Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

inflasjonen gikk drastisk ned i 1979, men ved opphevelsen neste år steg den igjen til over ti
prosent. Pris- og inntektstoppen ble diskutert både i IMFs konsultasjon med Norge og i
direksjonsmøtet i IMF om konsultasjonen.
I delegasjonens rapport til IMF-direksjonen angående konsultasjonsmøtet, var fokuset
hovedsakelig rettet mot den økende utenlandsgjelden Norge hadde. I slutten av 1978 var
underskuddet til utlandet totalt tilsvarende 47 prosent av BNP. 381 Representantene fra IMF
påpekte at: ”The pursuit of a restrictive credit policy in 1978 was made difficult by the
continued large expansionary effect of central government sector transactions, including
lending by state banks.” Selv om det skulle føres en restriktiv pengepolitikk økte andelen
utlån av statsbankene. Konsultasjonsdeltakerne var for så vidt fornøyd med pris- og
inntektsstoppen. De anslo at dette ville føre til en reduksjon i de relative
produksjonskostnadene i forhold til andre land med tre-fire prosentpoeng. 382 Dette skulle
styrke norsk eksportindustris konkurranseevne. De påpekte til slutt at det fortsatt var viktig
med en restriktiv kredittpolitikk. 383 Samtidig var kritikken mot den norske penge- og
kredittpolitikken mindre fremtredende enn ved tidligere konsultasjoner. Grunnen til dette kan
være flere. En mulig tolkning kan være at IMF hadde tolket politikken som å være på vei i
riktig retning. Politisk kunne diskontohevingen i februar 1978 fra seks prosent til sju prosent
virke som et ønske å kunne føre en mer markedstilpasset penge- og kredittpolitikk. 384 Juni
samme år hadde Finansdepartementet oppnevnt Renteutvalget som skulle drøfte og utrede om
rentepolitikken. 385 Dette kunne tolkes som at det nå ikke bare var Norges Banks økonomer
som ønsket å legge om penge- og kredittpolitikken. Også Finansdepartementet og kanskje
selv finansministeren, Per Kleppe, ønsket en omlegging. 386
Under direksjonsmøtet i Washington 14.februar 1979 gikk mye av diskusjonen rundt Norges
økonomiske politikk på de samme punktene som IMF delegasjonen hadde påpekt, men der
kredittpolitikken fikk økt oppmerksomhet. De Groote, den belgiske representanten i
direksjonen, påpekte at han syntes kredittrestriksjonen i Norge var merkelig siden den bare
gikk ut over de private bankene, mens tilsvarende tiltak ikke ble satt inn mot statsbankene.
381 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 - 31.05.79. Mappe O
01.01.79-31.05.79. Staff Report for the 1978 Article IV consultation.
382 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 - 31.05.79. Mappe O
01.01.79-31.05.79. Staff Report for the 1978 Article IV consultation.
383 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 - 31.05.79. Mappe O
01.01.79-31.05.79. Staff Report for the 1978 Article IV consultation.
384 SSB http://www.ssb.no/histstat/tabeller/24-22.html nedlastet: 4.02-2011.
385 Ecklund (1995):99.
386 Ecklund (1995):103.
73