Rapport - NHO

Foto: Jernbaneverket
Nasjonal transportplan 2010-2019
Status 2013

FORORD
Denne rapporten er utarbeidet av Analyse & Strategi på oppdrag for Næringslivets
hovedorganisasjon (NHO).
Rapporten er utarbeidet i perioden fra 28. november 2012 til 1.februar 2013. Eline Holljen har vært
prosjektleder. Jo Menzony Bakken har vært prosjektmedarbeider. Bjørn Oscar Unander har
kvalitetssikret arbeidet.
Analyse & Strategi ønsker å takke alle som har bidratt med informasjon til denne rapporten.
Oslo 1.2.2013
Analyse & Strategi AS
Kjell Ove Kalhagen
2

Innhold
Sammendrag ........................................................................................................................................... 5
1 Innledning ........................................................................................................................................ 6
1.1 Forutsetninger og metode ...................................................................................................... 6
2 Vegsektoren .................................................................................................................................... 7
2.1 Budsjettmessig oppfølging ...................................................................................................... 8
2.1.1 Budsjettmessig oppfølging per post ................................................................................ 8
2.1.2 Budsjettmessig oppfølging per rute ................................................................................ 9
2.2 Prosjektmessig oppfølging .................................................................................................... 10
2.2.1 Nye riksvegprosjekter i NTP-perioden ........................................................................... 10
2.2.2 Pågående prosjekter...................................................................................................... 14
3 Jernbanesektoren .......................................................................................................................... 16
3.1 Budsjettmessig oppfølging .................................................................................................... 16
3.2 Prosjektmessig oppfølging .................................................................................................... 17
3.2.1 Nye jernbaneprosjekter ................................................................................................. 17
3.2.2 Pågående jernbaneprosjekter ....................................................................................... 19
3.2.3 Kapasitetsøkende tiltak ................................................................................................. 19
4 Konklusjon ..................................................................................................................................... 21
5 Litteratur........................................................................................................................................ 23
Vedlegg:
1. Detaljert statusbeskrivelse nye riksvegprosjekter
2. Detaljert statusbeskrivelse pågående riksvegprosjekter
3. Detaljert statusbeskrivelse nye og pågående jernbaneprosjekter
4. Detaljert statusbeskrivelse kapasitetsøkende tiltak
Figurer og tabeller
Tabell 1 Budsjettmessig oppfølging av NTP 2010-2013, kap. 1320. Mill. 2013-kr .................................. 8
Tabell 2 Budsjettmessig oppfølging av NTP 2010-2013 per rute. Mill. 2013-kr. ..................................... 9
Tabell 3: Oversikt over nye riksvegprosjekter med status (forts. side 12) ............................................ 11
Tabell 4: Oversikt over pågående riksvegprosjekter med status .......................................................... 14
Tabell 5: Budsjettmessig oppfølging av NTP 2010 -2013, kap. 1350. Mill. 2013-kr. ............................. 16
Tabell 6: Oversikt over nye jernbaneprosjekter med status, (forts. side 18) ........................................ 17
Tabell 7: Status pågående jernbaneprosjekter ..................................................................................... 19
Tabell 8: Oversikt over kapasitetsøkende tiltak med status (forts. side. 20) ........................................ 19
3

Figur 1: Status nye riksvegprosjekter 2010-2013 .................................................................................. 13
Figur 2: Forsinkelsesårsaker nye riksvegprosjekter ............................................................................... 13
Figur 3: Status for pågående riksvegprojekter ...................................................................................... 15
Figur 4: Forsinkelsesårsak pågående riksvegprosjekter ........................................................................ 15
Figur 5: Status nye jernbaneprosjekter ................................................................................................. 18
Figur 6: Forsinkelsesårsak nye jernbaneprosjekter ............................................................................... 18
Figur 7: Status kapasitetsøkende tiltak ................................................................................................. 20
Figur 8: Forsinkelsesårsaker kapasitetsøkende tiltak ............................................................................ 20
4

Sammendrag
Denne rapporten tar for seg den budsjett- og prosjektmessige oppfølgingen av Nasjonal
transportplan 2010-2019, med fokus på den den første fireårsperioden. Ser man perioden 2010-
2013, samlet sett, overoppfyller regjeringen målsetningene som er formulert i stortingsmeldingen
om NTP 2010-2019, som ble lagt frem våren 2009.
Som rapporten viser er det først og fremst økte årlige bevilgninger til drift og vedlikehold av veg- og
jernbanenettet i perioden som bidrar til at målsetningene overoppfylles. Dette skyldes igjen en
kombinasjon av et større vedlikeholdsbehov enn tidligere antatt og en særlig høy kostnadsutvikling
innen drifts- og vedlikeholdstjenester.
Ser man isolert på investeringspostene i statsbudsjettet for veg og bane for perioden 2010-2013
ligger disse noe under målsetningene slik de var formulert i NTP.
Rapporten avdekker til dels betydelige problemer med fremdriften i prosjektene som omfattes av
handlingsprogrammene (HP) til Statens vegvesen og Jernbaneverket for perioden 2010-2013.
Gjennomgangen av handlingsprogrammene viser at om lag 67 prosent av de nye vegprosjektene og
73 prosent av de nye jernbaneprosjektene er forsinket per januar 2013.
Den mest vanlige årsaken til forsinket fremdrift, innen både veg- og jernbanesektoren, er forsinket
fremdrift i planfasen. For prosjektene innen programområdet kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet,
oppgis manglende finansiering som den viktigste årsaken til forsinket fremdrift. En viktig
forklaring på dette forholdet er at tilretteleggingen for «ny grunnrutemodell» på Østlandsområdet er
blitt langt mer omfattende og kostnadskrevende enn man trodde.
Tilbakemeldingene fra prosjektledere og fagpersoner i transportetatene antyder at man i planfasen
ofte opplever at foreliggende planer må revideres i møtet med utforutsette utfordringer av både
teknisk og mer forvaltningsmessig art. Det være seg vanskelige grunnforhold, forskriftsendringer,
innsigelser fra berørte kommuner og andre offentlige instanser.
Oppsummert synes potensialet for forbedret effektivitet og styring i planleggingen av riksveg- og
jernbaneprosjekter derfor å være betydelig.
5

1 Innledning
På vegne av Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) gjennomførte Analyse & Strategi AS i 2010 en
kartlegging av status for oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP 2010-2019). Med
regjeringens fremleggelse av statsbudsjettet for 2013 er de økonomiske rammene for det siste året
av den første fireårsperioden sluttført. Denne rapporten er en oppdatering av rapporten fra 2010 og
tar for seg den budsjettmessige og prosjektmessige oppfølgingen av NTP 2010-2019, med fokus på
den første fireårsperioden. Mens det i 2010 rapporten ble kartlagt den budsjett- og prosjektmessige
oppfølgingen av NTP 2010-2019 innen sektorene veg, jernbane, luft og sjø, skal det i denne
rapporten kun gjennomføres en kartlegging av den budsjett- og prosjektmessige oppfølgingen innen
veg- og jernbanesektoren.
1.1 Forutsetninger og metode
Et sentralt element i rapporten er å vurdere om prosjektene i transportetatens
handlingsprogrammer viser fremdrift i tråd med NTP 2010-2019. Til tross for at det for majoriteten
av prosjektene er mulig å fastsette status med rimelig grad av sikkerhet, er det prosjekter hvor
oppdeling, utvidelser og sammenslåing av prosjekter i etterkant av fremleggelsen av NTP 2010-2019
kompliserer en eksakt sammenligning med transportetatenes handlingsprogrammer. I denne
rapporten legges til grunn at samtlige delprosjekter må være i rute eller ferdigstilt for at prosjektet
skal oppnå tilsvarende status. Prosjekter som er forsinket grunnet utvidelse av omfang vil også
vurderes som forsinket dersom prosjektet ikke utviser planlagt fremdrift.
For et flertall av veg- og jernbaneprosjektene etterfølges åpningen av en periode med rest- og
etterarbeid. Vanligvis innvirker dette rest- og etterarbeidet ikke vesentlig på avviklingen av trafikken,
og det vil således ikke bli tillagt betydning i vurderingen av prosjektets status. Imidlertid er det
prosjekter hvor rest- og etterarbeidet i større grad kan sies å innvirke på trafikkavviklingen. Dette
gjelder spesielt prosjekter innen jernbanesektoren, hvor oppgradering av signal- og sikringsanlegg er
å betrakte som en vesentlig del av prosjektet, men hvor prosjektet er åpnet med midlertidig signal-
og sikringsanlegg. Da problemene knyttet til oppgraderingen av signal- og sikringsanlegg er å anse
som strukturelle, vil vurderingen av de aktuelle prosjektenes status, i denne rapporten, være basert
på en individuell vurdering, hvor signal- og sikringsanleggets betydning for avvikling av trafikken vil
være det avgjørende kriteriet. 1
Som en del av gjennomgangen av den prosjektmessige oppfølgingen av NTP 2010-2019 vil årsakene
til eventuelle forsinkelser bli kartlagt nærmere. For majoriteten av prosjektene er årsaken til
forsinkelsen å finne på prosjektnivå. Imidlertid er det årsaker som ikke er prosjektspesifikke, men
som like fullt påvirker fremdriften til prosjektene. 2 Disse forklaringene vil ikke fremkomme i den
prosjektvise gjennomgangen av prosjektene i de aktuelle transportetatenes handlingsprogrammer,
men vil kun kort berøres i vurderingen av årsakene til at enkelte prosjekter utviser forsinket
fremdrift.
1 I en rapport fra PricewaterhouseCoopers (PwC) ble det rapportert om brudd på regelverket for offentlige
anskaffelser i forbindelse med Jernbaneverkets samarbeid med ABB for å utvikle signalanlegget Merkur. Den
påfølgende avviklingen av programmet har medført omfattende forsinkelser i arbeidet med å få på plass et
landsdekkende signal- og sikringssystem.
2 I samtalene med representantene for transportetatene fremkom det at, blant annet, organisatorisk kapasitet og
omprioritering i internbudsjetteringen har bidratt til forsinkelser for enkelte av prosjektene.
6

Datamaterialet i denne rapporten er primært basert på gjennomgang av foreliggende dokumenter,
med et særskilt fokus på NTP 2010-2019, handlingsprogrammene til Statens vegvesen og
Jernbaneverket for perioden 2010-2013, og de årlige budsjettene for Samferdselsdepartementet. 3
For å supplere dokumentanalysen, og for å kartlegge årsakene til eventuelle forsinkelser, er det
gjennomført telefonintervju med prosjektledere og fagpersoner fra de aktuelle transportetatene. 4
Reliabiliteten anses således som ivaretatt på en hensiktsmessig måte. Utvelgelsen av
intervjuobjektene er basert på stillingsinformasjon som er tilgjengelig på de aktuelle
transportetatenes hjemmesider, samt snøballutvelging, hvor informanter som ikke hadde
tilstrekkelig informasjon, eller som frasto fra å svare, ble bedt om å oppgi aktuelle intervjuobjekter.
En del av prosjektene som er gjennomgått i denne rapporten kan ha fått endret fremdrift i etterkant
av at vi samlet inn datamaterialet. Det tas derfor forbehold om at prosjekter kan ha fått endret
status.
I rapporten vil det først bli en kartlegging av den budsjett- og prosjektmessige oppfølgingen av NTP
2010-2019 innen vegsektoren. I kartleggingen av den prosjektmessige oppfølgingen vil rapporten
først vurdere nye riksvegprosjekter, som er prosjekter påbegynt i inneværende fireårsperiode, for og
deretter gjennomgå prosjekter med oppstart i forrige NTP periode. Tilsvarende vil gjennomgangen av
jernbaneprosjektene starte med en kartlegging av den budsjettmessige oppfølgingen, før det blir en
gjennomgang av den prosjektmessige oppfølgingen for nye og pågående jernbaneprosjekter.
Kartleggingen avsluttes med en statusoppdatering av prosjektene innen programområdet
kapasitetsøkende tiltak.
2 Vegsektoren
I statsbudsjettet benyttes følgende poster til henholdsvis drift- og vedlikehold og investeringer over
kap. 1320 Statens vegvesen:
Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.
Post 30 Riksveginvesteringer
Post 31 Rassikring
Post 35 Vegutbygging i Bjørvika
Post 36 E16 over Filefjell
Post 37 E6 vest for Alta
Som i rapporten fra 2010, vil hovedfokuset i denne kartleggingen være på investeringer i
riksvegnettet (tidligere stamveinettet). Post 31 Rassikring ble ved forrige statuskartlegging definert
som en vedlikeholdspost, da dette ble vurdert som tiltak som er nødvendig for å gjøre vegen kjørbar.
Denne rapporten viderefører denne definisjonen. Post 30 Riksveginvestering består av store
prosjekter og programområdene mindre utbedringer, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak,
miljø- og servicetiltak, kollektivtrafikktiltak og universell utforming samt planlegging og grunnerverv. I
3 Andre kilder som er benyttet er transportetatenes årsrapporter, prosjektrapporter offentliggjort på
transportetatens hjemmesider, samt stortingsproposisjoner.
4 Mens det innen vegsektoren er gjennomført telefonintervjuer med prosjektledere lokalt, er det for
Jernbanesektoren oversendt prosjektlister til Utbyggingsdivisjonen og Planavdelingen. Dette reflekterer den
relativt mer sentraliserte organiseringen av Jernbaneverket.
7

likhet med kartleggingen i 2010 vil denne rapporten se bort fra programområdene og fokusere på de
ordinære riksveginvesteringene i gjennomgangen av prosjektene i Statens vegvesens
handlingsprogram.
2.1 Budsjettmessig oppfølging
2.1.1 Budsjettmessig oppfølging per post
Kartleggingen av den budsjettmessige oppfølgingen av NTP 2010-2019 er, som ved forrige
statuskartlegging, todelt. Mens den første delen tar for seg den budsjettmessige oppfølgingen per
post, vil det i den andre delen av kartleggingen bli en vurdering av den budsjettmessige oppfølgingen
per rute i transportkorridorene. Som i 2010 rapporten ses det, i vurderingen av den budsjettmessige
oppfølgingen per post, bort fra post 35 Vegutbygging i Bjørvika, da veganlegget i all hovedsak “er
finansiert med bidrag fra Oslo kommune, salg av eksisterende riksveggrunn og bompengeinntekter
fra Oslopakke 3” (Analyse & Strategi 2010, s. 15). 5 Tabell 1 viser den budsjettmessige oppfølgingen
per post.
Tabell 1 Budsjettmessig oppfølging av NTP 2010-2013, kap. 1320. Mill. 2013-kr
Post Betegnelse
23
Gj.snitt
årlig NTP
ramme
2010-
2013 SB 2010 SB 2011 SB 2012 1 SB 2013 2
8
Oppfølging
av NTP
2010-2019
etter fire år
(%)
Diff NTP
etter fire år
(kr)
Drift- og vedlikehold
av riksveger m.m. 3 7 179,0 6 944,7 8 026,1 7 764,1 8 247,5 107,9 2266,4
30 Riksveginvesteringer 6 337,4 5 658,4 5 921,7 5 811,0 6 753,3 95,2 -1206,2
31 Rassikring 549,2 449,2 549,2 549,2 819,3 107,7 170,1
36 E16 over Filefjell 282,1 141,2 73,3 276,2 151,1 56,9 -486,6
37 E6 vest for Alta 189,8 160,4 10,5 429,7 174,8 102,1 15,8
Sum kap. 1320 14 537,5 13 353,9 14 580,8 14 830,2 16 146,0 101,3 759,5
Kilde: Prop 1 (2012-2013) Samferdselsdepartmentetet, s. 48
1 Nysaldert budsjett 2 Ekskl. mva. kompensasjon 3 Inkl. lønnskostnader
Som det fremgår av tabell 1, overstiger den budsjettmessige oppfølgingen 100 prosent på postene
23, 31 og 37. For post 30 Riksveginvesteringer, er oppfølgingen på 95,2 prosent, mens oppfølgingen
av E16 over Filefjell ligger på lave 56,9 prosent. Ser man på investeringspostene (post 30, 36 og 37)
samlet, er den budsjettmessige oppfølging på om lag 94 prosent. For drifts- og vedlikeholdspostene
(23 og 31) er tilsvarende tall 107,8 prosent. Dette innebærer at regjeringen, i den første
fireårsperioden av inneværende NTP-periode, legger opp til en høyere oppfølgingsgrad innen drift og
vedlikehold enn for investeringer. Dette må ses i sammenheng med regjeringens uttalte behov for å
redusere vedlikeholdsetterslepet på riksvegene, som etter bortfallet av vegfritaket, i følge
5 Til tross at Bjørvika-prosjektet ikke er tatt med i kartleggingen av den budsjettmessige oppfølgingen, vil
prosjektet bli gjenstand for en vurdering av den prosjektmessige oppfølgingen (avsnitt 2.2.2). Årsaken er at den
prosjektmessige fremdriften ikke utelukkende er et spørsmål om finansering.

samferdselsdepartementet er anslått til å ligge på om lag 30-45 mrd. kr (Samferdselsdepartementet
2012a, s. 39). 6
2.1.2 Budsjettmessig oppfølging per rute
I tillegg til å rapportere oppfølgingen av NTP per post, angir Prop. 1 (2012-2013) den budsjettmessige
oppfølgingen per rute i de åtte korridorene i riksvegnettet. Tabell 2 viser den budsjettmessige
oppfølgingen av Statens vegvesens handlingsprogram i perioden 2010-2013 for post 30, 35, 36 og 37
(store investeringer og programområdene).
Tabell 2 Budsjettmessig oppfølging av NTP 2010-2013 per rute. Mill. 2013-kr.
Korridor Rute
9
HP
ramme
2010-
2013
Bevilget
2010-
2012 1
Forslag
2013
ekskl.
mva
komp.
Oppfølging
HP 2010-
2013 (%)
ekskl. mva
komp.
1 E6 Riksgrensen / Svinesund-Oslo m. tilknytninger 386,0 338,7 62,6 104,0
2 E18 Riksgrensen / Ørje-Oslo 2354,0 1329,3 465,3 76,2
Rv 2 Riksgrensen Mangor m.m. 718,0 252,6 224,8 66,5
3 E18 Oslo-Kristiansand og E39 Kristiansand-Stavanger 2588,0 2149,7 840,4 115,5
Vegutbygging Bjørvika (post 35) 439,0 737,9 51,2 179,7
4 E39 Stavanger-Bergen-Ålesund m. tilknytninger 3626,0 2294,3 878,2 87,5
E39 Ålesund-Trondheim 590,0 454,8 194,0 110,0
Rv 9 Kristiansand-Haukligrend og rv 23 / rv55
Jøsendal-Voss-Hella-Sogndal 571,0 378,9 299,5 118,8
5 E134 Drammen-Haugesund m. tilknytninger 1128,0 481,1 332,5 72,1
Rv 7 Hønefoss-Brimnes og rv. 52 Gol-Borlaug 704,0 533,7 143,0 96,1
E16 Sandvika-Bergen m. tilknytninger 1116,0 707,8 370,1 96,6
E16 over Filefjell (post 36) 1128,0 490,6 151,1 56,9
6 E6 Oslo-Trondheim m. tilknytninger 4920,0 3584,3 943,3 92,0
Rv 3 Kolomoen-Ulsberg m. tilknytninger 481,0 327,3 107,7 90,4
Rv 15 Otta-Måløy 522,0 296,1 52,9 66,9
E 136 Dombås-Ålesund m. tilknytninger 529,0 184,8 187,2 70,3
Rv 70 Oppdal-Kristiansund m. tilknytninger 343,0 318,7 47,7 106,8
7 E6 Trondheim-Fauske m. tilknytninger 1725,0 1392,0 419,6 105,0
8 E6 Fauske-Nordkjosbotn m. tilknytninger 839,0 434,9 338,5 92,2
E6 Nordkjosbotn-Kirkenes m. tilknytninger 796,0 357,0 176,0 67,0
E6 Vest for Alta (post 37) 759,0 600,6 174,8 102,2
Kilde: Prop. 1 (2012-2013) Samferdselsdepartementet, s.75 og 77
1 Inkl. nysaldert statsbudsjett for 2012
6 Stortinget vedtok 27. november at det såkalte “vegfritaket” skulle oppheves med virkning f.o.m. 1. januar 2013.
Vedtaket innebærer at tjenesteytelser i forbindelse med bygging og vedlikehold av offentlig veg, som tidligere
har vært unntatt merverdiavgift, nå skal tillegges ordinær merverdiavgift.

Som vist i tabell 2 er det betydelig variasjon i oppfølgingsgraden mellom de ulike rutene. Fra å ligge
på 118,8 prosent for Rv 9 Kristiansand-Haukligrend og rv 23 / rv55 Jøsendal-Voss-Hella-Sogndal, er
oppfølgingsgraden nede på 66,5 prosent for Rv 2 Riksgrensen-Magnor m.m. 7 Den gjennomsnittlige
oppfølgingsgraden for alle ruter er på 93,9 prosent. Den til dels store variasjonen i den rutevise
oppfølgingen skyldes, i følge regjeringen, hensynet til rasjonell anleggsdrift, som, blant annet,
innebærer å sikre løpende finansiering for pågående vegprosjekter og bevilgninger til høyt prioriterte
nyanlegg (Prop 1 S, s.74)
2.2 Prosjektmessig oppfølging
Av de 142 prosjektene som omtales i Statens vegvesens handlingsprogram er 39 oppført med
oppstart etter 2014. 8 9 prosjekter er registrert med 100 prosent ekstern finansiering for hele NTPperioden,
eller omhandler rene refusjonsutbetalinger. I likhet med rapporten fra 2010 vil disse
prosjektene ikke bli gjenstand for nærmere kartlegging.
Totalt 33 prosjekter er, per januar 2013, fullført. Som ved forrige statuskartlegging vil fullførte
prosjekter ikke bli vurdert nærmere i denne rapporten. Dette resulterer i en nettoliste bestående av
61 prosjekter, hvorav 39 prosjekter er nye i NTP-perioden, mens 22 er pågående fra forrige NTPperiode.
2.2.1 Nye riksvegprosjekter i NTP-perioden
Tabell 3 redegjør for statusen til de 39 nye riksvegprosjektene som er gjennomgått samt en
klassifisering av eventuelle forsinkelsesårsaker. 9 Årstallene som er oppgitt for åpning er hentet fra
handlingsprogrammet til Statens vegvesen. For mer detaljert informasjon om prosjektene, herunder
årsaker til forsinkelser, se vedlegg 1.
7 I finansieringsmodellen for Bjørvika er det statlige midler både innenfor og utenfor NTP rammen. Det blir
derfor vanskelig å sammenligne dette prosjektet med de øvrige prosjektene.
8 Det ses her bort fra “delprosjekter” som er spesifisert i handlingsprogrammet.
9 Kategorien “planlegging/politiske vedtak” må i de aller fleste tilfeller forstås som forsinkede regulerings- og
kommunedelplaner. Kategorien” finansiering” omfatter manglende bevilgninger eller omdisponering av midler
innen vedtatte planrammer.
10

Tabell 3: Oversikt over nye riksvegprosjekter med status (forts. side 12)
Korridor Rute
a) E18
Riksgrensen
Prosjekt Åpning Status Forsinkelsesårsak
2 Ørje-Oslo E18 Melleby-Momarken 2014 I rute
3
4
4
5
b) Rv2
Riksgrensen
Magnor-Kløfta
m.m.
E18 Oslo-
Kristiansand og
E39
Kristiansand-
Stavanger m.
tilknytninger
E18 Knapstad-Retvedt 2015 I rute
E18 Sydhavna 2013 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E16 Kongsvinger-Slomarka,
inkl. ref. 2014 I rute
Rv2 Jevnaker-
Olimb/Eggemoen-Olum Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E18 Vestkorridoren
(delstrk.) Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E18 Langangen-Dørdal
(delstrk.) 2017 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E39 Eiganestunnelen 2018 I rute
a) E39
Stavanger-
Bergen-Ålesund
m.
tilknytninger E39 Svegatjørn-Rådal 2019 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E39 Vadheim-Sande-Førde Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E39 Førde-Skei-Hornindal Forsinket Planlegging/politiske vedtak
b) E39 Ålesund-
Trondheim
a) E134
Drammen-
Haugesund m.
E39 Høgkjølen-Harangen 2015 I rute
tilknytninger E134 Damåsen-Saggrenda 2017 I rute
b) Rv7
Hønefoss-
Brimnes/rv52
Gol-Borlaug
E134 Gvammen-Århus 2017 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E134 Stordalstunnelen Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Rv7 Sokna-Ørgenvika, inkl.
ref. 2014 I rute
c) E16
Sandvika-
Bergen m.
tilknytninger E16 Sandvika-Wøyen I rute
E16 Fønhus-Bagn-Bjørgo,
eksl. rassikring Forsinket Finansiering
Rv5 Loftenesbrua 2015 Forsinket Finansiering
E16 over
Filefjell (post
36) E16 Øye-Eidsbru 2015 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E16 Varpe bru-Otrøosen-
Smedalsosen Forsinket Planlegging/politiske vedtak
11

Korridor Bane Prosjekt Status Forsinkelsesårsak
6
7
8
a) E6 Oslo-
Trondheim m.
tilknytninger E6 Alnabruterminalen Forsinket Planlegging/politiske vedtak
b) Rv3
Kolomoen-
Ulsberg m.
tilknytninger
d) E136
Dombås-
Ålesund m.
E6 Ringbu-Otta Forsinket Finansiering
E6 Vindalsliene-Korporals
bru Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E6 Jaktøya-Tonstad Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E6 Sluppen-Stavne Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Rv4 Lygna sør 2013 Forsinket Finansiering
Rv4 Gran-Jaren I rute
Rv3 Åsta bru m.
tilknytningsveg 2014 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
tilknytninger E136 Tresfjordbrua I rute
E6 Trondheim-
Fauske m.
tilknytninger E6 Brenna-Brattås-Lien
Rv80 Vegpakke Salten 2,
eksl. Rassikring (Løding-
Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Vikan) I rute
a) E6 Fauske-
Nordkjosbotn
m.
tilknytninger
b) E6
Nordkjosbotn-
Kirkenes m.
tilknytninger
E6 Bru over Rombaken,
eksl.
Rassikring/Hålogalandsbrua 2016 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E6 Kråkmofjellet 2015 I rute
E8 Sørbotn-Laukslett 2014 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E6 Sørkjosfjellet/Langslett-
Sørkjosen Forsinket Finansiering
E8 Riksgrensen-Skibotn Forsinket Finansiering
E105 Storskog-Hesseng I rute
E6 vest for Alta
(post 37) E6 Halselv-Møllnes Forsinket Finansiering
12

Som illustrert i figur 1, så er om lag 67 prosent av de nye riksvegprosjektene forsinket om man
sammenligner med fremdriften som ble lagt til grunn i HP 2010-2013. 10 Dette er en klar forverring
siden 2010, da kun 22 prosent av de nye riksvegprosjektene ble vurdert som forsinket. Det er
imidlertid viktig å understreke at de to prosjektutvalgene ikke er fullstendig sammenlignbare, da man
i den forrige rapporten ikke så på prosjekter med oppstart etter 2012, samt at enkelte av prosjektene
fra forrige statuskartlegging ikke er tatt
I rute Forsinket
med her. Et stort antall av prosjektene
strekker seg også inn i siste halvdel av NTPperioden,
hvilket medfører at ferdigstillelse
fortsatt kan gjennomføres i tråd med NTP
2010-2019, til tross for at prosjektet er
33 %
registrert som forsinket per 2013.
Går man videre til å analysere
hovedårsakene til forsinkelsene er den
vanligste årsaken til forsinket fremdrift å
finne i planfasen, nærmere bestemt i
manglende planavklaring og/eller politiske
vedtak. 11 67 %
Dette er i tråd med funnene i
Figur 1: Status nye riksvegprosjekter 2010-2013
2010 rapporten. Av de 26 prosjektene som
er registrert som forsinket er det, som vist i figur 2, 73 prosent av forsinkelsene som kan spores
tilbake til årsaker relatert til planlegging og politiske vedtak. Blant de mest vanlige forklaringene bak
den manglende progresjonen i planfasen er det at reguleringsplaner må gjennomgås på nytt grunnet
endret prosjektomfang og innsigelser, og/eller at det er kommet nye forskrifter og/eller tekniske
utfordringer, eksempelvis vanskelige grunnforhold.
For 27 prosent av de forsinkede prosjektene er
hovedårsaken manglene bevilgninger. Det er
viktig å understreke at flere av prosjektene har
fått betydelig større omfang enn det som
opprinnelig var planlagt. Ved siden av å
nødvendiggjøre nye reguleringsplaner har
dette medført at enkelte prosjekter, og da
spesielt delprosjekter, ikke har latt seg
gjennomføre innenfor de gjeldende
planrammene. Like fullt er manglende
finansiering en relativt vanlig årsak til at
prosjekter har redusert fremdrift.
10 I flere av intervjuene som ble gjennomført ble det antydet at handlingsprogrammet, i enkelte tilfeller, er
bygget på til dels urealistiske forutsetninger. En implikasjon av dette er at handlingsprogrammet i seg selv kan
være årsak til noen av de funnene som det her rapporteres om. Dette støttes i rapporten “Effektivisering av
planlegging. Forprosjekt” (Statens vegvesen 2012;88, s. 6)
11 En hver kategorisering vil medføre tap av informasjon og presisjon. Konklusjoner basert på den foreliggende
inndelingen av forsinkelsesårsaker bør således trekkes med varsomhet, da det i en del tilfeller kan være mer
sammensatte og, til dels, overlappende årsaksforklaringer enn det som kommer til uttrykk her.
13
Planlegging og politiske vedtak Finansiering
27 %
73 %
Figur 2: Forsinkelsesårsaker nye riksvegprosjekter

2.2.2 Pågående prosjekter
Av de i alt 54 prosjektene som hadde oppstart i forrige NTP-periode, er 32 fullført i løpet av perioden
2010-2013. I 2013 gjenstår det dermed 22 prosjekter som ble startet opp i forrige NTP-periode.
Tabell 4 viser status for disse prosjektene samt en overordnet kategorisering av eventuelle
forsinkelsesårsaker. En mer detaljert beskrivelse av årsakene til forsinkelsene er å finne i vedlegg 2.
Tabell 4: Oversikt over pågående riksvegprosjekter med status
Korridor Rute Prosjekt Åpning Status Forsinkelsesårsak
3
4
5
6
7
E18 Oslo-Kristiansand
og E39 Kristiansand-
Stavanger m.
tilknytninger
Vegutbygging Bjørvika
E18 Gulli-
Langåker/Bommestad-
Langangen 2014 I rute
(post 35) I rute
a) E39 Stavanger-
Bergen-Ålesund m.
tilknytninger
E39 Jektevik-
Sandvikvågen Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E39 Vågsbotn-Hylkje 2012 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E39 Lavik ferjekai 2012 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
b) E39 Ålesund-
Trondheim E39 Knutset-Høgset 2011 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
E39 Astad-Knutset,
inkl. ref. 2013 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
c) Rv9 Kristiansand-
Haukeligrend og rv23/rv
55 Jøsendal-Voss-Hella-
Sogndal
a) E134 Drammen-
Haugesund m.
tilknytninger
c) E16 Sandvika-Bergen
m. tilknytninger
E16 over Filefjell (post
36)
a) E6 Oslo-Trondheim
m. tilknytninger
Rv 13/7
Hardangerbrua 2013 I rute
Rv9 Tveit-Langeid I rute
E134
Haugalandspakken
E16 Seltun-Stuvane-
Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Håbakken
E16 Omlegging forbi
Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Voss m.m.
E16 Smedalsosen-
I rute
Maristova-Borlaug
E6 Øyer-Tretten (inkl.
2014 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
bomstasjoner)
Rv150 Ulvensplitten-
2013 I rute
Sinsen Forsinket Finansiering
E6 Nidelv bru-Grilstad I rute
E6 Dal-Minnesund-
Skaberud I rute
E6 Oppdal sentrum Forsinket Finansiering
E6 Trondheim-Fauske m.
tilknytninger E6 Værnes-Kvithamar I rute
E6 Harran-Nes bru
E6 Jansnes-Halselv,
2013 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
8 E6 vest for Alta (post 37) inkl. ref.
E6 Møllnes-
2011 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Hjemmeluft 2013 I rute
14

Som illustrert i figur 3 er 45 prosent av de
pågående riksvegprosjektene i rute i henhold til
progresjonen som er forespeilet i HP 2010-2013.
Sammenlignet med statusfordelingen for de nye
riksvegprosjektene er det, relativt sett, færre
forsinkelser når man ser på pågående prosjekter.
Årsaken til dette er, blant annet, å finne i
tidsbruken og mangfoldet av potensielle
usikkerhetsmomenter som kjennetegner
planfasen (for en mer utfyllende gjennomgang,
se Statens vegvesens rapport, 2012 no.88:
“Effektivisering av planlegging. Forprosjekt”).
Planlegging og politiske vedtak Finansiering
17 %
83 %
Figur 4: Forsinkelsesårsak pågående riksvegprosjekter
15
55 %
I rute Forsinket
45 %
Figur 3: Status for pågående riksvegprojekter
I likhet med vurderingen av nye
riksvegprosjekter er det også gjennomført en
kartlegging av hovedårsaken til at pågående
riksvegprosjekter fremviser forsinket
fremdrift. Resultatet av denne kartleggingen
er illustrert i figur 4. Som man kan se, er den
klart vanligste årsaken til forsinkelser relatert
til planlegging/politiske vedtak. Av de i alt 12
pågående riksvegprosjektene som er
registrert som forsinket, er treghet i
planfasen hovedårsaken i om lag 83 prosent
av tilfellene, hvilket er relativt likt som for
nye riksvegprosjekter.

3 Jernbanesektoren
For vedlikehold og drift, og investeringer over kapitel 1350 Jernbaneverket benyttes følgende poster:
Post 23 Drift og vedlikehold
Post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen
Post 30 Investeringer i linjen
Post 31 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski
Post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen vil, i likhet med i 2010 rapporten, ikke behandles i
denne rapporten, da posten ikke er omtalt i NTP 2010-2019. Post 30 Investeringer er todelt og består
av prosjekter (inkludert prosjekter på planleggingsstadiet) og programområdene: bedre togtilbud på
Østlandsområdet, kapasitetsøkende tiltak, stasjoner og knutepunkter, sikkerhet og miljø, og Osloprosjektet.
I kartleggingen av den prosjektmessige oppfølgingen av NTP vil denne rapporten fokusere
på de store investeringene i Jernbaneverkets handlingsprogram, herunder post 31 Nytt dobbeltspor
Oslo-Ski, samt programområdet kapasitet og gods.
3.1 Budsjettmessig oppfølging
Tabell 3 viser den budsjettmessige oppfølgingen av NTP 2010-2013 over kapitel 1350
Jernbaneverket.
Tabell 5: Budsjettmessig oppfølging av NTP 2010 -2013, kap. 1350. Mill. 2013-kr.
Gj.snitt årlig
NTP ramme
Post Betegnelse 2010-2013 SB 2010 SB 2011 SB 2012 1 Oppfølging av
NTP 2010- Diff. NTP
2019 etter etter fire år i
Drift og
SB 2013 fire år (%) kr
23 vedlikehold 2 Investeringer i
4 817,1 5 157,5 5 388,0 5 563,3 5 186,7 110,5 2027,1
30 linjen
Nytt dobbeltspor
4 368,5 3 971,9 4 055,5 4 599,0 5 261,0 102,4 413,4
31 Oslo-Ski 686,5 207,5 383,3 281,3 827,0 61,9 -1046,9
Sum kap. 1350 9 872,1 9 336,9 9 826,8 10 443,6 11 274,7 103,5 1393,6
Kilde: Prop. 1 (2012-2013) Samferdselsdepartmentet, s. 134
1 Nysaldert budsjett 2 Inkl. Lønnskostnader
I følge tabell 3 overstiger regjeringens bevilgninger over post 23 Drift og vedlikehold den
gjennomsnittlige årlige NTP rammen i perioden 2010-2013. Samlet gir dette en oppfølgingsgrad på
110,5 prosent. Regjeringen overoppfyller også sine økonomiske forpliktelser på post 30 Investeringer
i linjen, hvor oppfølgingsgraden for perioden 2010-2013 ligger på 102,4 prosent. I likhet med den
budsjettmessige oppfølgingen innen vegsektoren, har regjeringen dermed en høyere oppfølging
innen drift og vedlikehold enn for investeringer. For post 31 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski er
oppfølgingsgraden etter den første fireårsperioden nede på 61,9 prosent. Prosjekt, som er det
største i hele NTP-perioden, strekker seg imidlertid over hele perioden og det legges opp til en
betydelig økning i bevilgningene i neste fireårsperiode.
16

3.2 Prosjektmessig oppfølging
Jernbaneverkets handlingsprogram for perioden 2010-2019 omfatter 63 prosjekter under post 30,
hvorav 21 er store investeringer (inkludert post 31) og 42 er prosjekter under programområdet
kapasitetsøkende tiltak. 12 Av de store investeringene er 2 prosjekter planlagt påbegynt i siste
fireårsperiode, mens 4 prosjekter er fullført i løpet av inneværende fireårsperiode. 13 Tilsvarende som
ved forrige statuskartlegging vil disse prosjektene ikke bli nærmere vurdert her. 4 av prosjektene er
pågående fra forrige NTP-periode, hvilket innebærer at antallet nye jernbaneprosjekter for
inneværende fireårsperiode er 11.
Av de 42 jernbaneprosjektene under programområdet kapasitetsøkende tiltak, er 9 prosjekter
planlagt med oppstart i siste fireårsperiode av inneværende NTP-periode. 7 prosjekter er fullført i
løpet av perioden 2010-2013, mens 3 prosjekter enten utgår eller anses som irrelevante, da de ikke
gjelder investering i fysisk transportinfrastruktur. 14 Resultatet av de overnevnte forhold er at 23
kapasitetsøkende tiltak vil få sin status vurdert.
I kartleggingen av den prosjektmessige oppfølgingen av NTP 2010-2019 innen jernbanesektoren vil
det innledningsvis bli en gjennomgang av status for de nye jernbaneprosjektene (oppstart i perioden
2010-2013). Deretter vil status for de pågående prosjektene kartlegges før det avslutningsvis blir en
gjennomgang av prosjektene under programområdet kapasitetsøkende tiltak.
3.2.1 Nye jernbaneprosjekter
Av de 11 nye jernbaneprosjektene med oppstart i løpet av de fire første årene av innværende NTPperiode,
er fem i planleggingsfasen, mens seks er omtalt som nyanlegg (investeringsfasen). Det er
flere av jernbaneprosjektene som er planlagt åpnet i løpet av siste halvdel av NTP-perioden. Til tross
for at prosjektene vurderes som forsinket per 2013 er det derfor for tidlig å si om det blir åpning som
planlagt. Videre fremdrift vil, blant annet, være avhengig av Jernbaneverkets videre arbeid med å
forbedre kapasiteten og effektiviteten innen planlegging, godkjenning og signalfag, og
prioriteringene i kommende budsjetter. Tabell 6 gir en oversikt over status for disse prosjektene,
samt hovedårsaken til eventuelle forsinkelser. For mer detaljert beskrivelse av forsinkelsesårsakene,
se vedlegg 3.
Tabell 6: Oversikt over nye jernbaneprosjekter med status, (forts. side 18)
Korridor Bane Prosjekt Type 1 Status Forsinkelsesårsak
1 Follobanen
Østfoldbanen
Dobbeltspor Oslo -
Ski, egen post P Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Dobbeltspor
Sandbukta - Moss -
Kleberget P Forsinket Manglende signalkapasitet
Utprøving av ERTMS
på Østre linje N Forsinket Finansiering
12 Handlingsprogrammet nevner også prosjekter som gjelder hele landet, eksempelvis utbygging og forbedring
av GSM-R systemet. Det anses som lite formålstjenlig å behandle disse i denne rapporten.
13 Fullførte store investeringer: Lysaker stasjon, Lysaker-Sandvika, dobbeltspor Sandnes-Stavanger og
Gevingåsentunnelen. Oppstart i neste fireårsperiode: Kleberget-Såstad og Ringeriksbanen.
14 Fullførte kapasitetsøkende tiltak: Halden driftsbanegård, Drammen stasjon (flytoget), Nodeland og Ualand
kryssingsspor, Stavanger omformerstasjon, CTC Bergensbanen og Straumsnes kryssingsspor.
17

Korridor Bane Prosjekt Type 1 Status Forsinkelsesårsak
3 Drammensbanen
Vendeanlegg Høvik N Forsinket Planlegging/politiske vedtak
3
5
6
Eidangerforbindelsen
Dovrebanen
Nordlandsbanen
1 P = Planlegging N = Nyanlegg
Dobbeltspor Holm -
Holmestrand N Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Dobbeltspor
Holmestrand -
Nykirke N I rute
Ny bane Farriseidet
- Porsgrunn N I rute
Ulriken tunell og
Arna kryssingsspor
Alnabru
P Forsinket Finansiering
godsterminal
Dobbeltspor Eidsvoll
- Hamar (Langset -
Kleverud, Kleverud -
P Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Steinsrud)
Trønderbanen (Hell-
Værnes og Værnes
N I rute
holdeplass) P Forsinket Finansiering
I figur 5 fremgår det at en klar majoritet av
de nye jernbaneprosjektene er forsinket sett
i forhold til forventet fremdrift i
Jernbaneverkets handlingsprogram. Av de i
alt 11 prosjektene er 8 forsinket, hvilket
utgjør 73 prosent av de nye
jernbaneprosjektene. Dette er en økning fra
2010, da det ble rapport om 56 prosent av
de nye jernbaneprosjektene var forsinket.
Figur 6: Forsinkelsesårsak nye jernbaneprosjekter
18
Figur 5: Status nye jernbaneprosjekter
I figur 6 kan man se at, i likhet med de nye
riksvegprosjektene, er den vanligste
årsaken til at de nye jernbaneprosjektene
er forsinket redusert fremdrift i planfasen.
Av de øvrige hovedårsakene til
forsinkelsene er det i om lag 12 prosent av
prosjektene manglende signalkapasitet i
Jernbaneverket som er hovedårsaken til
den manglende fremdriften. 38 prosent av
forsinkelsene skyldes manglende
finansiering.

3.2.2 Pågående jernbaneprosjekter
I denne seksjonen vil vi se på status for jernbaneprosjekter med oppstart i forrige NTP-periode. Som
det fremgår av tabell 7, er 3 av 4 jernbaneprosjekter, med oppstart i forrige NTP-periode, forsinket
når man legger Jernbaneverkets handlingsprogram til grunn. For alle de de pågående
jernbaneprosjektene skyldes forsinkelsene primært manglende kapasitet innen signal- og
sikringsanlegg i Jernbaneverket. Dette bekrefter langt på vei kapasitetsutfordringene som har preget
signalområdet innen jernbanesektoren. 15 For en mer utfyllende beskrivelse av årsakene til
forsinkelsene, se vedlegg 3.
Tabell 7: Status pågående jernbaneprosjekter
Korridor Bane Prosjekt Type 1 Åpning Status Forsinkelsesårsak
3 Osloområdet Osloområdet
Dobbeltspor
Barkåker -
2013 I rute
Vestfoldbanen Tønsberg
Dobbeltspor
Bergen
stasjon -
N 2012 Forsinket Manglende signalkapasitet
5 Bergensbanen Fløen
Fjernstryring
av
Nordlands-
P 2012 Forsinket Manglende signalkapasitet
7 Nordlandsbanen banen N 2012 Forsinket Manglende signalkapasitet
1 P = Planlegging N = Nyanlegg
3.2.3 Kapasitetsøkende tiltak
Ved siden av å se på de store investeringsprosjektene i NTP-perioden, er det også gjennomført en
kartlegging av status for prosjekter innen programområdet kapasitetsøkende tiltak. Resultatene av
gjennomgangen er vist i tabell 8. For mer utfyllende beskrivelser av forsinkelsesårsakene, se vedlegg
4.
Tabell 8: Oversikt over kapasitetsøkende tiltak med status (forts. side. 20)
Korridor Bane Prosjekt
Kryssingsspor
Åpning Status Forsinkelsesårsak
1 Østfoldbanen Østfoldbanen
Forlengelse Lillestrøm
2013 Forsinket Finansiering
2 Kongsvingerbanen spor 13 2011 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
3 Sørlandsbanen Ogna kryssingsspor 2012 Forsinket Finansiering
Vestfoldbanen
Vigrestad kryssingsspor 2012 Forsinket Finansiering
Nærbø kryssingsspor 2012 Forsinket Finansiering
Bryne kryssingsspor 2012 Forsinket Finansiering
Ganddal vendespor
Ombyg. kontaktledning
2013 Forsinket Finansiering
(AT) Krossen-Moi
Skoppum
2014 Forsinket Finansiering
omformerstasjon 2013 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
15 Jernbaneverket har, etter skrinleggingen av Merkur-prosjektet, inngått rammeavtale med det franske selskapet
Thales om levering av signalanlegg.
19

Korridor Bane Prosjekt
Forlengelse Ygre
Åpning Status Forsinkelsesårsak
5 Bergensbanen kryssingsspor
Nygårdstangen
2016 Forsinket Finansiering
godsterminal Forsinket Finansiering
6 Dovrebanen Vålåsjø kryssingsspor 2012 Forsinket Manglende signalkapasitet
Dobbeltspor
Trondheim-Marienborg 2013 Forsinket Finansiering
7
Heimdal bilterminal 2013 Forsinket Finansiering
Brattøra godsterminal I rute
Driftsbanegård
Lillehammer (Hove) 2012 Forsinket Finansiering
Hovedbanen Eidsvoll vendespor 2010 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Forlengelse Frogner
kryssingsspor 2012 Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Gjøvikbanen Jensrud kryssingsspor 2011 Forsinket Manglende signalkapasitet
Nordlandsbanen
Harestua kryssingsspor
Bodø godsterminal
(kapasitetsøkende
2013 Forsinket Finansiering
tiltak) 2014 I rute
Kryssingsspor Saltfjellet 2014 Forsinket Finansiering
8 Ofotbanen Narvik godsterminal Forsinket Planlegging/politiske vedtak
Figur 7 viser en oppsummering av status for
prosjektene under programområdet
kapasitetsøkende tiltak. Blant de vanligste
prosjektene er forlengelse av kryssingsspor
samt oppgraderinger av godsterminaler.
Som en kan se er hele 91 prosent av
prosjektene forsinket. Dette representerer
en dramatisk forverring av situasjon
sammenlignet med 2010, hvor om lag 32
prosent av prosjektene var bekreftet
forsinket.
Figur 8: Forsinkelsesårsaker kapasitetsøkende tiltak
20
Figur 7: Status kapasitetsøkende tiltak
Går man videre til å kartlegge årsakene til
forsinkelsene innen kapasitetsøkende tiltak er det,
som vist i figur 8, manglende finansering som er
hovedårsaken til den reduserte fremdriften. I følge
representanter for Jernbaneverket er en av
forklaringene på den høye andelen prosjekter som
er forsinket grunnet manglende finansiering, at
innføringen av ny grunnrutemodell er blitt langt
mer omfattende og kostbar en tidligere antatt. En
del midler er derfor omdisponert til
programområdet stasjoner og knutepunkt.

4 Konklusjon
I denne rapporten har vi sett nærmere på den budsjett- og prosjektmessige oppfølgingen av Nasjonal
transportplan 2010-2019, med fokus på perioden 2010-2013. Som det fremgår av kartleggingen av
den budsjettmessige oppfølgingen overstiger oppfølgingsgraden, samlet sett, 100 prosent innen
både veg- og jernbanesektoren. Mens oppfølgingsgraden over alle poster innen vegsektoren ligger på
101,3 prosent, er tilsvarende tall for jernbanesektoren 103,5 prosent. Drift og vedlikehold prioriteres
høyere enn investeringer innen både veg- og jernbanesektoren. En sentral årsak til dette er
regjeringens uttalte målsetning om å redusere vedlikeholdsetterslepet på veg og bane, som samlet
sett, ligger på om lag 30-45 mrd. kr. I tillegg er det grunn til å tro at økte kostnader innenfor drift og
vedlikehold har bidratt til økte bevilgninger over statsbudsjettene.
Til tross budsjettmessig overoppfyllelse er hovedbildet i denne rapporten at et stort flertall av veg-
og jernbaneprosjektene er forsinket, sett i forhold til progresjonen som ble lagt til grunn i Statens
vegvesens og Jernbaneverkets handlingsprogrammer for perioden 2010-2014. For nye prosjekter
viser oversikten at hele 67 prosent av riksvegprosjektene og 73 prosent av jernbaneprosjektene er
forsinket. Tilsvarende tall for pågående prosjekter er henholdsvis 55 og 75 prosent for veg og
jernbane. Innen jernbanesektoren har rapporten også tatt for seg den prosjektmessige oppfølgingen
innen programområdet kapasitetsøkende tiltak. Her er hele 91 prosent av prosjektene forsinket.
Ved siden av å vurdere statusen til prosjektene er det også gjort et forsøk på å kartlegge årsakene til
at prosjektene utviser forsinket fremdrift. For riksveg- og jernbaneprosjekter er en den vanligste
årsaken til forsinkelsene manglende progresjon i planfasen, hvilket, blant annet, omfatter revidering
av reguleringsplaner, endret prosjektomfang og manglende planavklaringer om
bompengefinansiering. Hovedårsaken til forsinkelsene for de nye riksvegprosjektene skyldes i 73
prosent av tilfellene treghet i planfasen. For pågående riksvegprosjekter er hele 83 prosent av
prosjektene forsinket grunnet redusert fremdrift i planfasen. Når det kommer til de nye
jernbaneprosjektene skyldes om lag halvparten av forsinkelsene treghet i planfasen. For de pågående
jernbaneprosjektene er 3 av 4 av prosjektene forsinket grunnet manglende kapasitet innen signalfag i
Jernbaneverket. For de kapasitetsøkende tiltakene er manglende finansiering den vanligste årsaken
til forsinkelser. I følge representanter for Jernbaneverket, kan dette i stor grad tilskrives betydelig
kostnadsvekst i forbindelse med implementering av ny grunnrutemodell.
Vi kan langt på veg konstatere at regjeringens økte bevilgninger ikke umiddelbart gir seg utslag i
raskere fremdrift for vedtatt prosjekter. På bakgrunn av funnene i denne rapporten ser det derfor ut
til å være rom for bedre effektivitet i planleggingsprosessene.
21

5 Litteratur
Analyse & Strategi (2010) Nasjonal transportplan 2010-2019. Status 2011.
Jernbaneverket (2009) Handlingsprogram 2010-2019.
Jernbaneverket (2012) Årsrapport 2011
Jernbaneverket (2013) Prosjektoversikt
http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Prosjekter/
Jernbaneverket Utbygging (2011) Prosjektoversikt regionale prosjekter.
Jernbaneverket Utbygging (2012) Prosjektoversikt regionale prosjekter nord og Plan nord.
Samferdselsdepartementet (2011) Prop. 1 S. Tilråding fra Samferdselsdepartementet 16. september
2011.
Samferdselsdepartementet (2012) Prop. 1 S. Tilråding fra Samferdselsdepartementet 21. september
2012.
Samferdselsdepartementet (2012) Prop 36 S. Endringer i statsbudsjettet 2012 under
Samferdselsdepartementet.
Statens vegvesen (2010) Handlingsprogram 2010-2013(2019)
Statens vegvesen (2012) Effektivisering av planlegging. Forprosjekt. Rapport no. 88.
Statens vegvesen (2013) Vegprosjekter
http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter
Stortingsmelding nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019
Styringsgruppen for Oslopakke 3 (2012) Handlingsprogram 2013-2016
23

Vedlegg 1: Detaljert statusbeskrivelse nye riksvegprosjekter
Prosjekt Status Merknad
E18 Melleby-Momarken I rute Restbehovet for 1.1.2014 er adskillig større enn skissert i HP.
E18 Knapstad-Retvedt I rute Nærmere utredninger pågår (Prop. 1 2012-2013)
Anleggsstart i 2012 mot 2011 i HP. Delfinansieries gjennom Oslopakke 3. Antatt åpning i
2015. Forsinkelse skyldes politisk behandling om rivning av verneverdig bebyggelse i
E18 Sydhavna Forsinket omkringliggende områder.
E16 Kongsvinger-Slomarka, inkl. ref. I rute Delt opp i 3 enterpriser. Gulli-Kurudsand, Fulu-Gulli og Slomarka-Fulu. Prioritert i SB 2013.
Prosjektet er utvidet i omfang. Planprosessen er forsinket grunnet, blant annet,
innsigelser fra fylkesmannen i Oppland, og tvist med grunneier for parsellen Eggemoen-
Rv2 Jevnaker-Olimb/Eggemoen-Olum Forsinket Kleggerud. Forventet anleggsstart er 2015/2016.
100 % finansiert gjennom Oslopakke 3 i første fireårsperiode følge HP. Bevilget penger til
grunnerverv i 2013. Fremdrift avhenger av planavklaring i Oslo, Asker og Bærum.
Kommunedelplan i Asker er til behandling, mens godkjent kommunedelplan i Bærum
ventes høsten 2013. I følge Statens vegvesen er det mulig med anleggsstart i 2017/2018,
E18 Vestkorridoren (delstrk.) Forsinket hvilket innebærer at prosjektet ikke blir ferdigstilt i inneværende NTP-periode.
Planfase. Delt opp i to parseller. 1) Rugtvedt-Dørdal og 2) Langangen-Rugtvedt.
Opprinnelig antatt anleggsstart i 2013, nå 2014. Forsinkelse i utlegg av reguleringsplan til
høring. Vil i følge SSV ikke gå utover ferdigstillingsdato for hele strekningen, men er per
E18 Langangen-Dørdal (delstrk.) Forsinket 2013 forsinket.
E39 Eiganestunnelen I rute Forutsatt tilslutning til finansieringsordning. Bevilget 200 mill. i SB 2013.
Opprinnelig oppstart 2012, nå i 2014 i følge SVV. Bevilget midler til
anleggsstart/forberedende arbeid i SB 2013, forutsatt tilslutning til finansieringsordning.
Forsinkelsen skyldes at ny forskrift om tunnelsikkerhet og oppdagelse rødlista fauna
E39 Svegatjørn-Rådal Forsinket utløste behov for nye reguleringsplaner
Består av tre delstrekninger. Dregebø-Grytås er forsinket grunnet nye geologiske
undersøkelser med påfølgende ny reguleringsplan. Birkeland-Sande Nord formelt sett i
rute, men usikkerhet om videre fremdrift knyttet manglende finansiering. Myrmel-Lunde
E39 Vadheim-Sande-Førde Forsinket ikke prioritert grunnet rammeoverskridelser på de to andre delstrekningene.
Anda ferjekai er fullført. Delstrekningen Andenes-Hjelmeset forsinket grunnet utvidelse
og manglende planavklaring. Bjørset-Skei, som skulle vært startet opp i 2012 er fortsatt i
E39 Førde-Skei-Hornindal Forsinket planfasen i 2013 grunnet manglende finansiering.
E39 Høgkjølen-Harangen I rute Avsatt 217,0 mill. kr i SB 2013
Ikke bevilget midler i SB 2012. Er lagt opp til delvis bompengefinansiering, så
progresjonen er som forventet. Lagt til grunn statlige midler til anleggsstart i 2013,
E134 Damåsen-Saggrenda I rute forutsatt tilslutning til bompengefinansiering utbygging. Åpning ligger an til å bli i 2017.
Oppstart i 2011, med anleggsstart i i 2012. Prosjektet er fortsatt i prosjekteringsfasen i
2013 grunnet, blant annet, ny reguleringsplan. Bevilget midler i SB 2013 og kan fortsatt
E134 Gvammen-Århus Forsinket bli ferdigstilt i 2017. Er allikevel forsinket om man ser på inneværende NTP-periode.
Oppsatt med 50 mill. kr i 2012 i HP. Ikke nevnt i SB 2012. Foreslått midler til
forberedende arbeider i SB 2013. Forsinket grunnet treg progresjon i arbeidet med
E134 Stordalstunnelen Forsinket reguleringsplan.
Anleggsstart forsert av Buskerud Fylkeskommune. Restbehovet i SB 2013 er lavere enn
Rv7 Sokna-Ørgenvika, inkl. ref. I rute antatt i HP.
Satt av midler i HP. Ikke bevilget statlige midler i tråd med HP i SB 2012 og 2013.
Finansiert gjennom OP3. Prioritert av styringsgruppa i OP3. Til tross for uenighet mellom
Bærum kommune og Statens vegvesen om reguleringsplaner, herunder flytting av
E16 Sandvika-Wøyen I rute vegkryss i Sandvika, legges det opp til anleggsstart i 2013, noe som er i tråd med HP.
Delstrekning Fønhus-Bagn i rute grunnet tilgjengelig bompengefinansiering.
E16 Fønhus-Bagn-Bjørgo, eksl. rassikring Forsinket Delstrekningen Bagn-Bjørgo er imidlertid forsinket grunnet manglende finansiering.
Midler til oppstart er prioritert i SB 2013 mot 2012 i HP. Reguleringsplan forelå i 2010.
Rv5 Loftenesbrua Forsinket Forsinket grunnet manglende bevilgninger over statsbudsjettet. Forventet åpning i 2015.
E16 Øye-Eidsbru Forsinket
I følge HP skulle det vært oppstart i 2013. Ikke nevnt i SB 2013. Forsinket grunnet
manglende progresjon i arbeidet med reguleringsplan.
24

Prosjekt Status Merknad
I følge HP skulle det vært bevilget 60 mill. til prosjektet i 2012. Ikke nevnt i SB 2012.
Foreslått bevilget midler til forberedende arbeider i SB 2013. Antatt anleggsstart er nå i
E16 Varpe bru-Otrøosen-Smedalsosen Forsinket 2014. Forsinkelsen skyldes langsom progresjon i arbeidet med reguleringsplanen.
Bygging av atkomstvei til Alnabruterminalen. Forsinket grunnet vanskelige grunnforhold,
som, blant annet, innebærer fjellfundamentering av brostrekning. Som en konsekvens av
dette er arbeidet med reguleringsplanen forsinket. Prosjektets videre fremdrift vil
E6 Alnabruterminalen Forsinket avhenge av utfallet av KVU gjennomført av JBV. Usikkert når det blir anleggsstart.
Første etappe av E6 Biri-Otta. Frya-Sjoa med antatt anleggsstart i 2013. Regjeringen
vurderer fortsatt bompengeprop. i 2013. Kan fortsatt bli ferdigstilt som skissert i HP, men
byggestart forsinket om man sammenligner med HP (2013, mot 2012). Forsinket grunnet
E6 Ringbu-Otta Forsinket manglende prioritering av midler i SB 2013. 2.etappe i neste NTP-periode.
Bevilget midler til oppstart i SB 2012. Ikke nevnt i SB 2013. Forsinkelsen skyldes at
prosjektet er økt betydelig i omfang (750 mill.), omregulering/standardheving med
E6 Vindalsliene-Korporals bru Forsinket midtrekkverk. Avklaring om bompengefinansiering i løpet av våren 2013.
Del av Miljøpakke Trondheim. Delprosjektet Jaktøya-Sentervegen ventes påbegynt i siste
fireårsperiode. Prosjektet er i all hovedsak bompengefinansiert i perioden 2010-2013.
E6 Jaktøya-Tonstad Forsinket Forsinkelsen skyldes forlenget planfase for delprosjektet Sentervegen-Tonstad.
Omtalt som Dortealyst-Stavne i SB 2012,2013. I sin helhet bompengefinansiert i
inneværende NTP-periode. Vegkryss under Dovrebanen er fullført men forsinket grunnet
forsinket reguleringsplan for Sluppen bru. Byggestart ventes først i 2015 med åpning i
E6 Sluppen-Stavne Forsinket 2019.
Etappe 2 av rv. 4 Hadeland. Avhengig av tilslutning til delvis bompengefinansiert
utbygging. Regjeringen vedtok bygging høsten 2012. For Lygna Sør innebærer dette
oppstart i 2013 med åpning i 2014. Dette er ett år senere enn angitt i HP. Forsinkelsen
Rv4 Lygna sør Forsinket skyldes Stortingets behandling av finansieringsspørsmålet.
Etappe 1 av rv. 4 Hadeland. Avhengig av tilslutning til delvis bompengefinansiert
utbygging. I HP antydet med oppstart i perioden 2014-2019. Regjeringens vedtak høsten
Rv4 Gran-Jaren I rute 2012 antyder byggestart sommeren 2013.
Forsinket anleggsstart høsten 2012 grunnet arbeid med ny reguleringsplan. Prioritert i SB
Rv3 Åsta bru m. tilknytningsveg Forsinket 2013. Forventet åpning 2014 mot 2013 i HP.
Prosjektet utvidet til også å inkludere Vågstrandstunnelen og Hjelvikbruene.
Anleggsarbeidet startet 2012 med antatt åpning for Tresfjordbrua i 2015 (årsskiftet
2014/2015 for Vågstrandstunnelen og 2013 for Hjelvikbruene). Bevilget penger i SB 2013,
E136 Tresfjordbrua I rute men vanskelig å isolere bevilgning til Tresfjordbrua.
Delstrekningen Brenna-Brattås er i rute, men forsinket delstrekning Brattås-Lien grunnet
E6 Brenna-Brattås-Lien Forsinket vanskelige grunnforhold med påfølgende ny reguleringsplan.
Rv80 Vegpakke Salten 2, eksl. Rassikring
Delfinansiert over post 31 rassikring. Den statlige andelen av finansieringen i SB 2013 er
(Løding-Vikan) I rute betydelig høyere enn forskrevet i HP. Åpning i 2013.
Innordnet under nytt prosjektnavn, Hålogalandsbrua inkl. skredsikring E10 Trældal-
Leirvik. Bru over Rombaken erstattes med Hålogalandsbrua i Prop. 1 (2012-2013).
E6 Bru over Rombaken, eksl.
Forsinket med ca. seks måneder grunnet tidkrevende prosjektering og underskudd på
Rassikring/Hålogalandsbrua Forsinket kvalifisert arbeidskraft. Bompengevedtak (KS2) tok også lengre tid enn antatt.
E6 Kråkmofjellet I rute Prioritert midler i SB 2013 i tråd med HP
Mangler planavklaring. Ikke nevnt i verken SB 2011,2012 eller 2013. Forsinkelsen skyldes
at Tromsø kommune gikk imot bompengefinansiert utbygging og at kommunen har
E8 Sørbotn-Laukslett Forsinket fremmet innsigelse mot vegvesenets trasévalg.
Ifølge HP skulle det vært bevilget 80 mill. i 2013. Forsinket oppstart grunnet manglende
E6 Sørkjosfjellet/Langslett-Sørkjosen Forsinket bevilgning i SB 2013.
Ifølge HP skulle det vært bevilget 45 mill. i 2012. Ikke bevilget midler i 2012. For 2013 er
E8 Riksgrensen-Skibotn Forsinket det foreslått bevilget 40 mill. mot 100 mill. i HP. Antatt oppstart i 2013 mot 2012 i HP.
Er foreslått bevilget midler til sluttfinansiering av delstrekningen Storskog-Elvenes i SB
2013 og midler til anleggsstart for strekning Elvenes (Rundvannet)-Hesseng. Høyere
E105 Storskog-Hesseng I rute restbehov pr 1.1.2014 (SB 2013) enn i HP.
I følge HP skulle det vært oppstart i 2012. Ikke bevilget midler i SB 2012. For 2013
E6 Halselv-Møllnes Forsinket bevilges det 60 mill. kr mot antatt 100 mill. i HP.
25

Vedlegg 2: Detaljert statusbeskrivelse pågående riksvegprosjekter
Prosjekt
E18 Gulli-Langåker/Bommestad-
Status Merknad
Langangen I rute Byggefase. Følges opp i SB 2013
Anleggsstart i 2005. Prioriteres i SB 2013. I følge Prop. 1 vil ferdigstillelse bli i 2015, som er i tråd
Vegutbygging i Bjørvika, egen post I rute med HP.
E39 Jektevik-Sandvikvågen Forsinket Delstrekning på E39 over Stord. Forsinket grunnet treg fremdrift i arbeidet med reguleringsplan.
Skulle vært ferdig i 2012. Allikevel prioritert midler til videreføring i SB 2013 (280 mill.)
E39 Vågsbotn-Hylkje Forsinket Forsinkelse skyldes at planfasen tok lengre tid enn forventet.
Anleggsstart planlagt i 2010. Oppstart i 2012. Prosjektet er forsinket grunnet betydelig utvidelse
E39 Lavik ferjekai Forsinket med påfølgende behov for endret reguleringsplan.
Prosjektet er inkludert i Astad-Knutset, som representerer en forlengelse av Knutset-Høgset. De
to prosjektene er således ett prosjekt hvor forsinkelsen skyldes at Knutset-Høgset ikke kan tas i
E39 Knutset-Høgset Forsinket bruk før resten av strekning er ferdigstilt. Prosjektet er prioritert i SB 2013.
Prosjektet er inkludert i Astad-Knutset, som representerer en forlengelse av Knutset-Høgset. De
E39 Astad-Knutset,
to prosjektene er således ett prosjekt hvor forsinkelsen skyldes at Knutset-Høgset ikke kan tas i
inkl. ref. Forsinket bruk før resten av strekning er ferdigstilt. Prosjektet er prioritert i SB 2013.
Bevilget 310,0 mill. kr i SB 2013. Restbehovet for perioden 2014-2019 er høyere enn anslått i
Rv 13/7 Hardangerbrua I rute HP. Åpnes for trafikk i løpet av høsten 2013.
Delprosjektet Tveit-Krokå åpnet i 2011. Bevilget midler til anleggsstart for delprosjektet Krokå-
Rv9 Tveit-Langeid I rute Langeid i SB 2012. Det er også bevilget midler i SB 2013.
Begge delprosjektene som skal delfinansieres med statlige midler er forsinket. Skjold-Solheim
forsinket grunnet behov for ny reguleringsplan og nye forskrifter. Kryss Førresbotn forsinket
E134 Haugalands-
grunnet innsigelser fra fylkesmann vedrørende reguleringsplanen, samt ringvirkninger fra
pakken Forsinket Skjold-Solheim.
Seltun-Stuvane åpnet for trafikk i 2011. Håbekken ikke nevnt i verken SB 2011,2012 eller 2013.
Forsinket grunnet uenighet mellom kommunen og Statens vegvesen om trasévalg, hvor Statens
E16 Seltun-Stuvane-Håbakken Forsinket vegvesen har fremmet innsigelse mot kommunedelplanen.
Anleggsstart i okt. 2010, med ventet åpning i 2013. Ikke tallfestet bevilgning til dette
delprosjektet i SB 2013, men antas ferdigstilt som antydet i HP. Noe etterarbeid i 2014. Dette
knyttes usikkerhet til gjennomføringen av dette, da det for tiden er en pågående rettstvist
E16 Omlegging forbi Voss m.m. I rute mellom kommune og utbygger Veidekke.
E16 Smedalsosen-
Prioritert i SB 2013. Åpningen er utsatt fra 2013 til 2014. Forsinket på grunn av treg
Maristova-Borlaug
E6 Øyer-Tretten (inkl.
Forsinket saksbehandling i Stortinget.
bomstasjoner) I rute Prioritert i SB 2013.
Rv150 Ulvensplitten-
I rute i henhold til HP for inneværende periode, men betraktelig forsinket når man tar i
Sinsen Forsinket betraktning at prosjektet etter gamle planer skulle være ferdig i 2007.
Prioritert i SB 2013. Har gjennomgått endringer i reguleringsplanen, men dette har ikke
E6 Nidelv bru-Grilstad I rute innvirket på fremdriften. Bompengefinanisering. Åpning i 2014, som er i tråd med HP.
E6 Dal-Minnesund-
Strekningen Dal-Minnesund fullført i 2013. Strekningen Minnesund-Skaberud påbegynt
Skaberud I rute anleggsarbeid 2012, ventes åpnet i 2014. Prioritert i SB 2013.
Skulle vært startet opp i 2011 men forsinket grunnet manglende bevilgninger over SB. Bevilget
E6 Oppdal sentrum Forsinket midler til oppstart i SB 2013.
Bevilgning av midler til videreføring foreslått i SB 2013 er omtrent i tråd med HP. Betydelig
E6 Værnes-Kvithamar I rute bidrag fra bompenger. Åpning i 2014, som er i tråd med HP.
Forventet åpnet i 2013 mot 2012 i HP. Er blitt vesentlig større i omfang grunnet skjerpede krav
til områdestabilisering (NVE forskrift). Dette har utløst behov for nye reguleringsplaner som har
E6 Harran-Nes bru Forsinket forsinket planarbeidet.
Gjenopptatt arbeid i 2011 etter avbrudd i 2009. Avbruddet forårsaket av dårlige grunnforhold
E6 Jansnes-Halselv,
(kvikkleire). I tillegg kom nye forskrifter om områdestabilitet (NVE 2009). 2/3 av prosjektet
inkl. ref. Forsinket ventes ferdig i løpet av 2013. Bevilget 27,9 mill. i SB 2013.
Strekningen består av 2 delstrekninger. Del 1 Møllnes-Kenvik er antatt åpnet i 2013. Det samme
E6 Møllnes-Hjemmeluft I rute gjelder for del 2 Kenvik-Hjemmeluft.
26

Vedlegg 3: Detaljert statusbeskrivelse nye og pågående jernbaneprosjekter
Nye jernbaneprosjekter
Prosjekt Status Merknad
HP antyder anleggsstart i 2013. Anleggsstart har siden 2011 vært satt til 2014. Forsinkelsen
skyldes planbehandling i de berørte kommunene, hvor det, blant annet, har vært fremmet
innsigelser fra Ski kommune. I følge Jernbaneverkets hjemmesider har det også vært
Dobbeltspor Oslo - Ski, egen post Forsinket avbrudd i planfasen i perioden 2002-2006 grunnet manglende bevilgninger.
Planfasen ble avbrutt grunnet manglende kapasitet i JBV innen planlegging og signal.
Dobbeltspor Sandbukta - Moss -
Reguleringsplan for Sandbukta-Moss må revideres og reguleringsplan for delstrekningen
Kleberget Forsinket Moss-Såstad må utarbeides og behandles. Planlegging gjenopptas igjen i 2013.
Igangsettelse av drift forskjøvet fra 2014 til 2015 (1.kvartal). Forsinkelsen skyldes at midler
er omdisponert til sikkerhetstiltak ved berørte stasjoner. JBV presiserer at forsinkelsen også
har bidratt til forbedrede planer som, blant annet, innebærer mindre forstyrrelser på
ERTMS, Østre linje Forsinket trafikkavviklingen i anleggsperioden.
Prosjekteringsfase. Iht. HP skulle prosjektet vært ferdig i 2012. I SB 2013 settes det av
midler til anleggsstart med antatt åpning i 2014. Forsinket grunnet forlenget behandlingstid
Vendeanlegg Høvik Forsinket for reguleringsplan.
Slått sammen med Holmestrand-Nykirke. I følge SB Prosjektet var i HP oppsatt med åpning i
2013. Grunnet sammenslåingen med Holmestrand-Nykirke er prosjektet nå planlagt
Dobbeltspor Holm - Holmestrand Forsinket ferdigstilt i 2015/2016.
Slått sammen med Holm-Holmestrand. Prosjektet var opprinnelig planlagt bygget i
Dobbeltspor Holmestrand -
perioden 2014-2019. Forsert som en del av sammenslåingen med Holm-Holmestrand. Nå
Nykirke I rute
planlagt ferdigstilt i 2015/2016.
Opprinnelig planlagt bygd med enkeltspor. Ved behandling av NTP 2010-2019 ble det
vedtatt å vurdere dobbeltspor. KS2 konkluderte med dobbeltspor. Anleggsstart første
Ny bane Farriseidet - Porsgrunn I rute
enterprise 2012 med åpning i 2018.
Slått sammen med Bergen stasjon-Fløen. Detaljplanlegging og grunnerverv gjennomført
2012. Kvalitetssikring ferdig i 2013, med mulig anleggsstart samme år. Foreslått bevilget 50
Ulriken tunell og Arna
mill. til oppstart i SB 2013 mot 315 mill. i HP. Vurderes som forsinket i 2013, da
kryssingsspor Forsinket bevilgningen ikke tillater anleggsstart. Kan fortsatt bli åpnet i 2018.
Vil bli vurdert i NTP 2014-2023. Forsinkelser grunnet manglende planleggings- og
Alnabru godsterminal Forsinket signalkompetanse hos JBV, samt utarbeidelse av KVU. Uavklart situasjon.
Dobbeltspor Eidsvoll - Hamar
Parsellen Langset-Kleverud ligger inne i HP2010-2013. Oppstart i 2010 med anleggsstart i
(Langset - Kleverud, Kleverud -
2012 er i tråd med HP. Forventet åpning i 2015. Parsellen Kleverud-Steinsrud påbegynnes i
Steinsrud) I rute
andre halvdel av NTP-perioden.
Trønderbanen (Hell-Værnes og
Ifølge HP skulle det vært oppstart i 2012. Bevilget midler til mulig oppstart i 2013 i SB 2013.
Værnes holdeplass) Forsinket Forsinket grunnet manglende prioritering i tidligere års budsjetter.
Pågående jernbaneprosjekter
Prosjekt Status Merknad
Osloområdet I rute
Dobbeltspor Barkåker -
Tønsberg Forsinket
Dobbeltspor Bergen stasjon -
Fløen Forsinket
Fjernstryring av
Nordlandsbanen Forsinket
Prosjektet består av to faser. Fase 1 ble avsluttet som planlagt i 2011. Fase to,
stasjonsopprustning, herunder oppgradering av signal og sikringsanlegg av Tønsberg stasjon,
planlegges gjennomført innen 2015. Prosjektet vurderes som forsinket da manglende permanent
signal- og sikringsanlegg medfører store mangler i funksjonalitet.
Planfasen ble avbrutt grunnet manglende signalkapasitet i JBV. Ny usikkerhetsanalyse i 2012.
Anskaffelse av signalanlegg skjer nå parallelt med Ulriken tunnelen. Mulig anleggsstart i 2013.
Grong-Eiterstraum ble ferdigstilt i 2011, mens Eiterstraum-Bodø ifølge SB 2013 er midlertidig
stanset i påvente av anskaffelse av nytt signal- og sikringsanlegg. 7 mill. avsatt i SB2013.
27

Vedlegg 4: Detaljert statusbeskrivelse kapasitetsøkende tiltak
Prosjekt Status Merknad
Kryssingsspor Østfoldbanen Forsinket Satt av totalt 100 mill. i HP. Forsinket grunnet manglende prioritering i SB 2012 og 2013.
Anleggsstart i 2012 med ferdigstillelse i 2014. I følge HP skulle prosjektet vært ferdig i 2011.
Prosjektet er blitt mer omfattende enn det som ble lagt til grunn i HP, hvilket har utløst behov for
Forlengelse Lillestrøm spor 13 Forsinket nye planer.
Skulle vært avsluttet i 2012, men registrert som nytt prosjekt i 2012. Forsinkelse skyldes
Ogna kryssingsspor Forsinket manglende prioritering. Ikke nevnt i SB 2013
Ifølge HP skulle prosjektet vært avsluttet i 2012. I SB 2012 står det at det planlegges byggestart i
Vigrestad kryssingsspor Forsinket 2014. Forsinket grunnet manglende prioritering. Ikke nevnt i SB 2013.
Skulle vært avsluttet i 2012, men registrert som nytt prosjekt i 2012. Forsinket grunnet manglende
Nærbø kryssingsspor Forsinket prioritering. Ikke nevnt i SB 2013
Ifølge HP skulle prosjektet vært avsluttet i 2012. I SB 2012 står det at det planlegges byggestart i
Bryne kryssingsspor Forsinket 2014. Forsinket grunnet manglende prioritering. Ikke nevnt i SB 2013.
I HP lagt inn som toårig prosjekt med oppstart i 2012 og åpning i 2013. Forsinket grunnet
Ganddal vendespor
Ombyg. kontaktledning (AT)
Forsinket manglende finansiering i SB 2012 og SB 2013.
Krossen-Moi Forsinket Detaljprosjektering starter i 2013. Forsinket grunnet manglende prioritering.
Antatt byggestart er 2014 mot 2012 i HP. Forsinkelsen skyldes omprioriteringer og forhold
Skoppum omformerstasjon Forsinket knyttet til andre prosjekter på Vestfoldbanen.
Påbegynnes i 2015 mot 2012 i HP. Antatt avslutning i 2017. Forsinket grunnet manglende
Forlengelse Ygre kryssingsspor Forsinket prioritering. Ikke nevnt i SB 2013.
Mer omfattende planer enn ved vedtaket av HP. Vil påbegynnes i 2014 og avsluttes i 2016.
Forsinkelsen skyldes manglende prioritering i 2010-2014. Prioriteres i siste del av perioden 2014-
Nygårdstangen godsterminal Forsinket 2023 gitt økning i budsjettrammen på 20 %.
Skulle vært ferdig i 2012, men utsatt til 2013 grunnet forsinket levering og godkjenning av nytt NSI
Vålåsjø kryssingsspor Forsinket 63 sikringssystem
Dobbeltspor Trondheim-
Vil prosjektet påbegynnes i 2014/2016 og avsluttes i 2018. Forsinkelse skyldes manglende
Marienborg Forsinket prioritering samt mer omfattende planbehov ved utarbeidelsen av HP.
Forlengelse av spor 3 ved Heimdal stasjon. Sporet brukes b.l.a. til biltog. Anleggsstart i 2014, to år
Heimdal bilterminal Forsinket senere enn i HP. Forsinket grunnet manglende bevilgninger og godkjenning
Første byggetrinn startet i 2012 med avslutning i 2014. Det er i følge planer lite å hente i massive
investeringer på Brattøra. Legges opp til mindre investeringer. Omfatter effektiviseringstiltak på
Brattøra godsterminal I rute Heggestadmoen.
Driftsbanegård Lillehammer
Ikke prioritert, da vendeanlegg på Eidsvoll ble ansett som mer prekært i arbeidet med ny
(Hove) Forsinket grunnrute. Status ikke avklart, men forsinket når sammenlignet med HP.
Hovedplan er utarbeidet. I HP ble det kun forutsatt vendespor. Ny grunnrute forutsetter
hensettingsanlegg i tillegg. Hensettingsanlegget ble tatt i bruk i 2012, mens vendesporet
planlegges tatt i bruk i 2014. Vurderes som forsinket, da vendesporet følge HP skulle vært ferdig i
Eidsvoll vendespor Forsinket 2010.
Tidkrevende forhandlinger med kommunen har bidratt til forsinket planfase. Utsatt på ubestemt
Forlengelse Frogner
tid grunnet behov for omfattende områdestabiliseringer. JBV utreder alternative lokaliseringer, da
kryssingsspor Forsinket kostnaden ved det opprinnelige forslaget langt overskrider budsjettrammen.
Skulle vært ferdig i 2011 i følge HP, men utsatt til 2013 grunnet forsinket levering og godkjenning
Jensrud kryssingsspor Forsinket av nytt NSI 63 sikringsanlegg
Ligger under programområde Stasjoner og knutepunkter i SB 2013. Forsinket grunnet manglende
Harestua kryssingsspor Forsinket prioritering.
Bodø godsterminal
Prosjektet ble forsert i 2010. Start av signalteknisk arbeid planlagt i 2013 med
(kapasitetsøkende tiltak) I rute åpning/ferdigstillelse ved utgangen samme år.
Kryssingsspor Saltfjellet Forsinket Forsinket grunnet manglende prioritering.
Samarbeid mellom JBV og Northland Resources. Inkluderer nå også Fagerneslinja, som ventes
påbegynt i 2013. I følge HP skulle anleggsstart for Narvik godsterminal vært i 2012. Forsinket
Narvik godsterminal Forsinket grunnet fortsatte forhandlinger mellom JBV og malmselskapene som operer Ofotbanen.
28