Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Solheim jobbet også mot Østerrike og var blant annet med på en konsultasjon med Østerrike i
november i 1972. Østerrike hadde en lignende inntekstpolitikk som Norge, med samarbeid
mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene. 427 Østerrike hadde like lav
arbeidsledighet som Norge, men de klarte samtidig å holde en lavere prisvekst på 1970-
tallet. 428 Både Solheim og Skånland har trukket frem det forpliktende inntektssamarbeidet
som forklaringsfaktor, og Solheim forteller i intervjuet at han bidrog i Skånlands arbeid med
en bok om inntektspolitikk. 429
Under Solheims opphold i IMF jobbet Erik Brofoss i IMF som nordisk representant i IMF-
direksjonen. Solheim jobbet lite med han i IMF, men mente at Brofoss ikke var noe suksess i
IMF. 430 Brofoss var for planøkonomi og sterkt kritisk til den vest-tyske økonomiske
politikken. Brofoss kunne, ifølge Solheim, ha nokså hatske innlegg mot Vest-Tyskland og
deres pengepolitikk, ”..og Vest-Tyskland var mitt land” påpekte Solheim. 431 Selv om Brofoss
hadde god kontakt med amerikaneren Dale, som var nestformann i direksjonen i IMF, mener
Solheim at Brofoss fikk lite eller ingen gjennomslagskraft for sine tanker i IMF. 432
Solheims opphold i IMF og med IMF-delegasjonene i Vest-Tyskland gav Solheim en bredere
erfaringshorisont. Han fikk se en pengepolitikk, som ifølge delegasjonen, fungerte godt. Vest-
Tyskland var tidlig ute med økonomiske tiltak som var rettet mot kontroll av inflasjonen. 433
Solheim mener selv at sitt første opphold i Washington var det flere tanker og ideer han dro
med seg hjem etter oppholdet. Han var i utgangspunktet interessert i hvordan Vest-Tyskland
førte sin pengepolitikk. Ved å dra til Vest-Tyskland som en del av en delegasjon fikk han
erfare en annen måte å drive pengepolitikk på. Ifølge Solheim lærte økonomene i Norges
Bank viktigheten av å utarbeide integrerte analyser av monetære og makroøkonomiske
sammenhenger/utviklingslinjer som beslutningsgrunnlag for politikkvedtak, noe som blant
annet fikk betydning for utformingen kvartalsrapportene i Penger og Kreditt og notatene til
direksjonen. IMFs arsenal av sentrale økonomiske indikatorer, som effektive valutakurser,
427
Intervju med Solheim 27.01.2011. Forskjellen var imidlertid at de hadde mye sterkere bindinger i Østerrike,
noe som ikke ble godtatt i Norge av LO. Hermod Skånland skrev boken Inntektspolitikkens dilemma i 1981. Her
viser han også til Østerrike sin politikk med godt samarbeid mellom lønnstakerne, arbeidsgiverne, bøndene og
myndighetene. Skånland påpekte at systemet som Østerrike hadde var ønskelig også i Norge, men sannsynligvis
ikke mulig å innføre før LOs godtok sterkere bindinger mellom lønnstakerne, bøndene og myndighetene. Se
Skånland (1981): 60:93.
428
Skånland (1981):60.
429
Intervju med Solheim 27.01.2011.
430
Intervju med Solheim 27.01.2011.
431
Intervju med Solheim 27.01.2011.
432
Intervju med Solheim 27.01.2011.
433
SM/75/180, Federal Republic of Germany - Staff Report for the 1975 Article VIII Consultation, 7/8/1975,
IMF Archives.
80