Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

inflasjonen gikk drastisk ned i 1979, men ved opphevelsen neste år steg den igjen til over ti prosent. Pris- og inntektstoppen ble diskutert både i IMFs konsultasjon med Norge og i direksjonsmøtet i IMF om konsultasjonen. I delegasjonens rapport til IMF-direksjonen angående konsultasjonsmøtet, var fokuset hovedsakelig rettet mot den økende utenlandsgjelden Norge hadde. I slutten av 1978 var underskuddet til utlandet totalt tilsvarende 47 prosent av BNP. 381 Representantene fra IMF påpekte at: ”The pursuit of a restrictive credit policy in 1978 was made difficult by the continued large expansionary effect of central government sector transactions, including lending by state banks.” Selv om det skulle føres en restriktiv pengepolitikk økte andelen utlån av statsbankene. Konsultasjonsdeltakerne var for så vidt fornøyd med pris- og inntektsstoppen. De anslo at dette ville føre til en reduksjon i de relative produksjonskostnadene i forhold til andre land med tre-fire prosentpoeng. 382 Dette skulle styrke norsk eksportindustris konkurranseevne. De påpekte til slutt at det fortsatt var viktig med en restriktiv kredittpolitikk. 383 Samtidig var kritikken mot den norske penge- og kredittpolitikken mindre fremtredende enn ved tidligere konsultasjoner. Grunnen til dette kan være flere. En mulig tolkning kan være at IMF hadde tolket politikken som å være på vei i riktig retning. Politisk kunne diskontohevingen i februar 1978 fra seks prosent til sju prosent virke som et ønske å kunne føre en mer markedstilpasset penge- og kredittpolitikk. 384 Juni samme år hadde Finansdepartementet oppnevnt Renteutvalget som skulle drøfte og utrede om rentepolitikken. 385 Dette kunne tolkes som at det nå ikke bare var Norges Banks økonomer som ønsket å legge om penge- og kredittpolitikken. Også Finansdepartementet og kanskje selv finansministeren, Per Kleppe, ønsket en omlegging. 386 Under direksjonsmøtet i Washington 14.februar 1979 gikk mye av diskusjonen rundt Norges økonomiske politikk på de samme punktene som IMF delegasjonen hadde påpekt, men der kredittpolitikken fikk økt oppmerksomhet. De Groote, den belgiske representanten i direksjonen, påpekte at han syntes kredittrestriksjonen i Norge var merkelig siden den bare gikk ut over de private bankene, mens tilsvarende tiltak ikke ble satt inn mot statsbankene. 381 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 - 31.05.79. Mappe O 01.01.79-31.05.79. Staff Report for the 1978 Article IV consultation. 382 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 - 31.05.79. Mappe O 01.01.79-31.05.79. Staff Report for the 1978 Article IV consultation. 383 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 - 31.05.79. Mappe O 01.01.79-31.05.79. Staff Report for the 1978 Article IV consultation. 384 SSB http://www.ssb.no/histstat/tabeller/24-22.html nedlastet: 4.02-2011. 385 Ecklund (1995):99. 386 Ecklund (1995):103. 73
Samtidig fikk skipsverftene stor hjelp. 387 Den tyske representanten Donecker, påpekte også at pengepolitikken hadde båret den største byrden og at en innstramming av finanspolitikken var nødvendig. De fleste ønsket pris- og inntektsstoppen velkommen men påpekte faren for ekstra inflasjon når denne ble opphevet og at forbehold måtte tas i forhold til dette. 388 Både IMF- delegasjonen og direksjonen var klare på at penge- og kredittpolitikken burde legges om, men som nevnt var deres uttalelser mot politikken ikke like krasse som tidligere. 4.2.4 IMF og renteutvalget Siste konsultasjonsmøte som blir analysert i denne oppgaven fant sted i 1980. IMF- delegasjonen hadde et møte med Knut Getz Wold i Norges Bank der penge- og kredittpolitikken var i sentrum. Brehmer gikk rett på sak og påpekte at Norge ikke hadde truffet på målsettingen for kredittbudsjettet i 1979. 389 Som vist i figur 4.2 oversteg kredittilførselen budsjettet med 1,7 milliarder kroner i 1979. 390 Brehmer påpekte viktigheten av en restriktiv penge- og kredittpolitikk for å unngå for høy inflasjon, og lurte på hvordan en restriktiv penge- og kredittpolitikk kunne bli implementert i 1980. 391 Getz Wold startet med å påpeke at myndighetene i Norge var helt klar mindre monetaristiske enn i andre land. 392 Getz Wold argumenterte, som han hadde gjort tidligere, at hovedårsaken for overskridelsene var finanspolitikken. Finanspolitikken var alt for ekspansiv, og Getz Wold pekte spesielt på inntektspolitikken. Her mente han at det ble lagt for stor vekt på å få en avtale gjennom i lønnsforhandlingene. 393 Getz Wold opplyste at:”Tight monetary policy was necessary but could only offset the expansionary fiscal effects to a limited extent and could have unfortunate effects on the financing of investment”. 394 IMF-delegasjonens møte med Valutaavdelingen i Norges Bank er relevant for tematikken i denne oppgaven. Hovedspørsmålet her var kursen til den norske kronen og dens tilknytting til 387 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 - 31.05.79. Mappe O 01.01.79-31.05.79. Refferat fra” Executive Board” møte. 388 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 - 31.05.79. Mappe O 01.01.79-31.05.79. Staff Report for the 1978 Article IV consultation. 389 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 01.06.79 - 28.02.81. Mappe R 13.05.80-31.08.80. Referat fra møte med Knut Getz Wold I Norges Bank. 390 Norges Banks Skriftserie (1989):17:12. 391 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 01.06.79 - 28.02.81. Mappe R 13.05.80-31.08.80. Referat fra møte med Knut Getz Wold I Norges Bank. 392 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 01.06.79 - 28.02.81. Mappe R 13.05.80-31.08.80. Referat fra møte med Knut Getz Wold I Norges Bank. 393 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 01.06.79 - 28.02.81. Mappe R 13.05.80-31.08.80. Referat fra møte med Knut Getz Wold I Norges Bank. 394 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 01.06.79 - 28.02.81. Mappe R 13.05.80-31.08.80. Referat fra møte med Knut Getz Wold I Norges Bank. Dette påpekte som tidligere nevnt også Getz Wold i sitt memoarutkast. 74
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3:
Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7:
Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9:
Innhold Forord ....................
Page 10 and 11:
4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13:
Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15:
1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17:
Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19:
1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21:
spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23:
1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25:
et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27:
1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29:
eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31:
”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33:
institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105: apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107: å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109: overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111: 5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113: Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115: Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117: Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119: 1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121: Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123: Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125: Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127: International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?