Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

flere som Forsbak, var stor motstander av kredittrasjoneringen. At Norges Bank var en organisasjon med større tro på markedsmekanismene var grunnen til at Prøsch valgte å jobbe i sentralbanken og ikke Finansdepartementet som han også fikk tilbud fra. 447 Prøsch fremstilte Pengepolitisk avdeling i Norges Bank som en avdeling som hadde tatt til seg flere av de monetaristiske ideene. Han mener at de ansatte i Norges Bank som var på utenlandsopphold i IMF eller andre multinasjonale organisasjoner, etter han startet i banken, allerede var positive til de monetaristiske ideene og negativ til kredittrasjoneringen før avreise. Prøsch mener at utenlandsoppholdene dermed ble en arena der de fikk bekreftet sine økonomiske standpunkt i møter med andre likt tenkende. 448 Prøsch syn på den økonomiske utdannelsen ved UiO er ikke helt unison med hvordan litteraturen har fremstilt den. Prøsch mener at utdanningen ved sosialøkonomisk institutt også var markedsorientert. Per Meinich foreleste om penger og finansteori, og Leif Johansen om bankenes rolle. De hadde også internasjonal litteratur på pensum som Henderson og Quandt om mikroøkonomi. 449 Her var det spesielt et kapittel om optimalisering over tid som han mente også gav studentene ved UiO muligheten til å ta til seg tilbudssideøkonomenes synspunkter. Henderson og Quandt skriver at renten er prisen på å låne penger, og kort forklart at en hvilken som helst investering er avhengig av denne prisen. 450 Det er mulig at enkelte av de ferdig utdannete sosialøkonomene fra UiO som valgte Norges Bank gjorde nettopp det fordi Norges Banks standpunkt på økonomisk politikk samsvarte mest med eget økonomisk teoretisk standpunkt. En mulig tese er at de i stor grad enten var mer markedsvennlige enn gjennomsnittet ved Sosialøkonomisk institutt når de startet i Norges Bank, eller at de raskt ble det som følge av et markedsvennlig miljø i denne delen av banken. Analysen av utenlandsopphold sammen med Prøschs synspunkt gir et mer komplekst bilde av både Sosialøkonomisk institutt og synspunktene hos økonomene i Norges Bank. Særlig interessant er Prøschs fremstilling av Sosialøkonomisk institutt som er en direkte utfordring av forståelsen av ”Osloskolen” som endimensjonal og ikke minst utfordrer Prøschs uttalelser 447 Intervju med Terje Stein Wilhelm Prøsch 27.01.2011. 448 Intervju med Terje Stein Wilhelm Prøsch 27.01.2011. 449 Professor ved University of Minnesota James E. Henderson og professor ved Princeton University Richard E. Quandt publiserte førsteutgave av Microeconomic theory : a mathematical approach i 1958. I tredje utgave som var den eneste som var mulig å få tak i er det gjennomført en del endringer, men kapittel 12 ”Optimization over Time” skal være i mindre grad endret. Henderson & Quandt (1980):xiii-xix 450 Henderson & Quandt (1980): 354-356. 83
Tranøys fremstilling av monetaristiske og nyliberale ideer som overført utenfra gjennom nettopp utenlandsopphold. 4.4 Kritikk mot ”det gamle paradigmet” Hvilke syn økonomene i Pengepolitisk avdeling uttrykte skriftlig vil stå i hovedsetet i denne delen av kapittelet. Perioden 1974-1980 var preget av at Norges Banks økonomer i større grad enn tidligere gikk ut mot penge- og kredittpolitikken. Denne delen og analysen avsluttes som nevnt med en drøfting av renteutvalgets rapport. 4.4.1 KRØSUS modellen, ”stange hode mot det gamle paradigmes grenser” I 1972 tok ekspedisjonssjef Arne Øien fra Finansdepartementet initiativ til å opprette en modellgruppe i Norges Bank. 451 Denne gruppen fikk i oppgave å utarbeide en planleggingsmodell som kunne brukes på det norske penge- og kredittmarkedet. Modellen fikk tilnavnet KRØSUS, og skulle være et redskap for lettere å anslå det årlige kredittbudsjettet. 452 I artikkelen ”Kredittbudsjett – kredittmodell” i Penger og Kreditt nummer 4 fra 1973 gikk Einar Forsbak og Jarle Bergo gjennom det foreløpige arbeidet av KRØSUS modellen og forklarte hvilke variabler som skulle brukes. De opplyste hvilke forutsetninger som ble satt i forhold til atferdsrelasjoner og havnet, etter egne ord, ”midt i den aktuelle økonomiskteoretiske debatt”. 453 I USA ble renten hovedsakelig brukt i penge- og kredittpolitikken til å forklare realatferd. 454 Det ble også her nevnt monetaristenes syn på at pengemengden styrer realatferden. Forsbak og Bergo avviste ikke dette som mulige innfallsvinkler, men hevdet at det viktigste var at kredittmodellen ”reflekterer den type økonomisk politikk som vi har her i landet”. 455 De avviste ikke renten som forklaringsvariabel i seg selv, men mente at på grunn av den penge- og kredittpolitikken som ble ført i Norge hadde renten lite å si for modellen. I etterkant har både Forsbak og Bergo oppgitt at de ikke var helt tilfreds med arbeidet rundt KRØSUS. Tranøy intervjuet Einar Forsbak juni i 1992. Der sa Forsbak ifølge Tranøy at arbeidet med KRØSUS modellen gav han følelsen av å ”stange hode mot det gamle 451 Forsbak og Bergo (1973):224. 452 Forsbak og Bergo (1973):224. 453 Forsbak og Bergo (1973):230. 454 Forsbak og Bergo (1973):230. Med realatferd menes investeringer i fast realkapital, lagerinvesteringer og forbruk. 455 Forsbak og Bergo (1973):230. 84
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3:
Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7:
Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9:
Innhold Forord ....................
Page 10 and 11:
4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13:
Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15:
1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17:
Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19:
1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21:
spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23:
1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25:
et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27:
1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29:
eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31:
”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33:
institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35:
kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37:
Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39:
Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41:
virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43:
2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105: apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107: å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109: overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111: 5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113: Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115: Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117: Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119: 1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121: Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123: Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125: Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127: International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?