1 - 2009 - Norske Kvinners Sanitetsforening

Norske Kvinners Sanitetsforening nr. 1 februar 2009 94. årgang 

Tema: 

Barn og Unge 

Når barn ikke vil spise 

40 år i barns tjeneste 

Internett som 

infokanal til unge pasienter 

Bygger hele mennesker uten rus 

Ingrid Stange: 

Turbo-filantrop 

med mye omsorg

annonse 

annonse 

annonse 

N.K.S. som supplement, 

korrektiv og pådriver 

Med den grusomme situasjonen på Gaza i mente har det fremstått 

som klarere enn på lenge hvor godt og hvor trygt vi har det 

i Norge. Kanskje viktigst av alt er det at de langt fleste barn i 

landet vårt også har det trygt og godt. De er heldige som får ta 

del i en historisk god velstandsepoke i en historisk fredelig tid i 

vårt hjørne av verden. I tillegg til den private velstanden har vi et 

offentlig velferdsapparat som fanger opp de fleste problemer - 

og vi har private tilbud som supplement, korrektiv og pådrivere 

i forhold til det offentlige tilbudet. Det er nettopp en slik viktig 

rolle N.K.S. har spilt i over hundre år - og vil fortsette å spille i de 

neste hundre år. 

Som vi har vist i tidligere nummer av Fredrikke (f.eks nr 1/08) 

har N.K.S. i sitt langsiktige samarbeid med NOVA, om forskning 

på barn som vokser opp i inntektsfattige familier, vist at ikke alle 

barn i Norge har det like godt. Titusener av barn i Norge utsettes 

for sosial ekskludering fordi foreldrene for eksempel ikke har 

råd til å betale for deltagelse i fritidsaktiviteter. Vi vil i Fredrikke 

komme tilbake til resultatene fra dette omfattende N.K.S.-finansierte 

forskningsprosjektet ved senere korsveier. 

Frivillig innsats handler om dugnadsånd og fellesskap, men også 

om enkeltmenneskene som utgjør fellesskapet. Enkeltmennesker 

kan alltid utgjøre en viktig forskjell, slik N.K.S. egen historie 

tydelig har vist. Ingrid Stange er et slikt enkeltmenneske som 

utgjør en forskjell. Hun har startet Min dag i dag for å gi håp til 

barn som har det vanskelig over tid. Men hun har ikke tenkt å gi 

seg med det. Det kan du lese mer om i portrettintervjuet. 

I nr 1/09, som du nå holder i hånden, kan du lese om barn som 

ikke har hatt det bare lett, men som heldigvis blir fanget opp og 

får et tilbud. Samtidig forsøker vi å vise bredden i noe av alt det 

flotte som skjer i N.K.S.-regi for å hjelpe barn og unge. Du kan 

lese om arbeid som skjer til beste for multifunksjonshemmede 

barn, unge rusmisbrukere og barn som sykehuspasienter. Du 

kan lese om det nyskapende, N.K.S.-støttede Stor & Sterk som 

handler om helhetlig og langsiktig ernæringsmessig oppfølging 

av overvektige barn og deres familier. Ikke minst kan du lese mer 

om Min dag i dag – det fantastiske prosjektet som gir store opplevelser 

til barn som har det vanskelig over tid. 

God lesning! 

Egil Dahl 

Konstituert redaktør

Norske Kvinners Sanitetsforening nr. 1 februar 2009 94. årgang 

TEMA: 

Barn og Unge 

Når barn ikke vil spise 

40 år i barns tjeneste 

Internett som 

infokanal til unge pasienter 

Bygger hele mennesker uten rus 

Utgiver 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Munthes gate 33, 0260 Oslo 

Tel: 24 11 56 20 – Faks: 22 44 76 21 

www.sanitetskvinnene.no 

Utgiver 


Redaktør 

Munthes gate 33, 0260 Oslo 

Mari M. Press 

Tel: 24 11 56 20 Faks: 22 44 76 21 

Tel: 24 11 56 37 Mob: 41 21 14 67 


mari.press@sanitetskvinnene.no 

Konst. Redaktør 

Medlemsservice 

Egil Dahl 

Edel Hilstad 

Tel: 24 11 56 42 Mob: 93 08 50 19 

Tel: 24 11 56 32 

egil.dahl@sanitetskvinnene.no 

edel.hilstad@sanitetskvinnene.no 

Medlemsservice 

Redaksjonskomité 

Lisa Morken 

N.K.S. organisasjonsleder, 

Tel: 24 11 56 32 

nestledere og informasjonssjef 

lisa.morken@sanitetskvinnene.no 

Abonnement 

Redaksjonskomité 

Kr 250,- pr år 

N.K.S. organisasjonsleder, 

nestledere, generalsekretær 

Layout 

og informasjonssjef 

hvarings.com 

Abonnement 

Repro og trykk 

Kr 250,- pr år 

Panzerprint as 

Layout 

Forsidefoto 

www.hvarings.com 

GettyImage 

Repro og trykk 

Materiellfrist nr. 1/08 

Panzerprint as 

13. desember 2007 

Produksjonsansvarlig: 

Annonser 

MEM-Redaksjonell rådgivning 

Per Sletholt & Co 

Tlf: 23 30 21 30 

Forsidefoto 

Faks: 23 30 21 31 

Stig Weston 

per@pssport.no 

Materiellfrist nr. 2/09 

ISSN 0808-3878 

12. mars 

Annonser 

Per Sletholt & Co 

Tlf: 23 30 21 30 

Faks: 23 30 21 31 

per@pssport.no 

ISSN 0808-3878 

Ingrid Stange: 

Turbo-fi lantrop 

med mye omsorg 

INNHOLD 

Nyåpning av Stolt kaffebar ......................... 8 

Stor og sterk ............................................... 9 

Nei til tvangsekteskap .............................. 12 

Østbytunet 40 år ........................................ 18 

PORTRETTET: 

Ingrid Stange ............................................. 26 

På Barne- og ungdomsklinikken ved Ahus har 

man tatt i bruk internett som informasjonskanal 

til barn og unge. Tilbudet er tilpasset 

ulike alderstrinn når det gjelder beskrivelse 

av kroppen, undersøkelser, behandling og 

presentasjon av personalet 

22 

Osteoporoseforeningen går egne veier .... 30 

Gode råd for livet ...................................... 35 

ORGANISASjONSNyTT ............................. 36 

SANITETSNORGE RuNDT ......................... 42 

16 

Måltider og mat er 

vanskelig for mange barn 

med sammensatte 

funksjonsnedsettelser. 

I Gartnerveien barnehage 

leker barna seg til gode 

matvaner 

32 

På Kvamsgrindkollektivet bor ungdom med 

rusproblemer og miljøterapeutene vegg-ivegg. 

Da kan de ansatte være rollemodeller 

og vise hvordan livet kan leves uten rus

ORGaNISaSJONSLeDeR 

Kreativiteten blomstrer 

og aktiviteten er høy 

Nytt år, nye muligheter. Selv om vi nå er flere uker inn i det nye året ligger det meste av det 

ubrukt foran oss med store muligheter og utfordringer. 

Det er årsmøtetid. Noen foreninger har 

vel allerede avviklet sitt årsmøte, andre 

ikke. Det er tid for å oppsummere fjoråret. 

Vi hører ofte sanitetskvinner som 

sier at de ikke gjør så mye, de får ikke 

til så mye i foreningen. Når vi leser årsmeldingene 

ser vi imidlertid noe annet. 

Det er aktivitet rundt omkring, kreativiteten 

blomstrer og ting skjer. Vi har 

i alle år vært flinke til å rette søkelyset 

mot nye og spennende arbeidsoppgaver. 

4 

4 

nr. 1 - 2009 

Eksempler på dette er jo blant annet 

Min dag i dag og det interessante arbeidet 

som foregår i Etiopia. Det blir 

spennende å følge med i den nystiftede 

organisasjonen Etiopiske Kvinners Sanitetsforening. 

På årsmøtene skal også arbeidsplaner 

for foreningen behandles - en plan over 

hva foreningens medlemmer skal arbeide 

med i løpet av året. En slik plan 

gjør det enklere å planlegge aktiviteter 

og fordele ansvar og arbeidsoppgaver. 

Februar er en aktiv måned for sanitetskvinnene. 

Da er det ikke minst fastelavnssøndag. 

Rundt om i hele landet 

blir det brukt utallige timer til å binde 

ris og sette på fjær. Disse kvistene med 

fargerike fjær som er et av våre viktige 

kjennemerker pryder både hjem, kontorer 

og serveringssteder i forbindelse med 

fastelavn. Enkelte steder ser vi hele trær 

pyntet med fjær! Gullriset blir også delt 

ut i forbindelse med fastelavn. Dette 

– Flere må få kreftvaksine 

Fra skolestart 2009 vil vaksine mot livmorhalskreft bli 

tilbudt alle jenter i 7. klasse. Kvinnelege Kari Anne Trosterud 

i Elverum utfordrer kommunene til å sørge for at 

også eldre jenter får samme tilbud. 

– Dette er kvinnehelse, og det er viktig, sier Trosterud til 

Østlendingen. Hun har selv deltatt i utprøvingen av verdens 

første, godkjente vaksine mot livmorhalskreft. Den 

såkalte HPV-vaksinen vil fra i høst inngå i barnevaksinasjonsprogrammet, 

men flere årskull som ville hatt god 

effekt av vaksinen, det vil si jenter mellom 13 og 16 år, 

spesielle riset deles ut til Norges mest 

familievennlige arbeidsplass. 

I 2008 fikk vi mange nye medlemmer. 

Vi hadde en vervekampanje som viste 

seg å bli vellykket. En av de sakene 

som mange av de nye medlemmene er 

spesielt interessert i er omsorgsberedskapsgruppene 

våre. Høsten 2008 var 

det etablert om lag 60 omsorgsberedskapsgrupper 

rundt om i landet og flere 

var på gang. Dette er et viktig satsingsområde 

for oss. Vi skal være beredt og 

forberedt til å yte omsorg, gi mat og 

husrom i forbindelse med ulykker, kriser 

og katastrofer. Håper på mange nye 

grupper dette året også. 

Lykke til! 

Gunvor Kjølhamar 

2. nestleder 

vil Regjeringen ikke inkludere i programmet. 

– At alle jenter i 12-årsalderen får tilbud om vaksinen, 

det er en begynnelse, og det er bra. Men det gjelder å få 

med flest mulig, og dette er et tilbud som flere enn sjuendeklassingene 

bør få, sier gynekologen, som altså utfordrer 

kommunene til å stille opp der Regjeringen ikke 

vil. Hvert år blir rundt 300 kvinner rammet av denne 

kreftformen. 

KILDE: OSTLENDINGEN.NO

Først ute med 

dyreassistert terapi 

Moer Sykehjem i Ås kommune i 

Akershus er det første sykehjemmet 

i Norge som tar i bruk såkalt 

dyreassistert terapi. Dyreassistert 

terapi innebærer systematisk bruk bruk 

av dyr som en integrert del av et 

behandlingsopplegg. I utgangspunktet 

er terapien på på Moer SykeSykehjem et et pilotprosjekt på tre tre måneder. 

Det er støttet støttet økonomisk økonomisk av 

Norske Kvinners Sanitetsforening. 

Nå håper sykehjemmet å få til en 

permanent ordning. ordning. – Vi ser ser helt 

merkbare resultater hos pasientene 

våre. Dette er et tilbud tilbud som burde 

være fast på alle alle landets sykehjem, 

sier Gro Magnussen, som er daglig 

leder på på Moer Sykehjem. 

KILDE: TV2.NO 

Transplantasjonsrekord i 2008 

FOTO: ByGGEINDuSTRIEN 

Krever mindre tvang 

SmåNyTT 

Venstre krever mindre bruk av tvang i psykiatrien. Nestleder Ola Elvestuen 

mener det er svært bekymringsfullt at Norge ligger på topp i statistikken 

over bruk av tvang i psykiatrien. 

– Menneskerettighetene brytes i Norge, og særlig i psykiatrien. Det blir også 

brukt tvang mot rusmiddelmisbrukere, mot psykisk utviklingshemmede og 

mot demente. Derfor er tvang som metode uakseptabelt og bør bare brukes 

i svært spesielle situasjoner. Utgangspunktet for all behandling av pasienter 

i Norge er at behandlingen skal være frivillig. Elvestuen og Venstre viser 

blant annet til Jæren Distriktspsykiatriske senter, drevet av Norske Kvinners 

Sanitetsforening, hvor man har greid å halvere tvangsbruken. Samtidig har 

pasientene og deres pårørende fått en bedre hverdag. 

Bedre behandling 

for håndleddsbrudd 

Aldri før har så mange fått livet i gave ved organdonasjon. 

Tallene for 2008 viser en økning i både donasjoner 

og transplantasjoner sammenlignet med 2007. 

Samtidig er ventelistene gått ytterligere ned. 

I tillegg er det stor økning i antall meldte potensielle 

donorer. Likevel har avslagsprosenten økt noe. Det er 

ingen opplagt forklaring på at nei-andelen er såpass 

høy, men man tror mye skyldes at folk ikke deler sitt positive standpunkt 

med sine nærmeste. I sin usikkerhet over hva avdøde selv ønsket, kan de 

pårørende derfor velge et nei, mener Stiftelsen Organdonasjon. 

KILDE: ORGANDONASjON.NO 

KILDE: WWW.VENSTRE.NO 

Håndleddsbrudd er den hyppigst forekommende bruddskaden. Den har ofte 

rammet eldre kvinner, men også unge mennesker i forbindelse med idrettsaktiviteter. 

En doktorgradsavhandling viser at en bevegelig fiksasjonsramme, 

utviklet ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, gir bedre tilheling og 

kortere rehabiliteringstid enn andre vanlige behandlingsformer som gipsing 

eller fast fiksasjonsramme. 

Det kommer også frem at god primærbehandling av håndleddsbrudd 

er avgjørende for å sikre et godt resultat, uavhengig av behandlingsform. 

KILDE: FORSKNING.NO 

Momsfritak inn 

i valgkampen 

Frivillige virksomheter betaler en 

ekstrakostnad på 25 prosent når 

de kjøper varer og tjenester. 

– Det kalles moms, men er i 

virkeligheten skatt på frivillig 

arbeid, mener Frivillighet Norge. 

Det begrenser frivilligheten. Nå 

vil frivillighetens paraplyorganisasjon 

løfte spørsmålet om om momsfritak 

for frivillige organisasjoner 

organisasjoner 

inn i høstens valgkamp. 

KILDE: FRIVILLIGHETNORGE.NO 

nr. 1 - 2009 5

GeNeRaLSeKReTÆReNS HJØRNe 

Født inn i en sammenheng 

Tone Damli Aaberge og Anne-Karin Nygård 

på TV2 God Morgen Norge. Aaberge skapte 

en stor dag for et alvorlig sykt barn. 

Tidlig på nyåret var vi tilbake i Etiopia. 

Hensikten med å besøke dette store 

og fascinerende, men samtidig svært 

fattige landet, var å fortsette arbeidet 

med utviklingen av vår søsterforening, 

Etiopiske Kvinners Sanitetsforening 

(E.K.S.). Denne gangen har vi fullført 

andre trinn i organisasjonsopplæringen 

for de syv første lokalforeningene. 

Vårt mål med satsingen i Etiopia er å 

sette kvinner bedre i stand til å utnytte 

egne ressurser slik at de selv kan bedre 

levekårene for kvinner, barn og familier 

i landet sitt. Nøyaktig det samme var 

også en viktig del av målsettingen da 

Norske Kvinners Sanitetsforening ble 

stiftet i 1896. Selv om forholdene i dag 

er svært annerledes, har vi mye viktig 

lærdom fra vår lange historie som kan 

overføres til etiopiske forhold. 

Den 23. januar – noen få dager etter 

en lang hjemreise – deltok jeg som 

innleder på en nasjonal konferanse, 

kalt Barn fødes inn i sammenhenger på 

godt og vondt. N.K.S. var medarrangør 

av konferansen som fant sted på nye og 

avanserte Akershus Universitetssykehus 

på Lørenskog. Med tanke på hva jeg 

har sett i Etiopia er det ingen tvil om 

at barn fødes inn i en sammenheng – 

og at kontrastene er store. I Etiopia er 

fødselsraten på mer enn seks barn per 

kvinne. Samtidig er forventet levealder 

så lav som snaue 55 år, ikke minst på 

grunn av HIV/AIDS og fattigdom. I 

6 nr. 1 - 2009 

et land med 82 millioner innbyggere er 

nesten halvparten av befolkningen under 

16 år! 

Heldigvis fødes ikke norske barn inn i 

en slik sammenheng. Heldigvis har de 

fleste norske barn det godt. Slik vil vi 

at det fortsatt skal være. Derfor må vi 

fortsette å bidra til at flere barn fødes 

inn i gode sammenhenger – og vi må 

fortsette å skape gode sammenhenger 

for de barna som ikke er født inn i dem. 

Det har N.K.S. arbeidet med siden starten, 

og det skal vi fortsette med. En av 

mine oppfordringer for 2009 er at flere 

sanitetsforeninger vil kaste seg over tiltaket 

Min dag i dag. Du kan være med 

å skape en drømmedag for et barn som 

virkelig trenger en oppmuntring! 

Om vi skal skape gode tiltak kommer 

vi ikke forbi at økonomien er viktig. En 

glimrende mulighet til å få inn penger 

til det frivillige arbeidet ligger i Grasrotandelen. 

Dette er en ny ordning hvor 

fem prosent av innsatsen fra alle som 

spiller på registrerte spill fra Norsk 

Tipping, kan gå til lokale frivillige organisasjoner. 

Grasrotandelen er innført i 

ekspressfart, men vi har fått ut informasjon 

til alle lokale sanitetsforeninger, og 

har svart på mange spørsmål fra dere. 

For å motta Grasrotandelen må foreningene 

være registrert i Frivillighetsregisteret. 

De sanitetsforeningene som 

har registrert seg, kan snart begynne å 

innkassere penger – hvis de samtidig har 

vært flinke til å fortelle folk at de må 

spille for sanitetsforeningen. De foreningene 

som ikke ennå har fått registrert 

seg må skynde seg å gjøre det, jo før jo 

heller. Og alle vi som lever med et håp 

om at lottorekka en gang skal gå inn 

med full gevinst, kan i mellomtiden si til 

vår tippekommisjonær: 

– Jeg vil spille for sanitetsforeningen! 

Anne-Karin Nygård 

Generalsekretær

Det råder en mannsdominans av vikinger, konger og borgerskapets 

ærverdige menn blant gater som er oppkalt etter personer. Men det 

finnes også kvinner som er blitt beæret på denne måten. Vi har funnet 

sanitetskvinner som har satt spor etter seg og som smykker gateskilt 

rundt om i landet. 

Ellen Salberg: 

Sanitetskvinne med 

kulturell pondus 

TEKST: ELISABETH T. SWäRD 

Ellen Salberg (1891-1966) var embetsmannsdatter, 

hvilket betydde at hun var 

godt skolert for det sosiale liv, og for en 

ektemann med utsikter. Etter hvert ble 

hun lensmannsfrue og mangeårig kasserer 

i Skogn sanitetsforening. En kondisjonert 

kvinne på bondelandsbygda var 

ikke vanlig kost den gang. 

Med sin rike personlighet ble hun således 

en mektig kvinne, som influerte 

på lokalsamfunnets dagligliv. Hjemmet 

var rammen om hennes liv, og på 

lensmannsgården Nøysomhet tok hun 

imot med åpne armer. Her ga hun også 

pianotimer. Men Ellen Salberg var også 

utstyrt med betydelige tale- og skrivegaver, 

noe som gjorde at hun virket videre 

gjennom ord hun skrev og talte. Hun 

var ikke bare en talskvinne i det gode 

livs sosiale lag, sin røst og penn brukte 

hun flittig også andre steder. 

Lensmannsfrua var en etterspurt kåsør, 

og i ukeblad og avisartikler finner du 

hennes signatur. Inspirasjonen hentet 

hun fra litteratur og teater. Ellen Salberg 

skrev i tidsskriftet Urd, som første gang 

kom ut i 1897, og var et av Norges tidligste 

kulturelle og delvis politiske blad 

for kvinner. En kristelig grunnholdning 

med tro på fremskritt og folkeopplys- 

GaTeNaVN 

ning preget bladet, som innholdt mer 

stoff om kunst og kultur enn det som 

var vanlig i dameblader på den tiden. 

Ellen Salberg hadde i mange år ansvar 

for bibliotektjenesten på Innherred Sykehus. 

Stor var hennes vilje og evne til 

å glede andre. 

Ellen Salbergs veg går parallelt med 

fylkesvei 754 når du kjører av fra E6 

inn mot Skogn sentrum i Levanger. Bak 

veinavnet skjuler det seg et borgerlig 

menneske, og en markant sanitetskvinne 

med stor personlighet og kulturell 

pondus. 

Ellen Salberg (Foto: Levanger historielag) 

Hormoner mot 

leddgikt 

Betanien Hospital i Skien setter i 

gang et forskingsprosjekt med et 

hormonhemmende stoff som blir 

sprøytet inn i leddgiktpasienter. 

Håpet er at leddgiktpasienter kan 

få hjelp i starten av sykdommen. 

Hormonbehandling er kjent i forbindelse 

med andre sykdommer, 

og gjennom tester på leddgiktpasienter 

ved Betanien tror de behandlingsformen 

kan forebygge 

leddgikt, og ikke bare reparere. 

Det er alt gjort tester med åtte 

pasienter for å finne ut om teorien 

med hormonbehandling kan 

føre leddgiktbehandlingen et steg 

videre. Prøveresultatene er samlet 

sett så positive at Betanien nå inviterer 

revmatikere til å bli med i 

et større forskningsprosjekt. Prosjektet 

har fått midler via N.K.S. 

En halv prosent av befolkningen i 

Norge lider av leddgikt. 

KILDE: NRK.NO 


Velkommen til Stolt, ønsker leder av Trondhjem 

sanitetsforening, Inger johanne Aune og daglig 

leder av Stolt, May Anita Sveine. 

Gratis kaffe til alle gjestene på åpningsdagen 

selvfølgelig. 


Feiret nyåpni 

Nye og gamle kunder strømmet til da Stolt kaffebar 

i Trondheim feiret nyåpning. Med Trondhjem 

sanitetsforening (T.S.F.) som nye eiere opprettholdes 

tilbudet om arbeidstrening. 

TEKST OG FOTO: 

ANNE-LISE AAKERVIK 

I glassene sprudlet ekte ”Ilabekk”, 

på fatene lå små, fristende 

munnfuller, og dagens kaffe ble 

tilbudt sjenerøst til alle. Det manglet 

ikke på noe da Stolt kaffebar 

inviterte både naboer, stamgjester, 

eiere og gode støttespillere til nyåpning 

fredag 9. januar i år. Det 

er mange som har savnet Stolt i 

tiden den har vært stengt. Nå kan 

de igjen hente seg morgenkaffe 

og legge søndagsturen innom for 

kaffe og kake. 

Godt tilbud, stort ansvar 

Stolt kaffebar ble startet av N.K.S 

Sør-Trøndelag våren 2004 i 

samarbeid med Kvamsgrindkollektivet. 

Hensikten var å gi unge, 

tidligere rusmisbrukere arbeidstrening, 

samt muligheter til å 

skolere seg i et yrke. Og det ble 

en suksess. Stolt ble kåret til årets 

utelivsnyhet av Adresseavisen, og 

prosjektet gikk bra. Men ansvaret 

var stort, og høsten 2008 valgte 

fylkeslaget å legge ned. Heldigvis 

hadde Trondhjem sanitetsforening 

lyst til å fortsette prosjektet, og 

fikk overta Stolt vederlagsfritt. 

– Vi velger å prøve i en periode på 

tre år, forteller Mari Nordstrand, 

som sitter i styret til kafé Stolt, og 

er medlem av T.S.F. 

– Vi synes det er så bra at Stolt lever 

videre. Den har et godt ordelag 

på seg, og mange faste kunder 

her i området, sier hun. 

Nordstrand forteller at det ikke er 

noen hemmelighet at sanitetskvinnene 

har Jamie Oliver og hans 

lignende prosjekt i London som 

forbilde. De drømmer om å få den 

kjente kokken til Trondheim. Og 

hvem vet, kanskje går drømmen i 

oppfyllelse? Sanitetskvinnene får 

til det meste, som kjent, tross høy 

gjennomsnittsalder! 

Utfordrene kombinasjon 

Når T.S.F. har valgt å gå inn i 

Stolt, er det fordi man har stor 

tro på prosjektet. Det er inngått 

avtaler med Stavne Gård og Kriminalomsorg 

i Frihet om arbeidstreningsplasser. 

– Vi må nok i større grad være 

mer tilstede enn de forrige eierne, 

tror Mari. Det er et stort ansvar 

å være daglig leder for en slik 

bedrift. Men med en stødig styreleder 

på plass, finansanalytiker 

Kjell Fordal, ser de svært optimistisk 

på framtida. 

Gjestene strømmer til, og midt 

i det hele er en glad, men sliten 

daglig leder May Anita Sveine. 

Hun er sosionom av utdanning, 

men kaster seg likevel på kafébøl-

ng av Stolt Kaffebar 

gen med krum nakke. Målene til Sveine og sanitetskvinnene 

er klare. 

– Vi skal være en god kaffebar, samtidig som vi skal 

være en arbeidstreningsplass. Å kombinere dette kan 

være en utfordring. Men det er også det som gjør 

Stolt litt annerledes. Her skal mennesker få lov å prøve 

seg. De skal kunne komme tilbake til arbeidslivet. 

Det betyr at det kan gå litt opp og ned, sier Sveine 

Mari Nordstrand sitter i styret til Kafé Stolt 

og er glad over at arbeidstreningstilbudet 

opprettholdes. Det skal være lov for mennesker 

å prøve seg og komme tilbake til arbeidslivet. 

annonse 


Stor & sterk 

Overvekt blant barn og ungdom er et økende problem. I Oslo er 21 prosent av åtte- og 

12-åringer overvektige. 

AV MAGNHILD L. POLLESTAD 

KOLSGAARD, KLINISK ERNæRINGS- 

FySIOLOG, uuS 

Seksjon for sosialpediatri ved Ullevål 

universitetssykehus (UUS) startet i 2004 

det kliniske prosjektet Stor & Sterk, 

som er en utprøving av et behandlingstilbud 

for overvektige barn og ungdom. 

Prosjektet har vært støttet av Extramidler 

fra Helse- og rehabilitering via Norske 

Kvinners Sanitetsforening fra 2005 

til og med 2008. 

Stor & Sterk har etablert et helhetlig 

behandlingstilbud for unge overvektige 

(3-18 år) og deres familier, i et samarbeid 

mellom UUS og førstelinjetjenesten. 

Komplikasjoner til overvekt, som 

Artikkelforfatteren, Magnhild L. 

Pollestad Kolsgaard. (foto: privat) 


behandling av overvektige b 

utvikling av nedsatt insulinfølsomhet, 

diabetes type 2, høyt blodtrykk, etc. blir 

fulgt opp på lik linje med vekt- og høydeutviklingen. 

Vi følger også endringer 

i kondisjon og lungefunksjon, og har 

også begynt å bruke skjema for å måle 

livskvalitet. 

Omfatter hele familen 

Det jobbes ut fra et langsiktig perspektiv 

om at barna skal sikres normal vekst 

og utvikling, og at man skal forebygge 

overvektsrelaterte plager senere i livet. 

Det gis både kost- og aktivitetsråd til 

deltagerne. Vi ønsker at hele familien 

skal være med på å legge om livsstilen, 

med fokus på at omleggingen skal skje 

av helsemessige årsaker, og ikke fordi 

barnet er overvektig. Målet er at barnet 

”skal vokse seg slankere”. Å redusere 

vekten er likevel aktuelt i enkelte tilfeller. 

De foreløpige resultatene fra Stor & 

Sterk tyder på at rundt 70 prosent av 

pasientene som har vært gjennom ettårskontrollen 

har redusert sin overvekt. 

Det er så langt ikke sett på endringer 

av andre forhold, slik som for eksempel 

eventuell bedring av ulike blodprøver, 

men dette vil være tema for ett av de 

fire forskningsprosjektene knyttet til 

Stor & Sterk. 

Lang ventetid 

Det er nå ca 500 pasienter som har, eller 

har hatt oppfølging i prosjektet, og ca 

60 pasienter som står på venteliste. Pasienttilstrømmningen 

er stor, og ventetiden 

på behandling er lang (3-6 mnd). 

Over halvparten av pasientene i Stor & 

Sterk er innvandrere fra ikke-vestlige 

land eller etterkommere av disse. Mange 

av pasientene har metabolske komplikasjoner 

i tillegg til sin overvekt. Vi 

har i en nylig publisert studie vist at en 

større andel av barna og ungdommene 

med pakistansk, tyrkisk og tamilsk bakgrunn 

har metabolsk syndrom, det vil 

si en opphopning av risikofaktorer for 

utvikling av Diabetes type 2 og hjerte- 

og karsykdommer. Dette kan tyde på at 

disse etniske gruppene er mer sensitive 

for overvekt, og trenger forebygging og 

behandling på et tidligere tidspunkt, 

enn etnisk norske barn og ungdom. 

Oppfølging av helsesøster 

Utvikling av samarbeidet mellom primærhelsetjenesten 

og sykehuset er 

grunnleggende i prosjektet, fordi behandling 

av overvekt krever en tett oppfølging 

over flere år. Behandlingen bør 

derfor skje lett tilgjengelig, i pasientens 

og familiens nærmiljø. Helsestasjonene/ 

skolehelsetjenesten har et godt nettverk 

og høy kompetanse innen forebyggende 

helsearbeid. De fleste av barna som er 

inkludert i prosjektet får oppfølging hos 

helsesøster. Tilbakemeldingene vi får 

tyder på at de fleste barn og foreldre er 

positive til den jevnlige kontakten, og 

vi erfarer gang på gang at vi er helt avhengig 

av et godt samarbeid med helsesøstrene 

for å få til et godt behandlingstilbud 

til denne pasientgruppen. Helsesøstrene 

er viktige støttespillere og er 

med på å motivere pasientene og famili

Stor og sterk har et langsiktig perspektiv 

for å redusere overvekt blant barn og unge, og 

prosjektet er så langt en suksess. 

(Illustrasjonsfoto: Luth) 

arn og unge 

ene til å delta på de ulike tilbudene vi arrangerer. 

En evaluering blant helsesøstrene viste 

at de synes det er meget nyttig å samarbeide 

med prosjektet, og at informasjonsutvekslingen 

mellom sykehus og førstelinjetjeneste 

fungerer bra. Men evalueringen viste også 

at over halvparten av helsesøstrene sier de 

ikke har nok tid eller ressurser på skole/helsestasjon 

til å følge opp barna i så stor grad 

som det er behov for. 

Alna og Nordstrand 

I løpet av årene Stor & Sterk har pågått har 

vi både hatt tilbud om matlagingskurs og 

ulike treningstilbud, blant annet ved Norges 

Idrettshøgskole. Etter tilbakemelding fra 

brukerne har vi jobbet for å få til en desentralisering 

av tilbudene. Alna og Søndre 

Nordstrand er valgt ut som særskilte satsingsbydeler. 

Disse to bydelene er valgt fordi 

mange av barna i Stor & Sterk kommer 

derfra. Dette underprosjektet er et samarbeid 

mellom Stor & Sterk, Oslo Idrettskrets, 

Norges Diabetesforbund, Landsforeningen 

for hjerte- og lungesyke (LHL), 

Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norske 

Kvinners Sanitetsforening og bydelene Alna 

og Søndre Nordstrand. Prosjektet har blant 

annet mottatt støtte fra Norske Kvinners 

Sanitetsforening. 

På bakgrunn av de positive tilbakemeldingene 

fra brukerne ønsker vi å videreføre tilbudet 

vi har i Alna og Søndre Nordstrand, 

og utvide det til å gjelde også andre bydeler. 

På sikt vil det være ønskelig å få treningstilbudet 

knyttet opp til et eksisterende idrettslag 

eller danne et eget idrettslag 

nr. nr. 1 5 - - 2009 2008 11 

11

NeI til tvangsekteskap 

Ja til integrering 

Tittelen er stikkord på to sentrale temaer i det samarbeidet som er etablert mellom Norske 

Kvinners Sanitetsforening og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, skriver Afshan Rehman. 

I løpet av 2008 etablerte Norske 

Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) et 

samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 

(IMDi). Nøkkelord i 

samarbeidet var tvangsekteskap, Styrt 

Engasjert SAMtale (SESAM) og integrering 

av flyktninger. I fjor fikk N.K.S. 2,1 

millioner kroner til dette arbeidet. Vi så 

dette som en stor tillitserklæring - og vi 

har levd opp til forventningene og gjennomført 

det vi sa vi skulle gjøre. 

Tvangsekteskap 

Tvangsekteskap og arrangert ekteskap 

er ikke det samme. Tvangsekteskap er 

ikke en del av en kultur eller en religion. 

Men hva er egentlig tvangsekteskap? 


Begrepet er kjent for de fleste, men hva 

det innebærer er forholdsvis uklart for 

mange. Denne uvissheten har vi forsøkt 

å gjøre noe med. 

I juli 2008 fikk altså N.K.S. tildelt 2,1 

millioner kroner av regjeringens satsing 

mot tvangsekteskap. Vårt forebyggende 

arbeid skulle utføres i løpet av budsjettåret 

2008, og vi hadde da i underkant 

av seks måneder å gjennomføre prosjektet 

på. At fristen var så kort var en stor 

utfordring, men sanitetskvinnene var 

ikke vonde å be. 

Det er avholdt fellesseminar om tvangsekteskap 

for samtlige kvinnehelsekon- 

Antoinette Botti fra Pan-African Women´s Association (PAWA) 

kurser ledere for SESAM-gruppene (Foto: Ole Skau-jakobsen) 

takter. Her var det innslag fra blant 

annet IMDi og Krisesenteret i Follo, 

som er erfarne foredragsholdere på 

temaet. Seminaret hadde til hensikt å 

heve kompetansen til kvinnehelsekontaktene, 

og ble i etterkant evaluert til å 

være nyttig og informativt. Så ble det 

i løpet av høsten 2008 avholdt temamøter 

i 17 fylker om samlivsformer 

og tvangsekteskap. Antallet oppmøtte 

varierte, men i for eksempel Nordland 

var sanitetskvinnene så engasjerte at 

de ønsket flere møter i sitt langstrakte 

fylke. Innleggene under temamøtene ble 

holdt av minoritetsrådgivere fra IMDi, 

og dette banet vei for konstruktive og 

nyttige diskusjoner. 

Den 9. desember arrangerte N.K.S. en 

jentekonferanse for 220 9-klassinger fra 

Oslo-skoler med et flertall av ungdommer 

med minoritetsbakgrunn. Det var 

lagt opp til en annerledes skoledag for 

jentene med temaet Våg å velge, våg å 

være. Dagen bestod av forskjellige moduler 

som alle hadde som mål å bedre 

jentenes selvtillit. Inspirator Mia Börjesson, 

sanger Haddy N’Jie og MIRAsenteret 

skapte sterke inntrykk og gode 

diskusjoner rundt selvtillit, jenteidentitet 

og tvangsekteskap. Konferansen fikk 

svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne 

- og positiv omtale i blant annet 

Aftenposten. 

N.K.S. har søkt om en videreføring av 

prosjektet med arbeid mot tvangsekteskap. 

Vi ønsker å fortsette med temamøter 

om tvangsekteskap i alle fylker, i

tillegg til å avholde flere jentekonferanser 

rundt om i landet i 2009. 

SESAM – lukk deg opp! 

SESAM – Styrt Engasjert SAMtale – 

møteplass for kvinner fra hele verden i 

regi av N.K.S., er en virkningsfull metode 

for integrering av kvinner. Prosjektet 

har åpnet mange muligheter for etablering 

av flerkulturelle sosiale nettverk, og 

ikke minst er det skapt en god arena for 

å praktisere norsk språk. 

SESAM har hatt en god utvikling siden 

oppstarten i 2007. Åtte grupper er etablert 

rundt om i landet og interessen for 

å starte flere grupper øker stadig. Det 

ble i 2008 søkt om midler fra IMDi for 

utarbeidelse av SESAM- hefter. Heftene 

blir brukt aktivt i gruppene og i opplæringen 

av gruppeledere for prosjektet. 

Vi fikk innvilget 150.000 kr fra IMDi til 

dette arbeidet. Heftet ble utviklet i samarbeid 

med innvandrerorganisasjoner 

og deltakere fra SESAM-gruppen i Oslo. 

Heftet bygger på det vi kom frem til at 

kvinner fra hele verden har interesse, og 

behov for å snakke med hverandre om 

- temaer som eventyr og fabler, kjerringråd, 

barn, mat og kosthold og mye mer. 

Ett av temaene som ble innført i heftet 

var også bryllup og samlivsformer – 

blant annet for å frembringe diskusjoner 

om tvangsekteskap. 

Integrering av flyktninger 

- ny satsning? 

I oktober 2008 innvilget IMDi en 

søknad om utarbeidelse av prosjektbeskrivelse 

om hva vi kan bidra med i 

integreringen av kvinnelige flyktninger. 

Prosjektet baserer seg på at vi inviterer 

flyktningene til å bli en del av sanitetsforeningene. 

De vil være sammen med 

lokale sanitetskvinner i det arbeidet som 

blir utført lokalt, i tillegg til at de vil 

delta på fylkesmøter om tvangsekteskap 

og kvinnehelse og i SESAM. Etablering 

av nye SESAM-grupper vil blant annet 

være basert på hvor flyktningsprosjektet 

kan gjennomføres. Sanitetskvinner vil 

fungere som ’faddere’ for flyktningekvinner 

og veilede i dagligdagse gjøremål. 

Vi håper prosjektet vil gi flyktningekvinner 

bedre tilhørighet og gjøre 

dem mer aktive i samfunnet – begge 

deler viktige forutsetninger for vellykket 

integrering. 

Ved oppstarten av prosjektet planlegger 

vi et sentralt informasjonsseminar om 

FaKTa 

Tvangsekteskap i strid med norsk lov 

unge mennesker 

skal ikke tvinges 

inn i ekteskap 

(Illustrasjonsfoto: 

Luth) 

arbeid med flyktninger og en introduksjon 

av bakgrunnen til de største flyktningegruppene 

for sanitetskvinner som 

deltar i prosjektet. I tillegg vil vi holde 

lokale seminarer for å lage en møteplass 

for sanitetskvinner og flyktninger. 

Vi sendte på nyåret 2009 en søknad til 

IMDi om støtte til dette prosjektet og 

venter i skrivende stund spent på svar. 

Vi vil komme tilbake til den videre 

fremdriften i et seinere nummer av Fredrikke. 

Samarbeidet med IMDi har gitt N.K.S. 

viktig erfaring innenfor en ny arena. Vi 

har hevet vår kompetanse på et nytt felt 

og vil bruke dette aktivt i vårt videre 

arbeid. Vi gleder oss til å videreføre de 

vellykkede prosjektene og ser frem til å 

fortsette samarbeidet med Integrerings- 

og mangfoldsdirektoratet. 

Tvangsekteskap er en del av et større problemfelt relatert til autoritær oppdragelse, 

kontroll og vold. Arrangerte ekteskap er i seg selv ikke forbudt, men bruk av psykisk 

eller fysisk tvang for å få den ene eller begge parter til å inngå ekteskap mot sin 

vilje, er i strid med både norsk lov og internasjonale konvensjoner. I perioden 2005- 

2006 var barnevernet i befatning med 63 barn i saker om tvangsekteskap. Saker 

knyttet til autoritær oppdragelse og kontroll av jenters seksualitet talte i samme 

periode 276 barn. Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) registrerte 64 

”krisesaker”. Hjelpetelefonen hadde 172 konkrete henvendelser. Kompetanseteam 

mot tvangsekteskap registrerte 114 saker. Det store flertallet saker omhandlet unge 

kvinner. Mellom 67 og 90 prosent av personene var mellom 15 og 25 år. 


14 nr. 1 - 2009

Enkelte barn har store 

problemer både med å tygge 

og svelge. Selv en appelsinbåt 

kan by på utfordringer. 

TEKST: INGEBORG WIESE 

FOTO: CHRISTOPHER OLSØN 

Når små barn 

ikke vil spise 

Måltider og mat er vanskelig for mange barn med sammensatte funksjonsnedsettelser. 

Enten de ikke vil, eller ikke kan spise, blir barnets manglende ernæring lett et mareritt 

for foreldrene. En liten brødskive kan det ta timer å få i seg. 

I Gartnerveien barnehage og habilitering, 

som eies og drives av Østre Bærum 

Sanitetsforening, leker barna seg 

til gode matvaner. Her finnes bamser 

og dukker som er noe helt for seg selv. 

Men slangene som dingler ut fra de 

bløte tøymagene er lett gjenkjennelige 

for barna. Mange av dem har selv blitt 

sondefôret i kortere eller lengre perioder. 

Det lille bordet er dekket med små 

glass og tallerkener. På menyen står det 

rosiner og vann. ”En til meg, og en til 

dukken”. Slik leker barna seg gjennom 

dukkemåltidet, som en forberedelse og 

motivasjon til det måltidet de selv snart 

skal innta. 

Leke, lukte, smake 

Alle barna i Gartnerveien barnehage har 

spesielle behov, men ikke alle har problemer 

med å få i seg mat. På grunn av 

den spisskompetansen personalet etter 

hvert har opparbeidet seg rundt spise- 

og ernæringsvansker, er det imidlertid 

dannet nettverksgrupper som gjør at 

barn fra andre barnehager i Bærum kan 

komme på månedlige besøk. Her får de 

trening og motivasjon til å gjennomføre 

et måltid. Da er det gjerne noe ekstra 

godt på menyen. 

– Jeg kan mye om barn med sammensatte 

vansker, men hadde ingen erfaring 

med spiseproblemer hos barn. Jeg har 

lært mye om den praktiske tilretteleggingen 

for å få til et godt måltid, men 

det finnes veldig lite litteratur og lite 

metode rundt dette problemet. Det burde 

opplagt vært forsket mer, sier Marit 

Dalset, som er på besøk med ”sitt” barn 

denne formiddagen. 

4-åringen hun har med seg er prematur- 

født, og har problemer med blant annet 

å tygge og svelge. I Gartnerveien får 

hun, i tillegg til å leke, også smake, lukte 

og kjenne på mat som de senere skal 

spise. Når hun samtidig ser at de andre 

barna gjerne prøvesmaker forsiktig, 

ja, så vil hun også det. Slik motiverer 

barna hverandre. 

Ro over måltidene 

– Det er godt for henne å være her, med 

barn som har de samme problemene 

som henne og med kyndige fagfolk 

rundt seg. I en presset barnehagesituasjon 

kan det tære på tålmodigheten 

når barn ikke får i seg den maten de 

trenger for å holde seg aktive. Og barn 

får jo gjerne tre måltider i løpet av en 

barnehagedag, sier Dalset, som er glad 

for den roen et måltid i Gartnerveien 

er preget av. I tillegg til det månedlige 

besøket i Gartnerveien barnehage har 


de dannet en såkalt lunsjgruppe i barnehagen 

hvor Dalset arbeider. Da kan 

”hennes” barn be med seg en gjest, som 

vil si et annet barn, og de lager noe godt 

sammen uavhengig av resten av barnehagens 

daglige rutiner. 

På grunn av sammensatte vansker faller 

hun lett utenfor, og er lite utholdende i 

fysisk lek. Men lunsjgruppen gir henne 

status blant de andre barna, for alle vil 

gjerne få æren av å være hennes gjest en 

gang i blant. 

Veileder andre barnehager 

Det er over fire år siden Gartnerveien 

barnehage og habilitering første gang 

fikk midler fra Norske Kvinners Sanitetsforening 

for å arbeide med spiseproblemer 

hos barn. Prosjektet skulle 

munne ut i undervisningsmateriell rundt 

temaet ”spiseproblemer og kommunikasjonsproblemer 

hos små barn med 

funksjonsnedsettelser”. 


I Gartnerveien barnehage og habilitering har man over lang tid bygget opp 

kompetanse for å hjelpe barn med problemer i forhold til å spise. 

– Personalet satt på mye verdifull kompetanse 

og erfaring som vi mente det 

var viktig å dele med andre. Første del 

av prosjektet gikk ut på å kartlegge alle 

sidene ved spiseproblemer hos barn. Nå 

arbeider vi med hvordan vi kan dele vår 

kunnskap, blant annet ved å gi veiledning 

til ansatte i andre barnehager. Vi 

legger vekt på at alle ansatte skal få 

mulighet til å videreutvikle seg, også 

assistentene, understreker hun. 

Prosjektpengene de har fått fra Norske 

Kvinners Sanitetsforening de siste par 

årene har først og fremst bidratt til å 

øke personalgruppens kompetanse på 

veiledning, slik at de står bedre rustet til 

å dele sin kompetanse med andre. 

Frikjøp av personalet 

– Vi har lang erfaring som barnehage 

for barn med spesielle behov og opplever 

svært mange henvendelser utenfra, 

både fra foreldre og barns nære hjelpe- 

re. Vi er svært takknemlige for at N.K.S 

så vårt behov, og den økonomiske støtten 

er uvurderlig for vårt videre arbeid 

med prosjektet ”Et godt måltid for 

flere”, forteller Grønli Hansen, og legger 

til at midlene stort sett går til frikjøp 

av fast personale. 

Det kan være mange grunner til at barn 

har problemer med å få i seg mat, men 

felles for mange av disse barna er at 

de har blitt matet mye. Noen har hatt 

lange sykehusopphold bak seg, og er 

av den grunn blitt ”små spisevegrere”. 

Andre kan ha hatt sykdommer som 

har gjort det umulig å spise på normal 

måte, og de må derfor begynne helt på 

nytt. Et av målene med ”Et godt måltid 

for flere” er derfor å gi barnet tilbake 

kontrollen over egen spising. Det er 

viktig at spisevanene er gode og at de er 

mest mulig selvhjulpne når tiden er inne 

til å begynne på skolen, enten det blir 

normalskole eller spesialskole. Nettopp

fordi spising er så grunnleggende i løpet 

av en dag, har det vært viktig å tenke 

tverrfaglig i forhold til barna i Gartnerveien. 

Ulike funksjonsnedsettelser 

kan gjøre det vanskelig bare å sitte godt 

rundt et bord, i tillegg til problemer med 

å få i seg maten. Fysio- og ergoterapeuter 

kan hjelpe til slik at den fysiske belastningen 

ikke blir større en nødvendig. 

Lett å ty til passive løsninger 

– Vi erfarer at rundt temaer som måltid, 

mat og ernæring dekkes så å si alle utviklingsområder 

hos barn. De utvikler 

for eksempel sosiale ferdigheter rundt 

bordet, de opplever gleden ved å mestre 

å spise selv og de lærer å kommunisere 

bedre når de er samlet til et måltid, 

forklarer prosjektleder Karine Grønli 

Hansen. 

Erfaringene så langt har vist at mat, 

måltider og spising ikke kan ses isolert 

fra resten av et barns fungering, og at 

det derfor har vært viktig å ha en bred 

tilnærming. Barnets muligheter til å 

kommunisere med sine nærmeste er en 

annonse 

annonse 

helt sentral del av ethvert måltid, og kan 

være avgjørende for hvor mye og hva 

barnet får i seg av mat. 

– Dette er så viktig at vi gjerne snakker 

om spise- og kommunikasjonsvansker 

hos barn. Vi møter stort sett familier i 

krise, fordi de har fått et barn med nedsatt 

funksjonsevne. For foreldrene har 

det vært livsviktig å få mat i den lille, 

og man søker lett til passive løsninger 

for å få næring i barnet, for eksempel 

gjennom en sonde til magen. Det er helt 

forståelig, særlig når hvert gram er viktig. 

Når barna kommer til oss rundt ett 

års alder, ser vi ofte at de utvikler seg 

bra på nesten alle områder, men at de 

trenger hjelp for å lære seg å spise og få 

gode matvaner, sier Heidi Sørensen, som 

er daglig leder både for barnehageavdelingen 

og det oppsøkende habiliteringsteamet, 

som består av fire personer. 

Overlevd alle reformer 

Hun mener at mens det er skrevet veldig 

mye faglitteratur om ernæring, er det 

skrevet tilsvarende lite om metodikk – 

om hva du faktisk gjør for å få et barn 

til å spise. 

Gartnerveien barnehage har eksistert i 

mer enn 40 år, og har bestått trass i alle 

reformene de siste tiårene. 

Vi er veldig glad for å ha fått denne muligheten 

til å utvikle spisekompetanse på 

høyt nivå. Vi ønsker å være reelle støttespillere 

for foreldre. De må forholde 

seg til at de har fått et annerledes barn, 

og for noen også en vond usikkerhet 

om hvorvidt barnet får muligheten til å 

vokse opp. Som spesialinstitusjon mener 

jeg at vi har et spesielt ansvar fordi vi 

har muligheten til å gå dypt ned i et fagfelt. 

Det er så få slike institusjoner som 

oss igjen, sier Heidi Sørensen 

annonse 


KLØVeRINSTITUSJON 

Østbytunet: 

Relasjonsbasert miljøterapi er betegnelsen 

daglig leder Rolf Lein ved Østbytunet 

bruker når han skal forklare behandlingsformen 

som gis til de 22 barna 

institusjonen har plass til. 

– Vi forsøker å gjøre oss betydningsfulle 

for barna. Ofte har disse barna livserfaringer 

som gjør dem skeptiske til å 

bygge relasjoner, sier Lein. 

Østbytunet behandlingssenter ligger i 

Lørenskog kommune i Akershus, om 

lag 15 kilometer nordøst for Oslo. 

Utvidelse i 2002 

Det var Akershus fylkeskommune som 


Lekestativ og stor sandkasse viser at Østbytunet behandlingssenter tidlig 

la vekt på fysiske aktiviteter. Bildet er fra 1980-tallet. 

40 år i barnepsykiatriens 

Da det ble tatt i bruk til skolestart i 1969, representerte det på mange måter noe nytt innenfor 

barnepsykiatrisk behandling her til lands. I dag, 40 år seinere, er Østbytunet behandlingssenter 

fortsatt en moderne institusjon. 

i sin tid tok initiativet til å etablere Øsbytunet, 

men idéen ble raskt adoptert 

av Norske Kvinners Sanitetsforening i 

Akershus. Opprinnelig så man for seg 

at det burde etableres tilsvarende barnepsykiatriske 

behandlingshjem i alle 

fylker, men den ambisjonen måtte man 

gå bort fra. 

Da Østbytunet åpnet, var det plass til 

12 barn i to avdelinger, samt åtte dagplasser. 

De siste ble forholdsvis raskt 

redusert til fire. Etter den tid er det bygget 

opp en familie- og nettverksenhet, 

og i 2002 åpnet man en tredje avdeling 

med døgnplasser, kalt Eplehagen. I dag 

er det dermed 22 barn, hvorav fire med 

dagplass, som til enhver tid oppholder 

seg på behandlingssenteret. 

I utgangspunket er tilbudet ment for 

barn i alderen sju til 12 år, men Lein 

sier man ser litt romslig på 12-års grensen. 

– Noen av disse barna er litt for små til 

å komme inn under ungdomspsykiatrien, 

der de eldste er 18 år, sier han. 

Driftsavtale med Helse sør-øst 

Mens man tidligere hadde en driftsavtale 

med Akershus fylkeskommune, er 

det i dag Helse sør-øst som har overtatt

finansieringen. Driften sikres gjennom 

en rammebevilgning. Dessuten får senteret 

en del gaver fra sanitetsforeningene 

i Akershus, og disse pengene blir i 

sin helhet brukt til aktiviteter og aktivitetsutstyr 

til barna, forteller Lein. 

Det fullstendige navnet til senteret er 

N.K.S. Østbytunet behandlingssenter 

A.S. Det siste betyr at institusjonen er 

blitt et aksjeselskap. 

– Får dette noen konsekvenser for driften? 

– Det er ikke noe som tilsier det. Vi ble 

aksjeselskap i 2008, slik mange private 

organisasjoner har valgt å organisere 

underliggende virksomheter. Dette gir 

litt større juridisk og økonomisk trygghet 

for daglig leder og styret, men Østbytunet 

er organisert som et aksjeselskap 

der alle eventuelle overskudd blir 

pløyd tilbake til virksomheten. Det er 

altså ingen som skal hente ut noe utbytte 

fra senteret. Alle aksjene eies dessuten 

tjeneste 

av sanitetskvinnene i Akershus, og det 

står i statuttene at aksjene ikke kan 

omsettes, forklarer Lein. 

Selvstendig faglig enhet 

– Hva med det faglige? 

– For flere år siden hadde Lillestrømklinikken 

det faglige ansvaret for 

Østbytunet, men i dag er vi en selvstendig 

faglig enhet. 

– Dekker Østbytunet behovet for behandlingshjemplasser 

i regionen? 

– Spørsmålet er ikke helt enkelt å svare 

på fordi vi nok dekker behovet i forhold 

til søkermassen. Men fordi vi er i 

en løpende dialog med de polikliniske 

barnepsykiatriske klinikkene, og disse 

gjerne ringer på forhånd og spør når 

det blir ledig plass, får vi få søknader 

som kommer bardust på, sier Lein. 

Han legger til at det dessuten bør være 

en forholdsvis høy terskel for å gi barn 

døgnbehandling ettersom det er et alvorlig 

tiltak å fjerne dem fra hjemmet. 

– Men jeg vil ikke utelukke at det kunne 

vært behov for å gi dette tilbudet til 

flere barn. Nå er det imidlertid et utvalg 

i arbeid med å se på hele det barnepsykiatriske 

tilbudet i Stor-Oslo-regionen. 

Og selv om ikke noe ennå er avklart, 

tror jeg det primært er behov for dagplasser. 

– Så hvor lang ventetid er det for å få 

døgnplass ved Østbytunet? 

– Ventetida varierer veldig, men fra en 

måned til et halvt år. Nå skal selvfølgelig 

ikke barn måtte stå på venteliste 

over lang tid, så har vi ikke ledig plass 

innen seks måneder, må man sette i 

gang noe annet. 

Ønsker seg stall 

– Og hvor lenge er barna i gjennomsnitt 

til behandling hos dere? 

– To år. Og da er det noen barn som 

overnatter en eller to netter i uka, mens 

andre er her i fem døgn. Behandlingen 

er veldig individuelt tilrettelagt. Vi har 

dessuten en egen skole ved senteret 

slik at også den siden ved oppholdet 

blir ivaretatt. Østbytunet er i hovedsak 

ment å være et tilbud til barn som på 

grunn av sin væremåte er kommet “på 

kant med” egen skole og nærmiljø, som 

trenger sosial erfaring og trening, har 

liten tro på seg selv, med svakt selvverd 

og negativt selvbilde. Også barn som er 

sinte og utagerende, og med mangel på 

selvkontroll, er det plass til ved senteret. 

Rolf Lein har selv vært ansatt på Østbytunet 

siden 1985. 

– Hva er de største endringene som har 

skjedd i din tid ved institusjonen? 

– Det er etableringen av Eplehagen og 

den nye famile-enheten. Men ellers har 

det skjedd en faglig utvikling som det 

har vært spennende å være med på. I 

dag har vi en løpende dialog med poliklinikkene, 

også om det faglige, for 

hvert enkelt barn. 

– Foreligger det planer om utvidelser 

eller forandringer av tilbudet i de nærmeste 

årene? 

– Foreløpig er ingen ting bestemt, men 

det er ikke usannsynlig at det vil skje en 

utvidelse av tilbudet på familie-enheten. 

Personlig synes jeg det hadde vært spennende 

å etablere en stall slik at vi kunne 

bruke hester i behandlingen, men det er 

dessverre ingen tegn til at helsemyndighetene 

vil finansiere et slikt tilbud foreløpig, 

avslutter Rolf Lein 

Avdeling Eplehagen som ble åpnet i 2003. 



annonse


Banebrytende kunnskapsf 

til unge 

På Barne- og ungdomsklinikken ved Akershus Universitetssykehus (Ahus) blir de tradisjonelle 

brosjyrene og informasjonsarkene til publikum supplert med interaktive nettsider for 

de ulike aldersgruppene. Når en ser hvor elegant det kan gjøres, er det merkelig at ikke 

flere sykehus er kommet på samme idéen. 

22 


Nye Ahus har fått mye ros for innovativ 

satsing på ny teknologi, men også 

pepper for systemer som ikke fungerer. 

De internettbaserte informasjonssidene, 

som er utviklet ved Barne- og 

ungdomsklinikken for pasienter 

og pårørende, virker 

imidlertid å være godt 

gjennomtenkt. Og 

enda bedre vil 

de bli når 

prosjektperioden 

er over 

ved utgangen 

av 

året, og sidene har fått sin endelige 

utforming. 

Forankret i ledelsen 

Det var assisterende klinikksjef Kirsten 

Haugland som fikk satt i gang prosjektet. 

Det er fullfinansiert av Helse 

og Rehabilitering, etter at Norske 

Kvinners Sanitetsforening søkte om 

midler på vegne av prosjektet. 

– Hva var det som gjorde at nettopp du 

tente på ideen om slike hjemmesider? 

– Etter mange års erfaring med barn 

og unge på sykehus, har jeg vært opptatt 

av hvordan vi informerer barn. 

I prosessen med det nye sykehuset, der 

alt skulle være nytt og moderne, så jeg 

også mulighetene som lå i denne infor-

ormidling 

pasienter 

masjonsformidlingen. Særlig fordi det 

finnes en pasient-terminal ved hver seng. 

Vi vet også at barn er flinke brukere av 

data. 

– Når barn og unge får informasjon om 

hva som skal skje på sykehuset, blir de 

tryggere. Et interaktivt tilbud som dette 

gjør at barn og unge selv kan velge når 

de ønsker å bli informert, og hvor mye 

informasjon de ønsker å få av gangen. 

De kan også repetere ting de synes er 

vanskelig, noe som ikke er like lett 

dersom all informasjonen kun skal gis 

på sykehuset. Siden er også ment som 

en hjelp til bedre å kunne bearbeide en 

innleggelse i etterkant, sier Haugland. 

Hun mener det er helt avgjørende for 

å få et vellykket resultat at prosjektet 

er forankret i ledelsen. Dermed blir det 

også et lederansvar å få prosjektet vel i 

havn. 

Mange involvert 

Kariann Bakstad har vært prosjektleder 

siden starten. Hun forteller at det 

har vært mange på klinikken som har 

bidratt til resultatet så langt. For eksempel 

har hver yrkesgruppe som kommer 

i kontakt med de unge pasientene, selv 

skrevet om hvilke oppgaver de har. Når 

det gjelder beskrivelsene av kroppen, er 

disse gjort av barneleger ved klinikken, 

mens beskrivelsene av de ulike undersøkelsene, 

er forfattet av to pediatriske 

sykepleiere. 

– Det siste bygger på en papirbasert 

informasjonsperm som er brukt på 

avdelingene for å forklare barna og 

ungdommene hva som skal skje med 

dem, og hvorfor de må gå gjennom de 

forskjellige undersøkelsene. 

– Det kan ofte oppleves som skremmende 

for barn og unge å bli lagt inn 

på sykehus. For mange vil et sykehusopphold, 

med alt hva det innebærer 

av undersøkelser og behandling, også 

medføre en del ubehag, og enkelte 

ganger også smerter. Jo bedre barna er 

forberedt på hva som skal skje, desto 

bedre takler de disse opplevelsene. Også 

for å bearbeide opplevelsene i etterkant 

er det viktig med relevant informasjon, 

sier Bakstad. 

Trolig først i Norge 

Hun forteller at det ble brukt en del 

tid på å lete på nettet for å finne tips og 


ideer 

for hvordan 

disse sidene 

kunne lages, 

men at det ikke var mye 

hjelp å hente der. 

– Ved Rigshospitalet i København og 

ved et par engelske sykehus fant vi noen 

interaktive hjemmesider der man spesielt 

henvendte seg til barn og unge. Men 

vi har ikke greid å finne noe tilsvarende 

i Norge. 

På sidene finner man informasjon om 

yrkesgruppene som jobber på klinikken, 

og hva disse gjør. Man kan klikke 

seg inn på ulike organer i kroppen og få 

en beskrivelse av disse. Det er informasjon 

om undersøkelser og prosedyrer, 

og en egen seksjon med informasjon til 

pårørende. Nesten alt er skrevet spesielt 

for aldersgruppene 0-5 år, 6-12 år og 

13-18 år. Og med forklarende bilder til 

hvert oppslag. 

Oversettelse til tre språk 

– Hva gjenstår før dere kan si at 

prosjektet er i havn? 

– Vi arbeider nå med å få på plass et 

interaktivt 1.hjelpskurs. Dette skal være 

ferdig til sommeren. Dessuten ønsker vi 

å lage en interaktiv modell av sykehuset 

der barna kan gå gjennom korridorene 

og åpne de forskjellige dørene for å se 

hva som foregår innenfor. I tillegg skal 

alt oversettes til tre språk. Når det gjelder 

det siste, bruker vi statistikken fra 

tolketjenesten ved sykehuset for å finne 

ut hvilke fremmedspråk det er størst 

behov for, forteller Bakstad. 

At mange bruker internett for å lete 

opp informasjon om sykdom og helse, 

er godt dokumentert. Det er derfor 

nærliggende å tro at dette også gjelder 

for barn og unge. 


– Under arbeidet med disse 

hjemmesidene har vi virkelig 

fått øynene opp for hvor mye 

feilaktig informasjon som ligger 

på nettet, og hvor lite oppdatert 

en del nettsteder er når det gjelder ny 

forskning, og nye behandlingsformer, 

sier Bakstad. Også av den grunn er det 

behov for hjemmesider som disse, der 

all informasjon er kvalitetssikret. 

Høringsrunde på barneskole 

Prosjektgruppen som har jobbet med 

hjemmesidene har hatt deltakere fra 

alle de fem avdelingene ved Barne- og 

ungdomsklinikken. Dessuten har sykehusets 

it-avdeling vært involvert. Det 

samme har kommunikasjonsavdelingen. 

I styringsgruppa for prosjektet har også 

N.K.S. hatt en representant. 

– Vi skal i løpet av året gjennomføre 

en høringsrunde på en barneskole. Der 

skal en elev fra hvert årskull gi oss tilbakemelding 

på hjemmesidene. Reaksjonene 

så langt er imidlertid bare positive. 

– Hva har dere gjort for å markedsføre 

disse sidene? 

Det ble sendt ut en pressemelding i 

forbindelse med lanseringen, og vi har 

noen planer for hva vi skal gjøre videre. 

Vi ønsker imidlertid å bli helt ferdig 

med utformingen før vi går aktivt ut til 

publikum. 

– Ja, for dette er ikke noe som er forbeholdt 

pasientene ved Ahus? 

– Absolutt ikke. Selv om mye av informasjonen 

går på Barne- og ungdomsklinikken 

ved Ahus spesielt, er det også 

mye som gjelder generelt. Målet vårt er 

helt klart å nå flest mulig av dem som 

søker denne typen informasjon, uansett 

hvor de bor i landet, sier Bakstad 

Adressen til hjemmesiden er; 

www.ahus.no/buk

annonse 


Portrettet: 

pOrTreTTeT 

Filantropen 

som ikke vil drive veldedighet 

Verken kommunister, gamle fordommer, kranglete politikere eller innpåslitne menn har kunnet 

stoppe Ingrid Stange (54) hittil. Nå står hun på barnas side, sammen med Sanitetskvinnene. 

– Det startet da jeg fylte 50, sier Ingrid 

Stange, og legger først bena i kors, 

deretter armene. Hun lyser selvsikker 

forretningskvinne, skjørtet rett over 

knærne, strømpebukse og stram, mørkegrå 

jakke. 


– Jeg ønsket meg penger som kunne 

brukes til å gjøre noe for barn i Norge, 

barn som av en eller annen grunn kunne 

trenge oppmerksomhet og gode opplevelser. 

Hun har vist oss forbi kunstverkene 

og inn til en stille fløy der stilrene bord 

og sofaer venter på godt bemidlede 

gjester. Resepsjonisten kommer med 

kaffe og Ingrid trekker på skuldrene: 

– Et slikt tilbud fantes ikke, så da tenkte 

jeg ”Neivel, da får jeg starte et”.

I voksnes vold 

Taket er av glass og veggene fulle av 

bøker i Formuesforvaltnings kontorer i 

Oslo. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. 

– Da jeg jobbet med barn, så jeg i hvilken 

grad de er totalt i de voksnes vold. 

Som voksen har du et enormt ansvar, 

sier Ingrid. Himmelen over henne er 

tung og vintergrå. 

– Hva skjer når du har et barn med 

ekstra behov, eller foreldrene er narkomane? 

Tenk bare på hvor viktig det er 

med bursdagsselskap og ting å glede seg 

til. Hva skjer når du har foreldre som 

ikke klarer disse oppgavene? 

Spørsmålene får henge over parketten. 

Ingrid lener seg fram i sofaen. – Eller 

når et barn har det vanskelig over tid? 

Også barn av ressurssterke foreldre kan 

trenge en oppmuntring – et lys i tunnelen. 

Vi så at det var et kjempebehov for 

dette, sier hun. 

Slik startet ”Min dag i dag”. Det var 

ikke suget av eget bryst, sier Ingrid, et 

slikt tilbud finnes i mange land allerede. 

Tenker som sanitetskvinne 

– Veldig mange ønsker seg en opplevelse. 

Å få fly helikopter, gå på fotballkamp, 

treffe en kjendis, det å ha gjort 

én morsom ting i løpet av sommeren 

så de har noe å fortelle om på skolen. 

Noen barn ønsker rett og slett å få lov 

til å feire bursdagen sin, sier Ingrid og 

smiler. 

– Det har gått utrolig fort. Jeg hadde 

i min villeste fantasi ikke drømt at det 

skulle bli så vellykket. Og det skyldes at 

vi spurte Sanitetskvinnene om de ville 

være med. 

– Hvorfor gjorde dere det? 

– Fordi Sanitetskvinnene er tuftet på 

sosialt ansvar og frivillighet. Det er 

akkurat den tankegangen vi er opptatt 

av. Dessuten er de spredt over det ganske 

land og de kan dette feltområdet. 

Det er mye bedre å samarbeide, enn å 

bygge opp et parallelt apparat. Det ble 

en kjempematch med en gang. 

”Vil gjøre det enklere for velstående 

å avse penger”, stod det i Dagens 

Næringsliv for halvannet år siden. 

”Fullt mulig å være rik og god”, skrev 

Ingrid i en kommentar. 

– Jeg har vokst opp med at man har et 

ansvar. Og har man ressurser, enten det 

er i hodet eller pengeboken, så har man 

et ekstraansvar, sier hun bestemt, og 

med en lettere avslipt Kristiansandsdialekt. 

Filantropi, ikke veldedighet 

Det lange, blonde håret er uklanderlig 

delt på siden og øynene er ivrige. 

Det er et snev av Robin Hood over det 

hele. Ingrid sørget for at filantropi ble 

en del av Formuesforvaltnings tilbud. 

Formuesforvaltnings kunder – som 

enten er velstående privatpersoner eller 

organisasjoner og stiftelser – skal kunne 

få råd og hjelp til å velge og følge opp 

filantropiske prosjekter de ønsker å 

støtte. Dessuten var hun fast bestemt på 

at dette ikke skulle hete veldedighet. 

– Når jeg tenker veldedighet, er det litt 

ovenfra og ned. ”Nå skal vi gi deg litt 

penger siden du er fattig” på en måte. 

Det synes jeg er en veldig nedverdigende 

og unødvendig måte å tenke på. Filantropi 

handler om å komme inn og gi sin 

skjerv, enten det er penger, tid, ressurser 

eller kunnskap. Driver du med veldedighet, 

da sitter du på din høye hest, da 

er du litt Marie Antoinette, sier Ingrid, 

og lener seg sakte tilbake i den dype 

sofaen. Hun sier det er hennes agenda 

å prøve å bidra til å bringe den internasjonale 

tenkningen rundt filantropi 

til Norge. Det vil si å gi der det er mest 

effektivt, å bygge opp rundt de sosiale 

entreprenørene, mennesker som ser et 

problem, har lokal kjennskap til det, og 

brenner for å løse det. 

Lang tradisjon for filantropi 

– Vi har lang tradisjon for frivillighet 

og filantropi i Norge, se på Sanitetskvinnene. 

Man behøver ikke være rik 

for å være filantrop. De nye trendene, 

med såkalt engasjert filantropi – eller 

det som også kan kalles venture filantropi 

– ble startet av suksessrike forretningsfolk, 

som Bill Gates og Jeff Skoll. 

De overfører sin kompetanse og stil fra 

forretningslivet til filantropi. På mange 

måter er det sammenlignbart med 

Sanitetskvinnenes arbeid i lokalmiljøet – 

forskjellen er bare at det lokale globaliseres. 

Hele verden er arbeidsfeltet, man 

leter etter dyktige og dedikerte sosiale 

entreprenører som brenner for en sak, 

og har kraft til å gjennomføre forandring. 

På en måte er jo også N.K.S. foregangskvinner 

her. Måten N.K.S. samarbeider 

med Genet Loulseged i Etiopia, 

er nettopp et eksempel på filantropi slik 

det utvikler seg internasjonalt. 

– Hvis du som sosial entreprenør har 

et tiltak du ønsker å gjennomføre, 

hvor går du for å få tak i penger? Skal 

du få noe fra det offentlige, må du ha 

medlemmer og da må du dra i gang et 

stort medlemsapparat. Men det er ikke 

det du er ute etter. Du ønsker å løse et 

problem, sier Ingrid, og blir ivrig i stemmen. 

Da er det viktig å finne en eller 

flere filantroper som ser poenget, og er 

villig til å gå veien sammen med deg. 

For filantropen er det viktig å kunne 

hjelpe til der det trengs. Enhver sosial 

entreprenør vil ha mangler og svakheter. 

Et vellykket samarbeid mellom filantrop 

og entreprenør skjer der disse svakhetene 

identifiseres, og man samarbeider 

for å styrke organisasjonen der disse 

svakhetene finnes. 

Kundene kan kontrollere 

– Jeg har sittet på begge sider av bordet, 

både den som drar i gang ting og den 

som har midler å gi, kombinert med 

ledelseserfaring fra næringslivet. 

Dermed ser jeg også hvordan man kan 

matche de to på en bedre måte. Myndighetene 

har sett at den tradisjonelle 

formen for u-hjelp ikke alltid har vært 

vellykket, faren for korrupsjon har vært 

stor, ofte er det mer effektivt å gi penger 

direkte til den sosiale entreprenøren, 

sier Ingrid. Hun forteller at mange av 

Formuesforvaltnings kunder raskt ble 

interessert i tilbudet. Mange av våre 

kunder er allerede engasjert i filantropi 

både nasjonalt og internasjonalt. De 

ønsker en profesjonell tilnærming, samtidig 

som de kan bli en del av et større 

nettverk av mennesker med samme mål. 

– Vi går ikke rundt og tigger penger, 

men vi har møter der vi forteller om 


prosjekter eller temaer vi er involvert i. 

De som ønsker å være med er velkommen 

til det, eller de kan bruke inspirasjonen 

til å gå inn i andre prosjekter. 

I mange tilfeller kan møtene føre til 

samarbeid mellom flere aktører for en 

felles sak. 

– Vi har lang tradisjon for 

frivillighet og filantropi i 

Norge, se på Sanitetskvinnene. 

– Hva får kunden igjen for dette? 

– Tilfredsstillelsen ved å bruke ressursene 

sine inn mot noe de kan kontrollere. 

De kan ta del i det og se resultatene. De 

får et direkte forhold til det de gjør og 

de kan få en aktiv rolle i det. 

– Fredrikke Qvam, utbryter Ingrid så 

kaffekoppen foran henne skvetter. 

– Hun var jo en av Norges største 

sosiale entreprenører. Tenk deg alt hun 

satte i gang, som helsestasjoner, tuberkuloseklinikker 

og revmatismesykehus. 

Dette har jo blitt en naturlig del av det 

offentlige tilbudet nå. Det er nettopp 

det som er det geniale med å hjelpe 

sosiale entreprenører i gang. De ser et 

problem, og vil løse det for en hver pris. 

Når myndighetene ser at det nytter, er 

de ofte villig til å innlemme det i sitt 

tilbud. 

Sosialt engasjement hjemmefra 

Ingrid har vært ute i resepsjonen og 

funnet fram en brosjyre, der hun har 

skrevet om tilbudene. På bildet står en 

gruppe unge, afrikanske gutter oppstilt 

i en trapp og smiler. Det står ”Formuesforvaltning” 

på t-skjortene deres, og 

bakerst, i midten, stikker Ingrids hode 

frem. 

– Det er ikke en ansatt i det offentlige 

som starter nye ting. Det gjør en som 

brenner for noe, for eksempel Frederic 

Hauge i Bellona. Slik er det jo også 

i næringslivet. De nye geniale idéene 

kommer som regel ikke fra de store, 

etablerte bedriftene. De utvikles i garasjen 

eller kjelleren til en entreprenør, så 


kjøper de etablerte bedriftene idéen. 

Hun senker stemmen, blikket er fokusert 

og hånda ligger rett og bestemt over 

bordet. 

– Vi må hjelpe til slik at de sosiale entreprenørene 

kan bryte gjennom i en mer 

komplisert verden. Disse menneskene 

er avgjørende om samfunnet 

skal utvikle seg 

videre. 

Midten av 60tallet: 

Hjemme i 

Kristiansand deler 

Ingrid gjerne ukelønnen 

med venner 

som ikke får ukelønn. 

Sånn skulle det være, det hadde både 

broren hennes og Ingrid lært hjemme på 

Bjørndalsheia. Moren og faren er begge 

leger, og av den typen som syntes det 

var for ille å ta penger av syke mennesker. 

Det politiske og sosiale engasjement 

farget hele barndommen. Tida gikk og 

Ingrid ble en bestemt ung dame, som 

stadig stilte spørsmål. Hvorfor er det 

sånn at alle er nødt til å gå på gymnas, 

hvorfor skal jeg gjøre som alle andre, 

undret Ingrid og bestemte seg for å 

pakke sakene sine og reise til Danmark 

for å gå på tegneskole i stedet. Hun var 

16 år gammel. Etter hvert skulle hun 

finne ut at artium kunne være greit å ha 

uansett, men da tok hun det som privatist. 

Senere ble det Handelshøyskolen og 

UC Berkeley. 

på Høyres Stortingsliste 

– Jeg var skyldig i at de fortsatte med 

karakterer ved Handelshøyskolen, sier 

Ingrid med et drag av stolthet over 

ansiktet. Hun retter på skjørtet. 

– Dette var 70-tallet, det var Den kalde 

krigen og det var en venstreradikal 

stemning, så man skulle liksom ikke 

ha karakterer. For meg ble det helt feil. 

Skal du konkurrere i det internasjonale 

arbeidsmarkedet, må du kunne vise 

hva du er god for. Karakterer ble den 

store kampsaken det semesteret jeg var 

studentleder, og jeg nektet å stemme 

mot. Det ble jeg nok ganske upopulær 

for der og da, men jeg tror mange av 

dagens studenter er ganske fornøyd med 

at karakterene ble beholdt. 

– Det var mye kommunistisk radikalisme 

blant studentene, dette drømmeriet 

som var på den tiden. Kommunistene 

hadde liksom den moralske makten, de 

satt på sannheten. Det var rett og slett 

ingen som turte å kalle seg konservativ, 

og det var da det gikk en ”f…” i meg. 

Noen måtte gå foran. 

Midt under Vietnam-krigen og bølger 

av ungdomsopprør, gikk Ingrid i bresjen 

for de konservative, og startet Handelshøyskolens 

Konservative Studentforening. 

– Men jeg er ikke et politisk dyr. Og 

nå har jo kommunismen vist sitt sanne 

ansikt for lengst. Nå gjelder det mer 

hvor vi skal med samfunnet vårt. For 

meg handler ikke det om høyre eller 

venstre, for meg er spørsmålet: ”Tar 

du et ansvar – Hvilke verdier vil vi at 

samfunnet skal styres mot?”. Men jeg 

forundrer meg over at det fortsatt ikke 

er tatt et skikkelig oppgjør med den 

tidens romantisering av kommunismen 

og dens umenneskelige ansikt. 

– Du virker jo som en som kunne gjort 

det bra i politikken? 

– Jada, det kunne jeg kanskje, men det 

har jeg ikke tålmodighet til. Jeg var 

innom politikken, stod på Høyres stortingsliste 

i 84, men så at det ikke var 

noe for meg. 

– Blir det for mange å forholde seg til? 

– Nei, det har jeg ikke problemer med, 

men jeg er nok for utålmodig. Er det 

noe jeg brenner for, så prøver jeg å gjøre 

noe med det direkte. 

Første kvinnelige YAp 

26 år gammel ble hun den første kvinnelige 

konsulent i McKinsey i Skandinavia. 

– I min familie var ikke det noe uvanlig, 

vi har alltid vært yrkeskvinner. Jeg 

husker jeg ble kalt for den første norske 

kvinnelige ”yap´en”. Den beskrivelsen 

kjente jeg meg ikke igjen i. Kvinnediskriminering 

var ikke noe jeg tenkte over 

på det tidspunktet, men det var kanskje 

litt naivt, jeg så det rett og slett ikke. Jeg 

gjorde bare mine ting, det var ikke noen 

”big deal”. Jeg var vant med hjemmefra

at kvinner og menn ble behandlet likt. 

I etterkant har jeg skjønt at det ikke 

alltid er tilfelle. 

Men hun merket det jo på sine mange 

forretningsreiser. 

– Bare det å bo på hotell for en ung 

kvinne var problemfylt. Jeg kunne aldri 

bo på store hoteller, for da trodde de at 

jeg var der av helt andre grunner. Jeg 

måtte velge meg små hoteller hvor de 

visste hvem jeg var. Og jeg kunne ikke 

spise i restauranten. Hvis du satt som 

enslig kvinne der, trodde menn at jeg 

var ute etter å hanke opp med dem. 

He, he. 

– Folk har sagt om deg at du er hard og 

tøff? 

– Ja, og det har alltid forundret meg. Jeg 

har vært ærlig. Jeg tror det er noe som 

henger igjen fra den første tiden min i 

forretningslivet. Folk som kjenner meg 

vil nok ikke si at jeg er hard, tvert imot. 

Hoppet av yrkeskarieren 

Ingrid hadde alt enhver fremadstormende 

forretningskvinne kunne drømme 

om. Hun hadde en lysende karriere, et 

godt renommé og muligheter få andre i 

Norge var i nærheten av. Så sa hun fra 

seg alt på dagen. 

– Jeg så ikke at jeg kunne gjøre begge 

deler bra, så da jeg fikk barn, droppet 

jeg karrieren. Når jeg gjør noe, så gjør 

jeg det hundre prosent. Å være toppleder 

innebærer lange dager og mye 

reising. For meg var ikke det forenlig 

med å ta vare på fire små barn. Da bygget 

jeg opp skole og begynte med det 

filantropiske fordi det var viktigere for 

meg. Min erfaring som leder, og min 

utdannelse, kan nyttiggjøres vel så godt 

på dette området. 

Ingrid smiler selvfølgelig og holder 

rundt kaffekoppen med begge hendene. 

Mannen hennes er Ole Jacob Sunde. 

Han vandrer rundt i gangene her han 

også, styrelederen i Formuesforvaltning 

og mannen i hennes liv. 

– Folk må gjøre det som føles riktig 

for dem, og hvert valg har sin pris. Jeg 

kommer aldri til å råde mine to døtre til 

å si fra seg en yrkeskarriere for å ta seg 

av barn. 

– Men du tok den riktige beslutningen 

for deg? 

– Jeg tror det. Det var jo ganger der jeg 

tenkte ”Hva i all verden gjør jeg her”, 

for det er ingen tvil om at jeg kunne 

gjort mye spennende karrieremessig. 

Nå har jeg vært heldig som har kunnet 

kombinere det en del, og jeg tror jeg 

gjorde det riktige for meg. 

Alltid engasjert 

– Hva slags mor har du vært? 

– Huff. Jeg har alltid prøvd å være en 

god mor, men ingen vet vel om de er 

det. Jeg har vært en engasjert mor, kan 

du si, og det er jeg fortsatt. Jeg har god 

kontakt med barna mine, og de vil alltid 

være det viktigste i mitt liv. Om jeg er 

en god mor tenker jeg på 400 ganger 

om dagen, som alle andre mødre. Jeg 

har sikkert gjort mange feil, og gjør det 

sikkert fortsatt. 

– Men det er klart du skal være forsiktig 

som mor slik at du ikke går inn og 

styrer for mye. Det kan hende jeg har 

vært for handlingsrettet, sier Ingrid. 

Hun smiler slik at øynene blir smalere: 

– Men jeg tenkte jo at det var greit jeg 

fikk fire barn, så ikke én stakkars unge 

skulle få all oppmerksomheten. 

Det er ingen andre mennesker her. Et 

bilde på veggen viser en åpen dør ut 

mot en hage en sen sommerkveld. På 

andre siden av veggen kan du høre bussene 

dundre forbi på slafsete vinterveier. 

– Jeg engasjerer meg alltid. Noen ganger 

tenker jeg at det hadde vært enklere om 

jeg kunne ta det litt roligere. Men sånn 

er jeg ikke. 

– Du virker som et menneske med mye 

trøkk. 

– Det tror jeg du kan si. Jeg har nok 

alltid gått mine egne veier. Som barn 

opplevde jeg skolen som veldig kjedelig. 

Jeg sa til meg selv at hvis jeg fikk barn 

skulle de slippe å sitte og kjede seg seks 

timer hver dag. Montessori pedagogikken 

appellerte til meg. Det var naturlig 

å dra i gang Montessori skoler i Norge 

da jeg fikk barn, selv om den offentlige 

skolen jo har kommet langt i forhold til 

tidlig på 60-tallet. 

Aldri tatt noe for gitt 

Montessori-skolen er et pedagogisk 

alternativ til den offentlige grunnskolen. 

Undervisningen går ut på å lære elevene 

ulike ferdighetene i de fasene av livet 

de er særlig motivert og mottakelig for 

det. Samtidig bygger barnet opp en egen 

disiplin, og jobber på egne premisser. 

Dette skaper en lærings- og mestringsglede, 

som gir et godt grunnlag for å 

lære. 

– Når du starter egen skole, da vet du 

hva du vil? 

– Det er riktig det. Jeg har aldri tatt 

ting for gitt. Det var ingen enkel oppgave 

å bygge opp de første montessoriskolene. 

Jeg var med å bygge opp flere 

av skolene i Norge, sørget for å få politisk 

aksept for dem, og å få foreldrene 

med. Dette var min fulltidsgeskjeft i 15 

år, forteller Ingrid. 

Hun fikk det som hun ville, skolene ble 

godkjent og alle hennes barn har gått 

der. Fortsatt sitter Ingrid som styreleder 

ved skolen i Drøbak, men nå er barna 

hennes i ferd med å bli voksne. Andre 

utfordringer venter. 

Hun ser nedover radene av fornemme 

sofaer. Kaffekoppen er tom, nye møter 

venter. 

– Er businesskvinnen i deg tilbake nå? 

– Jeg opplever å være den samme nå 

som jeg alltid har vært. Jeg liker å gjøre 

ting ordentlig, sier hun og titter på 

klokka. 

– Det er noe med tempoet i forretningsverden 

som jeg trives veldig godt med. 

Jeg setter pris på å ha dyktige mennesker 

rundt meg. Det er vel så viktig som 

selve businessdelen. 

– Jeg trigges av at det jeg gjør er viktig. 

For meg er ikke det, for eksempel å 

selge flere vesker. Jeg vil bidra til at noe 

positivt kan skje i samfunnet, avslutter 

Ingrid Stange. 


Harmonisk 

skilsmisse 

I all fordragelighet har Norske Kvinners Sanitetsforening 

(N.K.S.) og Norsk Osteoporoseforening (NOF) valgt å skille 

lag. På stiftelsesmøtet 22. januar ble det formelt vedtatt at 

NOF heretter skal være en bruker- og pasientorganisasjon. 

I forkant av stiftelsesmøtet sa den 

nytilsatte generalsekretæren, Jan Arvid 

Dolve, til Fredrikke at selv om NOF nå 

blir en selvstendig organisasjon, med 

egne vedtekter, styre og administrasjon, 

så håper han på et fortsatt tett og nært 

samarbeid med N.K.S.. 

– Jeg har store forventninger til dette 

samarbeidet, særlig ettersom det var 

N.K.S. som etablerte organisasjonen, 

og som har bygget den opp gjennom 

engasjement og innsats fra alle Sanitetsforeningens 

fylkeskontakter. Det var 


dessuten Sanitetsforeningen som tok initiativet 

til løsrivelsen, så dette har vært 

en smertefri prosess, sier Dolve. 

300 000 med benskjørhet? 

Grunnlaget for den nye organisasjonen 

er en medlemsmasse på 2900. 

– Det var disse som ble innkalt til 

stiftelsesmøtet, og som det er søkt om 

godkjenning for overfor myndighetene. 

Vi regner imidlertid med at det er rom 

for store endringer i 2009, sier Dolve, 

og viser til at beregninger kan tyde på 

at så mange som 300 000 mennesker i 

Norge lider av en eller annen form for 

benskjørhet. 

Ved at Osteoporoseforeningen nå er 

blitt en selvstendig bruker- og pasientorganisasjon, 

åpnes det opp for statsstøtte 

til organisasjonen. Dolve legger 

ikke skjul på at dette har vært en sterkt 

medvirkende årsak til løsrivelsen fra N.K.S. 

Offentlig støtte 

– Dette åpner for et ganske annet inntektsgrunnlag, 

så får det være opp til 

det nye styret hvordan foreningen skal 

markedsføres, og hvilke saker man skal 

ta tak i. Jeg vil imidlertid tro at den nye 

organisasjonen vil videreføre mye av det 

arbeidet som allerede er gjort, men med 

de justeringene som naturlig følger med 

den nye statusen som pasientorganisasjon. 

Blant annet setter det offentlige 

visse kriterier for å oppfylle betingelsene 

til statsstøtte, sier Dolve. 

Generalsekretær Jan Arvid 

Dolve er foreløpig eneste 

heltidsansatte i Norsk 

Osteoporoseforening. 

Selv har den nytilsatte generalsekretæren 

bakgrunn som personalkonsulent i 

helsevesenet, forhandlingsleder i Buskerud 

fylkeskommune, kontorsjef i Yngre 

legers forening og som generalsekretær i 

Norske Gavegrossisters Forening. 

Liten administrasjon 

Frivillig arbeid kjenner Dolve fra sitt 

engasjement i Røde Kors, både som 

frivillig tillitsvalgt på ulike nivåer i organisasjonen 

lokalt, og sentralt i fylkesorganisasjonen. 

Dolve var blant annet 

distriktleder i Oppland Røde Kors i fem 

år og var i representantskapet i Norges 

Røde Kors i kraft av vervet. 

Men nå er det altså Norsk Osteoporoseforening 

som gjelder. Administrasjonen 

– det vil si Dolve, er fra nyttår å finne 

på Aker universitetssykehus, der foreningens 

informasjonssenter også holder 

til. I tillegg til generalsekretæren i full 

stilling, vil foreningen fortsette engasjementet 

til informasjonssenterets sykepleier 

i 30 prosent stilling. Så vil, i følge 

Dolve, tiden vise om og når det blir 

snakk om å utvide sekretariatet. 

– Det viktigste nå er imidlertid støtten 

fra medlemmene våre, sier Dolve. Han 

håper engasjementet sanitetskvinnene 

har vist i forhold til osteoporosearbeidet 

vil fortsette også i framtida, slik at den 

nye foreningen kan utvikle seg til en 

slagkraftig pasientorganisasjon til beste 

for mennesker med benskjørhet og 

deres pårørende.

annonse 


Bygger 

meningsfulle liv 

N.K.S. Kvamsgrindkollektivet AS ligger landlig til noen kilometer utenfor Trondheim 

sentrum. Her bor åtte ungdommer mellom 18-25 år. De har alle hatt rusproblemer. 

Hensikten med oppholdet her er å gjøre dem til hele mennesker i en rusfri tilværelse. 

- Som et ekstraoppdrag har gjengen påtatt 

seg å kutte bjørkeris til lokale sanitetsforeninger. 

Samtidig skaffer de ved til kollektivet. 

TeKST: ANNe-LISe AAKerVIK 

”Velkommen til morgenmøte!” En 

rusten stemme drar i gang møtet. 

Klokka er kvart over åtte, frokosten er 

unnagjort, og det er tid for å planlegge 

dagen for både elever og ansatte ved 

kollektivet. Én etter én forteller de hva 

de skal gjøre og når det skal skje. En 

nøye gjennomtenkt og planlagt hverdag 

er en viktig del av opplegget. 

”Jeg skal på skolen, deretter er det rutiner, 

(det vil si vaske gulv, rydde bord, 

lage mat.) Og så planlegger jeg å trene, 

da tar jeg 17.55 bussen og kommer med 

- Tur er en viktig del av hverdagen på Kvamsgrin

20.15 bussen hjem. Og så må jeg ringe 

hjem i kveld.” 

Noen tema diskuteres. Det kan være at 

noen planlegger litt for mye, eller ikke 

har tenkt gjennom tingene godt nok. 

Når alle er enige, sier den samme stemmen, 

nå med litt mindre gruff: "Ha en 

fin dag!" 

Oversikt 

N.K.S. Kvamsgrindkollektivet AS er 

en enhet innen tverrfaglig spesialisert 

behandling for rusmiddelavhengige. 

Institusjonen er et ideelt AS som i sin 

helhet eies av N.K.S. Sør-Trøndelag og 

har driftsavtale med Helse Midt-Norge 

RHF. 

Dagen i kollektivet struktureres av faste 

tidspunkt for måltider, arbeid og andre 

møtepunkt. For tiden bor det seks gutter 

og to jenter her. Jenta som gir seg i 

kast med å vaske badene liker seg veldig 

godt. Det gjør han som rydder av etter 

frokosten også. 

– Jeg har vært to år ved en annen institusjon 

før, men ramlet utpå igjen etter å 

ha vært rusfri i ett år. Her lærer jeg mye 

om min egen atferd. Det er kanskje det 

viktigste, sier han, mens ost og pølse 

forsvinner inn i kjøleskapet. Ungdommene 

som fyller plassene har kommet 

hit frivillig, og skal gjennom et tolv 

måneders opplegg. Etterpå venter et 

nytt år ved en videreføringsavdeling. 

Medlever 

Det spesielle med Kvamsgrindkollektivet 

er nettopp kollektivet. For terapeutene 

som jobber med elevene bor også 

her. Riktignok i egne leiligheter sammen 

med sine familier, men de er tilstede 

også på fritida si. De kalles medlevere. 

Slik kan vi i større grad drive endringsarbeid 

gjennom hele døgnet, sier Lene 

Albeck, som fungerer som avdelingsleder. 

Gjennom å bo sammen på denne 

måten etableres relasjoner på en helt 

annen måte enn hvis vi skulle gått skift 

og bodd andre steder. Slik kan vi fungere 

som rollemodeller. Vi viser hvordan 

et ”normalt” liv uten rus fungerer. Det 

er ikke mulig å gå rundt å være fornøyd 

24 timer i døgnet, men det går an å 

komme seg gjennom tunge dager uten 

rus, sier Lene. 

Skreddersyr tilbud 

– Man kan si at vi jobber med allmenndannelsen, 

og med respekten for andres 

liv, tid og eiendom. Vi tar tak i grunnpilarene 

i det å være menneske. I tillegg 

til rusproblemene tar vi tak i hele mennesket 

og alle problemene, sier miljøterapeut 

Per Arne Hervik. 

dkollektivet. - Middagen og innkjøp planlegges. 

Til venstre og i farta, Lene Albeck, 

som fungerer som avdelingsleder. 

Det vil si at ungdommene som kommer 

hit får hjelp til å rydde opp i økonomien 

sin. De får mulighet til å ta igjen tapt 

skolegang, eller begynne på ny, og de 

får hjelp til å starte i jobb. Målet er at 

alle elevene skal få et mest mulig skreddersydd 

tilbud som er tilpasset hans/ 

hennes behov, mål og ønsker. Både Per 

Arne og Lene understreker at de veileder 

og hjelper til, men at det er elevene 

som gjør jobben. – Og jeg har mange 

opplevelser i jobben her som tyder på at 

vi lykkes, sier Per Arne. 

Kutte bjørkeris 

Blåtimen er over, og lyset er i ferd med 

å komme denne grå januardagen. Mens 

noen har dratt på skole, forbereder et 

par av guttene seg til utedag. De har tatt 

på seg å samle inn bjørkeris for noen 

lokale sanitetsforeninger. Februar er 

like om hjørnet og snart skal fastelavnsriset 

ut på gata. Sammen med medlever 

Øystein og Dario, samt vernepleierstudent 

Per Øyvind, kjører vi ut av byen. 

Nå ligger en del timer med hogging og 

kvisting foran dem. 

Vil du vite mer om Kvamsgrindkollektivet, 

kan du gå inn på: 

www.kvamsgrind.no 

- Dario har jobbet ved kollektivet siden desember, 

og trives veldig godt. Han håper på fast jobb. 


- Thomas (20) har fem måneder 

bak seg på Kvamsgrind og har 

gode erfaringer. Han ser fremover 

og er i ferd med å utdanne 

seg til billakkerer. 

34 


Bedre 

kontroll 

på livet 

annonse annonse 

Thomas på 20 har fem måneder bak seg 

på Kvamsgrindkollektivet. Han soner 

en dom og får samtidig behandling. 

Hva har du oppnådd så langt i oppholdet 

ditt? 

– Jeg har fått bedre oversikt og kontroll 

på livet mitt, sier han. Og så har jeg fått 

bedre kontakt med familie og venner. 

Jeg har lært at det ikke er noe farlig å 

spørre om hjelp, at det er viktig å være 

ærlig, og si hva du trenger for å ha det 

bra, sier Thomas. 

Han er veldig positiv til hvordan 

Kvamsgrindkollektivet drives. Det at 

terapeutene bor på huset er bra, vi 

slipper vaktskifte og folk som kommer 

og går. Det har mye å si at familiene 

også bor her. Det er en bra stemning på 

huset, sier Thomas. Han er i ferd med å 

begynne på utdanning som billakkerer. 

– Jeg har alltid hatt lyst til å bli det, sier 

han. – Jeg har grunnkurs fra videregående 

skole, men så droppet jeg ut. Her 

får jeg et opplegg i en bedrift og vil 

ha fagbrev i løpet av 2-3 år. Jeg har 

alltid likt å drive med biler. Det er min 

”time out” på en måte, sier Thomas. 

Han mener det mest utfordrende med å 

skulle bli rusfri, er å etablere et rusfritt 

nettverk. Det er også en del av behandlingen. 

– Hvis du ser litt frem i tid, hva ser du 

da? 

– Jeg ser en trivelig, ung mann, med 

egen leilighet, bil og jobb. Og at jeg har 

et sunt nettverk og god kontakt med 

familien min, sier Thomas. Fast bestemt 

på å klare jobben!

Gode råd 

for livet 

TeKST OG FOTO: eLISABeTH T. SwärD 

9. desember ble den første Jentekonferansen 

med fokus på tvangsekteskapsproblematikk 

arrangert i Oslo. Apalløkka, 

Hersleb, Rommen, Bjørnholt 

og Bjøråsen ungdomsskoler deltok, 

alle med en betydelig andel jenter med 

minoritetsbakgrunn. 220 niendeklassejenter 

fant veien til Sentrum Scene, og 

til et tettpakket program med mye gøy 

og jentegreier, men ispedd et forventet 

ettertrykk. Ambisjonen var klar: ”Vi 

håper denne dagen vil styrke jentenes 

tro på egne valg for sine egne liv. Det 

gjelder valg av utdanning, yrke og ikke 

minst av ektefelle”, som N.K.S. general- 

sekretær Anne-Karin Nygård uttrykte 

det i NRKs Morgennytt. Tilsvarende 

budskap fikk jentene av både Sølvi 

Lundgaard og Lubna Jaffrey Fjell, politisk 

rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet: 

Verdensmester i eget liv 

Alle skal få muligheten til selv å foreta 

egne valg i livet. Alle som bor i Norge 

har også rett til selv å velge hvem man 

vil gifte seg med. 

Prinsippet om egne valg gjennomsyret 

programpostene, i tråd med Jentekonferansens 

overordnede tema ”Våg å være 

– våg å velge”. 

Inspiratoren Mia Børjesson demonstrerte 

ved et frodig kroppsspråk hvordan bli 

verdensmester i eget liv, til kollektiv 

munter resonans, og jentene sang villig 

med artisten Haddy N’jie. Å tørre å ta 

plass, tørre å være seg selv, og synge ut 

var budskapet hennes, og jentene var 

tydelig aktive i troen på seg selv og sine 

evner, der og da. 

positiv evaluering 

Bevisstgjøringsøvelser fra Helsekilden 

ga trening i grensesetting og det å se det 

positive ved seg selv og andre. Til tider 

høy temperatur sørget MiRA-senteret 

(Ressurssenter for innvandrer- og 

flyktningkvinner) for der de utfordret i 

dagens tema kombinert med emner som 

ære og skam, dyd og frigjøring. Både 

snakketøy og tanker var umiddelbart i 

sving hos de fleste. 

Anne-Karin Nygård vektla til slutt 

dagens røde tråd, og Hip-hop duoen 

Hank og Mari fikk jentene på beina til 

en herlig, felles danseutfoldelse. 

En flott dag viste evalueringen, og en 

karakteristikk var ganske så spontan og 

direkte i sin bedømning: Jeg synes det 

var drit kult - hele greia ga meg selvtillit, 

vi burde ha det en gang til! 

Jentekonferansen 

9.desember 

var et samarbeid 

mellom 

N.K.S og Integrerings- 

og 

mangfoldsdirektoratet 

(IMDi). Her får 

jenter gode råd fra 

rådgiverne i IMDi 

på deres stand. 


ORGANISASJONSNYTT 

Grønne 

julemerker? 

– Vi har mottatt fire skriftlige 

klager på årets julemerker, og 

et par muntlige, sier Anne- 

Berit Breisjøberget ved 

Forretningskontoret. Flere av 

klagene gikk på at omslaget rundt 

merkene var sløsing med papir og 

lite miljøvennlig. Noen mente også 

at omslaget var lite pent, og at 

merkelappene var for blanke og ikke 

mulig å skrive på. 

– Grunnen til at vi valgte denne 

utformingen var den gode 

responsen på julemerkene i jubileumsåret 2006, og 

tanken var å gjenta den suksessen. Men vi lover å lytte 

til innspill fra medlemmene og endrer utformingen. Vi 

kan forsikre at det blir julemerker til julen 2009 også, 

men da blir det enkelt ark uten glans, pakkelapper og 

ekstra papir. For øvrig har vi også fått utrolig mange 

gode tilbakemeldinger for vakkert motiv og nyttige 

pakkelapper. 

– Men N.K.S. skal selvfølgelig ta miljøet på alvor og ikke 

forurense mer enn nødvendig, avslutter Breisjøberget. 


9,3 millioner 

Extra-kroner til N.K.S. 

N.K.S. knerter til – på film 

Fra høsten 2009 kan man oppleve sanitetskvinner på 

det store lerretet, nærmere bestemt som skuespillere 

med autentiske N.K.S.-nåler, og i roller som 

sanitetskvinner i filmen Knerten. 

Filmen er basert på den første boken i Anne Cath. 

Vestlys klassiske barnebokserie om Lillebror og 

Knerten. Rollen som Lillebror spilles av syv år gamle 

Adrian Grønnevik Smith fra Oslo. Manus er skrevet av 

Birgitte Bratseth, mens det er Åsleik Engmark som får 

sin debut som filmregissør med Knerten. Engmark er 

kjent som skuespiller og stand-up-komiker. 

Dessverre ville ikke forsynet at Anne-Cath. Vestly selv 

skulle få oppleve det ferdige resultatet. 

Norske Kvinners Sanitetsforening har fått hele 9,3 mill 

kr fra Extra-lotteriet. Pengene går til 23 prosjekter, og 

over fire mill kr går til forskning. 

Stiftelsen Helse- og Rehabilitering deler hvert år ut 

overskuddet av Extra-lotteriet til organisasjoner og 

prosjekter innenfor helse- og rehabiliteringsområdet. Av 

overskuddet for 2008 var det hele 230 millioner kroner 

som skulle fordeles. N.K.S. og prosjekter søkt gjennom 

N.K.S. får altså hele 9,3 av disse millionene. Vi er 

dermed sjette største tilgodesette organisasjon. 

Blant gode N.K.S.-søkte prosjekter som vant frem finner 

vi: 

• Nettverk for Veiledningssentrene for pårørende 

til rusmisbrukere, kr 360 000. 

• Bedre hverdag for demente, N.K.S. Skyrud 

Demenssenter, 565 000. 

• Styrket sosialt nettverk for eldre, Sandefjord og 

Virik sanitetsforening og Frivillighetssentral, 

kr 251 000. 

• Sansehage, Høvåg Bo- og Aktivitetssenter, 

N.K.S. Høvåg, kr 50 000. 

• Bruk av osteoporosemedisin, Folkehelseinstituttet, 

560 000 (videreføres). 

Sanitetskvinner på film i Knerten fra høsten 

2009. (Foto: Håvard Schei, Paradox AS)

Endringer i 

N.K.S. sekretariat 

Lederassistent Kristin 

Sandvik har gått over i ny 

stilling i Finansdepartementet. 

Torill Schøyen er ansatt i stillingen 

etter henne. Schøyen 

har erfaring fra blant annet 

Tele Danmark, BP og Riksrevisjonen. 

Hun har også lang 

erfaring med frivillig arbeid. 

Ny fagansvarlig for kvinnehelse 

etter Kari Lilleby er 

Anne-Bente Stigen Berg, som 

blant annet har erfaring fra 

bedriftshelsetjeneste, og sist 

fra Statens Helsetilsyn. 

Forretningskontoret for 

Nasjonalforeningen og 

Sanitetsforeningen er fra 

årsskiftet en del av N.K.S. 

Daglig leder Anne-Berit Breisjøberget 

går dermed inn i 

N.K.S. sekretariat. 

Bestilling av lodd – salgsperiode 1.4.–30.9.2008 

Vi bestiller følgende antall lodd à kr 10,- (utsalgspris kr 25,- hvorav kr 15,- går til lokalforeningen): 

50 lodd 100 lodd 150 lodd 200 lodd 300 lodd 500 lodd 

Annet antall (minimum 25 lodd) …………………… 

Bestillingen kan sendes med posten, på faks 22 44 76 21 eller pr. e-post: fkontor@start.no 

Loddene sendes i løpet av én uke. Utgifter til porto kommer i tillegg. 

Forening:………………………………………………………………………………………………………………… 

Leveringsadresse: ……………………………………………………………………………………………………….. 

Postnummer: ………………………… Poststed: ……………………………………………………………………… 

Kontaktperson: ………………………………………… Telefon: …………………… Mobil:………………………… 

Heldige vinnere av 

Kløverlotteriet nummer 100! 

Kløverlotteriet i 2008 var nummer 100 i rekken. Nå er de heldige vinnerne av 

hovedpremiene trukket. 

Vinnerne av de tre hovedpremiene er: 

Kasper H. Aurstad, Vegmo – Reisegavekort fra VIA, kr 25 000 

Liv Karin Knutsen, Drevsjø – flatskjerm-TV, kr 7 500 

Oddny Søyland, Topdal – flatskjerm-TV, kr 7 500 

LCD-TV, FLATSKJERM 

DUK OG 6 SERVIETTER 

Vi gratulerer! 

Gevinster Gevinster 

Husk at loddene leveres uten returrett! 

Kløverlotteriet Kløverlotteriet 2008 2008 

N.K.S. arrangerer i år eget landslotteri for 100. gang. Tradisjonen med lotteriet 

har eksistert nesten like lenge som Norske Kvinners Sanitetsforening, og har 

vært med å bidra til at sanitetskvinner over hele landet har satt i gang viktige 

tiltak i sine nærmiljø. Det å selge Kløverlodd er en enkel og uforpliktende måte 

for lokalforeningen å få inn midler til lokale prosjekter. Kløverlotteriet selges 

gjennom medlemmene i N.K.S. i motsetning til mange andre større lotterier 

som bruker telefonselgere til dette arbeidet. 

Vi synes det er viktig at også lotteriet vårt har en solid forankring i lokalmiljøet. 

Lokalavdelingenes innsats er derfor avgjørende for Kløverlotteriets suksess. Det 

skal i år selges 100 000 lodd. Det er totalt 4 640 gevinster i lotteriet som til 

sammen er verdt kr 672 500! Hovedgevinsten er et reisegavekort på 25 000 

kroner som er til fri benyttelse. 

Alle som sender inn vinnerlodd til lotteriets adresse er med i trekningen av 

hovedgevinsten. 

Hvis alle foreninger kjøper 100 lodd hver, vil det bli utsolgte lodd og mange 

ekstra kroner i kassen! 

REISEGAVEKORT 

UTE-/INNE- 

TERMOMETER 

Lykke til med loddsalget! 

Anne-Berit Breisjøberget 

Lotteriansvarlig 

LED LESELAMPE 

VALGFRITT FRA 

PORSGRUND PORSELEN 

BADEHÅNDKLE 

Lodd Lodd Lodd Lodd Lodd Lodd Lodd 

For For abonnement abonnement på på lodd lodd 

ta ta kontakt kontakt med med oss oss ved ved 

brev, brev, e-post e-post eller eller telefaks: telefaks: 

N.K.S. N.K.S. Kløverlotteriet 

Kløverlotteriet 

Munthes Munthes gt. gt. 33 33 

0260 0260 OSLO OSLO 

E-post: E-post: fkontor@start.no 

fkontor@start.no 

Telefaks: Telefaks: 22 22 44 44 76 76 21 21 

Gevinstliste Gevinstliste 2008 2008 


HOVEDGEVINSTER – etterhåndstrekning 

SKRAPEGEVINSTER – tre like gir gevinst 

Antall Antall Gevinst Gevinst 

Verdi 

11 Reisegavekort Reisegavekort fra fra VIA VIA 

25 000,- 

22 LCD-TV, LCD-TV, flatskjerm flatskjerm 7 500,- 

22 Porsgrund Porsgrund Porselen, Porselen, valgfritt valgfritt fra fra katalog katalog 

5 000,- 

55 Kikkert Kikkert autofokus autofokus og og Røros Røros ullpledd ullpledd 2 900,- 

30 30 Stålbestikk Stålbestikk (48 (48 deler) deler) eller eller 2 2 stk. stk. damask damask sengesett sengesett 1 200,- 

100 100 Duk Duk og og seks seks servietter servietter eller eller stormkjøkken 

stormkjøkken 600,- 

300 300 Trådløs Trådløs inne-/utetermometer inne-/utetermometer eller eller badehåndkle 

badehåndkle 290,- 

800 800 Kryssordhefte Kryssordhefte eller eller LED LED leselampe 

leselampe 200,- 

400 400 Langt Langt skohorn skohorn eller eller 2 2 stk. stk. telysholdere 

telysholdere 100,- 

3 3 000 000 Laserpeker Laserpeker med med LED-lampe LED-lampe og og nøkkelring nøkkelring eller eller sitteunderlag sitteunderlag 75,- 75,- 

Kr Kr 25,- 25,- 


Det blir nye vinnermuligheter 

i 2009. Allerede nå kan du kjøpe 

loddene til det 101. N.K.S. 

landslotteriet. Ta kontakt med 

Forretningskontoret på telefon 

94 17 84 25, på epost fkontor@start. 

no eller bruk kupongen i annonsen som 

du finner i dette bladet. Foreningene 

vil også få tilsendt brosjyre og 

bestillingskupong. 

Tradisjonen med lotteriet har eksistert nesten like lenge som Norske Kvinners 

Sanitetsforening, og har vært med å bidra til at sanitetskvinner over hele landet har 

kunnet sette i gang viktige tiltak i sine nærmiljø. Det å selge N.K.S.-lodd er en enkel og 

uforpliktende måte for lokalforeningen å få inn midler til lokale prosjekter. 

Plass for porto 

Spilleregler 

Forretningskontoret 

N.K.S. Kløverlotteriet 2008 

Munthes gt. 33 

0260 OSLO 

• Spillet går ut på å skrape fram symboler. Skraper du 

fram tre like har du vunnet en gevinst. 

• Lotteriets salgsperiode er 1.4.–30.9.2008, uavhentede 

gevinster tilfaller lotteriets formål etter 31.12.2008. 

• Trekningen foretas blant alle innsendte lodd av 

Lotteritilsynet 16.12.2008 og offentliggjøres i 

Fredrikke nr. 1/2009. Vinnerne tilskrives. 

• Lotteritillatelse er gitt av Lotteritilsynet. 

• Lotterileverandør: Ringen Forlag AS, tlf. 23 03 51 51, 

www.ringen.no. 

Viktig informasjon 

1. Gevinstlodd sendes lotteriets adresse. Lodd med 

verdifulle gevinster bør sendes som verdipost. Husk å 

ta kopi av loddets for- og bakside. 

2. Loddet er ugyldig hvis feltet ”MÅ IKKE SKRAPES” er 

fjernet eller forsøkt fjernet. Eventuell erstatning for 

ugyldige lodd er begrenset til loddets salgspris. 

3. Lotteriet påtar seg intet ansvar for bortkomne lodd. 

Kløverlotteriet 2008 brosjyre.in1 1 23.01.2008 13:30:32 

HOVEDSPILL 


HOVEDSPILL 


Kløverlotteriet 2008 brosjyre.in2 2 23.01.2008 13:30:37 

Grasrot-andelen og Frivillighetsregisteret 

La sanitetsforeningen være din grasrot-organisasjon! 

Mange bekker små - Fem prosent 

av innsatsen kan gå til 

sanitetsforeningenes arbeid. 

(Foto: Luth) 

Nå kan du støtte din lokale sanitetsforening 

samtidig som du leverer inn 

lottorekka. 

Fra 1. mars 2009 kan alle som spiller 

på Norsk Tippings spill samtidig støtte 

lokale frivillige organisasjoner. Ordningen 

heter Grasrotandelen og gjelder 

alle registrerte spill fra Norsk Tipping. 

Det betyr for eksempel Tipping, Lotto, 

Oddsen og alle andre av Norsk Tippings 

spill unntatt skrapelodd. 

Illustrasjon: Svein Størksen 

Omtanke i nærmiljøet 

Omtanke i nærmiljøet 

Grasrot-andelen er på fem prosent av 

alt registrert spill. Satser du for eksempel 

100 kroner på Lotto, kan fem kroner 

gå til det laget eller den organisasjonen 

du har valgt som din grasrotorga- 

Kr Kr 25,- 25,- 

Kr Kr 25,- 25,- 

nisasjon – uten at det har påvirkning på 

innsatsen eller premien. 

– Derfor er det utrolig viktig at alle 

medlemmer og tillitsvalgte i N.K.S. 

husker å velge sanitetsforeningen som 

grasrotorganisasjon når man tipper, sier 

informasjonssjef Egil Dahl i N.K.S. 

I tillegg bør foreningene, tillitsvalgte og 

medlemmer gjøre det de kan for å påvirke 

andre mennesker de er i kontakt 

med til å velge en sanitetsforening. 

– Fra 1. mars kan du gi beskjed til din 

tippe-kommisjonær om at du vil velge 

sanitetsforeningen som din grasrotorganisasjon. 



Vervingen 

fortsetter 

N.K.S. vil fortsette å holde 

høyt trykk på vervearbeidet. 

Vervekonkurransene fortsetter 

i 2009. Det vil være en løpende 

premiering av verving hvor alle 

som verver fem nye betalende 

medlemmer får gavekort med 

verdi 500 kroner til bruk i N.K.S. 

nettbutikk. I tillegg blir det egne 

kampanjeperioder hvor det 

trekkes hovedpremier blant de 

beste ververne. 

Vervekampanjen har gitt gode 

resultater – men det er fortsatt 

god plass til flere medlemmer i 

N.K.S. Husk å spørre familie, 

venner, bekjente og kolleger om 

de vil være med i N.K.S. – og 

registrer deg som verver av nye 

medlemmer på våre nettsider eller 

på vervekupongen. 

Fordel å 

være 

medlem 

i N.K.S. 

Som medlem i N.K.S. får du 

gode medlemsfordeler på forsikring, 

hotell, bredbånd, leiebil, pc, 

drivstoff og trening – foreløpig. 

Den nyeste medlemsfordelen er 

gunstige forsikringer fra Tryg- 

Vesta for alle medlemmer av 

N.K.S. Sjekk medlemsfordelene 

dine og hvordan du kan spare 

penger ved å være medlem 

i N.K.S. på 



Driftige ververe i Hammerfest. I forgrunnen Cecilie K. Innerby. 

Vinnere 

av høstens vervekonkurranse 

Det ble delt førsteplass i høstens vervekonkurranse. Vervekonkurransen 

gikk fra Sanitetens uke i september og frem til 

1. desember. 

Cecilie Karlstad Innerby og Marie Adolfsen Darell, begge fra Hammerfest Sanitetsforening 

i Finnmark, vervet hele 14 nye betalende medlemmer hver. Imponerende 

verveinnsats var det også fra Aslaug Solberg i Molde Sanitetsforening som vervet 

ni betalende medlemmer. 

Kravet for å være med i trekningen av hovedgevinsten, et reisegavekort med verdi 

5 000 kr, var å verve 15 betalende medlemmer. De to Hammerfest-damene kom så 

nær som det vel går an, men de henger ikke med hodet av den grunn. De får nemlig 

dele andre hovedpremie, som er deltagelse ved Fredrikkepris-utdelingen i Gamle 

Logen i Oslo 21. februar. N.K.S. spanderer med glede reise, opphold og Fredrikkebillett 

til de to super-ververne. 

N.K.S. markerer kvinnedagen 8. mars 

”Kvinner er kvinner best” 

8. 

IMDi og N.K.S. inviterer til 8. mars-konferanse i Oslo, for og om kvinner. 

N.K.S. er medarrangør av konferansen for tredje året på rad. Hensikten med 

konferansen er, som tidligere, å øke samfunnsdeltakelsen til minoritetskvinner. 

Programmet blir variert, med (fler)kulturelle innslag i hovedsalen, og 

med varierte aktiviteter på stands og servering av mat. Det blir også barnevaktsordning. 

Velkommen i Oslo Konserthus, søndag 8. mars, tid: 13.00-18.00

Varmende støtte til Min dag i dag 

Hun kaller seg et levende eksempel på 

en vellykket kombinasjon av gründervirksomhet, 

småbarn og jobbambisjoner. 

Hun mener flere kvinner må våge å etablere 

sin egen arbeidsplass, hun er blitt 

skjelt ut av kvinnesaksaktivister, og hun 

ba nylig næringsminister Sylvia Brustad 

bla opp mer penger slik at Norge kan få 

flere kvinnelige gründere. 

For Lise Arvesen fra Drøbak i Akershus 

har det vært en kjepphest helt fra begynnelsen 

å kunne kombinere business med 

mammarollen for sine tre barn. Hun har 

sine meningers mot, men har også bevist 

at hun har dekning for det hun sier. På 

ti år har hun bygget sitt barneklær-firma 

virrevapp.no opp fra grunnen. I dag 

designer virrevapp.no sin egen kolleksjon 

norske barneklær med fransk vri, 

og produserer dem i Kina. 

Da Lise Arvesen og virrevapp.no ville 

gi sitt bidrag til Min dag i dag fikk 

hun med seg alpinstjernen Kjetil André 

Aamodt – og resultatet ble flotte vinter- 

pannebånd for barn, med Kjetil André 

Aamodts autograf på. 

Pannebåndene selges til inntekt for Min 

dag i dag gjennom virrevapp.no og 

N.K.S. nettbutikk. 

Grasrotandelen: 

Mye penger å hente! 

Støtt Min dag i dag, sier Lise Arvesen, Iben (4 år), Kjetil André 

Aamodt og Ingrid Stange (Foto: Kristoffer Fridheim). 

Det er ikke tvil om at foreninger som har vært tidlig ute med å registrere seg i 

Frivillighetsregisteret, og som i tillegg er flinke til å nå ut med budskapet om at 

tipperne må velge sanitetsforeningen som grasrotorganisasjon, kan ha mye penger 

å hente til sitt arbeid i lokalmiljøet. 

I følge tall fra Norsk Tipping kan for eksempel alle Frivillighets-registrerte foreninger 

i Hordaland hente ut så mye som 40 millioner grasrot-kroner 

årlig. Likeledes er tilsvarende tall for Buskerud 20 millioner kroner og for Østfold 

25 millioner kroner. 

Er din lokale sanitetsforening registrert i Frivillighetsregisteret? 

Dette og mer kan du finne ut på nettstedet www.grasrotandelen.no 

Merk: om ikke din lokale forening er registrert ennå, kan du velge en 

sanitetsforening et annet sted som din grasrotorganisasjon 

Min dag i dag er et tiltak for alvorlige 

syke barn og andre barn som har det 

vanskelig over tid. Målet er å gi barna 

håp og livsgnist tilbake ved å skape de 

store opplevelsene barna selv ønsker seg. 



Julemerker selger! 

Larvik Sanitetsforening i Vestfold selger 

flere julemerker for hvert år som går. 

Samtidig går det totale salget av julemerker 

tilbake. På enkelte steder kjøper 

folk rett og slett flere julemerker enn 

ellers i landet. Tilfeldig? 

– For det første er vi flere i Larvik Sanitetsforening 

som selger julemerker, sier 

leder Ellen Midtvik. Hun legger til at 

foreningen har gode støttespillere i og 

utenfor foreningen. 

– Dere selger spesielt mange julemerker. 

Hva gjør dere konkret? 

– Alle har sine kontakter som de benytter 

seg av. Kontakter er viktig. Selv 

bruker jeg alle kontakter – og utnytter 

dem. En stor bank kjøper mange julemerker 

hvert år, og jeg har noen butikker 

som også er faste kunder. Du vet, 

mange forretninger sender mye post. 

Det blir mange julemerker. Og så ringer 

jeg til alle gamle kunder hvert år. Når 

vi er blitt kjent er det noen ganger nok 

bare å ringe. Jeg spør om de vil ha det 

samme som i fjor. Det vil de som regel, 

men jeg er nødt til å ringe dem først. 

Gå til topps 

– Det gjelder å benytte alle anledninger. 

Mannen min kjenner næringslivet 


i byen og vet hvem som er sjef. Jeg er 

heldig sånn. Jeg kjenner ikke sjefene 

selv, men jeg kjenner noen som kjenner 

sjefen. Det er det mange som gjør. 

Når jeg skal kontakte en ny bedrift eller 

aktuell kjøper, gjelder det først å finne 

veien til toppen. 

Da Ellen Midtvik tok kontakt med en 

lokal sparebank, ville de gjerne kjøpe 

julemerker. Like fullt gikk hun til banken 

og leverte julemerkene. På den måten 

skaper hun en relasjon til kjøperen; 

de har et ansikt som de kjenner og husker 

når hun ringer igjen året etter. 

– Får du mange nye kunder? 

– Jeg får ikke ja hver gang. Og i hvert 

fall ikke første gangen jeg spør. I fjor 

kontaktet jeg et stort eiendomsselskap 

her i Larvik. Jeg undersøkte litt på forhånd 

og spurte mannen min ut om sjefen. 

Tror du ikke moren hans var sanitetsdame? 

Det er selvsagt lettere å få ja 

når folk har en forbindelse til N.K.S. 

Tenker langsiktig 

– De kjøpte ikke julemerker likevel. Da 

jeg ringte dagen etter svarte eieren av 

selskapet at ”det ble ikke noe i år”. Det 

er jo greit. Så jeg sendte et hefte julemerker 

og en informasjonsbrosjyre om 

Som varme hveteboller: Ellen Midtvik solgte utrolige 565 hefter med julemerker! 

hva N.K.S. gjør. I brevet skrev jeg ”bare 

bruk julemerkene”. Så håper jeg han 

kjøper av meg neste år, selv om det altså 

ikke ble noe salg denne gangen. Jeg gir 

meg ikke, sier Midtvik. 

– Jeg er ikke fornøyd med å selge for 

bare 25 kroner. Når noen kjøper for 

500 kroner – da liker jeg det. Nye kunder 

skriver jeg inn i listen sammen med 

navnet på min kontaktperson. Jeg må 

alltid møte nye kunder personlig. Da vet 

de hvem jeg er når jeg ringer igjen neste 

år. En av de faste kundene er en bedrift 

som hadde flyttet til en ny bygning 

siden sist. Derfor tok jeg turen innom 

dem. Kanskje er det flere bedrifter der, 

tenkte jeg. Det var det jo… 

– Hvordan rekker du alle disse besøkene? 

– Det går gjerne en uke hvert år. Jeg 

gir meg jo ikke. Om jeg er heldig, får 

jeg solgt mye i løpet av en dag. Jeg har 

sluttet i jobben på skolen, så jeg har tid 

nok. 

Alt blir solgt 

– Det er kanskje lett for deg som bare 

har store kunder? 

– Jeg har da mange som ikke er så store 

også. Jeg går alltid med julemerker i 

vesken. Når jeg møter noen skyver jeg 

heftene bort til dem over bordet. Da 

kan de ikke så lett si nei… 

Larvik Sanitetsforening gir seg ikke 

med de heftene som kommer i første 

omgang. Anne Berit Breisjøberget ved 

Forretningskontoret har det med å legge 

ved noen ekstra hefter når hun sender 

julemerkene. Likevel blir ingen liggende 

igjen. Alt blir solgt. 

– Når folk forteller meg at de ikke sender 

brev og julekort lenger, foreslår jeg 

rett og slett at de bruker dem sammen 

med pakkelapper på julegavene eller 

postpakker. Du støtter en god sak, sier 

jeg. Og så blir det lettere å selge julemerker 

når folk ser at de brukes. Det er 

ikke sant at ingen kjøper julemerkeheftene 

våre lenger. Julemerker selger!

Jubilerende foreninger 

– vi gratulerer! 

Forening Fylke Stiftelsesdato 

50 årsjubileum 

Breieli Vestfold 01.01.1959 

Haukerød Vestfold 01.jan 

Store Bergan Vestfold 01.jan 

Vesterøy Vestfold 01.jan 

Helgerød Vestfold 01.jan 

Huske Nordland 13.jan 

Øverbygd Troms 12.feb 


Asmundvåg S-Trøndelag 10.01.1934 

Majavatn Nordland 09.jan 

Salsbruket N-Trøndelag 12.jan 

annonse 

Forening Fylke Stiftelsesdato 


Dale Møre-Romsdal 10.02.1919 

Øksfjord Finnmark 23.mar 


Haltdalen S-Trøndelag 24.01.1909 

Dovre Oppland 31.jan 

Brønnøysund Nordland 02.feb 

Leinstrand S-Trøndelag 09.mar 

Rennebu S-Trøndelag 15.mar 


Sanitetsnorge rundt 


Målet med omsorgsberedskapsgrupper 

er blant annet 

å få til et forpliktende samarbeid 

med offentlige myndigheter 

i alle kommuner hvor 

det finnes sanitetsforeninger. 

Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe 

i Eid 

kommune (Nordfjordeid og 

Kjølsdalen sanitetsforeninger 

i Sogn og Fjordane) skrev under 

avtalen med kommunen 

8. september. Det sier noe om 

oppstartsiveren. Den 17. og 

18. september var Sanitetsforeningensomsorgsberedskapsgruppe 

i Eid kommune 

i full virksomhet under den 

store øvelsen Møre Jarl! 

Næring til mannskapet 

Også store, sterke karer trenger næring. Her 

serverer Sanitetskvinnene i Eid kommune fra 

vaffelfatet til en av kommunens politimenn. 

Spørsmålet ble stilt av organisasjonsleder 

Sølvi Lundgård 

da hun snakket om ”Frivillige 

organisasjoners rolle i 

samhandling om folkehelse” 

under den nasjonale folkehelsekonferansen 

som ble holdt 

i Molde 18. September, der 

350 deltakere fra forskjellige 

kommuner deltok. 

Sølvi fortalte om N.K.S. som 

pionerorganisasjon, og la vekt 

på den betydningen foreningen 

har hatt som pådriver under 

oppbygging av dagens velferd, 

med folkehelsearbeid og innsats 

for å bedre levekårene for 

kvinner, barn og familier. Hun 

snakket varmt om satsningen 

på kvinnehelse, forskning og 

Friluftstur 

i regi av ” Narvik Unge Sanitet” 

I slutten av september 2008, 

startet fem damer i Narvik 

"Narvik Unge sanitet", med 

god støtte og under veiledning 

fra Frid Opdal i Narvik 

sanitetsforening. I samarbeid 

med Ofotens friluftsråd ble 

første aktivitet en friluftstur 

for nytilflyttede familier, og 

barnefamilier med minoritetsbakgrunn. 

Turen var lagt til en 

gapahuk i en skog kalt Jaklaskogen. 

Her skulle kontakter 

knyttes ved hjelp av frisk luft, 

pølser, brød, saft, kaffe, frukt, 

sitteunderlag og overraskelser 

til barna. "Narvik Unge sanitet" 

tenkte at med gode forberedelser 

og praktisk tilrettelegging, 

ville terskelen for å bli med på 

tur være langt lavere enn hvis 

deltagerne skulle ta med alt 

selv. Kraftig markedsføring, og 

entusiastisk iver lyktedes. Innledende 

økonomisk støtte fra 

Ofotens friluftsråd på 10 000 

kroner, samt godt samarbeid 

med lokalt næringsliv, ga også 

pølser og brød, velvillig utlån 

av grill, termosdunker til saft 

og kaffe, små reflekser til barna, 

og sitteunderlag og sekker 

med ved for farmor. For at det 

skulle være lett å finne stedet 

for oppmøtet, ble stien merket 

med fakkelbokser, mens frivil- 

omsorgsberedskap. Utfordringen 

til kommunene var klar: 

Gjør avtaler med sanitetskvinnene 

og innlemm dem i kommunenes 

beredskapsplaner. 

Under hele innlegget understreket 

hun hvor viktig de 

frivillige organisasjonene har 

vært og fortsatt er. Samhandling 

og samvirke mellom fri- 

lige tok i mot deltakerne. 

– Det kom i overkant av hundre 

mennesker med stort og 

smått! Dette var mange flere 

enn vi hadde våget å håpe på. 

Vi var rett og slett overveldet 

over det store oppmøtet! Det 

var masse barnevogner i skogen, 

store og små barn, store 

og små familier, besteforeldre, 

nytilflyttede, men dessverre 

svært få med minoritetsbakgrunn, 

forteller Eva Vassdal, 

leder i Narvik Unge sanitet. 

– De som var der med minoritetsbakgrunn 

ga uttrykk for at 

de hygget seg, og vi håper at 

kanskje de som var med denne 

gangen kan klare å få med seg 

flere neste gang vi arrangerer 

noe lignende. Flere av de 

som deltok ga uttrykk for at 

de kunne tenke seg å bli med i 

Sanitetsforeningen. 

– Vi synes dette var en herlig 

start for foreningen vår. Det var 

rett og slett helt fantastisk at 

så mange møtte opp og at de 

virkelig koste seg! 

Innsendt av Eva Vassdal, leder, 

Narvik Unge sanitet 

Mulig å måle verdien av ”Faktor X” før vi ser hva som er blit 

villig sektor og offentlig sektor 

er viktige faktorer når velferd 

skal utvikles. Det krever at 

frivillige organisasjoner ligger 

i front. Det er merverdien som 

blir skapt av frivilligheten som 

kalles ”Faktor X”. 

Innsendt av Sissel Hagerup 

Heggdal, Fylkessekretær og 

infokontakt Møre og Romsdal

”Saniteten er noe 

trygt som har vært 

der bestandig” 

Den 25. oktober feiret Straumbygda 

Sanitetsforening i Nordland 

sitt 80-årsjubileum. Hele 

bygda var invitert på ungdomshuset 

til middag med kaffe, 

kaker og litt underholdning. 

Mange gode ord vanket det 

under middagen. ”Saniteten 

er noe trygt som har vært der 

bestandig” – som en uttrykte 

det. En trivelig kveld for alle! 

Innsendt av Grete Brendberg, 

leder i Straumbygda 

t borte? 

Nye bord og 

skolelunsj til 

Jaren skole 

Jaren sanitetsforening har 

stått bak skolelunsj og en 

pengegave til Jaren skole. 

10 000 kroner har muliggjort 

nye bord som kan brukes ved 

ulike sosiale arrangementer, 

og rektor Inger Jåvold er 

strålende fornøyd. Sanitetskvinnen 

Edith Fallang benyttet 

skolelunsjen til å fortelle 

elevene om hva Sanitetsforeningen 

ellers arbeider med. 

Et høydepunkt er at N.K.S til 

sammen har samlet inn én 

million kroner, som har gått 

til Grendehuset Marienlyst 

på Jaren, kunne hun fortelle. 

Sølvi Lundgård på talerstolen 

under konferansen. 

Jentekonferanse på Hvaler 

70 spente ungdomsskolejenter 

fra 8-10. klasse møtte 

opp i Hvalers nye rådhus til 

Jentekonferanse i november. 

En BANGSTART og full oppmerksomhet 

sørget Knut Jørgen 

Røed Ødegård for, norsk 

astrofysiker som er kjent for 

sitt glødende engasjement for 

verdensrommet. Det var jentenes 

eget ønske om et astrologiforedrag. 

På programmet 

sto også foreningens egen 

generalssekretær Anne-Karin 

Sunn lunsj 

og penger til 

frukt på Ringmoen 

skole 

Viker Sanitetsforening har vært 

på besøk på Ringmoen skole 

med sunn lunsj i kurven. Skolen 

ligger i Ådal, og har naturen 

rett utenfor skoleporten. Her 

tilbringes mang en uteskoledag 

for de 33 elevene som går der. 

Lunsjen er en god, gammel 

tradisjon til glede for både 

skolen og foreningen. Under 

lunsjen forteller foreningen om 

seg selv og hva de jobber med. 

– Vi støtter opp i bygda vår, gir 

blant annet til våre hjertesaker 

som kreft, barn og unge, psykiske 

lidelser og til andre gode 

formål, forteller Ragnhild Viker 

i Sanitetsforeningen i Viker. 

Denne gang ble det også overrakt 

2.500 kroner til innkjøp av 

frukt. Det var meget populært. 

Viker Sanitetsforening brenner 

for nærmiljøet sitt, og håper at 

skolen får bestå, slik at de kan 

komme igjen neste høst for å 

servere elevene en ny lunsj. 

Nygård, med et foredrag om 

“Jenter i ledelsen.” Anne- 

Karin hilste jentene fra artisten 

Hanne Krogh, som sendte 

oppmuntrende ord: ”Alle 

drømmer kan oppfylles hvis 

vi bare vet hva drømmen er.” 

Anne-Karin ga av seg selv, og 

brukte eksempler fra egen 

historie relatert til konferansens 

motto: Våg å velge – våg 

å være! 

Sist på dagsorden var det 

teamarbeid i grupper. Jentene 

Liadal sanitetslag i Ørsta 

feiret 85 års jubileum i 2007. 

Samtidig kunne det markere 

50 årsjubileum for ”Vidsyn”, 

et etterlengtet sanitetshus, 

som bygdefolket sto bak. 

Engasjerte medlemmer har 

vært veldig glade i huset sitt 

og tatt godt vare på det. Men 

faste utgifter og vedlikehold 

av eget hus krever sitt. I dag 

renoveres derfor huset i regi 

av bygdefolket selv. Nedgang 

hadde selv valgt gruppen de 

ville være med i. De kunne 

velge mellom: sykurs/tekstil, 

tegning/maling, matlaging, 

kropp-helse/seksualitet og 

dans/drama. Her ble det full 

aktivitet, og jentene syntes 

dette var gøy. Evalueringen 

viste at dagen ble positivt 

mottatt av de aller fleste. 

Noen ville ha en slik dag til 

neste år også. 

Liadal 85 år. Styret i jubileumsåret. Fra venstre Anne Grete 

Juliebø, Karin Sv. Lillebø, Dagrun Sætre og Janne Aklestad. 

Liadal fylte 85 og 

”Vidsyn” fylte 50 

i medlemstall av eldre og 

mangel på nye medlemmer 

har vært trenden i Liadal. 

Men, for fem år siden økte 

medlemstallet i bygda. Nå ser 

sanitetslaget lyst på livet, og 

satser optimistisk på å fremdeles 

kunne bidra i N.K.S sine 

merkesaker. 

Innsendt av styret i Liadal 

sanitetslag 


Til skogs for fastelavnsris 

Det er november i Mo i Rana. 

Vinteren har latt vente på seg. 

Men i Mo i Rana vet de at etter 

første frostnatt, bærer det til 

skogs! Da må de ut i skogen 

for å skjære kvist til den årlige 

viktige inntektskilden, 

nemlig salg av fastelavnsris. 

Skogsturen gjøres med godt 

humør og mange ”gullkorn” 

har falt i utførelsen av dette 

arbeidet. Sanitetskvinnen Eva 

Brendås og hennes mann, 

skaffer tilgang til skog og 

ordner med kvist. Ekteparet 

Brattvær sanitetsforening 

inviterte elever, barnehagebarn 

og lærere på Bakkamyra 

skole til julelunsj og 

fikk nær 150 til bords. Hvert 

år står sanitetskvinnene 

bak skolelunsjen, og under 

lunsjen tidligere i høst ble 

barna også lovet julelunsj, 

- og vi må jo holde det vi 

lover, sier leder i foreningen, 

Edel Neerland. Det var 

ikke småtteri på lunsjbordene. 

I tillegg til en betydelig 

mengde brød, egg og ost, 


tilbyr også lokaler for lagring 

av kvisten til de skal pyntes 

og buntes. 

Ikke bare er rissalget en fin 

inntektskilde for laget, men 

under skogsturen er det 

ofte aktiv vervekampanje. 

Mangt et nytt medlem har 

blitt vervet etter å ha deltatt i 

dette trivelige gjøremålet og 

fellesskapet. 

Innsendt av medlem 

Kitty Neeraas, Mo 

En novemberhelg bar det til skogs for medlemmer, venner 

og familie i Mo i Rana for å sanke kvist til fastelavnsris. 

Felles innsats i flott vintervær. 

144 egg, 32 brød, seks 

kilo ost og 150 til bords 

vanket det godt kjøttpålegg, 

seks store glass syltetøy, 

makrell i tomat, leverpostei, 

baconost med mer. I tillegg 

kom pynten; tomater, paprika 

og agurk. Måltidet var 

et ekstra hyggelig avbrekk 

på skoledagen. 

Sanitetsforeningen skjemmer 

oss helt bort, uttrykte 

en mett og veldig fornøyd 

elev til Nordvestnytt, lokalavisa 

for Aure, Smøla og 

Tustna. 

En verdig vinner 

av frivillighetspris 

i Rana 

Det var ni gode kandidater 

til frivillighetsprisen i Ranasamfunnet, 

men Mo Sanitetsforening 

gikk av med seieren 

og fikk prisen. Foreløpig siste 

i rekken av gode gjerninger 

som er blitt satt ut i livet, er 

en million til Helseparken, et 

samarbeidsprosjekt mellom 

Helgelandssykehuset, avdeling 

Rana og Rana kommune. 

Men Mo Sanitetsforening 

har mange gode tiltak på 

samvittigheten: Mo tuberkulosehjem, 

som senere ble 

omgjort til et opplærings- og 

treningssenter for yrkesvalgshemmede, 

ble dernest 

til internatskole for gutter 

med lærevansker. 1 1994 ble 

hjemmet overdratt til kommunen 

og da tatt i bruk som 

Kløverbakken Dagrehabiliteringssenter. 

Sanitetskvinnene sto også 

bak kontrollstasjon for mor 

og barn allerede før krigen, 

og i 1973 ble det nye Sanitetshuset 

innvidd med fotpleie og 

frisør til subsidierte priser. 

Bygging av eldreboliger i 

Kløvertun Boligstiftelse 

ble innvidd i 1992. Om ikke 

dette skulle være nok, så har 

Sanitetsforeningen i årevis 

gitt store bidrag til innkjøp 

av helseutstyr til sykehus og 

sykehjem; dialyseapparat, 

hjertekatalysator, EKGapparat 

og løfteapparat, for 

å nevne noen. Sanitetskvinnene 

står også bak eldretreff, 

og våren 2008 ga de penger 

til hjertestartere i byens 

varehus. I mer enn 100 år har 

sanitetskvinnene bidratt til å 

hjelpe folk. Et gjennomtrengende 

stikkord er folkehelse, 

sa ordfører Waage under 

utdeling av prisen. 

Anonym 

pengegave gir 

unike muligheter 

i Selbu 

Det er ikke hver dag man får 

200 000 kroner inn på kontoen, 

og det uten betingelser! Leder 

i Selbu Sanitetsforening, Brita 

Reinås trodde verken det hun 

hørte eller så. Men sant var 

det, og en anonym giver sto 

bak. Takknemligheten er stor. 

Pengegaven gir mange muligheter. 

Takket av etter 

22 år som leder 

i Kvæfjord 

I 22 år har Marie J. Markussen 

vært leder i Kvæfjord, 

og hun har trivdes godt i 

vervet. Det har vært flere 

lærerrike år der hun har 

lært både folk og organisasjonen 

å kjenne. Kvæfjord 

sanitetsforening har hatt 

mange prosjekter i disse 

årene, og fortsatt vil hun 

yte sitt bidrag til foreningen 

som nestleder i styret. 

Innsendt av Oddrun Vebostad 

, sekretær i Kvæfjord 

Jeg har vært med så lenge 

at jeg har følelsen av at folk 

kan lese ”sanitetsforening” 

i øynene mine”, sa Marie J. 

Markussen da hun ble takket 

av etter 22 år som leder i 

Kvæfjord.

Mye skjer i Oppegård En storstilt underskriftskampanje 

Et nyttig håndhygieneapparat 

er blitt donert av Oppegård 

sanitetsforening til Høyås 

bo- og rehabiliteringssenter. 

Apparatet er effektivt, det 

avslører umiddelbart om 

hendene blir vasket godt nok 

for både personalet og andre. 

Et utpreget kvalitetssikringstiltak, 

for om hendene kan 

være rene nok i hjemmemiljø, 

er det ekstra viktig med rene 

hender i institusjoner, og andre 

steder hvor mange mennesker 

møtes. Beløpet på kr 25 000 

er samlet inn gjennom julemesse 

og salg av fastelavnsris, 

forteller Berit Vamnes, leder i 

Oppegård Sanitetsforening. 

Oppegård ligger ellers ikke på 

latsiden. Her arrangeres også 

Grendehusets dag, hvert andre 

år. Tradisjonen tro med sjel og 

hygge, pølser og kakebuffet i 

Vellets vei. På denne dagen ble 

Berit Vamnes utnevnt til æresborger 

nr. 10 i Oppegård Syd. 

Sanitetskvinnen har satt sterke 

spor etter seg i lokalsamfunnet, 

og smørbrødlisten var 

lang, med gode begrunnelser 

for den celebre utmerkelse. 

I flere tiår har hun vært leder 

for speiderne. Som leder av 

sanitetsforeningen, har det 

vanket penger både til helsestasjoner, 

Ski sykehus og 

hjemmesykepleien. 

Foreningen fylte også 95 år 

i oktober, og i den anledning 

ble Aase Solberg utnevnt til 

æresmedlem etter lang og tro 

tjeneste. Med 46 år i ryggen 

har hun vært med i alle foreningens 

komiteer og utvalg, 

også som leder på 1980-tallet. 

Innsendt av Kari Larsen, 

kasserer Oppegård 

Advent i Blaker 

Ved avslutning av sanitetsåret 

i Blaker, arrangeres 

alltid adventsmøte. Møtet 

inkluderer andakt av 

sognepresten og julesanger. 

Tradisjonen tro blir det også 

besøk av Lucia tog. 

Innsendt av Kari Wold 

Mangen, sekretær i Blaker 

Leder av Oppegård Sanitetsforening 

Berit Vamnes, ble 

utnevnt til æresborger nr. 10 i 

Oppegård Syd. 

Elever fra 5. klasse ved 

Haugtun skole utgjorde 

Lucia- toget på adventsmøte 

i Blaker. 

gjorde susen! 

Jordmor ved Time helsestasjon 

ga signal om at hun ikke 

lenger hadde kapasitet til 

å motta det økende antall 

gravide som ville komme 

til henne. Det medførte 

umiddelbar respons fra Time 

sanitetsforening. Sanitetskvinnene 

mobiliserte raskt 

til en underskriftskampanje. 

616 underskrifter ble overlevert 

til kommunen. Det 

hadde effekt. De planlagte 

kuttene ble ikke noe av. Midler 

ble derimot øremerket til 

en fulltids jordmorstilling. 

Alle gravide som ønsker det, 

får dermed komme til den 

kommunale jordmoren. 

– Det er sjelden jeg har sett 

Med sol ute og inne kunne 

Kråkstad Sanitetsforening på 

sitt maimøte utnevne Ranveig 

Nøkleby Pedersen og Marit 

Johansen til æresmedlemmer. 

De har begge vært aktive medlemmer 

i over 40 år, og ofret 

mye av sin fritid på foreningens 

mange gjøremål. Begge 

har vært særdeles aktive med 

hensyn til brystkreftundersø- 

noen engasjere seg så mye 

for vårt arbeid. Jeg er utrolig 

imponert over sanitetskvinnene, 

utbrøt en glad leder 

for helsestasjonen, Liv Helga 

Lygren Austnaberg, da kommunen 

snudde i vedtaket. 

Underskriftskampanje i Time 

fikk kommunen til å bevilge 

penger. 1.nestleder i N.K.S. 

Ellen-Sofie Egeland er stolt. 

Stor overraskelse for begge, 

men vel fortjent 

Nye æresmedlemmer i Kråkstad Sanitetsforening er Marit 

Johansen (t.v.) og Ranveig Nøkleby Pedersen. 

kelsene. Ranveig satte disse 

i gang og ledet dem i 26 år, to 

ganger årlig. Marit har vært 

medhjelper, servert kaffe og 

kaker til ventende kvinner. 

Begge representerer et viktig 

bindeledd mellom fortid og nåtid 

i foreningens lange historie. 

Innsendt av Kari Furuseth , 

leder Kråkstad 



annonse

Klepp 100 år 

Klepp Sanitetsforening feiret 

sitt 100 års jubileum i en pyntet 

festsal i Klepp rådhus 22. 

november. Foreningen er den 

største i Rogaland med 800 

medlemmer fordelt på tre underavdelinger. 

150 medlemmer 

hadde meldt seg på til feiringen. 

En komité på fire personer 

har arbeidet med jubileumsbok, 

og alle fikk utdelt denne 

ved ankomsten til festen. 

I stedet for tale, fremførte ti 

damer en prolog der de leste 

opp et utdrag fra hvert tiår i 

foreningens historie. Dette var 

svært populært. Etter god middag, 

is, kransekake og kaffe, 

ble det tid for sang og spill. To 

nye æresmedlemmer ble også 

oppnevnt, nemlig Solveig Risa 

og Greta Sønneland Reve. 

Tynset sanitetsforening 

bak nytt utstyr til trimrom 

En testamentert pengegave 

fra en av Tynsets sanitetsforenings 

medlemmer, som 

nylig har gått bort, muliggjorde 

nytt utstyr til trimrom 

og andre aktiviteter ved 

Distriktspsykiatrisk senter. 

På senteret legges det vekt 

på fysisk aktivitet som en 

del av terapien, og ett mål 

er å mestre nye situasjoner 

Brødbakst og grønnsaker 

fra egen kjøkkenhage 

I 15 år har sanitetskvinner 

servert skolefrokost på 

Maura skole. Skolen har 

gjennom årenes løp vokst 

seg til den største skolen i 

Nannestad kommune. Da 

Gardermoen ble flyplass, steg 

antall skolebarn fra 200 til 

400. Til tross for økningen av 

og oppnå en god følelse ved 

det å være i fysisk aktivitet. 

Pengene rakk til nesten alt 

de ønsket seg; spinningsykkel, 

volleyballnett, treningsballer, 

pulsklokker med mer. 

Et skikkelig løft på utstyrssiden 

altså, og både giver og 

mottakere fikk se resultatet 

av pengegaven. Mye moro for 

pengene. 

elever, har skolebarna i disse 

årene fått hjemmebakt brød 

til frokosten, i tillegg til kålrot 

og gulrot fra et medlem med 

stor kjøkkenhage. Tiltaket er 

til felles glede for alle. 

Innsendt av Conny Dal, medlem 

Stensgård underavdeling 

Sanitetskvinner fra Nannestad har i 15 år stått bak skolefrokosten 

på Maura skole 

Æres den som æres bør 

I 2008 var tiden på høy tid 

moden for å gi vitale sanitetskvinner 

i Stjørdal Halsen 

Sanitetsforening æresmedlemskap. 

I løpet av året ble 

seks aktive og driftige sanitetskvinner 

utnevnt. Alle har 

vært særdeles arbeidsomme, 

til eksempel da foreningen 

Sparing på sparegris 

ga resultat 

En formidabel innsats og en 

fantastisk lagånd har særpreget 

Drevsjø Sanitetsforening. 

Foreningen har samlet inn 

80.000 kroner til en blæreskanner 

til helsesenteret i 

Engerdal. Små og store beløp 

kom inn fra lag, foreninger og 

privatpersoner, sammen med 

penger fra lotterier og sparegris 

på butikken. Skanneren er 

en type ultralyd som brukes til 

å finne ut hvor mye urin som 

er igjen i urinblæra. Mange 

ulike diagnoser kan stilles ved 

hjelp av denne, og en slipper 

dermed å legge inn urinkateter 

for å finne ut hva som er 

i veien. Skanneren kan også 

medbringes i sykebil eller ved 

hjemmebesøk av legen, for å 

stille diagnoser om nødvendig. 

Et helsefremmende tiltak det 

står respekt av. 

på 70–tallet kjøpte en tannlegebolig 

og satte denne i stand til 

møtehus. Siden den gang har 

det blitt mange ”stå-på” år 

for disse sanitetskvinnene. 

Innsendt av Solfrid Winther, 

kasserer i Stjørdal Halsen 

Æresmedlemmer med mange driftige fartsår i Stjørdal 

Halsen Sanitetsforening. Ellen Gundersen, Aase Fossland, 

Mary Aune og Gunvor Søberg. Asbjørg Johannessen og 

Erna Nilsen er ikke med på bildet. 

Trygghetsalarmer i 

Vestby bedrer livskvalitet 

i hverdagen 

Trygghetsalarm for alle som 

trenger det, er målet i Vestby. 

Takket være Vestby sanitetsforening 

er nå hjemmetjenesten 

nærmere dette målet. 

Foreningen har spandert ti 

trygghetsalarmer. De fleste vil 

bo hjemme så lenge de kan. 

Vi stiller derfor gjerne opp når 

hjemmetjenesten sier de ønsker 

seg noe, sier Berit Helleve 

Asdal, leder av Vestby sanitetsforening. 

Trygghetsalarmene 

går til Hjelp 24-sentralen, som 

igjen varsler rette instans. 

Alarmene skaper trygghet, og 

de blir ikke misbrukt, understreker 

Marit Sørgård, assisterende 

leder i hjemmetjenesten. 

Brukeren vet at han eller hun 

får hjelp hvis det trengs. En 

kjærkommen gave! 


annonse 

B-Abonnement 


Munthes gate 33 

0260 Oslo

1 - 2009 - Norske Kvinners Sanitetsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?