Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

paradigmes grenser”. 456 Forsbak forklarte dette med at selv om styringsmålene ble bedre ble ikke styringspresisjonen det. 457 Med andre ord mente Forsbak at det var virkemidlene som ikke var gode nok i norsk penge- og kredittpolitikk – ikke målsetningene. Bergo uttrykte i intervju at han også ikke var helt fornøyd med modellen. Variablene var mange, men problemene rundt å anslå hva kredittetterspørselen kom til å bli kunne modellen ikke hjelpe med. 458 Allerede i 1974 skrev Forsbak en kritisk artikkel om KRØSUS modellen i Sosialøkonomen. I ”Korttidsmodeller for investeringer og kreditt” kommer det tydelig frem at Forsbak ikke er helt fornøyd med forutsetningene modellen ble konstruert ut i fra. 459 Han påpekte at: ”En forutsatte også at hovedgrunnlaget for penge- og kredittpolitikken i Norge fortsatt ville være et system med kredittrasjonering med totalrammer for kreditt-tilførselen fra innenlandske og utenlandske kilder og fordelingen av disse rammer på de forskjellige grupper av finansinstitusjoner”. 460 Videre påpekte Forsbak at kredittrasjonering var en premiss som ingen andre land som drev med tilsvarende modellarbeid hadde. USA brukte for eksempel kredittmodellene til å gi prognoser for renteutviklingen. 461 Forsbak drøftet så videre med at siden det de norske forutsettingene var så andreledes enn i resten av den industrialiserte verden var det godt mulig at forutsetingene kom til å endres. Dette ville skape problemer for modellen spesielt i forhold til de langsiktige planene. 462 I 1976 skrev Knud Z. Ross om KRØSUS modellen i Penger og Kreditt. Ross startet i Norges Bank i 1969 etter å ha fullført den sosialøkonomiske utdannelsen ved UiO. 463 I Artikkelen ”Kredittmodell for Norge, teori og resultater” blir arbeidet med modellen lagt frem. Det påpektes her at virkningen av penge- og kredittpolitiske tiltak ikke var gått nøye etter i sømmene. 464 Ross spekulerte i om grunnen kunne være: ”at man har antatt at sammenhengene mellom slike tiltak og realøkonomiske størrelser som nasjonalprodukt, konsum, investering og importoverskudd er ustabile og lite å stole på”. 465 Ved å se nærmere på disse sammenhengene kunne KRØSUS modellen gi bedre oversikt, og Norges Bank kunne lettere 456 Forsbak intervjuet av Tranøy 11.06.1992. Tranøy (1993):166. 457 Forsbak intervjuet av Tranøy 11.06.1992. Tranøy (1993):166. 458 Intervju med Bergo 25.01.2011 459 Forsbak (1974):5. 460 Forsbak (1974):6. 461 Forsbak (1974):6. 462 Forsbak (1974):10. 463 Han dro til IMF i Washington i 1971, og kom tilbake i 1974. 464 Ross (1976):273. 465 Ross (1976):273. 85
fastsette ønsket kredittilførsel og sørge for at målene ble overholdt. Ross påpekte at det som ble oppdaget under arbeidet med modellen var at virkningene av likviditetsreservekravet var overdrevet. En økning i likviditetsreservekravet gav mye mindre nedgang i de faktiske innvesteringene enn hva som før var antatt. 466 Ross forklarte dette med at en økning i reservekravet kunne tilfredstilles ved å kjøpe statsobligasjoner, men også ved kjøp av obligasjoner utstedt av kommuner, kredittforeninger eller bedrifter. Store deler av disse midlene kom tilbake til banksystemet ifølge Ross. 467 Det eneste rådet Ross gir i artikkelen er at Norges Bank må få jobbe med å videreutvikle modellen. På den ene siden påpekte altså Ross at systemet som ble brukt ikke var godt nok, men på den andre siden ønsket han mer planlegging og modellbygging. Det er vanskelig å tolke helt klart hva Ross mente er den beste løsningen videre for penge- og kredittpolitikken, men to ting er klart; han mente virkemidlene som ble brukt dags dato ikke var gode nok, og han menet at andre økonomiske sammenhenger (som importoverskudd på nasjonalproduktet) burde bli tillagt større vekt i modellen. 4.4.2 Skånland går ut mot penge- og kredittpolitikken Første nummer av Sosialøkonomen i 1975 ble et spesialnummer om kredittmarkedets funksjon og kredittpolitikken. Spesialnummeret er basert på foredrag holdt av på Norske Sosialøkonomers Forenings Høstkonferanse i 1974. 468 Både Hermod Skånland og Knut Getz Wold holdt taler på konferansen, men før vi går nærmere inn på disse talene er det relevant å se hva Leif Johansen 469 og Per Meinich 470 fra Sosialøkonomisk institutt ved UiO uttalte. Leif Johansen mente at det var visse problemer med penge- og kredittpolitikken. Johansen påpekte at den endringen som måtte gjøres var å endre oppfattningen av ”målene for utviklingen på kredittmarkedet”. 471 For når de realøkonomiske målene som var satt måtte en regne med overskridelser av målsettingene for kredittmarkedet. 472 Johansen forsvarte med andre ord den penge- og kredittpolitikken som var ført. Per Meinich representerte ett annet syn enn Johansen. Konklusjonen til Meinich i foredraget, utfordrer stereotypene om ”Osloskolen” på 466 Ross (1976):273. 467 Ross (1976):278. 468 Sosialøkonomen (1975):1:3. 469 Leif Johansen ble dosent ved Universitetet i Oslo i 1959 og professor i 1965. Han leverte betydningsfulle vitenskapelige arbeider på en rekke områder, spesielt teori for økonomisk vekst og makroøkonomisk planlegging. 470 Per Meinich ble dosent ved Universitetet i Oslo i 1966 og professor i sosialøkonomi samme sted i 1972. Meinich har arbeidet mye med penge- og kredittforhold. 471 Leif Johansen (1975):10 472 Leif Johansen (1975):10 86
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3:
Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7:
Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9:
Innhold Forord ....................
Page 10 and 11:
4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13:
Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15:
1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17:
Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19:
1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21:
spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23:
1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25:
et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27:
1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29:
eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31:
”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33:
institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35:
kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37:
Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39:
Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41:
virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43:
2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45:
3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105: apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107: å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109: overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111: 5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113: Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115: Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117: Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119: 1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121: Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123: Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125: Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127: International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?