablere 

autonome organisasjonsenheter og resultatenheter. 

TRANSPARENS dreier seg om å bidra til pasientens frie 

valg ved gjennomsiktighet og innsyn i ressursbruk og 

kvalitet. Den tredje typen reformambisjoner knytter 

seg til MANAGEMENT – det vil si at det skal utvikles en 

profesjonell og entydig lederrolle. 

ATM-prosjektet, som nå er i avslutningsfasen, har vist 

at disse målsettingene i liten grad er blitt oppfylt. 

Kostnadsveksten i sykehusene har fortsatt med 

uforminsket styrke, og det er heller ikke blitt utviklet en 

klar arbeidsdeling eller skapt likhet på tvers av regionale 

skillelinjer. De nye foretakssykehusene er blitt langt mindre 

autonome enn forespeilet. Behovet for kontroll med 

resultater og måloppnåelse har vært økende, og dermed 

må sykehusene drive med utstrakt rapportering. Den 

politiske innblandingen har ikke blitt mindre. Pasientenes 

frie valg har ikke fått den betydning som forventet. 

Enhetlig ledelse er blitt innført på papiret, men i praksis 

ledes sykehusene ofte på samme måte som før. 

Gjennom prosjektet er det gjort mange funn omkring 

hva som skjer når reformambisjoner møter realiteter. 

I et institusjonelt organisasjonsperspektiv er det ikke 

overraskende at reformene ikke har latt seg gjennomføre 

som planlagt. Det er i alt for liten grad tatt hensyn til 

at organisasjon og ledelse er et kulturelt og strukturelt 

spenningsfelt som bare under gitte betingelser kan 

endres i ønsket retning. I ATM-prosjektet er det blitt 

satt fokus på reformdynamikker og betingelser for 

endring. Det er publisert fl ere artikler omkring den 

norske sykehusreformen sammenlignet med tilsvarende 

reformer i Danmark og Sverige, og det er også skrevet phdavhandlinger 

og artikler omkring enhetlig ledelse og fritt 

sykehusvalg. Gjennom det såkalte POLIS-seminaret har det 

vært gjennomført regelmessige samlinger med praktikere, 

studenter og forskere til stede, også innenfor det regionale 

POLIS Vest-samarbeidet har det vært gjennomført 

samlinger. Det er dessuten blitt dannet et nettverk for 

forskning omkring ledelse og organisasjon i Skandinavia 

(NOHRnet.org), med årlige forskningskonferanser. 

FAKTA 

Haldor Byrkjefl ot er prosjektleder for ATM 

prosjektet 

I 2002 fi kk Rokkansenteret en bevilgning på 10,6 

millioner fra Forskningsrådet for å studere reformer 

i helsevesenet. 

ATM-prosjektet, som blir ledet av Haldor Byrkjefl ot, 

er fi nansiert via Forskningsrådets program 

Forskning for Innovasjon og Fornying i Off entlig 

Sektor (FIFOS). 

Flere samarbeidspartnere er involvert: Universitetet 

i Bergen, Helse Bergen, fl ere høyskoler og forskere 

fra fl ere universiteter i Danmark og Sverige. Det 

er blitt skrevet cirka 25 masteroppgaver, og 3 

phd-avhandlinger er på vei i tillegg til de 2 som er 

levert. 

ATM-prosjektet avsluttes høsten 2008, men det 

er lagt en plan for en videreføring av det aktuelle 

prosjektsamarbeidet. 

UNIFOB 2007 | 13

Avdeling for beregningsvitenskap 

EN MØTEPLASS FOR BIOLOGISK TALLKNUSING 

Måten biovitenskapelig forskning drives på, er i ferd med å endres. Årsaken ligger i den revolusjonerende utviklingen 

av eksperimentelle teknologier innen biovitenskap, og beregningsmetoder innen bioinformatikk. For eksempel kan 

man nå relativt enkelt karakterisere hele genomer, og måle aktiviteten til alle gener i en organisme under defi nerte 

betingelser i ett forsøk. Disse nye teknologiene gjør det mulig å modellere komplekse biologiske prosesser og systemer 

matematisk. Denne måten å drive biovitenskaplig forskning på kalles systembiologi, og er en disiplin som krever tett 

samarbeid mellom eksperimentelle og teoretiske forskere. Systembiologi er i sin natur tverrvitenskapelig, og målet med 

prosjektet som kalles eSysbio, er å lage en eVitenskapelig ressurs som vil legge til rette for systembiologisk forskning. 

En sentral komponent i denne ressursen vil være et såkalt virtuelt arbeidsområde, hvor relevante eksperimentelle data, 

analyseverktøy og dataressurser vil gjøres tilgjengelige for forskere fra ulike disipliner som samarbeider i systembiologiske 

prosjekter. For å lage et fl eksibelt og robust system, vil eVitenskapelige teknologier som Web services og semantisk 

teknologi brukes. eSysbio-prosjektet er tett koblet til internasjonale miljøer som er i forskningsfronten både innen 

eVitenskap og systembiologi. 

FAKTA 

eSysbio er et forskningsprosjekt som er fi nansiert av Norges forskningsråds eVITA-program. 

Prosjektet startet i oktober 2007 og løper til 2012. En forskerstilling, to postdoktorer, tre PhD-studenter, 

samt to programutviklere vil knyttes til prosjektet, som er et samarbeid mellom Parallab- og CBU-enhetene 

ved Avdeling for beregningsvitenskap. 

14 | UNIFOB 2007

Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi 

DEN TILGJENGELIGE KULTURMINNEBYEN 

I prosjektet ”Den tilgjengelige kulturminnebyen” 

er Aksis med på å utvikle teknologi som muliggjør 

mobil kulturformidling. Turister eller andre 

kulturinteresserte som beveger seg langs Den 

Trondhjemske postvei i Sandviken skal få historisk 

informasjon om området de beveger seg i, samt 

informasjon om bygninger og kulturmiljøet for 

øvrig. Informasjonen skal kunne lastes ned langs 

løypen via mobiltelefonen. 

Utgangspunktet for prosjektet er å undersøke hvordan 

man kan forene teknologi og formidling slik at 

informasjonen blir tilgjengelig på et utvalg av steder for 

fl est mulig grupper i samfunnet, ifølge prinsippet om 

universell utforming. Informasjonen skal tilbys i fl ere 

varianter, slik at for eksempel synshemmede kan velge 

å få informasjonen presentert som lyd. Man skal også 

kunne få informasjon om fysisk tilgjengelighet, og det 

planlegges et element av brukermedvirkning slik at 

brukerne kan gi tilbakemelding og gjøre informasjonen 

mer detaljert og utfyllende, eller korrigere uriktige 

opplysninger. I tillegg til historisk informasjon, skal man 

få opplysninger om slikt som gode utsiktspunkt, om det 

fi nnes kaféer i nærheten av stedet man befi nner seg, om 

disse er tilgjengelige for rullestolbrukere etc. 

For å motta informasjonen, laster brukeren ned et 

program til mobiltelefonen. Geografi sk posisjonering 

skjer ved hjelp av telefonens GPS. Ved å bruke åpne 

formater, skal man også kunne gi brukerne muligheten 

til å konvertere applikasjonene til bruk på andre 

bærbare enheter, for eksempel iPoder eller GPS-enheter. 

FAKTA 

Prosjektet, som ledes av Rune Baggetun ved 

Aksis, er et samarbeidsprosjekt med Bergen 

kommune ved Byantikvaren. 

Foreløpig har kommunen og 

fylkeskommunen fi nansiert et pilotprosjekt, 

som er brukt til å utvikle prototyper som 

viser hvordan idéene i prosjektet kan 

gjennomføres i praksis. 

Byantikvaren og Aksis samarbeider for å 

skaff e ytterligere fi nansiering av prosjektet. 

UNIFOB 2007 | 15

Unifob global 

NORSKE INVESTERINGER I KOLONIENE 

Prosjektet ”In the Wake of Colonialism” produserer ny kunnskap om norsk økonomisk aktivitet i 

koloniene mellom 1880 og 1950. Prosjektet kaster nytt lys over økonomiske interesser i Afrika og 

Oseania, og utfordrer forestillingen om at Norge ikke hadde et storborgerskap på den tiden. Historiske 

analyser og studier av norske foretak gir grunnlag for sammenlikning av entreprenører tilbake til tiden 

før moderne handel og utviklingshjelp. 

Forskerne følger de store investeringene i plantasjedrift og shipping, og ser på hvordan nordmenn 

samhandlet med befolkning i koloniene. Økonomer, historikere og antropologer er med på prosjektet 

som har resultert i fl ere bøker og artikler. En stor utstilling åpner på Bergen Museum i mai 2009. Den vil 

senere besøke fl ere norske byer og afrikanske land før den ender opp på Cook Islands og Hawaii. 

^^ 

Gud signe Noregs land. Seks år gamle Bjørn Dehlin Eriksen feirer 17. mai sammen med 

”husboyene” på Njuno Estate utenfor Nairobi i 1930. Njuno var en av de fi re norskeide kaffefarmene 

som det Christiania-baserte AZANIA Ltd kjøpte i 1911. AZANIA var bare ett av fl ere større norske 

selskap som satset på “erverv” og plantasjedrift i Afrika. Disse selskapene ble tilbudt privilegier av 

kolonimyndighetene, som rett til kjøp av billig jord, ubegrenset tilgang til nesten gratis arbeidskraft og 

subsidiert godsfrakt på jernbanen. 

Produkter med høy fortjeneste var i fl ere land forbeholdt hvite. Eksempelvis var det forbudt for 

kenyanerne å dyrke Arabica kaffe for eksport frem til slutten på 1950-tallet. Mens britiske menn og 

kvinner ble tvunget til å forlate landet etter frigjøringen i 1963, kunne nordmenn - som offi sielt ikke 

hadde “kolonialt blod” på hendene – bli en stund til. Den siste AZANIA-farmen ble på norske hender til 

midt på 1970-tallet. 

16 | UNIFOB 2007

FAKTA 

STORFORSK var et nytt initiativ ved Norges Forskningsråd i 2005 for å fi nansiere 

store forskerinitierte grunnforskingsprosjekt med ”høy risiko og vitenskapelig 

dristighet”. Av i alt 263 søknader fi kk 17 midler og to av dem kom fra 

Senter for utviklingsstudier. De to prosjektene, ”In the Wake of Colonialism” 

og ”Global Moments in the Levant”, mottok henholdsvis 10 og 16 millioner 

kroner over 4 år. 

ØYEBLIKK SOM FORMER FREMTIDEN 

”Global moments” er defi nert som øyeblikk der framtiden blir skapt og som forandrer samfunn 

og folks liv. Et slikt ”øyeblikk” kan vare i hundrevis av år, som for eksempel utviklingen av 

jordbruksplanter, framveksten av verdensreligioner, statsdannelser og nye politiske styresett. 

Prosjektet “Global moments in the Levant” fokuserer på de brede sammenlikningene i tid og rom og 

ikke på historiske detaljer. Et slikt utgangspunkt har betydning for fremveksten av nye teorier og for 

hvordan vi betrakter utviklingsveier og kulturell påvirkning i regionen. 

Levanten (Jordan, Libanon, Syria, Israel og Palestina) har til alle tider vært et ”veikryss” i ordets 

videste betydning. Her krysset veiene fra Nildalen, Det indiske havet, Middelhavet og Silkeveien 

hverandre. Det er derfor ikke tilfeldig at det i en slik region vokser fram innovasjoner og nye trender. 

”Global Moments in the Levant” bygger på tidligere samarbeid om Midtøsten og bringersammen 20 

forskere fra fl ere land med bakgrunn i arkeologi, historie, antropologi og statsvitenskap. 

^^ 

Et veikryss i historien. Ingen sivile israelere har lov til å komme inn, og få beboere i Betlehem har 

tillatelse til å forlate byen. De israelske myndighetene hevder at muren som omringer Jesu fødeby 

holder terrorister unna Jerusalem, Israels hovedstad som ligger kun ti kilometer borte. Betlehem er 

i dag en palestinsk by der majoriteten av de 35,000 innbyggerne er muslimer. For hundre år siden 

var 90 prosent av innbyggerne kristne. Nå utgjør de en minoritet som stadig svinner. 

Betlehems plassering i et av verdens veikryss har skapt en evigvarende rushtid av invaderende 

hærstyrker fra Europa, Asia og Afrika. Byen har måtte utstå erobringer av persiske, bysantinske, 

muslimske, korsfarer, mamelukkske, ottomanske, jordanske, britiske og israelske styrker. I dag 

siteres det fra Bibelen, deklameres fra Koranen og det messes fra Toraen. Men under alt hatet, 

politikken og krigene er folk fl est i Betlehem opptatt av en ting: eiendomsrett til et lite stykke land. 

UNIFOB 2007 | 17

Årsrapport Avdeling 

UNIFOB NIFOB GLOBAL 

Unifob Global administrerer tverrfaglige prosjekter knyttet 

til forskermiljø innen utviklingsrelaterte og globale studier 

ved Universitetet i Bergen (UiB). Avdelingen har betyd- 

ning for forankringen av fagfeltet som ett av universitetets 

to hovedsatsningsområder – marin og utviklingsrelatert 

forskning. Avdelingen driver prosjektservice for pågående 

forskningsaktiviteter og er initiativtaker til nye tverrfaglige 

prosjektsøknader. Unifob Global arbeider også aktivt som 

pådriver innen strategisk administrativ utvikling ved UiB. 

Unifob Global ble etablert 1. januar 2007 for eksplisitt å 

styrke den utviklingsrelaterte og globale forskingen ved 

universitetet. Den nye avdelingen bygger på aktiviteter 

som tidligere lå ved ulike institutter og sentra ved UiB, 

og har som målsetning å videreutvikle tverrfaglig og 

tverrfakultært samarbeid innen hele universitetet. Ved 

oppstart bestod porteføljen av fi re forskningsprogram 

med fokus på Nil-regionen, EU, Midtøsten, Afrika og 

Stillehavregionen, samt administrasjon av universitetets 

NUFU-fi nansierte aktiviteter. 

Ved årets slutt administrerer Unifob Global 15 forskningsprosjekter. 

Avdelingen har styrket grunnlaget for nye 

tverrfaglige initiativ gjennom etableringen av fagklynger 

innen migrasjon, miljø og utvikling, europeisk politikk og 

samfunn, historiske og samtidige dimensjoner bak regionale 

utviklingsveier, vann og dets betydning for utvikling, 

samt utdanning, utvikling og globalisering. 

Grunnlaget for fl ere fagklynger sonderes kontinuerlig. 

Spesielt interessant er fagkonstellasjoner som kan bidra 

til bedre forståelse av utfordringer rundt globalisering og 

utvikling. Avdelingen søker komparative innfallsvinkler på 

tema som klima/konfl ikt, kjønnsforskning, språk, og aspekter 

ved den globale politiske arena. Med utgangspunkt 

18 | UNIFOB 2007 

i egen forskning søker avdelingen også å arbeide med 

vitenskapskritikk generelt for å opprettholde det kritiske 

potensialet som ligger i innovativ forskning. 

Ved siden av ordinære forskersamlinger har avdelingen 

siden oppstart organisert en rekke større arrangementer, 

blant annet åpningskonferanser for Nile Basin Research 

Programme og Eurosphere, den 14. Nordic Migration 

Researchers’ Conference, seminar om ferskvann i samarbeid 

med Nettverket for vatnforskning, konferanse om 

fattigdom i Latin Amerika og kurs for studenter innen 

fattigdomsforskning og menneskerettigheter. 

Avdelingen har også sekretariatsfunksjoner på vegne av 

nasjonale og internasjonale forskningsinitiativ som Eurosphere 

(et program som omfatter 17 universitet og 150 

forskere i Europa), CROP (sekretariat for fattigdomsforskning 

på vegne av International Social Science Council), 

og IMER/UiB som organiserer migrasjonsforskning ved 

UiB. Unifob Global samarbeider tett med UiBs Senter for 

Midtøsten og islamske studier. 

Samlokaliseringen med Chr. Michelsen Institutt, Jussfakultetet 

og Senter for Midtøsten og islamske studer på 

Dragfj ellet i 2009 har også opptatt organisasjonen dette 

året. Denne akademiske konsentrasjonen kan gi spennende 

synergieff ekter og vil plassere Bergen på kartet 

som senter for utviklingsrelatert forskning i Norge. 

Avdelingen har 55 ansatte. Forskerstillinger er hovedsakelig 

prosjektbasert og forskere er engasjert på både full- og 

deltid. I tillegg har avdelingen 11 PhD kandidater og et 

tilsvarende antall gjesteforskere. Avdelingens omsetning 

i 2007 var på 31 millioner kroner. Hoveddelen av midlene 

kom fra Norges forskningsråd, EU, Norad, Utenriksdepartementet 

og UiB.

Department Annual Report 

UNIFOB GLOBAL 

Unifob Global is the anchor for development-related research and global studies at the University 

of Bergen (UiB), one of the university’s two priority areas. The department manages ongoing research 

activities and instigates new inter- and multidisciplinary project applications. Unifob Global 

is also a catalyst for strategic development within the fi eld at UiB. 

Unifob Global was established on January 1, 2007 to explicitly advance interdisciplinary and crossfaculty 

cooperation on development research within all parts of the university. The department 

builds on activities previously managed by various institutes and centres at UiB. At the time of 

start-up, Unifob Global managed four research programmes with activities in the Nile region, the 

EU, the Middle East, Africa and the Pacifi c. It also had the administrative responsibilities for NUFUsupported 

activities. 

At the end of the year, Unifob Global managed 15 projects and six research clusters on migration; 

environment and development; European politics and society; water and its signifi cance for development; 

educational development and globalisation; and historical and contemporary dimensions 

behind directions for regional development. 

In addition to the existing clusters, the department aims to address further challenges related to 

globalisation and development. It seeks comparative approaches to issues like climate and confl ict; 

gender; languages; and aspects of the global political arena. Based on its own experience, Unifob 

Global also proposes a critical view of the scientifi c method in order to uphold the critical potential 

of innovative research. 

In addition to more routine seminar and workshops, the department has organised large events 

like the opening conferences for the Nile Basin Research Programme and Eurosphere; the 14th 

Nordic Migration Reearchers’ Conference; a seminar on fresh water together with the Network for 

Water Research; a conference on poverty in Latin America; as well as a student course on poverty 

and human rights. 

Unifob Global also functions as a secretariat for national and international research initiatives like 

Eurosphere (a program with 17 universities and 150 researchers in Europe); CROP (a secretariat for 

poverty research on behalf of the International Social Science Council); and IMER/UiB, which organise 

migration research at UiB. The Centre for Middle Eastern and Islamic Studies at UiB is a close 

partner. 

The planning process for establishing a new “Bergen house” for development and global studies 

in 2009 which gathers Chr. Michelsen Institute, UiB’s Law Faculty, Centre for Middle Eastern and 

Islamic Studies and Unifob Global under one roof has had high priority this year. This concentration 

of researchers should yield exciting synergy eff ects andfirmly place Bergen on the map as the 

centre for development-related studies in Norway. Unifob Global employs 55 people engaged in 

the 15 diff erent research activities. Research positions are mainly project-based, and researchers are 

engaged on full- or part-time basis. The department accommodates 11 PhD candidates and a similar 

number of guest researchers. Turnover for 2007 reached NOK 31 million. Funding was provided 

by the Research Council of Norway, the European Union, NORAD, Ministry of Foreign Aff airs and the 

University of Bergen. 

UNIFOB 2007 | 19


UNIFOB HELSE 

Avdelingen administrerer forskning knyttet mot psykologiske, 

samfunnsmedisinske og odontologiske miljøer ved 

Universitetet i Bergen, og har betydning for den faglige 

kompetanseutviklingen innen disse miljøene. Flere av 

gruppene har en tverrfaglig profi l. Deler av virksomheten 

har også forbindelse til samfunnsvitenskapelige miljøer. 

Avdelingen besto i 2007 av følgende kjernegrupper: Regionsenter 

for barn og unges psykiske helse, Vest (RBUP), 

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Seksjon for 

arbeidsmedisin, Barnevernets utviklingssenter Vestlandet 

(BUS-V), Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, 

Forskningsenheten i Nasjonalt ryggnettverk, Bivirkningsgruppen 

for odontologiske biomaterialer, GAMUT (Griegakademiets 

senter for musikkterapiforskning), og HEMILsenteret, 

inkludert tiltaksdelen av Olweus-programmet 

mot mobbing og antisosial atferd. 

I tillegg forvaltes noen ”løse” prosjekter, og aktivitet 

knyttet til Seksjon for registerepidemiologi og Seksjon for 

allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisinske fag 

og fMRI-gruppen ved Institutt for biologisk og medisinsk 

psykologi. 

20 | UNIFOB 2007 

Avdelingen prioriterer å ha en eff ektiv felles administrasjon 

og yte best mulig service til forskergruppene, samtidig 

som gruppene har fått beholde hver sin egen identitet 

både innad og utad. Dette ser ut til å lykkes godt. Forskergruppene 

står godt hver for seg, samtidig som det innad 

i avdelingen er etablert nære og gode samarbeidsforhold 

og rutiner. 

Avdelingens omsetning var i 2007 i underkant av 78 mill. 

kroner. Hoveddelen av midlene kom fra ulike deler av forvaltningen. 

Andre viktige kilder var Norges forskningsråd, 

næringslivet og ideelle organisasjoner. 

Mange delstillinger gir relativt stort sprik mellom antall 

ansatte og antall årsverk i avdelingen. En del korttidsengasjementer 

gjør at antallet ansatte i avdelingen varierer 

noe fra måned til måned. Ved utgangen av året hadde 

avdelingen 123 ansatte, svarende til ca. 76 årsverk.


UNIFOB HEALTH 

The total annual revenue for the department reached 

NOK 78 million in 2007. The number of persons employed 

fl uctuates monthly due to many temporary engagements, 

per December the number was 123. As many of the short 

term engagements are also part time, these 123 persons 

performed approximately 76 man-years. 

The main source of fi nances was the Norwegian government, 

through various Ministries (of Education and 

Research; of Children and Family Aff airs; of Health) and 

Directorates (most importantly the Directorate for Health 

and Social Aff airs), and other agencies. The Norwegian 

Research Council was another important source of funding, 

as well as business and private funds, a few charitable 

organizations and foundations. 

The research and educational activities of the department 

were concentrated in the following research centres and 

teams: 

The Centre for Child and Adolescent Mental Health Research; 

the Child Protection Research Unit; the Research 

Unit for General Practice in Bergen; the Section for 

Occupational Medicine; the National Centre for Emergency 

Primary Health Care; the Dental Biomaterials: Adverse 

Reaction Unit; the Norwegian Network for Back Pain – Research 

Unit; GAMUT (the Grieg Academy Music Therapy 

Research Centre); the HEMIL Centre (Research Centre for 

Health Promotion). 

In addition: notable research projects were carried out in 

University of Bergen departments, including the Department 

of Public Health and Primary Health Care, Sections 

for Epidemiology and medical statistics and General 

Practice, and the Department of Biological and Medical 

Psychology, Division of Cognitive Neuroscience. 

UNIFOB 2007 | 21


UNIFOB KLIMA 

(BCCR) 

2007 var året da verden erkjente klimaendringer som 

en hovedutfordring for menneskeheten. Det var mange 

grunner til dette, men den viktigste var lanseringen av 

FNs klimapanels fj erde hovedrapport. Det begynte med 

off entliggjøringen av rapporten fra arbeidsgruppe 1 i 

februar, som omhandler det vitenskapelige grunnlaget 

for klimaendringer. Bjerknessenteret for klimaforskning 

(BCCR) hadde solid representasjon i Arbeidsgruppe 1, 

med en koordinerende hovedforfatter, en hovedforfatter 

og fi re bidragsytende forfattere. BCCR var også en av fi re 

Europeiske sentre og eneste i Norden som bidro med 

globale klimascenarier, med Bergen Climate Model. 

Klimaåret endte med FNs klimakonferanse på Bali og ved at 

FNs klimapanel mottok Nobels fredspris. Disse hendelsene 

bidro til å gjøre 2007 til et helt spesielt år og den økte 

oppmerksomheten rettet mot klimaendringer førte til 

mange hundre formidlingsaktiviteter og mediaoppslag 

med BCCR-forskere. Senteret er derfor blitt mye bedre 

kjent for sine aktiviteter, noe som gir et godt grunnlag for 

framtidig utvikling. 

Et stort antall artikler ble publisert gjennom året, fra 

prosessstudier av atmosfæren, skyer og klimamodeller, 

studier av klimaendringer og hendelser i fortiden, til 

vurderinger av havets opptak og avgivelse av CO2, noe 

som gjenspeiler bredden i forskningen ved senteret. 

Publikasjoner av sentrale forskningsresultat i de 

prestisjetunge vitenskapsmagasinene Science og Nature 

utgjorde nok et høydepunkt. 

22 | UNIFOB 2007 

2007 markerte også starten på det internasjonale polaråret, 

med BCCR-forskere involvert i store feltkampanjer i Arktis, 

det tropiske Atlanterhavet, Antarktis og Sørishavet. Det 

rekordlave sjøisdekket i Arktis tegner et dramatisk bilde 

av en region i endring. Det raske tapet av sjøis som vi nå 

observerer kan gjøre Arktis isfri i sommersesongen mye 

tidligere enn forventet i klimamodellene. På Unifob Klima/ 

Bjerknessenteret studeres årsakene til de dramatiske 

endringene og vi tar mål av oss til å ligge i forkant av denne 

forskningen også i framtiden. 

Unifob klima fi kk et godt gjennomslag ved Forskningsrådets 

utlysning av midler i NORKLIMA-programmet, og er deltaker 

i fl ere nye EU-prosjekt som startes i 2008. Dette gir et godt 

langsiktig grunnlag for virksomheten. 

Vi har nå begynt å se konsekvensene av klimaendringer 

og ta inn over oss de store utfordringene som ligger foran 

oss og som har vidtrekkende konsekvenser. Hvordan vi kan 

tilpasse oss disse utfordringene trenger å bli adressert på en 

skikkelig måte, noe som avhenger av bedre forståelse og en 

forbedring av analytiske verktøy som kan brukes for vurdere 

regionale og lokale forhold. Vi trenger fremtidsscenarier 

som er relevante for off entlig og privat sektor i Norge og for 

aktiviteter i Arktis, og som kan brukes til å støtte bilaterale 

og multilaterale programmer for bærekraftig utvikling. Vi 

håper å dokumentere senteres respons til disse utfordringer 

i fremtidige årsrapporter.


BJERKNES CENTRE 

FOR CLIMATE 

RESEARCH 

(BCCR) 

2007 was the year when climate change was acknowledged 

nationally and globally as perhaps the main challenge 

facing humanity. There were several reasons for this, 

but chief among them was the release of the reports of 

the IPCCs 4th assessment (AR4), starting with the report 

from Working Group 1 on the science basis in February. 

Working Group 1 had solid BCCR representation with 

one co-ordinating lead author, one lead author and four 

contributing authors. Last but not least, the Bjerknes Centre 

contributed with global climate scenario simulations using 

the Bergen Climate Model, being one of four European 

centres and the only centre in the Nordic countries that 

performed such simulations. The climate year ended with 

the UN climate change conference in Bali and the Nobel 

Peace Prize awarded to the IPCC. This was truly a remarkable 

year and the increased awareness of the climate change 

challenge led to hundreds of outreach activities and media 

appearances from BCCR scientists. Thus the Centre is now 

much better known for what it does than before, which is a 

good basis for future development and growth. 

A number of new studies were published during the year, 

across the breadth of activities, from process studies of the 

atmospheric boundary layer, clouds and climate models, to 

studies of past climates and climate events and assessments 

of the natural CO2-sink. Publications include key fi ndings 

published in the prestigious science magazines Science 

and Nature. 

2007 also marked the start of the International Polar Year, 

with BCCR scientists involved in major fi eld campaigns in 

the Arctic, the tropical Atlantic en route to Antarctica and 

the Southern Ocean. The record low sea-ice cover in 2007 

paints a dramatic picture of a region under change, with the 

possibility that the accelerated loss of sea ice cover we now 

observe might give a seasonal ice free Arctic much earlier 

than previous projections. The root cause for the dramatic 

changes is heavily studied at the BCCR and we aim to be in 

the forefront of this research also in the future. 

Unifob klima/Bjerknes centre continued to be successful 

in funding decisions from the RCN NORKLIMA programme 

and from the 7th Framework programme of the EU. This 

bodes well for the long-term funding basis of the centre. 

We have now started to see the consequences of climate 

change and realize the huge challenges and wideranging 

impacts that are ahead of us. How we can adapt 

to these challenges need to be addressed properly, which 

depend on the development of better understanding and 

improved analytical tools and models that can be used to 

assess regional and local conditions. We need predictions 

that are useful for public and private sectors in Norway and 

for activities in the Arctic, and we need to support bilateral 

and multilateral programmes for sustainable development. 

We hope to document how we have responded to these 

challenges in forthcoming annual reports. 

UNIFOB 2007 | 23

24 


UNIFOB NATURVITENSKAP 

Unifob Naturvitenskap har sin faglige forankring 

innen biologiske fag med fokus på marinbiologi, 

ferskvannsbiologi, molekylærbiologi, økologi, botanikk, 

kulturlandskap, utviklingsbiologi hos fi sk og fi skesykdom. 

Avdelingen utfører i stor grad forskning og utvikling 

på oppdrag for næringsliv og off entlig forvaltning. 

Mesteparten av disse prosjektene er innen 

miljøovervåking. Oljeselskaper, andre energiselskaper 

og havbruksnæringen utgjør de største industrielle 

markedene. Det off entlige markedet består av statlige 

forvaltningsorgan, direktorater, samt fylker og kommuner. 

Norges Forskningsråd er avdelingens klart viktigste 

fi nansieringskilde. 

Avdelingen har 42 medarbeidere, derav 15 forskere med 

dr.grad. 19 av avdelingens fast ansatte medarbeidere 

jobber i Seksjon for Anvendt Miljøforskning (SAM). 

Seksjonen er delt i en marin del (SAM Marin) og en 

ferskvannsdel (LFI). SAM Marin er akkreditert for å utføre 

prøvetaking, taksonomisk analyse, faglige vurderinger og 

fortolkninger av data innen marin sektor. LFIs oppdrag 

omfatter forskning, overvåking, tiltak og utredninger 

innen ferskvannsøkologi, og har spesiell kompetanse 

på laksefi sk og bunndyr. Hovedtyngden av avdelingens 

oppdragsforskning foregår ved SAM. 

Den mer grunnleggende forskningen foregår for det 

meste i nært samarbeid med forskergrupper ved 

Universitetet i Bergen. Avdelingen styrker nå dette 

samarbeidet ved å ansette forskere i faste stillinger som 

er lokalisert i noen av UiBs forskergrupper ved Institutt 

for Biologi og Molekylærbiologisk Institutt. Avdelingen 

knytter også til seg ressurspersoner ved UiB i form av 

bi-stillinger. Nye fagområder avdelingen satser på i 2008 

er kulturlandskap, fi skesykdommer og miljøovervåking 

basert på molekylærbiologiske metoder. Vedlikehold, 

styrking og utvikling av den taksonomiske kompetansen 

vil skje i tett samarbeid med universitetet. 

Avdelingen deltar aktivt i ekspertsenteret NCE Subsea, 

og vil i 2008 benytte denne arenaen til å initiere 

forskningsprosjekter sammen med off shore-næringen. 

”Møteplass Marin”, der Unifob Naturvitenskap for tiden har 

prosjektledelsen, er en tilsvarende viktig arena for møte 

mellom forskerne og den marine næringen.


UNIFOB NATURAL SCIENCES 

Unifob Natural Sciences covers a broad range of 

biological sciences, with emphasis on marine & fresh 

water biology, molecular biology, ecology, botany, 

cultural landscape, developmental biology of fi sh and 

fi sh diseases. 

A major part of the department’s activities is contract 

research for private companies and public institutions. 

Most of these projects involve environmental 

monitoring. Oil companies, other energy companies 

and sea fi sheries comprise the main industrial market 

for our department. The public sector market consists 

of government institutions, directorates and local 

government institution on county and city level. 

Norwegian Research council is the most important 

source of fi nancing projects. 

The department has 42 employees, including 15 

researchers with PhD. 19 of the department’s employees 

with permanent contracts work in the Section of Applied 

Environmental Research (SAM). The main part of the 

department’s contract research is carried out at SAM. 

Det var ikke uvanlig å få fl ere store Vossolaks ved 

tømming av kilenota. 

Bilde er fra 1960-tallet og den største laksen på 

bildet er hele 25 kg. 

The Section has two divisions, the marine (SAM-Marin) 

and freshwater part (LFI). SAM-Marin is accredited to 

carry out sampling, taxonomic analysis and expert 

evaluations of data in marine sector. LFI is engaged 

in projects involving research, monitoring, expert 

assessment and participation in initiatives in fresh water 

ecology, with special competence in salmon and fresh 

water benthos. 

Basic research activities are carried out in close 

cooperation with University research groups. The 

department will now strengthen this cooperation 

by entering permanent contracts with researchers 

working in research groups at the Institute of Biology 

and Institute of Molecular Biology. The department also 

engages experts at the UiB in part-time positions. In 

2008, Unifob Natural Sciences will focus on new fi elds 

of research, such as cultural landscape, fi sh diseases 

and environmental monitoring based on molecular 

biology methods. The department will be maintaining, 

strengthening and developing the taxonomic expertise, 

in close cooperation with the University. 

UNIFOB 2007 | 25


UNIFOB PETROLEUM 

Unifob Petroleum utfører anvendt forskning innen området petroleum. Dette har dekket alt fra leting og produksjon til 

prosessering av petroleum. Hovedvekten av prosjektene er pr. i dag innen petroleumsteknologi og er koblet til virksom- 

heten ved CIPR, Centre for Integrated Petroleum Research som er et av fi re Senter for Fremragende Forskning (SFF) ved UiB. 

Forskningen ved Unifob Petroleum fokuserer på tverrfaglige prosjekter, helst med minimum tre års varighet. Oppdrags- 

Oppdrags- 

mengden er svært god og totalt viser regnskapet et godt positivt resultat for 2007. 

Budsjettet for 2008 har en betydelig vekst med økt forskningsfokus på sikker CO2 lagring. Norges forskningsråd har den 

største andelen i Unifob Petroleums virksomhet (>50%), og dette gir grunnlag for langsiktig planlegging ettersom prosjek- 

tene som har fi nansiell støtte fra NFR har tre års eller lengre varighet. 

For CIPR har NFR innvilget 14 MNOK pr. år i fem nye år fra januar 2008. CIPR vil bli sterkere forankret ved UiB, men Unifob 

Petroleum vil være hovedsamarbeidspartner for SFF virksomheten. Forskerne ved Unifob Petroleum er aktive i Univer- Univer- 

sitetets forskningsoppgaver og veileder mer enn 30 PhD kandidater og et tilsvarende antall master studenter 

I 2008 arrangerer CIPR og Unifob Petroleum det tredje biårlige CIPR konferansen (28-29 april) og en større internasjonal 

konferanse (ECMORE) om matermatisk modellering innen oljeutvinning i september. 

26 | UNIFOB 2007


UNIFOB PETROLEUM 

Unifob Petroleum performs applied research within the petroleum area. This covers areas from exploration and 

production to processing of petroleum. The emphasis today is on petroleum technology, and most of the activity is 

connected to Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR), which is the Norwegian Centre of Excellence (COE) in 

petroleum technology, and one of the four CoE at UiB. 

The research at Unifob Petroleum focuses on interdisciplinary projects, preferably with a perspective of minimum three 

years. The access to new projects is very satisfactory and the annual account shows a good and positive result for 2007. 

There is a considerable increase in the budget for 2008 with special growth in the area of safe CO2 storage. The 

Norwegian Research Council (NRC) contributes with more than 50% of the funding. These joint research council and 

industry funded projects enable more long-term planning as they typically have duration of three years. 

The Norwegian Research Council has granted CIPR with a budget of 14 MNOK per year as CoE for the next fi ve years 

(2008-2012). CIPR will be stronger anchored as a UiB project with Unifob Petroleum as the main cooperation partner. 

The researchers at Unifob Petroleum are very active also in the basic petroleum research at UiB and supervises more 

than 30 PhD candidates and a similar number master students at UiB. 

In 2008, CIPR and Unifob Petroleum arrange several events in Bergen. The third bi-annual CIPR conference is planned 

for 28-29 April 2008, and a large international conference on mathematics for oil recovery (ECMORE) will be held in 

September 2008. 

UNIFOB 2007 | 27


AVDELING FOR BASAL- OG KLINISK 

MEDISINSK FORSKNING 

(ABM) 

Avdeling for basal- og klinisk medisinsk forskning (ABM) 

administrerer forskning innen de biomedisinske fagene 

biokjemi, medisinsk molekylærbiologi, cellebiologi 

og fysiologi samt prosjekter i grensefl aten mellom 

basalmedisinsk og klinisk forskning. Avdelingen har 

ingen samlende tematisk profi l men har en variert 

forskningsbredde. Våre ansatte har tilhørighet til ulike 

forskergrupper ved det Medisinsk-Odontologiske fakultet 

ved UiB. Ved årsskiftet hadde avdelingen 60 ansatte 

tilsvarende 53 årsverk, herunder en administrativ stab på 

4 årsverk. 

Forskningsrådet har utgjort omkring halvparten av 

avdelingens fi nansiering. Andre inntektskilder har i 

hovedsak vært EU-kommisjonen, Helse Vest, prosjektene 

tilknyttet Bergen Translational Research Grant Program og 

til slutt B12-stiftelsen. 

28 | UNIFOB 2007 

De største prosjektene har vært knyttet til FUGEprogrammet, 

og avdelingen var i løpet av året 

sterkt involvert i søknadsarbeidet som førte til at 

FUGE-plattformene fi kk forlenget sin fi nansiering 

fra Forskningsrådet med 5 nye år. Utover dette har 

avdelingens oppgaver i bestått i å drifte og yte service til 

vår prosjektportefølje på best mulige måte. 

I 2008 forventes det en nedgang i aktivitetsnivå ettersom 

avdelingens prosjekter fases ut og at avdelingen avvikles i 

løpet av året. Ny aktivitet er imidlertid under oppbygging 

men denne vil administrativt legges til en annen av 

Unifobs avdelinger.


DEPARTMENT OF BASIC AND 

CLINICAL MEDICAL RESEARCH 

(ABM) 

Department for Basic and Clinical Medical Research (ABM) 

manages research projects within the basic biomedical 

sciences biochemistry, medical molecular biology, cell 

biology and physiology in addition to projects in the 

borderline between basic biomedical research and clinical 

research. The department has no common thematic profi le 

but has a varied research diversity. Our employees are 

connected to the various research groups at the Faculty 

of Medicine and Dentistry at UiB. By the end of the year 

the department had 60 employees that performed 53 

man-years. The number of employees also included an 

administrative staff of 4 man-years. 

The Research Council (RCN) accounts for half of the 

department’s projects. Other sources being primarily 

the EU Commission, Helse Vest, the projects connected 

with the translational research program and fi nally the 

B12 foundation. The largest projects have been those 

under the RCN National Functional Genomics programme 

(FUGE), and ABM was during 2007 strongly involved in 

the application process that ensured a 5 year continued 

fi nancing for the FUGE platforms. Apart from this the work 

tasks of the department has been to run and service the 

project portfolio in the best possible way. 

In 2008 we expect a decrease in the activity level as 

the projects of the department are phased out and 

the department is closed by the end of the year. New 

activity is however under construction but this will 

administratively be placed underneath one of the other 

Unifob departments. 

UNIFOB 2007 | 29


AVDELING FOR 

BEREGNINGSVITENSKAP (BCCS) 

Avdeling for beregningsvitenskap (BCCS) hadde i 2007 

en omsetning på 30 MNOK og et resultat på 0,516 MNOK. 

Samlet for avdelingen endte dermed omsetningen på 

samme nivå som i 2006. 

I januar 2007 fl yttet Parallab, forskergruppen i matematikk 

(Computational Mathematics Unit, CMU) og BCCS administrasjon 

til samme etasje. Dette betyr at BCCS nå er lokalisert 

i to etasjer, noe som gjør samarbeidet mye lettere. 

I løpet av 2007 ansatte BCCS ni nye medarbeidere, hvorav 

to er avdelingsingeniører og sju er ansatte i vitenskapelige 

stillinger. 

Forskergruppen i bioinformatikk (Computational Biology 

Unit, CBU) fi kk forlenget fi nansiering som samarbeidspartner 

i en nasjonal teknologiplattform for bioinformatikk 

innen FUGE-programmet fi nansiert av Norges forskningsråd. 

Gruppen har i tillegg fått fi nansiering for mange 

andre forskningsprosjekter. CBU har også rekruttert en 

ny gruppeleder, Igor Berezovsky, som tidligere hadde 

forskerstillinger ved Weizmann Institute i Israel og Harvard 

University i USA. Flere forskningsartikler har blitt publisert. 

Mange er basert på internasjonalt samarbeid i tillegg til 

samarbeid med grupper ved Det matematisk-naturvitenskapelige 

fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet 

ved Universitetet i Bergen. 

Tungregningsenheten (Parallab) ved BCCS arbeider innen 

feltene tungregning (High Performance Computing), Gridrelatert 

distribuert tungregning og beregningsvitenskap. 

Gruppen har ansvar for drift av tungregneanleggene ved 

UiB og står for 50% av den nasjonale tungregningsinfrastruktur 

(NOTUR). Parallab installerte et nytt tungregneanlegg 

(Cray XT4) med 5552 regneenheter og en toppytelse 

av 51 Tfl op. Anlegget bidrar betydelig til den norske 

tungregningsinfrastruktur. Parallab er involvert i forskjel- 

30 | UNIFOB 2007 

lige Grid-aktiviteter på nasjonalt, nordisk og internasjonalt 

nivå og er en av 5 partnere i det norske Grid-prosjektet 

(NorGrid). Gruppen er også partner i de ”Tier-1/2”-relaterte 

CERN-aktivitetene ledet av Nordic Data Grid Facility 

(NDGF). Vitenskapelig beregningsrelaterte Grid-aktiviteter 

pågår på det nordiske og internasjonale nivå (samarbeid 

med Danmark, Finland, Tyskland) og er tilknyttet risikovurdering 

av CO2-lagring og utvikling av tungregningsprogramvare. 

Andre beregningsvitenskapelige aktiviteter omfatter 

molekylærdynamikk i samarbeid med Universitetet i 

Stavanger og Geofysisk institutt ved UiB. 

Aktivitetene til forskergruppen i matematikk (Computational 

Mathematics Unit, CMU) er stort sett tilknyttet 

numerisk havmodellering med fokus på prosesstudier. I to 

relaterte prosjekter som er fi nansiert av Norges forskningsråd, 

utvikler gruppen en parallelisert, ikke hydrostatisk, 

terreng-følgende havmodell til bruk i numeriske simulasjoner 

med høy oppløsning. Dette skal øke CMUs evne 

til å utføre prosesstudier for f.eks. kystforvaltnings- og 

miljøstudier. En annen hovedaktivitet er knyttet til fangst 

og lagring av CO2 med vekt på potensielle oppkommer av 

CO2 lagret i undersjøiske geologiske formasjoner. I 2007 

koordinerte CMU et forprosjekt, fi nansiert av Climit-programmet 

hos Norges forskningsråd. Prosjektet oppsummerte 

den nåværende forståelsen av prosesser involvert i 

gjennomstrømming av havbunnens sedimenter, vår evne 

til å overvåke og oppdage slike oppkommer, og den potensielle 

trusselen mot marinmiljøet. Aktiviteten innenfor 

dette området øker etter all sannsynlighet i de kommende 

årene og CMU vil spille en aktiv rolle i å opprette nye aktiviteter 

i det bergenske forskningsmiljøet. 

Hovedaktiviteten til forskerenheten i fysikk (Computa(Computa- 

tional Physics Unit, CPU) i 2007 var å oppgradere den 

relativistiske (Computational Fluid Dynamics) CFD-koden 

til de ultrarelativistiske energiene av CERN LHC ved hjelp 

av numeriske metoder. Viskositet fi kk spesiell oppmerk- 

somhet. Viskositetens egenskaper er nå brukt til å fi nne 

terskelen til faseovergangen av kvark-gluon plasma. I CFD 

betyr den numeriske viskositeten og den rette behandlin- 

gen av fysisk viskositet en ny utfordring for gruppen.


BERGEN CENTER FOR 

COMPUTATIONAL SCIENCE (BCCS) 

In 2007 the Bergen Center for Computational Studies 

(BCCS) had a turnover of NOK 30 million and a profi t of 

NOK 0,516 million. Compared with 2006, the turnover was 

closely the same amount. 

In January 2007 Parallab, the Computational Mathematics 

Unit and the administration of BCCS moved to the same 

fl oor, which means that BCCS is now concentrated on two 

fl oors in the building, making cooperation much easier. 

In the course of 2007 BCCS hired 9 new employees, 2 

system engineers and 7 employees in scientifi c research 

positions. 

The Computational Biology Unit has obtained extended 

funding as coordinating partner of a National technology 

platform for bioinformatics under the FUGE program 

from the Research Council of Norway and has in addition 

obtained funding for several research projects. They have 

also recruited an additional group leader, Igor Berezovsky, 

who has previously held positions at Weizmann Institute 

in Israel and at Harvard in the US. A number of research 

papers have been published - many resulting from international 

collaborations and from collaborations with groups 

at the Faculty of Mathematics and Natural Sciences and 

groups at the Faculty of Medicine and Dentistry at the 

University of Bergen. 

The Parallab unit within BCCS is concerned with High 

Performance Computing, Grid-related distributed computing 

as well as Scientifi c Computing. It hosts the supercomputing 

facilities and provides a 50% share to the 

national computing infrastructure (NOTUR). Parallab has 

recently installed a new supercomputer (Cray XT4) with 

5552 compute core and a peak performance of 51Tfl ops. 

It contributes signifi cantly to the Norwegian HPC infrastructure. 

Parallab is involved in various Grid activities on 

the national, Nordic and international level. It is one of the 

fi ve partners in the Norwegian Grid project (NorGrid) and 

a partner in the “Tier-1/2” related CERN activities guided by 

the Nordic Data Grid Facility (NDGF). Scientifi c Computing 

related Grid activities are on-going on the Nordic and international 

level (cooperation with Denmark, Finland, Germany) 

related to CO2-sequestration risk assessment and 

HPC-software development. Further Scientifi c Computing 

related activities involve molecular dynamics in cooperation 

with the University of Stavanger and cooperation with 

the Department of Geophysics of the University in Bergen. 

The Computational Mathematics Unit (CMU) has activities 

mostly related to numerical ocean modelling, with 

focus on process studies. In two related projects, fi nanced 

through the Research Council of Norway, we develop 

a parallelized, non-hydrostatic, terrain following ocean 

model, to be utilized for high-resolution numerical simulations. 

This will increase CMU’s ability to perform process 

studies for e.g. coastal management and environmental 

studies. A second main activity is related to Carbon 

Capture and Storage, with emphasis on potential seeps of 

CO2 stored in sub-sea geological formations. In 2007 CMU 

coordinated a pre-project, fi nanced by the Climit program 

within the Research Council of Norway, that summarized 

the present understanding of processes involved during a 

seep through the sea fl oor sediments, our ability to monitor 

and detect such a seep, and the potential threat to the 

marine environment. The activity within this fi eld is likely 

to increase in the following years and CMU will strive to 

play an active role in establishing new activities within the 

research community in Bergen. 

In the Computational Physics Unit’s main activity the 

relativistic Computational Fluid Dynamics (CFD) code was 

upgraded to ultra-relativistic energies of the CERN LHC 

with numerical methods. Particular attention was paid to 

viscosity. The properties of viscosity are now used to fi nd 

the threshold of phase transition of Quark-gluon plasma. 

In CFD the numerical viscosity and the proper treatment of 

physical viscosity present a new challenge for the unit.


AVDELING FOR KULTUR, SPRÅK OG 

iNFORMASJONSTEKNOLOGI (AKSIS) 

Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi har 

i 2007 vært preget av omstilling og strategisk tenking. 

Gisle Andersen overtok stillingen som forskningsdirektør 

ved årsskiftet 2006/2007 og har ledet arbeidet med å 

utarbeide en strategi og handlingsplan for avdelingen. 

Målet med strategiarbeidet er å gjøre avdelingen mer 

lønnsom og å fi nne frem til nye inntektskilder. De viktigste 

anbefalingene er å fokusere og styrke avdelingens 

forskningsinnsats og å arbeide for at AKSIS blir et nasjonalt 

senter for digital infrastruktur for forskning og læring. Det 

ble også lagt ned betydelig innsats i prosjektutvikling 

og søknadsskriving, og videreføring av eksisterende 

forskningsprosjekter innen avdelingens fagfelt, språk- og 

tekstteknologi og teknologistøttet læring. Samarbeidet 

med næringslivet ble styrket og avdelingen fi kk bl.a. sitt 

første brukerstyrte innovasjonsprosjekt. 

I løpet av vårsemesteret ble hele AKSIS samlokalisert ved 

at forskergruppen InterMedia fl yttet sammen med de 

øvrige forskergruppene i Allégaten 27. Avdelingen fi kk 

ny grafi sk profi l og gav ut første utgave av informasjonsbladet 

Nytt fra Aksis. Avdelingen fi kk også nytt avdelingsråd. 

I likhet med tidligere år har Aksis også i 2007 hatt 

fl ere internasjonale gjesteforskere i rekrutteringsstillinger, 

særlig knyttet til Wittgensteinarkiet og Marie Curie-prosjektet 

Multlilingua. 

Forskergruppen InterMedia fi kk innvilget prosjektet 

Science Created by You (SCY), som fi nansieres gjennom 

IKT-delen av EUs 7. rammeprogram. Dessuten fi kk prosjektet 

InterMedia Centre for Technology-enhanced Lifelong 

Learning (iTell) en rammebevilling fra UiB som et resultat 

32 | UNIFOB 2007 

av prosjektets gode evaluering i siste runde med SFFsøknader. 

Gruppen gjennomførte fl ere mindre prosjekter 

innen e-læring, inkludert Nettbasert kurs i norsk for 

andrespråk (NOA) og et CMS-system for Norsk språktest. 

I samarbeid med Byantikvaren ble det utviklet en mobiltelefonibasert 

teknisk løsning i prosjektet Den tilgjengelige 

kulturminnebyen. 

Forskergruppen for språkteknologi fi kk god uttelling 

innenfor den midlertidige videreføringen av NFRs språkteknologiprogram 

(KUNSTI), og fi kk innvilget prosjektene 

HandOn, KB-N-pluss og SITS – Samling og tilgjengeliggjøring 

av nordiske språkressurser. Sistnevnte er et resultat 

av at Aksis er vert for språkressursene i konkursboet etter 

selskapet Nordisk språkteknologi. Gjennom SITS-prosjektet 

har ressursene blitt sikret, systematisert og gjort 

tilgjengelig for brukere. Som norsk konsortiumdeltaker i 

ESFRI-prosjektet CLARIN (Common Language Resources 

and Technology Infrastructure), deltok gruppen i en 

søknad ved første FP7-utlysning til oppbygging av en 

omfattende forskningsinfrastruktur for språkressurser og 

-teknologi. Prosjektet ble innvilget og starter 1. januar 

2008. Gruppens språktestingsmiljø fi kk innvilget prosjektet 

CLIL – Content and language integrated learning, på 

oppdrag fra Fremmedspåkssenteret. Forskergruppen bidro 

også til kommersialisering av forskningsresultat gjennom 

lisensiering av produktet LFG ParserBanker. 

Forskergruppen for tekstteknologi stod bak Aksis’ bidrag til 

søknaden SeSam4, som førte til avdelingens første brukerstyrte 

innovasjonsprosjekt (BIP) med fi nansiering fra NFRs 

IKT-program VERDIKT. EU-prosjektet Discovery (Digital 

Semantic Corpora for Virtual Research in Philosophy) startet 

for fullt i 2007. Gruppen har også bidratt i utviklingen 

av et nytt tekstkritisk prosjekt knyttet til Ludvig Holbergs 

forfatterskap, i tillegg til viderføring av eksisterende prosjekter 

som Henrik Ibsens skrifter og Wittgensteinarkivet. 

Gjennom oppretting av knoppskytingsselskapet TextUrgy 

AS bidro gruppen til kommersialisering av et av gruppens 

forskningsbaserte dataverktøy.


CENTRE FOR CULTURE, LANGUAGE AND 

INFORMATION TECHNOLOGY ECHNOLOGY (A (AKSIS) 

For Centre for culture, language and information technology, 

2007 was characterised by adaptation and strategic 

thinking. Gisle Andersen was engaged in the position as 

research director from January 2007 and coordinated the 

work of developing a new strategy for the centre. The aim 

of the strategic work is to make the centre more robust 

and profi table, as well as identifying new sources of funding. 

The most important recommendations are to focus 

and strengthen the research eff orts and to establish AKSIS 

as a national centre for digital research infrastructures. A 

major eff ort has involved project development and application 

writing and continuation of existing R&D projects 

within the centre’s main focus domains, language and text 

technology and technology-enhanced learning. 

In the spring, the research group InterMedia joined the 

two other research groups in Allégaten 27. AKSIS developed 

a new graphic profi le and the fi rst issue of Nytt fra 

AKSIS (News from AKSIS) was launched. A new board of 

directors was established. As in previous years, Aksis has 

also in 2007 enjoyed the company of several PhD guest 

researchers from abroad, especially in connection with the 

Wittgenstein Archives and the Marie Curie project called 

Multilingua. 

The research group InterMedia was granted the project 

Science Created by You (SCY), with funding from the ICT 

programme in EC’s 7th Framework Programme. The project 

InterMedia Centre for Technology-enhanced Lifelong 

Learning (iTell) received basic funding from the University 

of Bergen as a result of the favourable evaluation in the latest 

round of applications for Norwegian Centres of Excellence. 

The group carried out several smaller projects within 

technology-enhanced learning, including a web-based 

course of Norwegian as a second language and a CMS 

system for the Norwegian language test. In cooperation 

with the City of Bergen’s Cultural Heritage Unit, a mobile 

telephony-based system was developed. 

The research group for Language Technology has been engaged 

in the intermediate stage of the Research Council of 

Norway’s language technology programme called KUNSTI. 

Proposals from Aksis were well received and the group was 

granted three new projects in 2007, the projects HandOn, 

KB-N-Pluss and SITS. The last of these projects concerns 

the long-term preservation of language resources of 

national value. AKSIS is the Norwegian consortium partner 

of CLARIN (Common Language Resources and Technology 

Infrastructure) and contrubted to a successful application 

to FP7. This ESFRI project will establish a large research 

infrastructure for language resources and technology. 

The language testing group was granted the project CLIL 

– Content and language integrated learning. The research 

group also contributed to the commercialisation of research-based 

technology through licensing of the product 

LFG ParserBanker. 

The research group for text technology was responsible 

for Aksis’ contribution to the application SeSam4, which 

resulted in the centre’s fi rst so-called BIP project (Usergoverned 

innovation project), supported by RCN’s ICT 

programme called VERDIKT. The project Discovery – Digital 

Semantic Corpora for Virtual Research in Philosophy, 

started in 2007. The research group also developed a new 

project within digital editorial philology, based on Ludvig 

Holberg’s authorship, in addition to continuation of 

existing projects such as Henrik Ibsen’s Writings and the 

Wittgenstein Archives. A commercialisation result was also 

achieved in 2006, in that the company TextUrgy AS was 

established. 

UNIFOB 2007 | 33


STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE 

SAMFUNNSSTUDIER - ROKKANSENTERET 

Rokkansenteret er et forskningssenter for fl erfaglige 

samfunnsstudier, etablert i 2002. Forskningen var i 2007 

organisert i fi re tematisk orienterte forskningsgrupper: 

Demokrati, makt og forvaltning; Kultur, teknologi 

og arbeid; Sosial- og helsepolitikk; Helseøkonomi, 

organisasjon og ledelse. 

Omsetningen ved Rokkansenteret var i 2007 på drøyt 52 

mill kroner, og det ble utført om lag 53 forskerårsverk. 

Rokkansenteret har en relativt ung stab med høy 

kompetanse, der de fl este fast ansatte forskere har 

doktorgrad. I 2007 var det to doktordisputaser knyttet til 

Rokkansenteret. 19 stipendiater hadde sin arbeidsplass 

ved senteret. Rokkansenteret har en høy kvinneandel på 

alle stillingsnivåer. 

Forskningen ved Rokkansenteret skjer ofte i samarbeid 

med institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 

og Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen. 

I 2007 hadde Rokkansenteret ansvaret for et betydelig 

antall forskningsprosjekter som varierer i økonomisk 

omfang fra ca kr. 100.000 til over kr. 40 millioner. Mange 

prosjekter strekker seg over fl ere år. En stor andel av 

prosjektene var ledet av forskere med hovedstilling ved 

Rokkansenteret. Gjennom prosjektene samarbeider 

34 | UNIFOB 2007 

Rokkansenteret også med forskere ved Universitetet i 

Bergen. De fl este samarbeidsprosjekter er med forskere 

fra Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, 

Institutt for sammenliknende politikk, Institutt for 

økonomi, Sosiologisk institutt, Institutt for informasjons- 

og medievitenskap og Institutt for arkeologi, historie, 

kultur- og religionsvitenskap. Rokkansenterets forskere 

samarbeider også med andre forskningsmiljøer nasjonalt 

og internasjonalt. 

Norges forskningsråd (NFR) er den viktigste 

oppdragsgiveren for forskningen ved Rokkansenteret, 

og Rokkansenteret er blant de samfunnsvitenskapelige 

forskningsinstituttene med den høyeste andelen 

av sin prosjektportefølje fra NFR. I 2007 var 70 % 

av prosjektinntektene fra NFR. Rokkansenteret 

har ikke basisbevilgning, men samarbeider med 

Universitetet i Bergen om initiering og utvikling av nye 

forskningsprosjekter. Rokkansenteret mottok i 2007 

et bidrag til denne felles kompetanseoppbygning. 

Denne støtten ga svært viktige muligheter for utvikling 

av kompetanse og nye forskningsprogrammer. 

Publiseringen fra forskerne ved Rokkansenteret har 

holdt seg stabil de siste to årene. Publisering i tidsskrift 

viser en forholdsmessig dreining mot mer internasjonal 

publisering. Det arbeides kontinuerlig for å styrke 

publiseringsaktiviteten.


THE ROKKAN CENTRE 

The Rokkan Centre is an inter-disciplinary social science 

research centre. Research was in 2007 organised into four 

groups: Democracy, Power and Administration; Social- 

and Health Policy; Culture, Technology and Work; Health 

Economics, Organisation and Management. 

The Rokkan Centre was during 2007 engaged in research 

projects involving approximately 53 full time equivalent 

research-years. The Rokkan Centre has a relatively young 

staff with a high level of academic qualifi cation. Most 

permanently employed researchers hold a PhD. During 

2007, two members of staff defended their doctoral 

theses, and the staff included nineteen PhD students. The 

Centre has a high proportion of female researchers. 

Research at the Rokkan Centre is often carried out in cooperation 

with faculty at the departments belonging to 

the Faculty of Social Sciences and the Faculty of Arts at 

the University of Bergen. In 2007 the Rokkan Centre had a 

considerable portfolio of research projects, in magnitude 

ranging from NOK 100.000 to ca. NOK 40 million. Several 

of them are long term projects. A high share of these 

projects was managed by researchers holding their main 

position at the Rokkan Centre. Research is often carried 

through in cooperation between researchers at the 

Rokkan Centre and staff from University of Bergen, notably 

from Department of Administration and Organisation 

Theory, Department of Comparative Politics, Department 

of Economics, Department of Sociology, Department of 

Information Science and Media Studies, and Department 

of Archaeology, History, Cultural Studies and Religion. 

Furthermore, researchers at The Rokkan Centre co-operate 

with other researchers and research institutions both 

nationally and internationally. 

The Norwegian Research Council is the Centre’s most 

important principal. During 2007, the Norwegian Research 

Council funded ca. 70 % of the ongoing project activities. 

The Rokkan Centre has no base funding but during 2007 

the centre received some co-fi nance from the University 

in Bergen, intended for the common development of new 

research fi elds at the Rokkan Centre and the University of 

Bergen. 

The research outcome of the the Rokkan Centre’s is 

published through several outlets, including self managed 

report and working papers series. Emphasis is also on 

improving magnitude and quality of publications in books 

and peer-reviewed journals. The publishing activities were 

at approximately same level as preceding year, and we 

observe over time a strong growth in publications. 

Den europeiske organisasjons-forskerkonferansen 

(EGOS) ble arrangert i Bergen i 2006. EGOS konferansen 

var den 22. i rekken og Rokkansenteret var lokal 

arrangør. 

UNIFOB 2007 | 35


SARS INTERNASJONALE SENTER FOR MARIN 

MOLEKYLÆRBIOLOGI 

(SARS SENTERET) 

Sars International Centre for Marine Molecular Biology 

ble opprettet i 1997 - fi nansiert hovedsakelig av Norges 

Forskningsråd, Kunnskapsdepartementet og Universitetet 

i Bergen (UiB). Sarssenterets årsomsetning var i 2006 

34,6mNOK (herav 28,2mNOK midler over senterets 

kjernebudsjett og 6,4mNOK eksternfi nansierte prosjekter). 

Sarssenteret knyttet partnerskap med European Molecular 

Biology Laboratory (EMBL) i 2003, og planlegger etablering 

av en internasjonal forskerskole i nært samarbeid med 

tilsvarende andre europeiske forsknings institusjoner. 

Sammen med UiB (inst for molekylærbiologi og inst for 

informatikk) og Unifob ved BCCS/CBU var Sarssenteret 

med ved etablering av forskerskolen “Molecular and 

Computational Biology” i 2006. 

Sarssenterets hovedmål er studier av grunnleggende 

biologiske prosesser i marine organismer ved bruk av 

funksjonelle og komparative molekylære metoder knyttet 

til forskningspro gram met ”Comparative Molecular Biology 

of Marine Animals”. Forskningen omfatter studier av fi sk og 

marine invertebrater. 

Gjennom de foregående år har Sarssenteret bidratt til å 

etablere zooplank tonet Oikopleura dioica internasjonalt 

som modellorganisme ved studier av høyerestående 

virveldyr. Også senterets arbeid med utvikling av 

zebrafi sk som modellorganisme har vakt internasjonal 

oppmerksomhet. Fra 2004 er det etablert 

forskningsgrupper som har introdusert nye marine 

modellorganismer; sjøanemonen Nematostella vectensis 

og ferskvannspolyppen Hydra vulgaris. Fra 2006 startet 

også oppbygging av en gruppe med fokus på 

Ciona intestinalis. Sarssenteret omfatter i dag syv 

forskningsgrupper, heri inkludert en gruppe i samarbeid 

CBU (Computational Bioinformatics Unit), og én gruppe i 

samarbeid med Universitetet i Oslo. 

36 | UNIFOB 2007 

Sarssenteret kan vise til omfattende publikasjoner 

i anerkjente, high-impact publikasjoner. Forskere 

ved senteret medvirker i en rekke sammenhenger i 

internasjonalt forskningssamarbeid, på konferanser 

og symposier som innledere – så vel som ved 

medforfatterskap. 

Sarssenteret driver også UiBs DNA Sekvenseringslaboratorium, 

med kunder fra hele Bergens regionen, inkludert 

Helse Bergen og Havforskingsinstituttet foruten miljøer ved 

UiB. Omfanget i analyseprøver var omkring 60.000, en svak 

nedgang sammenliknet med året før, men fortsatt markant 

høyere enn foregående år. 

Sarssenterets struktur innebærer inter nasjonal rekruttering 

av ansatte (og representerer 17 nasjoner), årlige 

evalueringer av et internasjonalt vitenskapelig råd (SAC) og 

utskiftning av forskergruppene hvert sjette år. To grupper 

er hittil avviklet etter oppnådde 6 år. I tillegg til de grupper 

som er etablert de siste tre år, rekrutterer Sarssenteret nå 

nye gruppeledere slik at en venter å ha 8 forskergrupper i 

løpet av 2008.


SARS INTERNATIONAL CENTRE FOR MARINE 

MOLECULAR BIOLOGY 

(SARS CENTRE) 

The Sars International Centre for Marine Molecular Biology 

was established in 1997, funded mainly by the Norwegian 

Research Council, the Ministry of Research & Education, 

and the University of Bergen (UiB). The 2006 total turnover 

was 34,6mNOK (28,2mNOK from the core budget, 

6,4mNOK from other externally funded projects). The 

Sars Centre entered partnership with European Molecular 

Biology Laboratory (EMBL) in 2003, and will establish an 

international research graduate school in collaboration 

with other European research institutions in the molecular 

biology fi eld. Along with the UiB (Dept for Molecular 

Biology, Dept for Informatics) and Unifob (Computational 

Bioinformatics Unit, CBU) the Sars Centre participated in 

establishing the “Molecular and Computational Biology 

Researcher School” in Bergen 2006. 

The aim of the Sars Centre is to study basic biological processes 

in marine organisms using functional and comparative 

molecular methods on marine models. All research at 

the Centre is funded on the programme “Comparative molecular 

biology of marine animals”. The research involves 

studies of fi sh and marine invertebrates. 

During the recent years the Sars Centre has contributed in 

establishing the zoo-plankton Oikopleura dioica internationally 

as a model organism for studies on more complex 

vertebrate organisms. Also the centre’s developing of 

zebra-fi sh as a model organism has received attention 

internationally. From 2004 new research groups have 

been established, thus introducing new marine model 

organisms; Nematostella vectensis, Hydra vulgaris, and 

– since 2006 – also Ciona intestinalis. The Sars Centre now 

comprises seven research groups, herein included one in 

collaboration with the CBU (Computational Bioinformatics 

Unit), and one together with the University of Oslo. 

The Sars Centre shows signifi cant publications in peerreviewed 

and well-known periodicals. Researchers at the 

centre also contribute in a number of occasions in the 

international research community, at conferences and 

symposia as speakers – as well as through co-authorships. 

The Sars Centre also runs the DNA Sequencing Laboratory 

of the UiB. The facility has customers from the whole 

Bergen area, including the Institute of Marine Research, 

Haukeland University Hospital, and the UiB. During 2006 

ca 60.000 samples were analysed, fi gures slightly lower 

than in 2005 but still signifi cantly above previous years. 

The Sars Centre’s structure involves international personnel 

recruiting (representing in total 17 nations), annual 

international evaluations by the Scientifi c Advisory 

Committee (SAC), a no tenure-track position for scientifi c 

staff and a turnover of research groups every 6 years. Two 

groups have thus far been closed. In addition to groups 

established over the previous years, the Sars Centre is now 

in process of recruiting new group leaders – expecting to 

comprise eight research groups by 2008. 

UNIFOB 2007 | 37

38 | UNIFOB 2007

R 

RESULTATREGNSKAP 

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTER 2007 2006 

Driftsinntekter 457 479 959 430 458 196 

Sum driftsinntekter 457 479 959 430 458 196 

Lønnskostnader m.m. 2 230 385 082 215 243 841 

Ordinære avskrivninger 4 1 180 057 1 109 391 

Annen driftskostnad 2, 3 221 555 729 216 136 084 

Sum driftskostnader 453 120 869 432 489 316 

Driftsresultat 4 359 090 -2 031 120 

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER 

Renteinntekt 6 080 582 2 945 679 

Annen fi nansinntekt 121 798 91 608 

Rentekostnad -5 541 -12 616 

Annen fi nanskostnad -149 579 -209 435 

Netto fi nansresultat 6 047 260 2 815 236 

Ordinært resultat før skattekostnad 10 406 350 784 115 

Skattekostnad på ordinært resultat 0 0 

Ordinært resultat 10 406 350 784 115 

EKSTRAORDINÆRE POSTER 

Ekstraordinære inntekter 11 5 556 074 0 

Resultat av ekstraordinære poster 5 556 074 0 

Årsresultat 15 962 424 784 115 

OVERFØRINGER 

Avsatt til annen egenkapital 6 9 962 424 784 115 

Avsatt til strategiske satsninger 6 6 000 000 0 

Sum overføringer 15 962 424 784 115 

UNIFOB 2007 | 39

BBALANSE 

EIENDELER NOTER 2007 2006 

Anleggsmidler 

Varige driftsmidler 

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. 4 985 812 1 969 741 

Sum varige driftsmidler 985 812 1 969 741 

Finansielle anleggsmidler 

Overdekning pensjonsforpliktelse 8 23 503 533 18 550 115 

Aksjer 7 9 800 000 9 800 000 

Sum fi nansielle anleggsmidler 33 303 533 28 350 115 

Sum anleggsmidler 34 289 345 30 319 856 

Omløpsmidler 

Fordringer 

Kundefordringer 10 69 556 079 67 230 702 

Ikke fakturert inntekt 153 648 360 132 405 716 

Fordring på morselskap (UiB) 10 11 079 592 0 

Fordring på Stiftelsen Unifob 10 1 401 039 1 302 369 

Andre fordringer 4 738 445 4 794 723 

Sum fordringer 240 423 514 205 733 511 

Bankinnskudd, kontanter o.l. 9 131 369 643 145 509 713 

Sum omløpsmidler 371 793 157 351 243 224 

SUM EIENDELER 406 082 502 381 563 080 

40 | UNIFOB 2007

EGENKAPITAL OG GJELD NOTER 2007 2006 

Egenkapital 

Innskutt egenkapital 

Aksjekapital (17.500 aksjer à kr 1.000) 5 17 500 000 17 500 000 

Overkursfond 17 326 200 17 326 200 

Sum innskutt egenkapital 34 826 200 34 826 200 

Opptjent egenkapital 

Annen egenkapital 27 811 367 17 848 942 

Sum opptjent egenkapital 27 811 367 17 848 942 

Sum egenkapital 6 62 637 567 52 675 142 

Gjeld 

Kortsiktig gjeld 

Leverandørgjeld 10 47 049 749 41 180 289 

Skyldige off entlige avgifter 20 672 980 19 795 143 

Forskuddsbetalt fra oppdragsgivere 244 755 829 241 061 612 

Annen kortsiktig gjeld 30 966 376 26 850 894 

Sum kortsiktig gjeld 343 444 934 328 887 938 

Sum gjeld 343 444 935 328 887 938 

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 406 082 502 381 563 080 

UNIFOB 2007 | 41

K 

KONTANTSTRØMOPPSTILLING 

ONTANTSTRØMOPPSTILLING 

KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER 2007 2006 

Ordinært resultat før skattekostnad 15 962 424 784 115 

Ordinære avskrivninger 1 180 057 1 109 391 

Endring i kundefordringer -2 325 377 22 140 039 

Endring i leverandørgjeld 5 869 460 -6 199 530 

Endring i konsernmellomværender (UiB) -11 079 592 -1 122 559 

Endring i mellomværende med Stiftelsen Unifob -98 670 -164 089 

Endring periodisering prosjekter -17 548 427 6 473 487 

Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter -950 399 1 829 099 

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -8 990 524 24 849 953 

KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER 

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -196 128 -292 955 

Utbetalinger til investeringer av fi nansielle anleggsmidler 

- pensjonskostnad uten kontanteff ekt 

42 | UNIFOB 2007 

-4 953 418 -1 218 419 

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -5 149 546 -1 511 374 

Netto endring i bankinnskudd, kontanter o.l. -14 140 070 23 338 579 

Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. pr. 1.1. 145 509 713 122 171 134 

Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. pr. 31.12. 131 369 643 145 509 713

NOTER 

NOTE 1 – REGNSKAPSPRINSIPPER 

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven 

av 1998. Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. 

Hovedregel for vurdering og klassifi sering av eiendeler og 

gjeld 

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifi sert som 

anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifi sert som omløpsmidler. 

Fordringer som skal tilbakebetales innen ett 

år er klassifi sert som omløpsmidler. Ved klassifi sering av 

kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til 

grunn. 

Ikke prosjektorienterte anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, 

men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet 

forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med 

begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. 

Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på 

etableringstidspunktet. 

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaff elseskost og 

virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt 

mottatt beløp på etableringstidspunktet. 

Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres 

for nedenfor. 

Valuta 

Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens 

kurs. Fordringer og gjeld som er sikret med valutaterminkontrakter 

er vurdert til terminkurs, med unntak 

av renteelementer som blir periodisert og klassifi sert som 

renteinntekter/-kostnad. 

Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap 

Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap er 

vurdert til anskaff elseskost. 

Prosjekter i arbeid 

Prosjekter i arbeid vurderes etter fullført kontraktsmetode. 

Inntekter og kostnader 

Inntekt og kostnad i forskningsprosjektene vurderes og 

regnskapsføres etter hvert som de påløper, vurdert etter 

fremdrift. 

Bankinnskudd, kontanter o.l. 

Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, 

bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfalls¬dato 

som er kortere enn tre måneder fra anskaff else. 

Pensjoner 

Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofi 

l og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunn-lag lagt til 

grunn. Estimatavvik og eff ekt av endrede forutsetninger 

amortiseres over forventet gjenværen-de opptjeningstid i 

den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsen 

og pensjonsmid-lene (korridor). Planendringer 

fordeles over gjenværende opptjeningstid. Arbeidsgiveravgift 

er inkludert i tallene. Pensjonsmidlene vurderes til 

virkelig verdi. 

Skatter 

Unifob AS er ikke skattepliktig. 

UNIFOB 2007 | 43

NOTER 

NOTE 2 – LØNNSKOSTNAD, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE M.M. 

Lønnskostnad 2007 2006 

Lønn & honorarer 183 198 483 171 728 966 

Folketrygd 28 906 427 26 657 302 

Pensjonskostnader inkl. AFP 12 341 349 12 195 298 

Andre ytelser, inkl personforsikring 5 938 824 4 662 275 

Sum 230 385 082 215 243 841 

Gjennomsnittlig årsverk 440 415 

Ytelser til ledende personer Adm. direktør Styret 

Lønn og honorar 791 000 437 000 

Pensjonskostnader 67 230 0 

Annen godtgjørelse 0 0 

Kostnader til revisor: 2007 2006 

Lovpålagt revisjon 184 000 164 000 

Andre attestasjonstjenester 122 000 83 000 

Skatterådgivning 0 107 000 

Andre tjenester utenfor revisjonen 16 000 16 000 

Sum 322 000 370 000 

NOTE 3 – ANNEN DRIFTSKOSTNAD 

Spesifi sering av andre driftskostnader: 

Annen driftskostnad 2 007 2006 

Kjøp av mindre utstyr 30 395 300 25 156 968 

Kjøp av tjenester (inkl stipendiater fra UiB) 89 001 765 99 458 246 

Reiser og kurs etc. 27 980 432 26 226 733 

Andre driftskostnader, driftsmateriell, husleie etc. 74 178 233 65 294 137 

Sum 221 555 729 216 136 084 

NOTE 4 – VARIGE DRIFTSMIDLER 

Anskaff elseskost pr. 1.1. 

Driftsløsøre etc. 

18 322 698 

Tilgang kjøpte driftsmidler 489 083 

Avgang 0 

Anskaff elseskost pr. 31.12. 18 811 781 

Akkumulerte avskrivninger pr. 1.1. 16 645 911 

Årets avskrivninger 1 180 057 

Akkumulerte avskrivninger pr. 31.12. 17 825 968 

Bokført verdi pr. 31.12. 985 813 

Økonomisk levetid 3-5 år 

Avskrivningsplan Lineær 

44 | UNIFOB 2007

NOTE 5 – AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON 

Aksjekapitalen i selskapet består pr. 31.12. av følgende aksjeklasser: 

NOTE 6 – EGENKAPITAL 

NOTE 7 – AKSJER I TILKNYTTET FORETAK 

Anleggsmidler 

Ansk. 

tidspunkt 

Aksjekapital Overkursfond 

Konsolidert Forr.kontor Eierandel Stemme 

andel 

CMR - Christian Michelsens Research AS Des. 2004 Nei Bergen 35 % 35 % 

Selskapets 

resultat i 2007 

Selskapets 

egenkapital 

pr. 

31.12.2007 

Annen egenkapital 

Sum 

egenkapital 

Egenkapital 1.1.2007 17 500 000 17 326 200 17 848 942 52 675 143 

Årets endring i egenkapital 

Kapitalutvidelse 

Kjøp av egne aksjer 

Antall Pålydende Bokført 

A-aksjer 17 500 1 000 17 500 000 

Sum 17 500 17 500 000 

Eierstruktur 

De største aksjonærene i selskapet pr. 31.12. var: 

Navn A-aksjer Sum Eierandel Stemme 

andel 

Universitetet i Bergen 14 875 14 875 85 % 85 % 

Stiftelsen Unifob 2 625 2 625 15 % 15 % 

Totalt antall aksjer 17 500 17 500 100 % 100 % 

Vedtatte tildelinger -6 000 000 -6 000 000 

Årets resultat 15 962 424 15 962 424 

Egenkapital 31.12.2007 17 500 000 17 326 200 27 811 366 62 637 567 

Ansk. kost Balanseført 

verdi 

CMR - Christian Michelsens Research AS 4 224 176 96 536 678 9 800 000 9 800 000 

UNIFOB 2007 | 45

NOTER 

NOTE 8 – PENSJONSKOSTNADER, -MIDLER OG –FORPLIKTELSER 

Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 539 aktive og 6 pensjonister. Ordningene gir rett til defi nerte fremtidige ytelser. 

Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. 

Forpliktelsene er fondet gjennom et forsikringsselskap. I tillegg har selskapet en AFP-ordning som er usikret. Denne fi nansieres 

over selskapets drift og er udekket. 

46 | UNIFOB 2007 

2007 2006 

Nåverdi av årets pensjonsordning 12 931 138 12 580 640 

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 2 873 689 2 546 815 

Avkastning på pensjonsmidler -3 592 026 -2 969 163 

Administrasjonskostnader 798 368 445 650 

Resultatført estimatavvik 2 519 320 1 662 614 

Periodisert arbeidsgiveravgift 2 962 381 1 171 778 

Netto pensjonskostnad 18 492 870 15 438 334 

Sikrede 

(kollektive) 

2007 2007 2007 2006 

Usikrede 

(AFP) 

Opptjente pensjonsforpliktelser -71 202 010 -2 279 455 -73 481 465 -65 948 807 

Pensjonsmidler (til markedsverdi) 79 137 700 0 79 137 700 71 393 074 

Ikke resultatført virkning av estimatavvik 20 197 637 -2 028 936 18 168 701 13 456 989 

Periodisert arbeidsgiveravgift 0 -321 403 -321 403 -351 141 

Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) 28 133 327 -4 629 794 23 503 533 18 550 115 

Økonomiske forutsetninger: 2007 2006 

Diskonteringsrente 5,50 % 5,00 % 

Forventet lønnsregulering 3,95 % 3,00 % 

Forventet pensjonsøkning 1,50 % 1, 50 % 

Forventet G-regulering 4,00 % 3,00 % 

Forventet avkastning på fondsmidler 5,75 % 5,50 % 

Forventet uttakshyppighet i AFP 10,00 % 10,00 % 

Som aktuarmessige forutsetninger for demografi ske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen 

forsikring. 

NOTE 9 – Bankinnskudd 

I posten bankinnskudd, kontanter o.l. inngår bundne skattetrekksmidler med kr 8.591.350 

Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr. 31.12 

Sum

NOTE 10 – MELLOMVÆRENDE MED TILKNYTTEDE SELSKAPER M.V. 

Kundefordringer 2007 2006 

Universitetet i Bergen 27 136 936 34 545 004 

Stiftelsen Unifob 2 000 000 501 250 

Sum 29 136 936 35 046 254 

Andre fordringer 

Universitetet i Bergen 11 079 592 0 

Stiftelsen Unifob 1 401 039 1 302 369 

Sum 12 480 631 1 302 369 

Leverandørgjeld 

Universitetet i Bergen 16 671 056 18 643 878 

Stiftelsen Unifob 0 0 

Sum 16 671 056 18 643 878 

Annen kortsiktig gjeld 

Universitetet i Bergen 0 0 

Stiftelsen Unifob 0 0 

Sum 0 0 

NOTE 11 – EKSTRAORDINÆRE INNTEKTER 

Postene består av: 

Refusjon av mva på tjenester fakturert fra 

Universitetet i Bergen i årene 2003-2006 3 863 567 

Inntektsført resultat tidligere år vedrørende 

laboratorievirksomhet 1 692 507 

Sum 5 556 074 

Refusjon av mva vedrører fakturert merverdiavgift på kjøp av tjenester fra Universitetet i Bergen. Etter søknad ble Unifob AS og 

Universitetet i Bergen i 2007 innvilget anledning til å fellesregistrere de to organisasjonene i merverdiavgiftsmanntallet. 

Dette ble gjort med tilbakevirkende kraft fra Unifob AS ble etablert i juni 2003. Det er nå sendt reviderte oppgaver fra UiB til 

Fylkesskattekontoret for refusjon av for mye innbetalt mva i årene 2003-2006. Refusjonsbeløp vedrørende Unifobs kjøp av tjenester 

overføres til Unifob. 

Inntektsført resultat av en mindre del av laboratorievirksomhet skyldes tidligere perioders praksis for inntektsføring som nå er 

endret for å komme i tråd med Unifob’s regnskapsprinsipper. 

UNIFOB 2007 | 47

48 | UNIFOB 2007

UNIFOB 2007 | 49

STYRET FOR PERIODEN 

17.06.2007-16.06.2008 

MEDLEMMER: VARAMEDLEMMER: 

Oppnevnt av UIB: 

Professor Dag L. Aksnes, leder Formidlingsdirektør Torny Aarbakke 

Førsteamanuensis Lise Øvreås 

Professor Astrid Forland 

Advokat Hans Olav Lindal Professor Olav Korsnes 

Oppnevnt av Stiftelsen Unifob 

Direktør Kristijane Cook Bulukin Administrerende direktør Bjørn Henrichsen 

Direktør Øystein Michelsen 

Valgt av de ansatte: 

Forsker Helga Flesche Kleiven Overingeniør Eirik Thorsnes 

Konsulent Kari Vik Personalkoordinator Connie E. Engstad 

Forsker Sigurd O. Handeland Koordinator Tordis Lerøen 

50 | UNIFOB 2007

FOTO 

Forside og side 22-23: hav - unifob klima v/Erik Kolstad, 

Forside og side 16-17: kairo og norge - Unifob global. 

Side 4: Paul S. Amundsen, Side 11: UiB 

Side 12: Unifob klima, Side 13 og 34-35: Leif Skar 

Side 15: Ingerlise Dale, Side 24-25: Unifob naturvitenskap v/Helge Furnes JR 

Alle andre foto: Illustrasjon, Istock photo 

UNIFOB 2007 | 51

UNIFOB AS 

Thormøhlensgt. 55 

Postboks 7800 

5020 Bergen 

Telefon: 55 58 49 75 

Telefax: 55 58 49 71 

Foretaksnr.: 985 827 117 mva 

www.unifob.no 

E-post: post@unifob.uib.no

Unifob Petroleum - Sars International Centre for Marine Molecular ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?