Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
fastsette ønsket kredittilførsel <strong>og</strong> sørge for at målene ble overholdt. Ross påpekte at det som<br />
ble oppdaget under arbeidet med modellen var at virkningene <strong>av</strong> likviditetsreservekr<strong>av</strong>et var<br />
overdrevet. <strong>En</strong> økning i likviditetsreservekr<strong>av</strong>et g<strong>av</strong> mye mindre nedgang i de faktiske<br />
innvesteringene enn hva som før var antatt. 466 Ross forklarte dette med at en økning i<br />
reservekr<strong>av</strong>et kunne tilfredstilles ved å kjøpe statsobligasjoner, men <strong>og</strong>så ved kjøp <strong>av</strong><br />
obligasjoner utstedt <strong>av</strong> kommuner, kredittforeninger eller bedrifter. Store deler <strong>av</strong> disse<br />
midlene kom tilbake til banksystemet ifølge Ross. 467 Det eneste rådet Ross gir i artikkelen er<br />
at <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> må få jobbe med å videreutvikle modellen.<br />
På den ene siden påpekte altså Ross at systemet som ble brukt ikke var godt nok, men på den<br />
andre siden ønsket han mer planlegging <strong>og</strong> modellbygging. Det er vanskelig å tolke helt klart<br />
hva Ross mente er den beste løsningen videre for penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en, men to ting er<br />
klart; han mente virkemidlene som ble brukt dags dato ikke var gode nok, <strong>og</strong> han menet at<br />
andre økonomiske sammenhenger (som importoverskudd på nasjonalproduktet) burde bli<br />
tillagt større vekt i modellen.<br />
4.4.2 Skånland går ut mot penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en<br />
Første nummer <strong>av</strong> Sosialøkonomen i 1975 ble et spesialnummer om kreditt<strong>marked</strong>ets<br />
funksjon <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en. Spesialnummeret er basert på foredrag holdt <strong>av</strong> på Norske<br />
Sosialøkonomers Forenings Høstkonferanse i 1974. 468 Både Hermod Skånland <strong>og</strong> Knut Getz<br />
Wold holdt taler på konferansen, men før vi går nærmere inn på disse talene er det relevant å<br />
se hva Leif Johansen 469 <strong>og</strong> Per Meinich 470 fra Sosialøkonomisk institutt ved UiO uttalte. Leif<br />
Johansen mente at det var visse problemer med penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en. Johansen påpekte<br />
at den endringen som måtte gjøres var å endre oppfattningen <strong>av</strong> ”målene for utviklingen på<br />
kreditt<strong>marked</strong>et”. 471 For når de realøkonomiske målene som var satt måtte en regne med<br />
overskridelser <strong>av</strong> målsettingene for kreditt<strong>marked</strong>et. 472 Johansen forsvarte med andre ord den<br />
penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en som var ført. Per Meinich representerte ett annet syn enn<br />
Johansen. Konklusjonen til Meinich i foredraget, utfordrer stereotypene om ”Osloskolen” på<br />
466 Ross (1976):273.<br />
467 Ross (1976):278.<br />
468 Sosialøkonomen (1975):1:3.<br />
469 Leif Johansen ble dosent ved Universitetet i Oslo i 1959 <strong>og</strong> professor i 1965. Han leverte betydningsfulle<br />
vitenskapelige arbeider på en rekke områder, spesielt teori for økonomisk vekst <strong>og</strong> makroøkonomisk<br />
planlegging.<br />
470 Per Meinich ble dosent ved Universitetet i Oslo i 1966 <strong>og</strong> professor i sosialøkonomi samme sted i 1972.<br />
Meinich har arbeidet mye med penge- <strong>og</strong> kredittforhold.<br />
471 Leif Johansen (1975):10<br />
472 Leif Johansen (1975):10<br />
86